Vi trenger et "FLUENS ÅR"!

26. januar starter feiringen av det kinesiske nyttår, offisielt, noen må jo alltid tjuvstarte hvilket vi fikk erfare i natt. Det smalt rundt hushjørnene her så skulle tro det var væpna revolusjon. For det kinesiske nyttåret feires over hele verden, av den gode grunn at det er kinesere over hele verden.... Foruten Kina sjøl er Korea, Vietnam, Thailand og Cambodia store markører av det kinesiske nyttår som i år er År 4706 i følge den kinesiske kalender, (hvis jeg nå skriver meg helt bort så skyldes det altså ei flue..), og vil stå under oksens tegn. Kineserne har jo 12 dyr som hver skal betegne det nye årets egenskaper og skjebne. I fjor var det rottas år..., og før der hundens år?, jeg husker ikke helt, men alle blir de spist. De eter alt! Det samme her i Thailand. (Jeg holder altså på å bli sprute, hakke gal av ei flue som i timevis driver og kiler meg på venstre overarm mens jeg skriver. Jeg slår og slår med høyra, men får ikke knerta det hæsjens insektet!) Jeg har lest en gang at myggen på Finnmarksvidda kan ta livet av et reinsdyr, de stresser det rett og slett i hjel.., jeg kjenner den samme angsten her og nå. Jeg vet at flua har fasettøyne og observerer bevegelser i en 180 graders vinkel, men denne her er i tillegg super intelligent! Det må den være siden hun? klarer å slippe unna til tross for alle mine knep som å slå med en stor papirrull, fange den med et glass, lokke den med sukker på bordet.., akkurat nå sitter hun? på kaffekoppen min og glaner meg rett i ansiktet. Jeg synes også jeg kan se antydningen til et sadistisk smil... Hvor var jeg?

Jo, her i Thailand feirer de Nytt År tre ganger i løpet av et år, først det vestlige 31. desember, så det kinesiske hvis dato varierer og så sitt eget nyttår, Songkran 12. april. (Folk som passerer forbi på gata ser litt engstelig på meg her jeg sitter på terrassen og skriver..., de ser jo ikke flua, bare min høyre arm som regelmessig klapper til min venstre overarm. Han har alvorlige spasmer stakkar, tenker de vel...). Ikke alle har hund eller omgir seg med rotter eller okser eller slanger...., men alle omgir seg med fluer. Hvert bidige menneske på denne planeten har erfaring med plageånden flue. Så ville det ikke være naturlig å opprette et «Fluens År»? Om de også kan spises? Svaret er ja! Men først kan jeg forsikre om at hund smaker godt! Vi satt ved bredden av en innsjø da to menn og ei dame kom gående sammen med en svinsende glad hund på størrelse med en elghund. Et kjapt hugg i hodet med ei slakteøks og hunden var død, blodet ble tappet, hunden ble flådd, kroppen partert, kjøttet marinert. Noen timer senere hadde vi strandparty på grillet hund, og den smakte utmerket! Nei, vi spiser ikke fluene som fluer, men plukker dem i metamorfosens andre fase, altså som pupper, det samme med sommerfugler..., grilla, salte fluepupper er helt ok.

Hvorfor jeg forteller dette?

Tja, kanskje fordi kona mi er fra Thailand og at hun er født i År 2500.., at vi er litt forskjellig i kultur, religion og tidsregning rundt omkring på planeten vår, og at vi i vår tid kan oppleve hverandre! Tenk å trist det hadde vært dersom Thailands hovedrett var kjøttkaker i brun saus... Nok er nok, jeg orker ikke mer! Jeg tar scooteren og råkjører ned på beachen og stuper i havet, det tar bare fem minutter. Men dersom jeg kjører meg ihjel eller drukner, så er altså årsaken ei lita flues legems irritasjon med døden til følge!

Barack - oss er en frelser født?

Alle som har opplevd PAF syndromet, burde sende Barack Obama noen tanker i disse tider. Uavhengig av hvilket politisk syn man har, så går det an å prøve å sette seg inn i denne personens situasjon som nybakt president av the United States of America.
Han overtar som leder en supermakt som verdenshistorien aldri har sett maken til.
Supermakt i kraft av en gigantisk krigsmaskin og en økonomi som infiltrerer og påvirker de fleste lands nasjonale økonomier. For ikke å snakke om den kultur og livsstil som TV og Internett formidler, «The American way of life».
Den globale finansielle krise startet på Wall Street, og har skapt enorme problemer for de enkelte land med et utall personlige tragedier i kjølvannet.
Problemer er ålereite så lenge de kan løses. Så lenge de kan mestres, gir det bare økt sjølfølelse. Men når problemene vokser en over hodet, oppstår angsten. Angsten for ikke å mestre, angsten for å gå til grunne.
Alle tenker vi framtid i gode og positive bilder, men når vi fatter at våre håp og forventninger ikke kan innfris, oppstår den iskalde frustrasjon.
Hvordan skal Barack unngå dette ProblemAngstFrustrasjon syndromet? Det må han nemlig, hvis ikke brytes mannen gradvis ned.
Hans taler, hans stil har gitt håp til millioner av mennesker, ikke bare i USA, men over hele verden.
Får Barack Obama sove om natta? Bruker han drugs? Psykologer og psykiatere?
Nei, jeg tror ikke det. Jeg tror hemmeligheten ved å mestre den situasjonen han har havnet i kan uttrykkes med ett ord: støttespillere.
Støttespillere i form av familie, fortrolige venner og selvsagt dyktige og lojale medarbeidere.
Uten medspillere som støtter deg er du ferdig.
Men hva kan skje dersom en president for verdenshistoriens største supermakt begynner å kjenne PAF syndromet snike seg inn i sjela si?
Jeg tror USAs forrige president, George W. Bush, kan svare på det. For å komme ut av en avmakts situasjon som følge av en sterk og voksende opinion mot USA være seg i forhold til ressursforvaltning, klimapolitikk, rolle som verdenspoliti, hurtig voksende utenlandsgjeld, bruk av tortur etc., så måtte han foreta seg noe som han kunne mestre.
Derfor tok han i bruk krigsmaskinen og intervenerte i Irak. Med det oppnådde han to viktige ting, den ene av moralsk karakter og den andre av ressurs/økonomisk karakter. Det gode landet, «Gods own country» slåss mot «Djevelens land» ledet av Saddam Hussein og drepte han. Den andre tingen var at han sikret USA tilgang til et av verdens største oljereservoarer. Godt jobba, George fikk tilbake sjøltilliten.
Hva med Obama? Dersom PAF syndromet kommer snikende og vil sette seg i ryggraden hans, hva gjør han da? Tyr han også til den gamle metoden som kalles statsmannskunst, nemlig å skape en konflikt utad for å dempe problemene innad?
Eller har han, og behersker han andre metoder?
Er det det han mener med ordet «change»?

Øye for øye, tann for tann - Jahve mot Allah

5Mos 19,21: «Du skal ikke vise skånsel. Her gjelder liv for liv, øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot». Ja, så står det skrevet i Det Gamle Testamente. Det Gamle Testamente som utgjør bærebjelken i Jødedommen og i Islam. Det blir nesten tragikomisk å tenke på Midtøsten der den jødiske guden Jahve råder på den ene siden av grensa, mens den samme guden også råder på den andre siden, bare med et annet navn, Allah. Jeg finner bare en konklusjon, nemlig at guden Jahve/Allah må være alvorlig schizofren med skjebnesvangre konsekvenser for oss mennesker, siden disse to personlighetene er i konstant konflikt med hverandre. (Og rent komisk må det sies om de milelange skyttergravene under første verdenskrig der engelske soldater lå i den ene grava og forfektet «God with us», i den andre lå tyskerne med sitt banner «Gott mit uns». Og de drepte hverandre i millionvis.) Tragisk er det at to folkeslag, etter seksti år som naboer, ikke klarer å leve i fred og fordragelighet med hverandre. Tragisk for ungene og alle de voksne som bare vil få være i fred. De er helt sikkert i flertall. Det er menn, særlig i disse patriarkalske samfunn, som forvalter religionen og maktmidlene. Hvordan kan de holde på år etter år og skape frykt og håpløshet hos sine respektive egne folk, sine egne kvinner og barn? Det er sikkert flere svar på spørsmålet, men ett er helt sikkert; de er inkompetente og udugelige til å være ledere av et folk. På begge sider følger lederne sharia lovene, liv for liv, tann for tann... Det er greit, la dem slå hverandre ihjel. Bare synd at det er en ulik kamp, siden Israel er overlegen militært sett. For å skape en rettferdig konflikt burde vi pumpe moderne våpen i store mengder inn i Palestina, rust dem opp! Eller kanskje jødene ikke lenger husker helt hvordan teksten lød, teksten i 5Mos 19,21 ? Kanskje de husker «tann for øye og fot for liv»? Det er fort gjort å gå litt i surr! Det eneste håp for at disse to folkeslagene skal kunne oppnå fred er å ta et oppgjør med sine respektive religioner og innse at den schizofrene guden deres må kastes på havet. Og med den alle sine religiøse lover og regler! Lover som gjaldt under helt andre historiske forhold, lover og regler som i dag må defineres som brutalt antikvariske.

Satellittovervåking, klimadebatt og grunnskole

Satellittovervåking, klimadebatt og grunnskole. En fjortis ville kanskje uttrykke det slik: - det er helt rått æsså!

Og det er det det er. Satellittovervåking av planeten vår, mener jeg, som har pågått i tredve år med en stadig forbedret teknologi. Satellittene observerer og måler, forskerne tolker dataene og gir kunnskap og informasjon som legges til grunn for teknologiske og politiske beslutninger. Satellittene måler solaktivitet, issmelting, rasfare, havnivå, lufttemperatur, klimagasser og variasjoner i skogarealer. Kanskje den viktigste observasjonen er av solflekk aktiviteten som hadde et svært lavt nivå i 2008. I tillegg har nivået på den totale utstrålingen fra sola aldri vært så lav siden satellitt målingene startet opp, det samme gjelder solvind og magnetfelt. År 2008 blir derfor langt fra det varmeste, men allikevel øker gjennomsnitt temperaturen på planeten vår. Så det kan tenkes at i løpet av 2009 må FNs klimapanel justere sine modeller for klimagassenes påvirkning på miljø og lufttemperatur. Justere opp eller ned? Det blir spennende å se hva resultatet blir ved utgangen av dette året. Planeten vår er i endring, det er det ingen tvil om. Og det er heller ingen tvil om at menneskeheten representerer et truende bidrag til denne endring. Det pågår stadig omfattende ulovlig nedhugging av regnskogen. Ca. 200 kubikk kilometer is forsvinner hvert år på Grønland og vil på sikt føre til omfattende nedsmelting. Havnivået stiger med gjennomsnittlig 3 millimeter i året. Satellittmålinger av ozonlaget som begynte i 1979 viser at det fortsatt svekkes. I fjor ble det femte største ozonhullet registrert over Antarktis. All denne informasjon, all denne fantastiske teknologi, all denne fantastiske forskning bør nå gjøres til et eget fag, eller eget pensum i skolens samfunnsfag og naturfag. For det første er det spennende å følge med på planetens helsetilstand, for det andre skaper det interesse for mange ulike disipliner og avler fremtidige forskere, teknikere og ingeniører.

De fleste skoler holder dessverre fortsatt på med sine gamle programmer som «ikke kast appelsinskall i naturen», trafikktelling eller måle nedbøren over en viss tid. Men informasjonen må følges opp med muligheter for å se løsninger, muligheter for å snu negative trender selv om det skulle innebære en noe redusert levestandard. Tilstanden til planeten Gaia er like viktig som vår egen, et godt liv betinger en sunn planet. Eller hur?