To kjønn – hvorfor og hvordan?

Siden det er så mye paring rundt meg, her jeg sitter på terrassen i en liten landsby nord i Thailand, får jeg noen refleksjoner omkring dette med kjønn.  Hvorfor er vi to kjønn egentlig, og hvordan forholder kjønnene seg til hverandre?

Katter og bikkjer, høner og haner, fugler og sommerfugler, insekter og det som verre er..., parrer seg med fryd.

Hvordan kjønn har blitt oppdelt i hanner og hunner, er visst vitenskapen ikke helt sikker på, men hypotesen er at en art har større muligheter for å overleve dersom individene er delt i to kjønn.  Dersom et individ består av begge kjønn, og blir drept, er jo det mer katastrofalt enn om bare det ene kjønn omkommer og da fortrinnsvis hannen.  Ikke rart da at vi sier «kvinner og barn først» når katastrofen truer, hannen har til oppgave å beskytte hunnen og avkommet, å beskytte arten.

Vi har lært at det er X og Y kromosomene som bestemmer kjønnet hos oss, XX gir jenter og XY gir gutter.  Men slik er det ikke over hele fjøla, det er faktisk ganske vanlig i naturen at individer består av begge kjønn, eller at de skifter kjønn gjennom sitt livsløp, noe som selvsagt er en strategi for overlevelse i deres miljø.

Kjønnet hos krokodiller og skilpadder for eksempel bestemmes av temperaturen som eggene utsettes for etter eggleggingen.
Tilfeldighetene rår også for noen leddormer, der kjønnet bestemmes av om den unge, i utgangspunktet kjønnsløse orm, treffer en hunn, i så tilfelle blir vedkommende til en hann, eller dersom ikke, så vil den unge ormen utvikle seg selv til en hunn.
Hos mange fisker er det populasjonens størrelse og sammensetning av hunner og hanner, alder og størrelse, som bestemmer kjønnet.

Hvilken mangfoldighet!

Heldigvis oppleves kjønnenes forening gjennom paringsakten som lystbetont, erogene soner blir stimulert og man parrer seg av ren vellyst og nytelse.
Dette gjelder samtlige høyerestående dyregrupper med oss i høysetet, som til og med har utviklet en frodig industri kun basert på behovet for kjønnslig nytelse.  Dessuten har vi løpetid hele året, og dersom den ligger nede, så finnes det midler mot det også...
Vi har utviklet kjemikalier som gjør det mulig å kopulere uten at det utvikles et foster. Da er det vel mer naturlig å bruke begrepene sex og seksualliv fremfor paringsakt og forplantning.

I skolen undervises det i Forplantningslære, vel og bra er det.  Det er også bra at det undervises i prevensjonsmidler, men....

Det burde vel vektlegges i atskillig større grad at vi sjeldent driver med paring, men heller svært ofte med sex.  Og på det området svikter skolen sine elever, for det å ha god og ansvarlig sex krever også kunnskap!

Æresord, i løpet av et langt liv så har jeg aldri parret meg med noen.  Til tross for det har jeg fått to av verdens skjønneste døtre, men det skyldes utelukkende god elskov!

Eldre(s)omsorg

Begrepet «Eldreomsorg» forbinder vi med å ha omsorg for de eldre.  Og det er jo bra, man skal jo ta vare på de eldre dersom de ikke kan ta vare på seg sjøl.

Men, her hvor jeg sitter i en liten landsby femti mil nord for Bangkok, ser jeg hvor viktig de eldres omsorg er.  De er for gamle til å kutte sukkerrør eller jobbe på rismarkene, i stedet utfyller de viktige oppgaver i landsbyen.  Alt fra å passe unger, knuse chili og kokosnøtter, reparere klær og sko, vanne planter etc, til å være viktige trygghetspersoner for ungene.

De eldre er her med andre ord verdifulle i samfunnet, de er samfunnsmessig sett funksjonelle.

Når trygda utgjør bare hundre kroner i måneden, kan det være godt å bidra litt til matbudsjettet.  To eldre damer går hver morgen «på jobb», den ene skal fiske i elva, den andre fanger mus ute på markene.  Fisken kokes, museskrotten krydres og legges på grillen.  Begge deler er god matauke, og smaker dessuten utmerket.

Det er de eldres jobb å videreforedle kokosnøtter, det vil si de nøttene som ikke blir solgt på markedet som leskedrikk.  Da skalperer man bare ei nøtt og stikker et sugerør ned i.  Enkelt og greit.
Foredlingen krever adskillig mer, ja et lite arbeidslag faktisk.  Først skal nøtta «barberes», de strie hårene skaves av, to hull blir slått og nøtta tømmes for kokosmelk, deretter kløyves den i to, så kan kokosmassen skrapes ut.  Alt tas vare på, enten for eget bruk, eller for å selge på markedet.
Jeg fikk den ære å få delta i et slikt arbeidslag sammen med fire eldre kvinner.  Heldigvis ble min oppgave å skave hår av nøtta, for jobben med å kløyve hadde sannsynlig ført til en ulykke for mitt vedkommende.  Hun som kløyver holder nemlig nøtta fast med føttene, deretter løfter hun ei svær, bredbladet øks over hodet og med millimeter presisjon kløyver ho nøtta i to like deler.  Jeg er imponert, men hun har sikkert gjort dette før...

Det er også stort sett de eldres oppgave å sanke egg og slakte fjærfe.  Det kryr jo av dem her, frittgående selvsagt, kyllinger piler ut og inn av buskaset.  Jeg kom til å tenke på min bestemor som la høna på hoggestabben og hugget hodet av, så lo hun godt da høna i krampetrekninger fløy hodeløs omkring...

Her kapper de ikke hodet av, de vrir det nesten helt av, men resultatet er det samme.
Høna er dau, med det unntak at her flyr de rundt i krampetrekninger med hodet på.

Grilla kylling smaker dessuten veldig godt, synes nå jeg.

Hvorfor forby kjøp av sex?

Prostitusjon anses som verdens eldste yrke.  Det vil si at en gruppe individer bytter seksuelle tjenester mot penger.  Og siden dette yrket har blomstret i så mange år, ikke bare det, men i dag har jo prostitusjon også blitt big business gjennom pornoindustri og Internett, så må det jo minst være en like stor gruppe som etterspør.  Rent markedsøkonomisk er prostitusjon helt klart et stabilt og velfungerende forhold mellom tilbud og etterspørsel.

Hvorfor kriminaliserer da norske myndigheter den kundegruppen som etterspør?
(merkelig at EU/EØS kan godta et slikt alvorlig inngrep i det såkalte frie marked...)
Er det fordi omsetningen ikke er avgift- og skattebelagt?  Det kunne i så fall enkelt gjøres ved å bygge bordeller.  I tillegg ville et bordell sørge for sikkerhet og helse i ordnede omgivelser med legekontroll og garantert betaling for de tjenester som blir utført.
Forbyr norske myndigheter kjøp av sex for å beskytte de prostituerte?  I så fall er jo det en latterlig begrunnelse.  Man beskytter da ikke bedriften ved å frata den inntektskilden.
Fordi noen tvinges inn i prostitusjon?  Javel, men da må man jo ta dem som tvinger!
Eller man tvinges på grunn av stoffmisbruk?  Javel, men da må jo vedkommende få adgang til behandling!
Eller man tvinges på grunn av mangel på annet arbeid?  Ja, men da er det vel riktig å koble inn NAV?
Det er kanskje av moralske årsaker?  Det er umoralsk å bytte seksuelle tjenester mot hard valuta?  Javel, men i hvor mange parforhold, år etter år, skjer det ikke at hun bytter sex mot bløt valuta for husfredens skyld?  Umoralsk?
Eller er det for avhjelpe sexhungrige menn (og en del kvinner) til ikke å synde ved å kjøpe sex?
For nå kan en sexkjøper risikere tjuefem tusen kroner i bot dersom han blir tatt på senga og det med buksene nede.  Du skal ha god råd for å ta den risken, da er det mer fristende å prøve seg fram på andre måter, noe som til slutt kan ende opp med voldtekt.

Når voksne kvinner velger å selge seksuelle tjenester en periode i den hensikt å legge seg opp noen ekstra penger for å få råd til en TV eller en scooter, ja så la dem gjøre det og samtidig vise dem den nødvendige respekt!

Jeg har nettopp sittet og tatt en pils i lag med tre av dem på en ladybar, og kom til å si at i mitt hjemland er det forbudt å kjøpe seksuelle tjenester.  De reagerte med øyne fylt av vantro og medlidenhet.

Det var sånn jeg begynte å tenke nærmere etter, hvorfor er det forbudt å kjøpe sex i Norge, egentlig?

Mitt antiklimaks, lysten til å drepe!

Her sitter jeg på resort balkongen og skuer utover havet i kveldsmørket.  Brenningene lyser opp i måneskinnet, mitt sinn var så lyst og lett.  Alle de blide, hjelpsomme menneskene, all den vennlighet og omsorg jeg har blitt møtt med allerede i de få dagene jeg har tilbrakt i dette varme smilets land, har gjort meg ømfindtlig til sinns.
Det vil si rå vold får meg ut av fatning, vold som ikke skyldes sinne, men en vold som rettferdiggjøres gjennom undertrykking, eiendomsbeslag, rasisme og religion.
Jeg sitter og surfer litt på Internett.  Det dukker opp et bilde av ei ung jente på 19 år med avskåret nese og ører.

Hennes mann og hans familie har straffet henne fordi hun truet med å flytte fra sin voldelige ektemann.  Å vansire henne for livet, måtte jo være en rettferdig straff?

Islam, i likhet med andre religioner, har sine fundamentalistiske tolkninger av hva som er rett og galt, så da kan man behandle kvinner slik.  Kvinner som er menns søstre, døtre, koner og mødre.

I tillegg ligger det og murrer i bakhodet den iranske kvinnen som ble dømt til døden ved steining, for ikke mange ukene siden.  Hun skal altså graves ned til midjen, og så skal en gjeng bødler stå i ring rundt henne og kaste steiner mot hode og overkropp inn til døden inntreffer, hvilket blir bekreftet av en lege.  Jobben er gjort, de rettferdige går hjem og har tatt livet av ei ung mor som er beskyldt for å ha begått en kjærlighetsakt på et grunnlag som ligger utenfor det islamske patriarkatets lover.

Fy faen! Jeg får lyst til å drepe!

At vi er forskjellige rundt om på denne planeten, det er bra, forskjellige kulturer, religioner, samfunns ordninger o.l., men vi må da snart komme ut av ormebolet, ut av den mest primitive, råeste adferden som mennesket kan oppdrive, enten vi lemlester og dreper hverandre «lovlig» gjennom krig, iført klær som kalles uniformer, eller vi gjør det gjennom religiøse tolkninger, eller redselen for å miste eiendom...
Det siste er interessant sett i lys av at de fleste arkeologer nå er enige om at vår historie helt fram til for en seks, sju tusen år siden, var om ikke konfliktfri, så finner man i alle fall ikke spor etter feider og kriger.

Og årsaken til det er like enkel som åpenbar, i tiden før enkeltindivider og folk erklærte eiendomsrett til jord, vann og skog, i tiden før gjerdene ble satt opp, i tiden før man definerte grenser, i den tiden var det ingenting å hverken erobre eller forsvare!

Med eiendomsbeslag av land, fulgte eiendomsrett til dyr, kvinner og barn, ja tilogmed slaveriet ble naturliggjort.  Patriarkatet var etablert, og dets menn var villige til å drepe og endog dø for å forsvare sin eiendom.  For å kunne normalisere, kulturbefeste, en slik brutal behandling av sine medmennesker, sine samtidige, så kreves det en allmektig Guds sin velsignelse.  Patriarkatet fremskaffet det også, enten vedkommende kalles Gud, Jahve eller Allah.

Nå går jeg i havet og legger meg på rygg, stille gyngende, godt og varmt, med stjernehimmelen over meg.  Så får jeg forhåpentligvis tilbake mitt glade, lyse humør som tviholder på etikkens grunnlov;

Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem!

Krig er bedre enn sex !

Ja, det tror jeg.  Den norske offiseren i Afghanistan kom med denne betroelsen som skapte store avis overskrifter; fysj, tenk å snakke slik!

Jeg har litt greie på sex, men vet ingenting om krig.  Men jeg har fantasi nok til å forestille meg hva en soldat kan oppleve i løpet av bare noen få timer under et angrep.  Angsten for å bli invalidisert eller drept, skrekken som oppstår når kameraten stuper, den lykksalige rusen over å fortsatt være i live under debriefingen.  Adrenalinet er nok bare ett av mange hormoner som raser rundt i kroppen.

Men det største kicket kommer nok når drapet begås.  Ikke ved å slippe bomber fra fly, eller kaste granater bak åsen.  Nei, du har en fiendtlig soldat i kikkertsiktet, du har tid nok til vurdere om du skal drepe eller ikke.  I det øyeblikket du drar i avtrekkeren og kjenner rekylen i skuldra, i det øyeblikket har du tatt et annet menneskes liv.  Du har drept, du har fått et kjempekick.

Men hvorfor velger unge menn og kvinner å utdanne seg til slike oppdrag ? Har de vokst opp med joystick i handa og krigsspill på pc-skjermen?  Har de et spesielt stort behov for spenning?  Eller har de rett og slett bare lyst til å undersøke hvordan det er i virkeligheten, etter alle år med bare øving?  Å drepe på ordentlig, med andre ord.

Og når det først skal gjøres, er det absolutt best å dra til fjerne land og ta livet av folk som enkelt kan betraktes som mindre verdige.  At Taliban har lover og regler som bare påkaller forakt er kanskje motivasjon nok, dessuten betegnes de som opprørere, så da så.  At månedslønna for en vanlig soldat ligger rundt førti tusen kroner i måneden, kan vel ikke være motiv nok når det er fare for å miste livet?

Taliban (den som leser boken) som styrte Afghanistan frem til 2001, ble fratatt makta takket være amerikanske og britiske styrker under påskudd av å underminere al-Qaida.  Taliban soldater og tilhengere ble slaktet i tusenvis.  Og vi snakker her om sønner av tidligere tapre frihetskjempere som etter flere år med sovjetisk okkupasjon maktet å nedkjempe supermakta Sovjetunionen. Mujahedin ble feiret og æret over hele verden.

Hva ville en soldat gjøre når han har en Taliban fiende i kikkertsiktet dersom han visste at vedkommende er trettito år gammel, har kone og to barn, et lite hus og jord nok til å leve et godt liv.  Han er i tillegg en frihetskjemper, han vil jage ut av landet sitt alle disse fremmede soldatene, han vil at afghanere skal få råde i eget hus.

Han har motivasjon, motivasjon god nok for å kunne drepe fiendtlige soldater, også de som kommer fra Norge.

Men hvilken motivasjon har den norske soldaten, egentlig?

 

 

 

Tro eller overtro?

Hva er egentlig forskjellen?  Eller kanskje det ikke er noen reell forskjell?  Kanskje det bare har noe med anerkjennelse og aksept å gjøre i forhold til hva du tror på?

Når jeg var unge og virkelig trodde på Julenissen, så var det jo tro for meg.  Jeg sa jo ikke til meg sjøl at nå er du overtroisk.  Det samme med troll.  Og jeg fikk bekreftet min tro på at troll finnes.  Jeg så jo et troll!  Jeg kan i dag beskrive eksakt hvor jeg så trollet, og jeg kan beskrive hvordan det så ut for meg som fem, seks åring.

Men til tross for det, så tror jeg ikke lenger på at troll finnes.  Hva skjedde med min tro? Når forsvant den og på hvilken måte?

Da jeg begynte på skole, og særlig søndagsskole, ble min tro på Julenisse og troll rett og slett angrepet.  De eksisterer ikke!, ble jeg fortalt.

Samtidig fikk jeg vite hva som egentlig eksisterer, hva som egentlig er sant.  Og kan hende det var bra det, for ellers hadde jeg jo ikke hatt noe å tro på.  Det hadde rett og slett oppstått et vakuum i mitt hode, i min forestillings verden.

Derfor begynte jeg å tro på det jeg ble fortalt.  En mann som het Jesus, og som hadde levd for lenge siden, hadde gått på vannet, han hadde mettet en hel gjeng med en fisk, han fikk blinde til å se, han laget vin av rent vann bare ved å knipse i fingrene, og han sjøl hadde stått opp igjen etter å ha vært død en god stund.  Og på toppen av det hele var han sønnen til selveste Gud, han som hadde skapt oss alle og kunne lese alle tankene våre.  (det siste var ganske pinlig, siden man jo tenkte på så mye rart...).

Hvis du var flink og kunne fortelle dette, og mer, som de sannheter de ble forkynt som, ja da var du flink gutt og fikk gullstjerne i boka.  Da var det ikke mye snakk om overtro.

Dette ble forsterket opp gjennom skoletida, jeg ble bevisst kirker, gudstjenester og prester.  Skolen tok oss med i kirken hvor vi sjøl kunne få bevis på at læreren snakket sant.  For i kirken sto det en mann i svart kjole oppe på veggen og fortalte akkurat det samme som læreren hadde fortalt.  Dessuten var det malerier som viste nøyaktig det som presten fortalte.  Jeg trengte ikke flere bevis.  Dette måtte være så sant så sant!

Julenisse og troll hadde forlengst forsvunnet og blitt erstattet med Gud, Jesus og engler. De siste var jo ganske stilige da.

Årene gikk, og jeg skulle få møte en del motforestillinger til min tro.  De var såpass sterke at jeg vendte tilbake til utgangspunktet, til å forstå at min tro var ren og skjær overtro.  Et nytt vakuum var i ferd med å oppstå, nå forsvant de alle, julenisser, troll, Gud, Jesus og alle englene.

Hva skulle jeg nå erstatte min tro med?  Med vitenskap og filosofi?  Jo, men det har også en side ved seg som på en måte tilhører troens dimensjon, vi kan ikke bevise alt, og vi kan ikke forklare alt, det er fortsatt mye mellom....

For det blir liksom for dårlig, det blir for teit, å bare vandre rundt på denne planeten som en vegeterende organisk mekanisme sammensatt av noen atomer, molekyler og mineraler, uten mål og mening.  Eller?