Vi leter etter «Guds finger»!

Ja, for det er det den blir kalt, Higgs boson, kraftpartikkelen som skal gi oss det endelige svaret på Universets opprinnelse og hvordan det funker. Derfor går nå verdens største maskineri for fullt for å utføre menneskehetens største eksperiment.

Vi snakker om gigantmaskinen LHC i CERN. Large Hadron Collider skal akselerere deler av en atomkjerne, protoner, opp mot lysets hastighet, for så å la de kollidere med hverandre. I kollisjonsøyeblikket blir protonet knust og avdekker sine byggesteiner; kvarker, leptoner og kanskje «Guds finger»?

Det var fysikeren Peter Higgs som først påsto at det må finnes en kraft i universet som «limer» sammen partikler til masse. En kraftbærende partikkel, et boson, som sørger for at masse tiltrekkes av masse, at legemer tiltrekker hverandre. Tilsvarende krefter kan vi kjenne ved hjelp av magneter, like poler frastøter hverandre og ulike tiltrekker hverandre med en viss kraft. Det samme med elektriske ladninger.

I atomet virker såkalte sterke og svake krefter. Protonene, for eksempel, ligger hardpakket i kjernen med sine pluss ladninger uten å sprenge kjernen i filler. De sterke kjernekreftene som binder protonene sammen skyldes kraftpartikler. Disse er observert og beskrevet.

Men hva slags krefter er det som forårsaker masse og som gjør at legemer tiltrekker hverandre? Med andre ord, hva forårsaker tyngdekraften, gravitasjonen? Hvilke krefter holder oss på plass på jordas overflate? Hvilke krefter holder månen på plass rundt jorda, og jorda på plass rundt sola?

Joda, vi kaller det for tyngdekraften eller gravitasjonen, men hva slags kraft er det egentlig? Hypotesen sier det må finnes en kraftpartikkel, en partikkel som gjør at masse tiltrekkes av masse. Denne tenkte partikkelen kalles også gravitronet, og er sannsynligvis identisk med Higgs sitt tenkte boson, med selveste «Guds finger».

Den gigantiske elektromagnetiske maskinen, Large Hadron Collider, «Store Hadron Kollisjonsmaskin» (fritt oversatt av meg...:)) leter i disse dager etter «nåla i høystakken». Og det med en konsentrasjon av energi som vil skape sorte hull. Heldigvis mener flertallet av de mange tusen involverte forskere at disse sorte hull er så små, og med så kort levetid at de ikke utgjør noen trussel.

Mindretallet derimot frykter at sorte hull vil kunne synke ned i planetens indre og derfra gradvis fortære vår kjære klode. Et sort hull kalles sort fordi konsentrasjonen av tyngdekrefter er så stor at tilogmed lyset blir absorbert. Vi kan derfor ikke se et sort hull direkte, men vi kan observere virkningen av det. Som for eksempel når digre sorte hull ute i universet sluker hele solsystemer!

Kvarker, hadroner, leptoner, bosoner er bare noen eksempler på partikler som vitenskapen har påvist gjennom eksperimenter, og som verifiserer den såkalte Standardmodellen. En opprinnelig hypotetisk fysisk modell som skal forklare alt som er, bestående kun av 6 kvarker og 6 leptoner. Men det er bare 3 kvarker og ett lepton, elektronet, som hele vårt synlige univers, inkludert du og meg, er bygget opp av! Og resten da? Tja, er det rart man kan fantasere om parallelle univers, om mørk energi og mørk materie, om liv og død, om dennesidige og hinsidige?

Jeg ville jo bare kjøpe noen egg!

Det var på Rema1000 her forleden jeg kom til å tenke på den gangen jeg skulle kjøpe egg en mørk høstkveld i Frankrike.

Omar fra Gambia jobber i butikken, og jeg erter han noen ganger med norske ord. Han klarer blant annet ikke å skille mellom bønner og bønder, han sier konsekvent bønner.

Så når jeg spør om han har solgt noen bønder i det siste, flirer han godt...

Norsk er kanskje mer komplisert å lære enn hva vi innfødte tror. Mange ord skrives jo likt, men har forskjellig betydning. Som for eksempel ordet gang: - det var en gang – en om gangen – ute i gangen – to ganger to – nok en gang – o.l.

Dessuten er det mange lyder som er vanskelig å uttale. En av dem er sk-lyden. Kona har fortsatt problemer med å si fisk. Det blir fort til fikk. Sk blir til kk. Slike småting kan skape komplikasjoner, som for eksempel på Gardermoen for noen år tilbake.

Vi kom fra Bangkok og hadde vært på reisefot i flere dager. I den tiden reiste vi med det billigste selskapet, Pakistan International Airlines, PIA. På grunn av tekniske problemer ble flyavgangen utsatt i to døgn i Islamabad. Vi fikk hotell med full pensjon, PIA betalte. Noen dager etter hjemkomst kom det på nyhetene at PIA ikke fikk landingstillatelse noe sted i verden. Årsaken var dårlig vedlikehold av flyparken, sikkerheten var elendig! Vi har ikke reist mer med PIA, og håper på forståelse for det...

Vel, vi ble stoppet i tollen og trillebagene sprettet. I bagen til kona fant den kvinnelige toller fire plastbokser med mørk fiskefarse. En spesialrett som søstra hennes hadde laget. Hun så mistenksomt på oss og spurte hva dette var. Jeg var innstilt på litt show, så jeg bare ristet uforstående på hodet og ventet på det som måtte komme...

- Fikk, sa Sampan. Fikk?, spurte tolleren, noe du har fått? Fikk gjentok Sampan flere ganger. Noe fortvilet tydde hun til en blanding av norsk og thai; ja på norsk og ba på thai. Ba betyr fisk på thai.

Ja ba, ropte kona irritert, og det ble stilt i rommet. Yaba er nemlig narkotika på thai, og er det et ord som tollerne har lært seg på alle verdens språk, så er det narkotika. Jeg måtte gripe inn før vi ble arrestert, og ba tolleren lukte på varene. Hun luktet fisk så sterkt krydret at tårene rant. Ho ble blank i øya, kona også, da jeg forklarte at ho sto i tolla på Gardermoen og ropte narkotika...

Vel, men hva gjør man når det ikke finnes ord i det hele tatt? Man mimer selvsagt. Slik jeg måtte ty til i en liten matbutikk i en liten landsby i Frankrike ved foten av Alpene på vei til Marokko med bobilen. Jeg ville kjøpe egg, men husket ikke hva det het på fransk.

Jeg var alene med dama i kassa som ikke forsto et ord engelsk. Hun forsto heller ingenting da jeg med dyp knebøy småløp frem og tilbake, høylydt kaklende, kvaaak-kvak-kvak-..., med høyre handa under rompa, for liksom å ta i mot eggene. Hun ble bare livredd og stormet mot bakrommet. I neste øyeblikk kom en stor, sint innehaver mot meg og brølte med truende stemme; Sortez ! Det ordet forsto jeg faktisk, og gjorde min sorti så fort jeg kunne ut gjennom døra og inn i bobilen. 

Det ble ikke noe egg på meg den kvelden...

I kveld kommer Mette Marit!

De sa det på nyhetene, og jeg har sjekket programmet, det kommer kvart over åtte på NRK1. Og det skal vare en hel time. En hel time med Mette Marit. Herregud, jeg gleder meg! Kom ikke her og spør hvem ho er, for det vet alle, over hele verden!

På en café i Paris sitter de med quizen sin, hvem er Mette Marit? Svaret kommer kjapt; Mette Marit, princesse héritière de Norvège! I Thailand er hun like kjent som Ole Gunnar Solskjær, der hun på de mange plakater utstråler sin varme skjønnhet liksom dronning Sirikit gjorde, en gang i tiden. Inskripsjonen viser «Crown Princess of Norway»,

"มงกุฎเจ้าหญิงของนอร์เวย์".

Og så er ho min heltinne! Og det har ingenting å gjøre med om jeg er royalist eller republikaner. Jeg heller vel mot det siste, men i dette tilfelle er republikken godt gjemt bort i et lite ideologisk hjørne helt bak i hodet. Resten av knollen og hele mitt hjerte er for Mette Marit, i begeistring og beundring.

Hvorfor det? Jo, først og fremst fordi ho er så modig. Tenk ei fraskilt alenemor med et tvilsomt rykte våger å gå inn i rollen som landets vordende dronning. Det er tøft! Hun måtte stå skolerett for hele det norske folk og innrømme bruk av extasy dop med tilhørende utagerende festing på rave parties. Det store flertall av det norske folk kunne imidlertid nikke gjenkjennende. For hvem har ikke ravet litt? Hvem har ikke forsynt seg litt for mye, ikke av exstacy, men av et dop som selges gjennom det statlige monopol?

Men ekstra spennende ble det da ryktene om en video på avveie skulle inneholde pornografiske sex scener med den blivende kronprinsesse som dyktig medspiller i denne krevende kunstarten.

Moralistene dømte den tapre kvinne nedenom og hjem - og gikk fem på! Selvsagt, for det er jo slik at jo mer de kongelige avspeiler vanlige folks gjøren og laden, jo mer populære blir de. Vi liker at de oppfører seg som folk flest, på godt og ondt...

Apropos video på avveie. Det er mulig at NRK fikk slått kloa i den og ble inspirert til å produsere TV programmet "Trekant", der alle tabuer skal blottlegges. Her forleden tittet jeg på det, og kunne studere damer på nært hold som masturberte på harde livet med tilhørende orgasmer. Det gikk så det dugget på skjermen. Og angående dugg fikk jeg bekreftet mine ringe kunnskaper i gammelnorsk. «Fitte» er nemlig gammelnorsk og betyr «duggvåt blomstereng». En vakker betegnelse på kvinnens vulva, og stor skam til de som bruker det som skjellsord!

Men vi skal ikke glemme kronprinsen heller. Han viste også mot i brøstet når han fridde til sin Mette Marit. Han måtte være dødsens forelsket som uten å blunke satte hele det norske kongedømme på spill. Mette Marit ville han ha, uansett!

Dessuten hadde vel også han utagert en del, særlig borte i statene. Ryktet fløy over Atlanter'n om at kronprinsen hadde ravet på party mens medstudenter holdt pressen på avstand. Jeg husker det, jeg...

Mette Marit klarte det ho. Ho er intelligent og kunnskapsrik, ho er ekte og naturlig. Ho kan vi sende verden rundt som verdig representant for det beste i den norske folkesjela.

Jeg har ei pils i kjøleskapet, den skal jeg sprette kvart over åtte...:).

Etter oss kommer syndfloden,...

... sa Ludvig 15. og håpet det ville holde i hans tid.  Hva da?  Overfloden, det kriminelle sløseriet!

Kongen og hans adelige overklasse ante at deres utsvevende, luksuriøse levesett måtte før eller siden ta en slutt. Det tok da heller ikke mange år før syndfloden kom i form av den franske revolusjon i 1789.

I følge SIFO (Statens institutt for forbruksforskning) kaster norske husholdninger minst 278.000 tonn fullt spiselig mat hvert år. I tillegg fyller matbutikkene sine søppelcontainere med 50.000 tonn brukbar mat. Tilsammen 330.000 tonn!

For bedre å kunne belyse galskapen inviterer jeg til et lite regnestykke: Det er 1000 kilo i ett tonn. Da får vi 330.000.000 kilo, 330 millioner kilo. 

Nå kan det være spennende å se hvor stor søppelcontainer vi trenger for å få plass til all denne maten.

Først må vi bestemme hvor mye plass tar ett kilo mat. Noe mat er tyngre enn vann og vil synke, mens annen mat vil flyte. Vi setter derfor egenvekten til et gjennomsnitt lik vann. Det betyr at 1 liter mat veier 1 kilo. En liter er det samme som en kubikkdesimeter. Vi har 330 millioner slike. Siden det går 1000 kubikkdesimeter i en kubikkmeter, vil 330.000 tonn kreve et volum på 330.000 kubikkmeter.  Greit?

Nei, det er ikke helt greit, i alle fall ikke for meg. Jeg må se for meg denne mengden i virkeligheten. Derfor tømmer jeg maten ut på Ullevål stadion:

Fotballbanen på Ullevål stadion har et areal på 7000 kvadratmeter.  For å beskytte publikum må vi sette opp et gjerde langs banen. Hvor høyt? Vi vet at volum er det samme som å gange grunnflata med høyden. Ok, men da finner vi høyden ved å dele volumet på grunnflata. Det gjør vi:

330.000 : 7000 = 47. Jøss. 

Vi må altså sette opp et 47 meter høyt gjerde rundt vår nasjonale stadion, tilsvarende høyden på ei boligblokk med 14 etasjer. En kjempecontainer med spiselig mat! Mat som fem millioner mennesker kaster hvert år.

Som kjent øker lønninger og kjøpekraft jevnt og trutt. Det gjør også omsetningen av varer og tjenester, og med det berget av avfall. Sett med en økonoms øyne er det bra. Norges bruttonasjonalprodukt, BNP, øker for hvert år. Norge er i vekst med en sunn økonomi...

Som mennesker er vi utstyrt med evne til å gjøre en kvalitets vurdering av kvantiteten. Det vil si vår moral og samvittighet kan veilede oss i forhold til hva som er bra og ikke bra, hva vi kan godta og ikke godta. Kjempebingen med matavfall på Ullevål stadion gjøres nok også til gjenstand for en slik vurdering, men...

Men fører det fram til noen reaksjon, til noen form for handling? Eller blir det bare som et resignert sukk i vinden, trygt plassert i vår hellige, alminnelige likegyldighet?

Det ser slik ut.  Da er det bare å håpe at syndfloden ikke kommer i vår tid, i min levetid.                   

Men skulle så skje, vil det ganske sikkert ikke være plass til oss ombord..., ombord i Nohas ark.

Ho i burka er søstra mi...!

Det hele startet med at jeg stoppet foran fotgjengerfeltet og vinket til Said og kona hans. Said er drosjesjåfør og kollega. I dag var han en tur på by'n sammen med teltet, kona si. Ja, vi kaller ho bare for teltet siden ho bestandig går i burka. Said ler godt av det, det samme gjør kona. Muslimer har også humoristisk sans.                

Men min passasjer, en godt voksen mann med pondus, reagerte momentant og utbrøt med forakt: hilser du på sånt pakk! Kona i baksetet nikket bifallende på hodet. Speilet kunne sladre om ei godt sminket dame i femti åra, med rødt hår, men uten slør, noe som kanskje hadde vært en fordel...
Pakk, tenkte jeg, Said er ingen pakkis, han er jo fra Marokko... Det var ikke mulig å ta til motmæle. Min passasjer, den anstendige, norske nordmann i kamelhårsfrakk med ringer i gull, hadde startet analysen av verdens befolkning. Jeg kunne bare snappe opp en del av tiraden:

 - de overtar snart hele landet – Europa blir Eurabia med moskeer på hvert gatehjørne - hvor de ligger og ber med bakenden i været - en eneste stor utklekkingsanstalt for terror og voldtekt – ikke gidder de å jobbe heller - det samme med degosen nede i sør Europa – du ser åssen det går når man bare roper manjana, manjana... 

Dama bak applauderte sin manns foredrag med uff, uff og en indignert hoderysting på høyde med frekvensen til antall fartshumper på vei til flyplassen.
Nå hadde jeg to valg. Enten stoppet jeg i første busslomme og si; hold kjeft og ryk og reis! (i så tilfelle uten fly), eller jeg kunne smile som den serviceinnstilte, blide drosjesjåføren jeg gjerne vil bli husket som, men samtidig ta en spansk en.
Jeg valgte den spanske: - Han jeg hilste på heter Said, sa jeg, og er broren min fra Marokko. Ho i burka er søstra mi, ho er fra Senegal.
Jeg stoppet på rødt og vi kunne høre knappenåla som ikke falt. Kona brøt tausheten med et bjeff; hva!, ropte hun, hva sa du? - De er mine halvsøsken, forklarte jeg, og sendte samtidig en unnskyldende tanke til min avdøde far; - faren min var sjømann og parret seg med alt han kom over rundt omkring... Jeg klarte å holde meg alvorlig til tross for avsky grimasene som avtegnet seg i ansiktene til det vantro ekteparet.
- Men ærlig talt, prøvde han seg med et analytisk spørsmål, - det må da være veldig upraktisk å gå rundt med et slikt plagg? Du har vel aldri sett ansiktet til din søster, men bare øynene?
- Det stemmer, svarte jeg, - men som du vet er øynene sjelens speil, så vi kjenner hverandre ganske godt. Dessuten er burkaen slettes ikke upraktisk, den har for eksempel store innerlommer med plass til både bønnebok og Koranen, håndgranater og småbomber...
Hakesleppet var noe større hos han enn hos henne, av naturlige årsaker, men begge viste en respektabel vedlikeholdt tanngard.

- Om sommeren, fortsatte jeg belærende, - når vær og temperatur tillater det, går de fleste muslimske kvinner helt splitter nakne under burkaen, det er veldig komfortabelt, og praktisk...

Livsgnisten i øynene hans flammet opp, men sloknet fort i samme stund som kremtet kom ut av hennes munn.

- Vi skal med Apollo på en ukes ferie til Agadir, sa hun, i det vi svingte ned til flyplassen. - Agadir, sa jeg oppriktig begeistret, - der har jeg vært mye. Men dere må ta en tur til Taghazout, tre mil nord for Agadir. Det er en liten perle av en fiskerlandsby, hvor jeg har overvintret fire år på rad, og har mange gode venner der. Alle er muslimer, sa jeg, med et ironisk smil.

Ekteparet forlot drosja uten å vinke til adjø. Det ble heller ikke noe tips denne gangen. Av naturlige årsaker, kanskje?

Frustrert?

Frustrasjon er en tilstand der det du forventer skal skje, ikke skjer. Ting du har tatt som en selvfølge gjelder plutselig ikke lenger. Ta eksemplet potet: Nasjonalt råd for ernæring har fjernet poteta fra «5 om dagen». De fem grønnsakene som anbefales pr. dag omfatter ikke lenger poteta. Poteta er ut!

Hvorfor det? Jo, fordi den inneholder et for høyt GI. Den Glykemiske Indeksen er for høy på grunn av all den stivelse og cellulose som finnes i poteta, det samme med kornprodukter som ris og brød.

Så se med skepsis på poteta der den ligger nykokt og innbydende på din middagstallerken. Med alle sine karbohydrater får den blodsukkeret ditt til å stige. Og når blodsukkeret, glukosen, stiger, produserer kroppen mye insulin. Denne kombinasjonen er helseskadelig og utvikler overvekt. Sånn er det bare - for tiden...

Egg og bacon derimot har en lav GI og anbefales nå som slankekur i alle de lavkarbo diettene som florerer - for tiden... Men også her slår frustrasjonen inn. For mens du gumler egg og flesk bidrar du samtidig til å forringe miljøet og stjele maten fra fattigfolk!

Det går nemlig med ti kilo poteter for å produsere ett kilo flesk. Grisen beslaglegger 9 kilo av potetene for å opprettholde sitt eget liv. Dersom ti personer lever på ti kilo poteter, en kilo på hver, vil de måtte leve på ett kilo kjøtt dersom alle potetene blir gitt til grisen. Ett kilo kjøtt delt på ti personer gir ett hektogram på hver person, og det med en ernæringsverdi langt lavere enn det poteta gir. Dersom ett kilo poteter trenger en kvadratmeter jord, vil ett kilo kjøtt kreve ti kvadratmeter! Sånn er det bare. Så frustrasjonen deler vi nok med de fattigste her på planeten, de som lite har fra før, både av dyrkbar mark og poteter.

Men sammenlignet med frustrasjonen til folka i de mange EU land, er vårt fedme kompleks som et luksusproblem å regne. Tenk, der har altså politikere og regjeringer lånt penger i fleng for å holde seg ved makta. For å bli gjenvalgt har de gitt etter for folkets krav, høyere lønninger, høyere pensjoner, høyere forbruk, kortere arbeidsdag, kortere skatter, ... Til slutt ble gjelda så stor at hele nasjonen ble satt i pant, de lånte seg til fant. 

Men det kunne vært unngått. Dersom folket hadde vært litt mer opptatt av hele nasjonens ve og vel, av fellesskapets skjebne, i stedet for bare «å mele sin egen kake», ja da ville den politiske edruelighet vært mange hakk høyere. En edruelighet som kunne ha lokket fram politiske ledere med en ryggrad sterk nok til å styre en nasjon. Det er imidlertid forståelig at den laissez-faire politikk som nå avdekkes gjør folket frustrert og forbanna, enten de nå er italienere eller grekere. Men aldri så galt, så godt for noe, kanskje vi her på berget har fått en tankevekker, vi også?

I vår turbulente tid må vi nok leve med mange frustrasjoner. Det skjer store forandringer hver dag, dagen i dag er ikke den samme som i går. Og morgendagen, hva bringer den? Jo, blant annet dette:
VOLVO - made in China! 

Så det er nok ikke så lett å være menneske som folk trur...

HABAKUK, 2:16... drikk også du og vis din forhud frem!

Nei, nei, det har ingenting med pornografi å gjøre! Det er et gudsord gjennom profeten Habakuk som spotter hedningene, de vantro. Israelerne var jo ofte i krig med de andre stammefolkene som hadde guder helt underlegne Israels Gud, Herren himself.

Profeten Jeremias vil også bidra med sitt gudsord: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Drikk og bli drukne og spy og fall og reis dere ikke mere! (Jer. 25:27).

Ikke rart de kristne korsfarere og hærførere slaktet folk for fote med god samvittighet og erobret deres land, over store deler av verden. De tok Gud på Ordet, helt fundamentalt. Heldigvis har den verdslige humanisme beseiret den religiøse, kristne fanatisme, slik at vi i dag kan leve uten frykt for arvesynd og evig pine i helvete.

Men det gjelder ikke alle, og ihvertfall ikke innenfor Islam. Der er det fortsatt store grupper som direkte underlegger seg Herrens befalinger, det vil si Allahs vilje, insha'Allah.

Og siden Koranen ble forfattet på 600 tallet etter vår kristne tidsregning, er det lov å mistenke profeten Muhammed for å ha brukt Bibelen som lærebok, eller i det minste å ha smugtittet litt...

Fundamentalismen er kanskje enda sterkere forankret i Islam enn i Kristendommen. Hvilket skyldes Islams betydelige vektlegging på enheten mellom det verdslige og det åndelige. Det jordiske livet er ikke adskilt fra det sjelelige. Det jordiske livet skal leves religiøst, og politikken blir naturlig nok islamisert.

Fundamentalt sett er det lett å finne inspirasjon og støtte til terror og drap. Særlig hvis den troende er ute etter å straffe de vantro. Herren viser vei:

- For Herrens vrede er over alle hedningefolkene, og hans harme over all deres hær; han slår dem med bann, overgir dem til å slaktes ned. Og de som blir drept, skal slenges bort, og stanken av deres døde kropper skal stige opp, og fjellene skal flyte av deres blod. (Jes. 34:2-3).

- Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Og jeg vil la dem ete sine sønners og døtres kjøtt, og de skal ete hverandres kjøtt, under den trengsel og angst som deres fiender og de som står dem efter livet, fører over dem. (Jer. 19:3-9).

I følge Koranen skal kvinne og mann være like verdig. Det er imidlertid ikke det samme som at mann og kvinne skal være like stilt... 

Dessuten: Mannen ble ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens. Paulus (1. Kor. 11:9).

Derfor: Kvinnen skal tie stille og høre etter, og holde seg på sin plass i all beskjedenhet. Jeg tillater ikke kvinnen å undervise, eller utøve noen myndighet over mannen, hun skal forholde seg rolig... (1. Tim. 2:11:14).

Jeg ville bare nevne dette helt til slutt, dersom det skulle oppstå noen tvil rundt om i de tusen hjem..:), og samtidig understreke at alle sitater er hentet fra vår hellige bok, Bibelen.

Vår nye Bibel...

Til tross for at det er brukt elleve år og 32 millioner kroner å lage den nye bibelen, er det svært lite som er forandret.  Over 40 konsulenter og oversettere, samt en lang rekke teologer og forfattere, har jobbet med saken.

De viktigste endringene er gjort av hensyn til nye og særlig unge lesere, melder Bibelselskapet. Den mest drastiske endringa er av «Fadervåret». I stedet for «Fader vår, du som er i himmelen», skal det nå hete «Vår Far i himmelen». Begrunnelsen er at særlig unge lesere forbinder fader med banning. «Fader å» er jo en forfinet utgave av «faen å». Gamle kjente ord som legeme, skjøge og kjød er også byttet ut til fordel for en mer moderne språkdrakt. Legeme blir kropp, skjøge blir hore og kjød blir kjøtt.

Den symbolske kannibalismen under nattverden blir således mer tydelig; ... dette er min kropp, som gis for dere... Altervinen symboliserer fortsatt blodet til Jesus, etter hva jeg har forstått.

En av Bibelselskapets unge konsulenter var særlig begeistret for at det nå heter kjøtt istedet for kjød; - Kjøtt er noe rått og syndig ved det å være menneske, sa han, og mente at akkurat det ville nå bli lettere å forstå av unge lesere.

Det var nyhetene om den nye Bibelen som fattet min interesse for den hellige bok. Det vil si jeg begynte å bla litt, helt fra begynnelsen, uten å sette meg fore å pløye gjennom hele boka. Men det skulle ikke forundre meg om det blir resultatet. For det jeg oppdaget er rett og slett rystende. Ikke trodde jeg at vår Gud var en slik grusom tyrann, slik han fremstilles i Det gamle testamente. Enda mer sjokkerende er det at sønnen hans heller ikke er nådig når han blir sinna.

Her får man ryggdekning i fleng for å begå voldtekt, terror, tortur og krig, en hellig krig selvsagt. Et lite utvalg;

- Guds ord til profeten Joel: Rop dette ut blant folkene: Rust dere til hellig krig, vekk krigerne! La alle stridsmenn møte fram og dra ut! Smi plogjernene om til sverd og vingårdsknivene til spyd! (Joel 3:14-15).

- Litt om krigsbyttet: Alle krigsfanger drepes, bortsett fra unge jomfruer. Disse deles ut som slaver etter Herrens befaling. Av mennesker var det i alt 32000 kvinner som ikke hadde hatt samleie med menn. Som en avgift til Herren ga Moses 32 jomfruer til presten Elasar slik Herren hadde befalt ham. (4. Mos. 31:7f).

Herren ga mange lover, en av dem kan være aktuell i forbindelse med alle voldtektene den siste tiden: ... når en mann voldtar ei kvinne som er forlovet, skal de begge steines til døde. Han fordi han krenket hennes mann, og hun fordi hun ikke ropte på hjelp..., men dersom hun er jomfru skal voldtektsmannen betale penger til hennes far og leve med henne resten av livet... (5. Mos. 22: 28-29).

Dersom du ikke tror på Gud, du tilhører med andre ord de som kalles hedninger. Ja, da ligger du dårlig an: - Jeg vil komme over dem som ei binne som er blitt fratatt sine unger, og rive i stykker deres bryst. Gud. (Hos. 13:8).

Ikke rart man blir dårlig i nervene...