lørdag 25. august 2012

Hvor hellig er livet?


Dommen over ABB har falt. En dom som ikke er tuftet på ønske om hevn. Dommen skal først og fremst beskytte samfunnet mot den trusselen han representerer. Dommen vil også innebære en rehabilitering samt en eventuell utdannelse.
Men det må være lov å spørre, rehabilitering til hva? Programmet i fengselet skal knekke Breiviks ideologi. Hans politiske holdninger, hans rasistiske og religiøse holdninger skal bearbeides og endres. Endres slik at de bedre kan aksepteres i det samfunnet vi vil ha.
Med andre ord et rehabiliteringsprogram med det formål å vende tilbake til samfunnet.
 
 
Det er da korset dukker opp. Tankekorset. Anders Behring Breivik er nemlig etnisk helnorsk, født og oppvokst i Norge. Han har gått i norsk barnehage og i norsk skole, sett på TV, surfet på nettet – og gjort stort sett det samme som de fleste av oss.
Han har blitt oppfostret i det samme samfunn som han forakter. Det helt ekstreme er selvsagt at han er villig til å ta liv som et middel for å nå sitt mål, for å markedsføre sitt manifest og sin ideologi. Han drepte ikke i sinne eller som en hevnakt. Han drepte helt ukjente, uskyldige mennesker. Hver enkelt person som han frarøvet livet var for ham bare et objekt, et middel, en ting.
 
 
Finnes det paralleller til han og hans handlinger?
Ja dessverre, i fleng! Med politiske og økonomiske målsettinger som motiv blir livets verdi redusert til null. Etnisk rensing, terror og massakrer blir derved rasjonelt begrunnet som en nødvendighet. I krigen blir subjektene redusert til objekter. Soldatene blir brikker i det store spillet. Uniformen tillater dem å ta liv, og selv kan de dø med heder eller med forakt. Avhengig av hvem som vurderer...
 
 
Hvor hellig, hvor stor verdi bør livet ha i seg selv?
 
Her på vår planet kryr det av liv der livet opprettholdes ved å ta liv. På Mars, vår naboplanet, leter vi intenst etter liv. Vi vet at universet ble skapt takket være en helt ufattelig presisjon av krefter og partikler. Dersom en milliarddels svakere tyngdekraft ville ikke masse kunne danne soler og planeter. Dersom en milliarddels sterkere tyngdekraft ville universet kollapse i en omvendt Big Bang.
Dersom de store planetene ikke hadde funnet sine «riktige» baner, ville ikke jorda ha blitt beskyttet mot meteorer og asteroider. Dersom jorda ikke hadde blitt bombardert i sin barndom av kjempestore iskometer, hadde vi ikke hatt vann. Uten vann, intet liv.
Uten asteroiden som traff Yucatan halvøya for 65 millioner år siden, og derved utryddet over sytti prosent av daværende livsformer, ville ikke vi ha vært her i dag.
 
 
Det er lov å spørre om vi er et resultat av ren og skjær flaks, eller om det står en universal intelligens bak, en guddommelig arkitekt? Og vi spør alt for lite! Vi har ikke lov til å ta livet som en selvfølge. Betrakt livet ditt som hellig, og sett den verdien på ditt eget liv som du sjøl mener er den rette. Først da er du kompetent til å verdsette andres liv!

torsdag 16. august 2012

Furua og Furuen

Du og jeg, gren i gren med rot flettet i rot
ved bommen vi vokter vårt kjære borettslag
våre eksotiske cypresser trives ved vår fot
som frø kom de med en fugl av ukjent slag.

Mennesker flytter ut og mennesker flytter inn
unger vokser opp, andre blir gamle og dør
de fleste er glade, noen plages av tungsinn
noen sitter alene, andre er ute i full vigør.


Noen ganger er det full action og mye bråk
som den gangen da herr Olsen i nummer tolv
han gikk berserk og satte fyr på sin egen kåk
kona ble funnet død på sitt eget stuegolv.

Her bor det folk fra nesten alle verdensdeler
og kjærligheten har som kjent ingen grenser
så der kommer det gående to forelska sjeler
han Ali og ho blonde i lårkort og rosa genser.


De mange unge finner hverandre og stifter bo
med lån i bank og unger i barnehage
strøm, husleie og bil, det er godt å være to
i en treroms i tredje, ingen grunn til å klage.

Gjennom et langt liv kjenner vi de aller fleste,
Kjell kommer med trillebagen, han bor i 28D
kan hende en liten ferietur for venner å gjeste
men hvor settes kursen, det er ikke lett å se.


Vi to er plantet her og kan ingen sted fare
men vi rager så høyt at horisonten kan vi skue
noe som mennesker har problem med å klare
de burde lytte mer til vår kloke fredsdue!


Sønnavinden suser i kronene til oss to
kveldssola bader oss i et gulrødt skjær
Vardegrenda borettslag faller til ro
go'natt hvisker furua til furuen,
jeg har deg så kjær!

fredag 10. august 2012

- det er helt rått æsså! -

Etter over åtte måneder på tur fra Jorda til Mars kunne den endelig lande trygt i det krateret på den røde planet som var forutbestemt. Underveis på den lange reisen, over fem hundre millioner kilometer, har både startstedet og målet flyttet seg i sine baner rundt sola. Allikevel makter moderne teknologi å lande en robot på 900 kilo like varsomt som om den skulle være et egg. Det er nødvendig når roveren «Curiosity» er et mobilt vitenskapelig laboratorium. Et laboratorium som skal gi svar på vår nysgjerrighet om det har vært eller er liv på naboen vår.


Arten Homo Sapiens er svært mangfoldig i bruken av sine evner, sin intelligens og sine ressurser. Vi utvikler de mest avanserte våpensystemer i den hensikt å drepe hverandre. Vi utvikler høyteknologi i den hensikt å tømme jordas naturressurser slik at vi kan bli enda rikere. Vi forsker, vi prøver og feiler, ustanselig søkende og spørrende. Hva er liv? Hvem er vi? Er vi alene? Møysommelig kommer vi nærmere svarene. Naturen og universet fravristes sine hemmeligheter, være seg innen kvantefysikk eller astronomi. Vi må leve i menneskehetens mest spennende tidsalder!


I denne sammenheng er det fristende å understreke at ingen rover hadde blitt landet på Mars dersom den ikke hadde hatt en skikkelig rakett. Men det hadde den. Bæreraketten Ariane 5 er utviklet av ESA, European Space Agency, som er Europas innfallsport til verdensrommet med hovedkvarter i Paris.
Blant de 18 medlemsland i ESA finner vi også Norge. Og nå kommer vi til poenget; Norge er en betydelig bidragsyter til den ingeniørkunst og teknologi som gjør det mulig å utforske Jorden, solsystemet og universet. Flere norske bedrifter er med i utviklingen av den satellittbaserte teknologien som blant annet har resultert i Ariane 5. Vi er med andre ord på banen også på dette teknologisk avanserte område.
Bare så det er sagt...


Vi som har levd en stund husker kanskje oppskytingen av romsondene Voyager 1 og 2. Det var høsten 1977, samme året som et kilo kjøttdeig kostet kr. 33,80...
Vel, det helt spesielle er den gullbelagte bronseplaten som skal presentere oss for de som eventuelt finner sondene. Og sjansen øker for hver dag siden de langveis farende nå forlater vårt solsystem med en hastighet på rundt 60.000 km/h.  Platen inneholder blant annet 115 bilder, lyd av brenninger, vind, fugler og dyr, musikk fra forskjellige kulturer og hilsener på 60 språk.

La oss ikke bli så blaserte at vi tar slike bragder som en selvfølge, men heller kjenne en stolthet over hva vi mennesker kan utrette, være seg «Nysgjerrighet» på Mars eller gullplata på vei mot det interstellare rom.
For å si det med fjortisen; - det er helt rått, æsså!


fredag 3. august 2012

Du skal (ikke) stjele!

Det er en vemmelig opplevelse å bli frastjålet. Fremmede trenger innenfor din privatsfære, helt inn mot huden din og tar det som er din eiendom. Pengeverdiens størrelse er underordnet den forsmedelige opplevelsen av å bli benyttet som en ting, som et objekt for andres behov. Veien fra å bli frastjålet til å miste hodet er veldig kort. Blir du frastjålet penger av en somalier, ja så stjeler vel alle som kommer fra Somalia? Det samme kan vi ikke si om oss norske, kan vi vel?

Men er det denne ubehagelige opplevelse som har tvunget fram det moralske imperativ «Du skal ikke stjele!»? Neppe. 
Moses ledet jødene ut av Egypt og til det lovede land hvor de begynte å dyrke og holde husdyr. Det ble nødvendig med gjerder og nye lover. Den store lovgiver fikk de ti bud direkte fra Herren, tilpasset den nye tid med eiendomsrett til jord. Paragrafene sa klart fra; du skal ikke stjele, du skal ikke engang få lyst på din nestes eiendom, og heller ikke begjære din nestes ektefelle hans arbeidsfolk eller andre som hører din neste til.

Tyven opptrer i mange skikkelser fra den sofistikerte gentlemans tyv til den lutfattige desperate. Trygdede og pensjonister fristes til butikktyveri siden grunnbeløpet i folketrygden ikke klarer å holde tritt med prisstigningen. Det klarer imidlertid de rikeste som blir endra rikere. I et makroøkonomisk perspektiv er det altså de rike som stjeler fra de fattige. 

Legg til bildetekst
For drøye hundre år siden organiserte arbeidsfolk seg i fagforeninger. Arbeiderklassen gjorde opprør og krevde sin rettmessige andel av bedriftenes overskudd. Kampvåpenet het streik. Av kapitaleiere og øvrige borgerskap ble de stemplet som organiserte tyver. I klassekampens hete ble det satt inn både politi og soldater. I dag er «tyveriet» godkjent som tariffavtaler i arbeidslivet.

Finnes det forhold som forsvarer å fjerne parentesen med innhold?

Vi har vel alle kjent sult. Jeg er sulten! Det er faktisk en ålereit situasjon for de fleste av oss. Da kan vi glede oss til et godt måltid. Vi har kjøleskap med god mat og drikke, vi har fryseboks fylt til randen med alle slags delikatesser. De fleste av oss kan stilne sulten og ete oss gode og mette.

Det må være grusomt å være sulten og ikke ha. Jeg har ikke mat!

Av verdens sju milliarder lever en milliard under kronisk mangel på mat. Hvert sjette sekund dør det et barn på grunn av helseproblemer som følge av underernæring. I følge FN produserer verden mat til ti milliarder mennesker. Det er altså et spørsmål om fordeling.

Hva ville du gjort dersom du tilhørte den fattigste milliarden?

Hva jeg ville gjort? Jeg ville følge budet: Du skal stjele!