Du må ikke sove!

Noen nyheter maner til litt ekstra ettertanke, som at Fr.P og norsk politi er bekymret for de tjuefem norske, muslimske menn som har reist til Syria for å delta i borgerkrigen. Bekymringen går ikke på at de er unge idealister som er villig til å ofre livet sitt for en god sak. Nei, bekymringen skyldes at de er muslimer, for da kan de vende tilbake som terrorister siden de får våpenopplæring og et herdet sinn som krig naturlig gir. Men våre kristne, unge menn som drar til Afghanistan og tar menneskeliv der, kommer hjem som helter. Er ikke det rart? Særlig når en av historias største massemordere er en kristen, etnisk norsk nordmann, oppvokst på Oslos vestkant!

Nyhetene kan også fortelle at fascismen sprer seg i det kriserammede Europa. En nyhet til bekymring. I historieboka står det: ... så kom sammenbruddet på verdens aksjemarkeder, fulgt av økonomisk panikk og massearbeidsløshet. Året er 1929, og står som en forklaring på hvorfor fascismen og nazismen fikk så stor oppslutning på 1930 tallet. Samfunn som befinner seg i krise gir næring til slike politiske bevegelser med en ideologi som verdisetter grupper av mennesker i kroner og ører, de lønnsomme og de vi ikke trenger.
I følge Fremskrittspartiets leder, Siv Jensen, er også Norge på full fart inn i ei sosial og økonomisk krise. I talen til landsmøtet kunne hun fortelle hvorfor; hver enkelt ikke-vestlig innvandrer koster staten 800.000 kroner i året, mens en vestlig innvandrer tilfører staten det samme beløp. Hun brukte Finansavisen som kilde og konkluderte med at hvis ikke-vestlig innvandring fortsetter i samme tempo vil oljefondet på ca. 4000 milliarder bli spist opp i løpet av få år. Dystre utsikter med andre ord.

En politisk leder bør være varsom med å kaste stein når hun sjøl sitter i glasshus. For hvilke økonomiske verdier tilfører hun samfunnet? Svaret er ingen. Hun jobber ikke i produksjonen der hvor verdiene først og fremst skapes, i fiskeriene, i landbruket, i industrien. Siv Jensen er en direkte utgiftspost på statsbudsjettet med en årslønn på over 800.000 kroner, det samme beløpet som en ikke-vestlig innvandrer koster i følge hennes eget regnestykke.

Og hva med de eldre som hun er så bekymret for? Skal de også få sin prislapp? En alderspensjonist som starter på 20.000 kroner i måneden vil i løpet av 20 år motta over 5 millioner kroner fra staten. Dersom vedkommende skal «rettferdiggjøre» det beløpet i innbetalt skatt, må hun ha hatt en pensjonsgivende inntekt de siste 40 år med et skattetrekk i snitt på 125.000 kroner hvert år! Hvilke alminnelige lønnsmottakere har maktet det?

Jeg skal ikke stemple Fr.P som fascistisk, men tankegods og nedvurdering av andre mennesker kan være den spiren som utvikler seg til de politiske handlinger vi er livredde for.

Det er fristende å minne om at Adolf Hitler og hans naziparti faktisk kom til makten gjennom frie valg i et vestlig demokrati.

Dikteren Arnulf Øverland så farene ved fascismens fremmarsj og advarte datiden med sitt berømte dikt Du må ikke sove!

ps. Jeg setter pris på kommentarer, men bruk helst kommentarfeltet under innlegget, der kan man også være anonym, om ønskelig...:) ds.

Livets helligdag!?

Det er andre pinsedag og varmt. Endelig kan naturen kle seg i sin fargerike vårdrakt. Hestehoven, pioneren blant vårens blomster, har riktignok forsikret oss om at vinteren slipper taket også i år. Men nå er det hvitveisen som dominerer. Den dekker skogbunnen som et mykt teppe pyntet med knallgul symre og bekkeblom. 

Stien som slynger seg innover skogen på vei mot vannet er myk å gå på takket være høstens løvfall. Mengder av løv og barnåler ligger til forråtnelse og gir fra seg næringsemner og mineraler til det nye livet. Et nytt kretsløp er i gang, og det dufter godt av skogbunnen.

 

Nakne røtter ligger over stien som snubletråder. Men jeg snubler ikke for jeg går sakte varsomt og bare nyter, nyter det å være til. Det svake suset av vinden i tretoppene akkompagnert av fuglesang og kvitter setter toner til naturens egen melodi. 

Nå haster det med å skaffe seg en partner, det haster med å forplante seg for nå skal arten føres videre. Skogen er erotisk. Og den smitter, vårfornemmelser kalles det...

 

Sekken er lett å bære, pakket for en dagstur. Kaffekjelen er standard sammen med ei brødskive og to pølser, for sikkerhets skyld, fisketuren gir jo ikke alltid fisk...

Boksen med nyplukket meitemark er også pakket ned. Lokket er perforert, de må jo få luft. Meitemark er også liv...

Vannet åpenbarer seg som et vått øye i skogen. Noen morelltrær i full blomst har forvillet seg og lyser opp som spøkelser blant de irrgrønne trærne. Skyenes uformelige skygger seiler over vannet og gjør det levende. Javisst er det vakkert.
 

Jeg åpner markboksen for å tre en stor en på kroken. Meitemarken krøller seg i alle retninger, den kjemper for livet, for friheten. Jeg putter den tilbake i boksen.

Jeg kan fiske med sluk i stedet, men først skal jeg lage et lite bål. Det gir alltid en triumferende følelse når ilden flammer opp og kaffelars begynner å skjelve.

Omsider rykker det i stanga, snøret går ut og snella slurer. Jæi har'n!

Sakte sveiver jeg den desperate ørreten inn mot land. Den spreller i handa mi og glitrer i vårsola. Den er pen. Alt for pen... Jeg gir den et kyss til farvel og slipper den ut igjen til sitt rette element. Et slag med sporen og den forsvinner ned i dypet.

 

Jeg sitter og ser utover vannet gomlende på ei svartbrent, industriprodusert kjøttpølse.

Hva i all verden har det gått av meg? Først putter jeg marken tilbake i boksen for å ta den med hjem til seg sjøl, og så slipper jeg ut fisken. Kanskje det er den hellige ånd som har kommet over meg? Er det ikke den som kommer i pinsa?

Sannsynligvis er det bare vårens yrende liv som har gjort meg litt smårar, men samtidig glad og høytidsstemt.

Andre pinsedag skal herved bli en internasjonal dag tilegnet selve livet og døpes om til Livets helligdag. Det har jeg bestemt...

 

ps. Jeg setter pris på kommentarer, men bruk helst kommentarfeltet under innlegget, der kan man også være anonym, om ønskelig...:) ds.

 

 

Hipp hurra - for hva?

Selv om grunnloven ble signert 17. mai 1814 på Eidsvoll, ble ikke dagen gjort til nasjonaldag før i 1836. Da feiret Stortinget 17. mai, men flagget som vaiet i vinden viste at Norge ikke var et fritt land. Danmark måtte avstå Norge som krigsbytte til Sverige.

Stortinget ble opprettet med representanter valgt blant formuende menn over 25 år, det vil si embetsmenn, byborgerskap og bønder. Grunnloven åpnet for demokrati, ytringsfrihet og trosfrihet. Jøder ble imidlertid nektet adgang til riket... Først etter at unionen med Sverige ble opphevet i 1905 kunne Norge kalle seg en suveren stat. En suverenitet som riktignok har smuldret opp med årene i form av internasjonale avtaler og allianser.

 

Så hva feirer vi i dag? Eller rettere sagt; hva burde vi feire?

Kall gjerne Norge «Verdens vakreste land», særlig på denne tiden av året med blomstrende frukttrær og nyutsprunget bjerkeskog dekorert med kritthvit nysnø. Allikevel feirer vi jo ikke landområdet som på kartet kalles Norge. Hverken Sognefjorden eller Galdhøpiggen er nevnt i nasjonalsangen.

Det vi egentlig burde feire er jo verdier, nemlig det verdigrunnlaget som vårt samfunn er tuftet på, slik det kommer til syne i det norske flagget. Flaggets farger ble nemlig inspirert av den store franske revolusjon med sitt Trikoloren (tre farger). Rødt, hvitt og blått symboliserer Frihet, Likhet og Brorskap. På 1900 tallet, med den fremvoksende arbeiderklasse, fikk vi flere verdipillarer som solidaritet, likestilling og likeverd. Det er verdier vi kan rope hurra for!

 

Men dessverre har også nasjonaldagen vår lidd samme skjebne som andre høytidsdager. Det egentlige innholdet har blitt visket ut til fordel for en altoverskyggende kommersialisering. Når verdier som skiller mennesker fra dyra visner hen og dør kalles det kulturforfall. Tilbake står det nakne, bevisstløse konsum.

Det tristeste forfallet viser de som burde representere kremen av norsk ungdom, de som eier landets framtid, nemlig russen. Etter tretten års skolegang har de ingenting annet å by på enn det å være størst, størst buss, størst musikkanlegg, størst promille og størst pengeforbruk. Hvor ble det av samfunnsengasjementet og samfunnssatiren, det som før i tiden kom til syne gjennom revy, russetog og avis?

 

Nasjonaldagen har ofte forårsaket diskusjon og konflikt av varierende karakter og styrke. Da det radikale Venstre vedtok å erstatte unionsflagget med det rene norske ble det bråk i Kristiania. De konservative høyrekreftene, som dengang støttet unionen, saboterte 17. mai toget; politi og militære ble satt inn.

Det er tilsvarende reaksjonære krefter som i dag vil forby flagg og nasjonaldrakter fra andre land, være seg fra Pakistan, Sverige eller Sameland. Disse kreftene har alltid villet bremse det toget vi alle deltar i; det historiske toget som ubønnhørlig ruller videre inn i fremtiden med parolen Fremad, men aldri glemme!

 

 

Romfolket ønskes velkommen!

Sikre lekkasjekilder fra Stortingets korridorer tyder på at det er politisk bevegelse i forhold til problemet Romfolk og tigging. Det er Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti som har tatt initiativet til en organisatorisk løsning. De to partiene har tatt konsekvensen av sine respektive verdigrunnlag, det kristne Du skal elske din neste som deg selv, og det humanistiske Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg.

Modellen, som skal legges fram for Stortinget, ser i store trekk slik ut: Bykommunene skal opprette et egnet tiggersted for hver ti tusen av byens innbyggere. Sandefjord vil da få tildelt 4 tiggersteder, Kristiansand får 8, Bergen 27, o.l. Tiggerstedene skal være godt merket og må benyttes innenfor et tidsrom som tilsvarer en 8 timers arbeidsdag, fra kl. 08.00 til 16.00.

Parkeringsvaktene skal føre kontroll med tiggerstedene, hvilket har blitt gledelig mottatt siden ansvarsområdet blir utvidet. De aktuelle kommuner blir pålagt å skaffe husrom til et antall Romfolk som tilsvarer det dobbelte antall tiggersteder. Dersom kommunale boliger ikke kan oppdrives, er kommunen forpliktet til å opprette egne «brakkebyer» med hygieniske sanitærforhold.

Siden husleia sannsynligvis vil bli alt for høy i forhold til inntekt (slik det oppleves for hundretusenvis av etnisk norske), skal tiggerne være berettiget til bostøtte. Bostøtten skal bevilges over U-hjelp budsjettet som i dag er på 30 milliarder kroner...

Tiggerne skal registreres som vanlige arbeidstagere og betale skatt til Norge. Skatteprosenten blir fastsatt etter nærmere skjønn.

De øvrige partiene, unntatt ett, har sagt seg villig til å vurdere denne løsningen på problemet. Problemet med de mennesker som kommer hit til landet for å tigge smuler fra de rikes bord. Unntaket er Fremskrittspartiet. Til tross for FrP sin forankring i det kristne verdigrunnlaget, blir forslaget blankt avvist ut fra rasehygieniske vurderinger.

 

Kr.F og SV viser også politisk omsorg for oss etnisk, norske nordmenn. SV foreslår at tiggerne skal få rett til å organisere seg i fagforening sammen med andre grupper som har lignende inntektsforhold. Det vil si en lønnsinntekt som er situasjonsbetinget og varierende fra dag til dag. Drosjesjåfører, selgere, sesongarbeidere m.fl. er naturlige yrkesgrupper å solidarisere seg med. Det vil bli en sterk fagforening som kan sette makt bak krav om høyere minstebonus for selgere, høyere minstetakst i drosja og ja, kanskje krav om en minstemynt i koppen, en tikrone for eksempel.

Kristelig Folkeparti har prioritert folks psykiske helse. Som kjent er det en del anstendige, etnisk norske nordmenn som blir meget opprørt i møte med den grelle fattigdom in live, tiggeren.

Synet av tiggerkona som sitter i nordavinden med ryggen mot veggen til Vinmonopolet med et fastfrosset smil på leppene, med bedende øyne og et pappbeger i handa, kan føre til alvorlige traumer hos våre sarte besteborgere.

Kr.f garanterer hjelp til de skadelidende i form av sjelesorg tjuefire timer i døgnet, samt fritak for egenandel til psykolog. 
Er det ikke flott?

 

En kjønnsløs likestilling?

Mange år med paroler og demonstrasjoner, særlig på dager som 8. mars og 1. mai, førte endelig fram til Likestillingsloven, lov av 9. juni 1978. Kvinner og menn skal ha like muligheter i samfunnsliv, hjem og arbeid. At kvinner og menn skal ha lik lønn for arbeid av lik verdi ble allerede vedtatt i tariffavtalene i 1961...

Som kjent er det stor forskjell på teori og praksis. En lov i seg sjøl forandrer ingenting, mange harde basketak måtte til for å endre mannssamfunnets oppfatning av «det andre kjønn». Et viktig tiltak var innføring av kjønnskvotering. Både i næringslivets styrer og i offentlige organer skulle kvinner være representert med minst 40 prosent.

Da har vi vel full likestilling her i landet? Da er det vel like mange kvinner som menn i alle yrker og i alle offentlige verv? Nei, sier samtlige likestillingsministere, det er fortsatt lang vei å gå. Og det til tross for at over 60 prosent av studentene ved universiteter og høyskoler er kvinner, den norske regjeringa har den høyeste andel kvinner i hele verden. Allikevel har Norge et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder i Europa. Menn velger realfag og det private næringsliv, kvinner velger omsorgsfag, humaniora og offentlig sektor. Rundt 10 prosent av norske ingeniører er kvinner, mens 90 prosent av sykepleierne er kvinnelige ansatte. Alle anstrengelser for å rekruttere kvinner til mannsyrker og vice versa har hatt minimal effekt.

Like muligheter for ulike mennesker heter det i politiske paroler, underforstått like muligheter for begge kjønn. Og kanskje det er det vi har? Kanskje det er nettopp full likestilling som er årsaken til det kjønnsdelte arbeidsmarked? Kanskje utdannings- og yrkesvalg har sin årsak i naturlige interesseforskjeller hos jenter og gutter? En kjønnsløs likestilling vil i så måte være naturstridig.

Når det viser seg at jenter trives mer i yrker som har med mennesker å gjøre, innen for eksempel sykepleie, skole, helse, ja så tyder det på et større anlegg for omsorg og empati enn hos menn. Og det har jo selvsagt en naturlig årsak. Det er tross alt kvinner som besitter den fantastiske egenskap å kunne skape nye mennesker i sin egen kropp. Den nyfødte, hjelpeløse ungen skal også ammes og beskyttes. Og da er det godt å ha en god og sterk mann som kan beskytte dem begge, skaffe mat og husly.

Det er jo slik vi har levd i hundretusener av år, det er vår biologiske historie. Genetisk sett kommer det til syne gjennom ulike kjønnskromosomer. Kvinnen har den dominerende genetiske informasjon med sine XX kromosomer. Men for å bli hankjønn må det ene X kromosomet byttes ut med et Y kromosom.

Kjønnsforskjellen kommer også til syne gjennom «arbeidsfordelingen» i et parforhold. XY kan selvsagt både lage mat og holde huset i orden, men XX er flinkere til å gjøre det intimt og koselig med både blomster og pyntegjenstander, de som er så søte...

Men jeg kan ikke tenke meg at kona henter verktøykista mi for å skifte pakning i krana som lekker på badet. Det må nok jeg som XY gjøre, jeg som er mann. Det er naturlig det, særlig siden far min var rørlegger...