Bærekraftig innvandring - og utvandring?

Begrepet «Bærekraftig utvikling» ble lansert for første gang av vår statsminister Gro Harlem Brundtland i 1987 i rapporten Vår felles framtid som ble utarbeidet av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling. Bærekraftig utvikling defineres som : - utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. I løpet av de 26 år som har gått siden begrepet ble lansert, har verden utviklet seg i stikk motsatt retning! 

I den norske valgkampen har det politiske partiet som særlig har fremskritt og fremtid for øye, nemlig Fremskrittspartiet, lansert et tilsvarende begrep som heter Bærekraftig innvandring. Og den er langt fra økonomisk lønnsom i følge partiet. Innvandringen til Norge er ikke bærekraftig hverken økonomisk eller kulturelt, heter det.

At innvandringen er økonomisk ulønnsom betyr vel at innvandrerne henter mer penger fra Norge enn det de jobber for.

 

Det vil si akkurat som meg. Jeg er så ulønnsom at jeg rødmer. Det gjelder de aller fleste pensjonister, alle de som har hatt en vanlig lønnsinntekt opp gjennom livet. En pensjonist som mottar netto 20.000 kroner i måneden i 20 år vil belaste den norske stat med 20.000*12*20 = 480.0000 = 4,8 millioner kroner. Dersom pensjonisten skulle ha «forsvart» dette beløpet gjennom sitt skattetrekk over en periode på 40 år, måtte hun ha betalt 4800000/40 = 120.000 kroner i gjennomsnitt i skatt hvert år i 40 år. Hvem har maktet det?

Per i dag er det nesten 800.000 folketrygdede alderspensjonister og flere vil det bli. Disse vil selvsagt koste staten flere tusen milliarder kroner opp gjennom årene.

 

Vi har altså kommet dithen at et norsk politisk parti med ønske om regjeringsmakt har fastsatt prisen på det enkelte menneske i kroner og ører, og funnet ut at de er økonomisk sett verdiløse! De er fortrinnsvis innvandrere fra ikke vestlige land. Neste trekk er kanskje å kvitte seg med det som er ulønnsomt, gjerne med rasistiske overtoner? Det har blitt gjort før i industriell skala i en moderne demokratisk stat med et pliktoppfyllende byråkrati. Holocaust heter det!

 

Det fremskrittsvennlige partiet har imidlertid ikke vurdert hvorvidt utvandringen fra Norge er bærekraftig eller ikke. Som kjent har norske klimaflyktninger, trygdede og pensjonister slått seg ned i andre land, i varmere land. Der har de etablert egne ghettoer med kirker, skoler, butikker og restauranter. Bare i Spania bor det nesten hundre tusen norske kvinner og menn. Der trives også Fremskrittspartiets nestor, Carl I. Hagen, med frue.

Disse utvandrerne mottar trygd og pensjon fra Norge. Pengene forbrukes i utlandet og gir et verdifullt bidrag til de respektive land sine bruttonasjonalprodukt.

 

Norge derimot tappes imidlertid for kapital. Hvor mange milliarder kroner som de norske klimaflyktninger hvert år suger ut av statskassa og forbruker i utlandet, er jeg usikker på. Men kanskje Fremskrittspartiets økonomer kan gi meg et sikkert svar? Helst før valget!

 

 

Høyre- eller venstrevridd?

Ja, det er vel et naturlig spørsmål i disse valgtider. Valgomater hjelper oss til å finne riktig side i politikken. Den anbefaler tilogmed hvilket parti vi bør stemme på. Forutsetningen er selvsagt at vi tenker nøye gjennom spørsmålene som stilles og at vi svarer bånn ærlig.

Jeg har foretatt tre slike valgomat tester og ble tvunget til å tenke gjennom noen problemstillinger som angår meg som privatperson, som angår mitt norske samfunn og som angår mine barns fremtid.

Jeg oppdaget svært liten forskjell på høyre- og venstresiden angående skole- og eldrepolitikk. Begge fløyer ivrer jo etter å ta best mulig vare på ungene våre og gi dem best mulig utdanning, og begge ivrer etter å ta best mulig vare på våre gamle og syke. Det skulle bare mangle! Så på det området kan jeg vri litt til begge sider.  

I den forbindelse faller det seg naturlig å tenke litt omkring individets frihet. Man trenger jo ikke pugge Mazlovs behovspyramide for å skjønne at når individet har tilfredsstillt sine behov for mat, drikke og trygghet, så vil det utforske sitt eget jeg. Det vil realisere seg sjøl, sine ressurser og talenter. Ethvert individ er jo unikt og har krav på å leve ut sine potensialer. Siden vi er et stammefolk der alle individer ønsker frihet til å realisere seg sjøl, må samfunnet organiseres med det for øye. Det dreier seg om individets frihet til helsetjenester og utdanning, individets frihet fra økonomisk ruin ved sykdom, frihet fra å dø alene gammel og syk, frihet til å ytre seg, frihet til å velge religion, frihet til å reise, frihet til å organisere seg, frihet til å stemme i et demokrati. Dette er vårt Norge. Og ingen, hverken høyre- eller venstrevridde, våger vel å rokke ved disse friheter? Heller ikke en forvridd høyrevri...?

Historieboka kan imidlertid fortelle noe interessant i forhold til frihet og rettigheter.

Velferdsstaten Norge er uten unntak kjempet fram av arbeiderbevegelsen; samarbeidet mellom Det Norske Arbeiderparti og fagbevegelsen, noen ganger med støtte fra fortidens radikale Venstreparti.

Høyrepartiet derimot har uten unntak kjempet imot. Noen eksempler: mot allmenn stemmerett for menn (1898), mot stemmerett for kvinner (1913), mot åtte timers arbeidsdag (1919), mot alderstrygd (1936), mot arbeidsløshetstrygd (1959), mot uføretrygd (1961), mot ...

 

Disse kjensgjerninger dreier meg automatisk til venstre. I tillegg er jeg nok «arvelig belastet» siden fader'n var rørlegger og fagforeningsmann. Hver 1. mai var det på med findressen og hatt. Med nypussa sko marsjerte han i 1. mai toget bak fanen med parolen Gjør din plikt og krev din rett!

 

Et slagord som det bør tørkes støv av og holdes fram for alle de som tror at velferdsstaten Norge er et naturfenomen som vil vare for alltid.

 

Ikke rart jeg er litt vridd til venstre.

Enn du, i hvilken retning vrir du deg?...:)

 

 

 

 

Når døden banker på ...

... ikke nødvendigvis på egen dør, men dog så nært at fokus blir automatisk rettet mot fenomenet død. Døden er total og helhetlig, den er langt fra relativ, den er absolutt. Den skal stanse og oppheve det levende og omforme det til dødt materiale.

Døden skal utslette meg for evig og alltid, bare minnet overlever meg, noen år til, kanskje som et bilde i albumet til mine nærmeste. Det går heller ikke an å diskutere med døden om hva som er rettferdig eller ikke, hva som er rett eller galt. Når døden har bestemt seg bryter den seg inn og tar sine liv.

 

Ikke rart vi frykter døden, vi vet jo ikke hva den innebærer. Er det noe på den andre siden? Eller er det kun en bevisstløs tomhet, som en del av det store hjulet? Av jord er du kommet, til jord skal du bli. Siden vi mennesker er bevisste på våre liv, så er vi også bevisste på døden. Vi vet at vi skal dø. Da er det jo en selvfølge å ta fantasien i bruk og lage seg etter døden forestillinger, himmel eller helvete... 

Religionen har gitt mange trøst i tunge stunder, særlig når døden banker på. Men religionen har også sin pris, den har forkvaklet og forringet menneskers liv opp gjennom historia, og fortsetter med det den dag i dag.

 

Angsten for å dø er en naturlig følelse hos oss mennesker. Men gjelder den andre livsformer? Det kan jo tyde på det; flua flykter fra det drepende slaget, antilopen flykter fra løva, og løva flykter fra oss. Alle er redde for oss. Siden vi troner øverst på næringskjeden dreper vi alt og alle under oss. Og vi dreper ikke bare for matauken sin del, vi tar også liv som en del av vår underholdning, som en sportsgren. Jakt er spennende. Den dagen vi makter å endre vår mentale innstilling til det levende, slik at vi som en type livsform kan identifisere oss med andre former for liv, den dagen er det håp for jordas økosystemer. Døden er sikker, livet er hellig.

 

Ikke bare hellig i seg selv, men særlig som det potensiale den enkelte livsform representerer. Det potensiale som gir kraft til enhver livsform sin selvutfoldelse.

Den som får fisken til å vandre fritt i havet, den som får fuglen til å boltre seg i lufta, den som får ulven til å nedlegge sitt bytte. Den dagen vi gir alle livsformer den samme rett som oss til å utvikle og utfolde sitt særegne livs potensiale, den dagen åpner vi buret og slipper fuglen løs. 

Gjennom millioner på millioner av år har livet utviklet seg på denne planeten. Arter har oppstått og arter har gått til grunne. Det som kjennetegner vår tid er imidlertid det hurtige tempoet som vi mennesker utrydder andre livsformer på. Med hvilken rett gjør vi det?

 

Selv våre egne barn behandler vi respektløst og lar døden hente dem i ung alder. Hver dag dør 4100 barn under fem år fordi de ikke har tilgang til rent drikkevann. Akkurat det kunne vi rikfolk ha gjort noe med og jaget døden på dør. Men vi har jo mer enn nok med vår egen livsutfoldelse og håper på at når døden banker på vår dør så ønsker vi den velkommen siden vi da er så mette av dage.

 

Vekst for enhver pris?

Legg til bildetekst

BNP, Brutto Nasjonal Produkt, er et mål på landets samlede verdi av produserte varer og tjenester, et mål som må øke for hvert år dersom nasjonen skal defineres som velfungerende. Siden vi i Norge, med drøye fem millioner mennesker, produserer enorme mengder med olje og gass, ligger vi helt i verdenstoppen for BNP per innbygger. Det betyr et høyt inntektsnivå med et skyhøyt konsum av varer og tjenester. Eksempelvis vil nordmenn i år bruke over 80 milliarder til ferie i utlandet, tilsvarende hele BNP til et land som Jamaica. Gambias Brutto Nasjonal Produkt er imidlertid tilstrekkelig for å dekke våre årlige utgifter til kosmetikk...

BNP blir for hvert år et mer udugelig mål på verdiskaping og velferd, takket være vitenskapelig dokumentasjon på vekstens skadevirkninger. Vekstens konsekvenser for miljø og ressurser presser på som negative tall i budsjettene, særlig sett ut fra et globalt perspektiv.

FN, for eksempel, beregner det enkelte lands såkalte økologiske fotavtrykk, det vil si et mål på hvor stor del av jordas ressurser som innbyggerne beslaglegger. Norges økologiske fotavtrykk tilsvarer et forbruk som krever to planeter!

Ja, vårt materielle forbruk er med andre ord dobbelt så stort som det planeten kan tilby. Underforstått dersom den fortsatt skal være i økologisk balanse. At vi også ligger i tet på utslipp av klimagasser, med over ti tonn per innbygger, er vel heller ingen framtidsrettet investering?

 

Framtidsrettet investering er imidlertid, i følge våre politiske beslutningstakere, en gigantisk utbygging av motorveier, broer og undersjøiske tunneler. Det norske øysamfunnet skal knyttes til fastlandet med bilvei. Det gir plass til flere biler med høyere hastighet og en reell vekst i BNP. Milliardene sitter løst til det gode formål...

Alternativet kunne ha vært å anvende milliardene til en hel flåte med batteridrevne ferjer. Teknologien ligger klar.

Det vil også garantert være en større kvalitativ opplevelse å reise med ei lydløs ferje enn å sitte i et kjøretøy og stirre på svart asfalt i en tunnel under havbunnen. Men kvalitets opplevelser har dessverre ingen budsjettpost som kan gi økonomisk vekst i BNP.

 

Jo mer vi produserer, forbruker – og kaster, jo høyere vekst. Jo større utvalg av merker og modeller jo større individuell frihet og lykke, skal vi tro reklamen.

Et interessant eksempel i så måte ble gitt i form av en oppgave i matematikk til avgangseksamen for ungdomsskolen:
 

I butikken kan Live velge mellom 11 typer tannbørster, 10 typer tannkrem og 8 typer tanntråd.

a) På hvor mange ulike måter kan Live velge én type tannbørste, én type tannkrem og én type tanntråd?

Svar: Antall kombinasjoner: 11x10x8 = 880 muligheter.

 

Oppgaven sier ingenting om hvorvidt Live ble mer lykkelig av denne friheten til å velge, men...

Men kanskje læreren i samfunnsfag bruker matteoppgaven som en pedagogisk innfallsport til en analyse av BNP i et overflodssamfunn?
ps. Jeg setter pris på kommentarer, men bruk helst kommentarfeltet under innlegget, der kan man også være anonym, om ønskelig...:) ds.

Dyp glede.

Når en sitter sånn i skyggen på det grønne gresset med ryggen mot en solid bjerkestamme og skuer utover det lille vannet, nærmest som et stort tjern, så sniker det seg inn noen tanker om natur, om liv og død. Og tanker aktiverer følelser... Ett og annet vak vitner om liv i tjernet der overflata er pyntet med store vannliljer med grønne blad og rosa blomster, insekter summer over vannet som delikatesser for linerler og svaler. Tjernet er idyllisk og vakkert, og det inviterer til deltagelse. Det ønsker meg velkommen som en del av en helhet, en helhet som er langt større enn summen av de enkelte deler.

Hvordan de enkelte deler fungerer hver for seg, og samspillet dem imellom, beskrives av vitenskapen. Den kan fortelle om fotosyntese og respirasjon, om planteetere og kjøttetere, om karbonets kretsløp, om samspillet mellom vannet og skogen som omkranser det, om liv, død og forråtnelse – og om nytt liv. Tjernet fungerer fordi enkeltdelene er satt i system, et såkalt økologisk system, et økosystem. Vitenskapen kan beskrive tjernet med kjemiske og matematiske formler som kan nedtegnes på et stykke papir, eller legges i en database med merkelapp «Tjern XY25001».

I tillegg vet vi at tjernet med dets biologiske mangfold består av trillioner med fargeløse atomer og molekyler, sammensatt av vibrerende energikvanter, kvarker, elektroner og fotoner. Det samme med meg forsåvidt og med flua på handbaken min. Vi er bygd over samme lest. Vi er såkalt karbonbasert liv med samme livsmolekyl, DNA. Siden dette fantastiske kopierbare kjempemolekylet, DeoxyriboNucleicAcid, lager et utall forskjellige arveanlegg, resulterer det for eksempel i en livsform som menneske, eller i en form som flue. Det levende livet har med andre ord en felles database som kan programmere millioner av ulike livsvarianter, vi kaller dem arter. Og hva så?

Jo, det interessante er jo hvordan disse ulike livsformer forholder seg til hverandre, og mer presist hvordan vi mennesker forholder oss til dem. At biologi og økosystemer opprettholdes ved at den ene arten eter den andre, vet vi jo. Noen kaller det evolusjon, andre skaperverk. Personlig synes jeg det er noe pinlig at en eventuell, allmektig skaper ikke hadde større fantasi enn å skape livsformer som er dømt til å drepe og ete hverandre... Sånn sett må også vi mennesker ta liv for å leve, men dermed er det ikke sagt at vi har rett til å nedvurdere andre livsformer og utrydde andre arter i stor skala slik vi gjør i dag. Løven på savannen og humlen på blomsten har like stor eiendomsrett til denne planeten som oss.

Jeg lever og får lov til å inngå i den meningsfylte helhet som tjernet tilbyr. Den som skaper ro og glede i mitt sinn, en dyp glede som rører meg til tårer. En glede som garanterer at flua kan vandre trygt rundt på handa mi. Dette er en fin stund, en lykkestund.

https://youtu.be/IUQ3MBkZSKg