fredag 31. januar 2014

Trenger vi mattefaget, egentlig?

Så lenge vi har eksistert har vi hatt evnen til å vurdere fysiske størrelser, være seg avstand, tyngde eller hastighet. Denne egenskapen ligger innbakt i våre gener og blir perfeksjonert gjennom praksis, som for eksempel under jakt. Da mennesket lærte seg å anskueliggjøre sine vurderinger, ble matematikken født. Først primitiv som streker i sand til det avanserte titallsystemet vi bruker i dag, over hele verden. Med tall, symboler og enheter ble det mulig å kvantifisere virkeligheten for derigjennom å vurdere kvaliteten. Skal, skal ikke? God, eller dårlig?

Læring og perfeksjonering gjennom praksis har vært den grunnleggende måten som mennesket har tilegnet seg kunnskap på opp gjennom historia. Først i senere tid sperrer vi de nye generasjoner inne i store bygninger, skjermet fra virkelighetens verden. 
Skoler kalles de. Praksis erstattes av teori beskrevet i bøker, der virkeligheten symboliseres og simuleres. Siden matematikken er forankret i virkelighetens verden, i naturen, blir det kunstig å isolere den som et fag for seg.
Hva er vitsen med matte?, spør elevene. Og spørsmålet er absolutt berettiget! Elevene får jo ikke oppleve vitsen med matte i det virkelig liv, være seg i butikk, i bank, på bondegård o.l. Et byggeanlegg med heisekran og gravemaskin, for eksempel, dekker det meste av pensumet i grunnskolens matematikk!
Alternativet er da å integrere matematikken i skolens øvrige fag. Og det på en slik måte at det er tvingende nødvendig å tilegne seg kunnskap i matte for å komme videre i de respektive fag, være seg i samfunnsfag og naturfag eller i håndverk og matlaging. Eksempelvis må statistikk læres i deler av samfunnsfaget, naturfag krever kunnskap om funksjoner og grunnleggende formler, algebra er nødvendig i håndverk og matlaging osv. 
Konklusjonen blir at matematikken gjennomsyrer våre liv i de aller fleste relasjoner. Da gis eleven i alle fall en mulighet til å forstå vitsen, hvilket er den helt grunnleggende motivasjon for læring.
 
Med matematikkens hjelp kan vi lage oss anskuelser og forskjellige perspektiver. Eksempelvis ble det på nyhetene opplyst at vi kaster 377.000 tonn spiselig mat i året, her til lands. 70 % av dette matberget stammer fra våre husholdninger, ca. 260.000 tonn, det vil si over 50 kilo på hver og en av oss. La oss tømme maten på gressmatta til vår nasjonale stadion, Ullevål. Hvor høyt gjerde trenger vi da?
Det er rimelig å sette gjennomsnittlig tetthet til mat lik 1, det vil si tettheten til vann. Da får vi at 260.000 tonn tilsvarer et volum på 260.000 kubikkmeter. Hele gressmatta på Ullevål stadion har et areal på 8000 kvadratmeter. Formelen for volum er som kjent areal ganger høyden, V = A*h. Siden alle formler er ligninger får vi h = V/A. Da er det bare å dele;
h = 260.000 m3 / 8000 m2 = 32,5 m. Det vil si et gjerde på høyde med ei høyspentmast!
Eksemplet viser hvordan vi med matematikkens hjelp kan kvantifisere, for derigjennom å kunne vurdere det kvalitative. 
I dette tilfelle kvaliteten til det norske folk...

 

fredag 24. januar 2014

De blåblå gjør meg noget forlegen...

Vi skal forandre Norge het det under valgkampen, underforstått til det bedre selvsagt.
Tja, det går vel alltids an å gjøre det som er bra til noe bedre. Valgløftene haglet, særlig fra Fremskrittspartiet. Men allerede etter et par uker i regjering, måtte de blåblå kaste inn hansken og innrømme at de dessverre ikke kunne innfri sine valgløfter i denne stortingsperioden, men kanskje i neste... Det er som kjent enklere å stå på tribunen og styre kampen enn å delta sjøl. Det var vel det finansminister Siv Jensen erfarte da hun overrasket kunne fastslå at byråkratiet fungerte utmerket med henvisning til alle de dyktige folka i Finansdepartementet. Jo, rett skal være rett, regjeringa har vraket arveavgiften til tross for den forrige regjeringas økning av fribeløpet til en million...
 
Men så gjør finansminister Siv Jensen det helt utrolige, nemlig å øke dieselavgifta og alkoholavgifta! For meg er det helt greit, jeg har da råd til å betale 20 kroner mer for den tre liter'n med rød pappvin. Det samme med folk flest, antar jeg.
Men både FrP og Høyre stilte jo til valg for å komme i regjering i den hensikt å redusere skatter og avgifter, ikke øke dem. Den gangen da nåværende FrP ble dannet i 1973 het det «Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep (ALP)». Hva har skjedd?
De blåblå vaiet også med frihetsfanen og lovet søndagsåpne butikker. Friheten til å kjøpe seg en seksløper med Ringnes pils både før, under og etter gudstjenesten. Burde de kanskje hatt en samtale med de ansatte først? De blåblå har kommet til regjeringsmakt gjennom tidenes største valgbløff! Det er rett ut sagt pinlig! Jeg synes opprinnelig synd på alle de som trodde på deres valgpropaganda.
 
Mer pinlig blir det når lærersønn og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen skal illustrere alvoret i siste Pisa undersøkelse; en fjerdedel av elevene ligger under det kritiske nivå i matematikk, ja nesten en femtedel, sier han med gravalvorlig røst. Mens vi som er folk flest, vi vet heldigvis at 1/4 = 25% og 1/5 = 20%. Selvsagt kan man gjøre en glipp, slik det også glapp for vår nye landbruks- og matminister Sylvi Listhaug på talerstolen i regi av Felleskjøpet, hun som vil øke kornproduksjonen ved samtidig å svekke jordvernet til fordel for privat utbygging av boliger og bedrifter.
Jeg tok visst seks ganger'n sa hun beklagende da hun påsto at 43 dekar matjord i virkeligheten tilsvarte 7 dekar, men..., men seks ganger sju er jo, ja ikke sant?
At hun i tillegg plasserte Etne kommune i Rogaland istedet for i Hordaland, er vel en glipp som folk flest lett kan gjøre. Gjelder det vår landbruksminister også?
 
Men vi har da fått en regjering med kvinnelig sjef. Det er jo hyggelig i seg sjøl. Vår «første dame» har tilogmed en del felles med vår alliertes førstedame, ho Michelle Obama. Begge har fokus på skole og utdanning. Men Michelle har i tillegg en løpende kampanje for å redusere det økende fedmeproblemet i USA, særlig blant barn. Med egen grønnsakhage utenfor Det hvite hus oppfordrer hun folk til å endre sitt kosthold og mosjonere mer.
Det var bare noe jeg kom til å tenke på i farta...
 
 

fredag 17. januar 2014

Nå må jeg få sutre litt...

Ja, hva skal man ellers ha venner til dersom man ikke kan sutre litt? Kanskje det vanker litt trøst også... Hva jeg skal sutre over? Jo, nå skal jeg sutre over skåret, det som er i gleden. Det er over tre måneder siden vi fikk en SMS i Thailand om at leiligheten vår var ødelagt av en vannlekkasje. Alt innvendig, gulvbelegg, kjøkken, bad og mellomvegger ble fjernet. Vannrøret som sprang lekk tilhører borettslaget, og borettslaget skal dekke kostnadene ved å bygge opp leiligheten i den stand den hadde da lekkasjen skjedde. Men vi ville ikke ha det sånn. Vi ville bygge opp en moderne leilighet og betale mellomlegget fra borettslagets dekning til ny ferdigstilt leilighet. På daværende tidspunkt ante jeg ikke prisen på materialer, på kjøkken, på baderom etc, og jeg ante ikke timeprisen til de utøvende, til håndverkerne. Nå vet jeg det. Alle tomflaskene i boden er allerede pantet...

Jovisst blir det fint,men... Men hvor er håndverksetikken? Ja, det er et begrep som vokste fram i hodet mitt etter hvert som arbeidet med leiligheten vokste fram. Det virket som vår leilighet var en liten drittjobb man måtte ta innimellom alle de andre mer viktige. Og helt tydelig ga den ene yrkesgruppa totalt blaffen i den andres arbeid. Maler'n ga blaffen i panelet til snekker'n, snekker'n ga blaffen i kabelen til elektriker'n, elektriker'n ga blaffen i flisene til murer'n, murer'n ga blaffen i rørene til rørlegger'n og rørlegger'n ga blaffen i oss!
 
Men moroa startet med elektriker'n. Han i etasjen over klarte å kutte hovedkabelen til leiligheten med det resultat at nytt opplegg måtte lages inne i vårt nye kjøkken, et hull på størrelse med en knyttneve ble resultatet. Varmekablene på badet virket ikke på grunn av feil i programmeringa. Men det morsomste var på soverommet eller på kjøkkenet ettersom man tolker det. Det viste seg nemlig at for å få lys og varme på soverommet så måtte taklyset på kjøkkenet stå på! Jeg tok det først humoristisk og tenkte at jeg nå er offer for smil til det skjulte kamera. Det var jeg ikke, det var bare en koblingsfeil...
 
For to dager siden satte vi på vaskemaskinen for første gang. Etter femten minutter sto det nye badegulvet under vann! Årsak; hull i avløpsrøret. I går kom en annen rørlegger og fikset røret, men ødela vaskemaskinen!
Det er mye mer, så mye at blodtrykket nådde faretruende høyder og adrenalinet gjorde meg kampklar. Heldigvis tok jeg det ut verbalt. Siden jeg har bodd både på Sørlandet og i Nord Norge har jeg lært meg noen ord og begreper som uttrykker min frustrasjon og vrede helt tydelig og klart. Jeg tar hele ramsa fra "huff, huff" og "gidameg" til de mer ramsalte, saftige og personrettede, de som tilogmed tar i bruk hingstens genitalier for å kunne gi den korrekte karakteristikken av vedkommende!
 
Joda, vi har fått en fin, moderne leilighet. Nå holder vi på å pynte opp med gardiner og bilder på veggen. En vegg er allerede «ferdigpyntet» (se bildet). Ukas quiz blir derfor: I hvilket rom befinner den veggen seg, mon tro? 
Akk ja, livet er vakkert...:).

fredag 10. januar 2014

Gudstro og/eller vitenskap?

«Gud og vitskapen» heter en TV serie på NRK. Det er lærerikt og spennende med slike programmer som appellerer til menneskets evige grubling; Finnes det en Gud? Tilbedelse av guder kjennetegner vår art være seg som gaver til offersteinen eller som fortæring av guden sjøl med brød og vin under nattverden; Dette er Jesu legeme, dette er Jesu blod...

Det er på tide vi avskaffer Abrahams gamle Gud, han som skaper venner og fiender, krig og terror, han som alltid ser deg, han som dømmer levende og døde, han som forkrøpler menneskers liv. Daglig blir vi vitne til religionens kvelertak, være seg Talibans fundamentalistiske muslimer, eller våre egne prester og predikanter som forkynner en seks dagers skapelse med tilhørende arvesynd og dommedag! 
Det er jo pinlig at vi i vår moderne tid, med all vår vitenskapelige dokumentasjon, fortsatt tillater høyt utdanna mennesker å disponere enorme gudshus for å innbille folk eventyr fra en forgangen tid.
Verre er det når vår nye regjering vil innføre en enda større andel av ren kristen troslære i RLE faget, over 55 prosent. Hvilket betyr mer undervisning i dogmer, myter og mirakler. Det er hva vi kaller bakstreversk! I stedet burde skolen bruke  slike TV serier som en pedagogisk plattform for å belyse forholdet mellom vitenskap og religion. Slike fascinerende programmer stimulerer både filosofisk undring og lysten på mer viten, garantert! 

Vitenskapen trenger stadig lenger inn i naturens mysterier, og jo mer den leter, jo mer den avdekker, jo mer kan synes at dersom det er en guddom, en første beveger, så er den gjemt i universets naturlover. Det kan være like vanskelig å tro at vårt univers er oppstått ut fra rein og skjær flaks, som å tro på en «skaper». Det er nemlig mikroskopiske marginer som avgjør vår eksistens både som univers og som biologiske livsformer. 
Bare få minutter etter Big Bang måtte forholdet mellom hydrogen og helium være kritisk korrekt for at vårt univers skulle se dagens lys.
Uten dette balanserte forhold ville vi heller ikke fått dannet soler og planeter, heller ikke stjerner som eksploderer og slynger livets atomer ut i verdensrommet.

Vi vet at universet er dominert av den såkalte mørke energi, den som er årsaken til universets ekspansjon. Heldigvis har vi gravitasjonen som motkraft, ellers ville universet vært sprengt i filler forlengst. Tyngdekraften er så utrolig hårfint «konstruert» at den er sterk nok til å holde jorda i bane rundt sola, men samtidig svak nok til at vi makter å komme oss opp fra sofa'n...

Vitenskapen har avslørt naturens aller minste byggesteiner, de som befinner seg i kvantemekanikkens mystiske verden. Der hvor en enkelt «partikkel» kan være flere steder samtidig, der hvor kommunikasjonen mellom tvillingfotoner skjer tidløst. Der hvor en partikkels posisjon blir bestemt først når den observeres, i dens såkalte superposisjon. Disse subatomære partikler skaper oss og alt som er. Kanskje det er der gud befinner seg? Kanskje det er først når vi leter og observerer at Gud kommer i posisjon, i superposisjon?

 

onsdag 1. januar 2014

2014 – et nytt givendes år?

I forhold til gaver og penger, mener jeg. Vi avslutter nå givermåned nummer en, nemlig desember med jul og nyttår. I følge SSB har vi her til lands handlet for rundt 50 milliarder kroner i desember, ti tusen kroner på hver av oss. Det er ny pers! Det er nesten det dobbelte av Norges bistandsbudsjett!  
Det med å gi, og avgi, tror jeg ligger forankret i genene våre. For hvordan skulle ellers menneskearten overleve og utvikle seg gjennom titusenvis av år, gjennom hele steinalderen, uten å dele med de andre i flokken?
I likhet med de fleste antropologer tror jeg at ursamfunnet, flokken eller klanen, overlevde gjennom organisert samarbeid og deling av utbyttet fra jakt, fiske og sanking. Jeg har vanskelig for å se for meg at steinaldermannen sitter i hula si og kjemper for eksistensen til seg og sin familie i konkurranse med de andre i sine enmanns huler. Nei, det var nok flokken som var nøkkelen til vår suksess som art. Det enkelte individ måtte avgi noe av sin frihet og materielle overskudd til fellesskapet, slik at flokken/samfunnet ble sikret.
 
Vi mennesker er også disponert for å gi en hjelpende hånd til andre i nød. Og det ikke bare i eget land, men også til ukjente mennesker ute i verden. Takket være TV får vi de katastroferammede rett inn i stua. Og vi gir. Vi gir til de nødstilte på Fillipinene, vi gir til de krigsrammede menneskene i Syria, vi gir... Ja, vi er et gavmildt folk, men på visse betingelser. De skatter og avgifter vi avgir til storsamfunnet må fortone seg som fornuftige, som lønnsomme investeringer. Det er en stående politisk utfordring. En annen betingelse, viser det seg, er at de nødstedte menneskene må holde seg vekk fra vår umiddelbare nærhet. Vi liker ikke at fattige muslimer på flukt fra Syria slår seg ned i nabolaget, eller at mørkhudete, tiggende mennesker fra Europas bakgård setter seg ned på vårt fortau med pappbegeret sitt...
Samfunnet vårt her på berget opprettholder det gode liv nettopp gjennom systemet med at det enkelte individ yter sin skjerv til fellesskapet.
Et system som har vokst fram gjennom en strategi for å ta vare på alle flokkens medlemmer, inkludert barn, syke og gamle. De fleste mennesker har ikke bare forstått nødvendigheten av å delta i det store spleiselaget, men har endog gjort det til noe høyverdig moralsk. En moralsk innsikt som bygger kulturer og som hever oss over dyrestadiet med «alles kamp mot alle». 
 
Det blåser en høyrevind over landet med en blåblå regjering på toppen. Den kom til makten ved å friste velgerne med færre avgifter og lavere skatter til fordel for sterkere kjøpekraft og høyere forbruk. Den kutter også i bistandsbudsjettet til tross for at vi alle tilhører den store flokken, den globale.
Særlig i vår tid med kunnskap om økologisk fotavtrykk og klimakrise bør det slås alarm når et politisk lederskap appellerer til det enkelte menneskes egoisme og grådighet, og samtidig inviterer til å gå inn i framtida med bind for øynene.
Ønsker mine venner et godt nytt og givendes år!