Hva skal vi gjøre med dem?

Med hvem? Med tiggerne vel, med sigøynerne, med Europas største etniske minoritet, med Romfolket. 

Til tross for folkemord og forfølgelser har Romfolket overlevd og bidratt til å forme det moderne Europa. Kulturelt har de gitt og gir verdifulle bidrag innen musikk, lyrikk og film. På ferie i sør Europa finner mange av oss veien til restauranter med sigøynernes flamencodans og romantiske musikk.

Den mest kjente musiker er kanskje jazzgeniet på gitar, Django Reinhardt. I følge Hitlers raselover skulle også alle sigøynere utryddes. Da Django sto i køen på tur inn i gasskammeret, ble han gjenkjent av en nazioffiser som var glad i Djangos musikk. - De trenger ikke dusje i dag, sa offiseren, kommen Sie hier!

 

Så hvorfor kommer de hit som tiggere?

Hovedårsaken finner vi i sammenbruddet av finanskapitalen i eurosonen som startet for sju år siden. Konkursene spredte seg som ild i tørt grass og resulterte i historias største arbeidsledighet. 

Innen EU er det i dag rundt 26 millioner arbeidsledige! I øst Europa ble Romfolket hardest rammet og ble fratatt sine rettigheter som en nasjonal minoritet. De som nå sitter på norske fortau og tigger har mistet både jobb, hjem og skolegang.

De er på flukt fra et Europa i politisk og økonomisk krise. Ser vi ikke det? Har vår oljerikdom gjort oss blinde og døve for vår omverden?

 

Så hva gjør vi med dem? Svaret burde være enkelt, vi tar i mot dem med åpenhet og respekt. Og vi tar i mot dem med en EØS avtale og med FN resolusjoner som politisk og juridisk ryggdekning.

Tilby dem jobb, og det uten byråkratiske krav om tarifflønn og arbeids- og oppholdstillatelse. Om sommeren er det nok å gjøre med stell av offentlige parker og bed, plukke søppel og male hus, etc. Og hvorfor ikke hjelpe dem til å vise frem deres egen kultur, deres dans og musikk? Uansett vil de i løpet av noen måneders arbeid i Norge tjene mer enn på flere år i Romania.

 

Og ærlig talt, skal verdens rikeste land tilby våre tilreisende å bo i ei steinrøys under en trafikkmaskin eller i en kassebil på en parkeringsplass?

Hvorfor ikke sette opp noen arbeidsbrakker som bolig, inkludert med dusj og toalett, slik vi gjør under konserter og idrettsarrangementer? Javisst skal de betale husleie og følge våre ordensregler.

Det er kun et spørsmål om å organisere i stedet for å diskriminere!

 

De liberales argument mot å tilby tiggerne et menneskeverdig liv er at da vil flere komme hit til landet. Men det er jo liberalismens egen grunnlov som regulerer antallet tiggere, nemlig markedets usynlige hånd, forholdet mellom tilbud og etterspørsel.

I tillegg roper de liberale, med den liberale blåblå regjeringa som fanebærer, på individets frihet og retten til et anstendig liv. Det er bra, men rop det så høyt at de fattigste blant oss også hører det!

 

 

Tigging og romfolk – og så?

Ifølge leksikonet defineres tigging slik: Tigging betyr tradisjonelt å be om mat, penger eller annet til livsopphold eller til et godt formål. Ut fra den definisjonen bør tigging deles inn i to hovedgrupper, «aktiv tigging» og «passiv tigging». Den aktive tigginga møter vi daglig som brev i postkassa eller på telefon. De aktive tiggerne er mange, være seg Blindeforbundet, Røde Kors, Luftambulansen, Sjømannskirken m.fl. Alle de aktive tiggerorganisasjonene samlet inn i fjor omtrent fem milliarder kroner. Det norske folk er et gavmildt folk!

De passive tiggerne, de som sitter stille på fortauet med pappbegeret sitt, gjerne med et tappert, tannløst smil og et bedende blikk, de får bare smuler fra de rikes bord. Og det til tross for at vi sminker oss, vi skjenker oss, vi helser oss, vi reiser - for milliarder av kroner.
Tiggerjobben er lite lukrativ til tross for krav til både utholdenhet og tålmodighet. Den krever også ei sterk helse som kan tåle eksos og støy i flere timer hver dag, og i tillegg bli betraktet som et mindreverdig menneske av de vakre, velbeslåtte forbipasserende med fulle handleposer.

 

Siden vi har en EØS avtale har sigøynerne fra øst Europa rett til å besøke Norge. Romfolket, som de nå blir kalt, er et omreisende folkeslag som utvandret fra nord India på 800 tallet. Et folk som har måttet tåle store lidelser opp gjennom historia. Til tross for at nazi Tyskland gasset ihjel over en million sigøynere overlevde de som folk. Etter krigen innvandret mange til Norge hvor de ble definert som åndssvake og asosiale. Tvangssterilisering og lobotomi ble således utført i beste mening på disse «omstreifende undermennesker».

 

I dag beskyldes Romfolket for å være kriminelle, drive med menneskehandel og være organisert i mafiabander. Er du lutfattig i et hav av overflod er det nok fristende å ty til tyveri. Det er faktisk en naturlig adferd hos både dyr og mennesker. 

Men kulturelt sett blir tyveri kriminalisert og skal forhindres av politi, lov og rett. Det er ennå ikke et eneste bevis på menneskehandel. Dersom tiggerne er organisert i mafiabander, så må det virkelig være dårlig butikk for mafiabossen. Og hvorfor blir de aldri arrestert? Kanskje de ikke eksisterer i virkeligheten, tiggerbossene altså?

 

Tiggerne representerer den grelle fattigdom in live. De utfordrer oss på vår humanisme og vår solidaritet med de fattigste og svakeste i samfunnet. I tillegg ser de ikke ut som oss og de lever ikke som oss. Mange tåler ikke det. Regjeringa vår, den liberale blåblå, tåler det heller ikke og vil gjøre tigging forbudt ved lov. Det er ensbetydende med å nekte sigøynere adgang til landet som flyter av melk og honning.

 

Det neste er vel at regjeringa foreslår å opprette en «Romparagraf» tilsvarende den som ble vedtatt i Grunnloven av 1814, «Jødeparagrafen». Den som nektet jøder adgang til riket. Verden beveger seg med to skritt fram og ett tilbake, heter det. 

Nå opplever vi åpenbart tilbakeskrittet!

 

 

Motorer, virkningsgrad og klima...

Opp gjennom historia har mennesket prøvd å konstruere en perpetuum mobile, en evighetsmaskin. En friksjonsfri maskin som henter sin energi fra omgivelsene, være seg tyngdekraft, vann eller luft. En maskin som har en virkningsgrad på 100 prosent. Fram til i dag har alle forsøk mislyktes, en evighetsmaskin strider nemlig mot alle fysiske lover. Så vi får nok klare oss med det vi har.
Når det gjelder virkningsgrad, forholdet mellom tilført energi og den energien som går med til reelt anvendt arbeid, er elektromotoren absolutt en vinner. Den leverer opp mot 90% arbeid. Motorenes relasjon til miljø og klima må beregnes ut fra en helhetsvurdering, særlig i forhold til energiens beskaffenhet. 

Dersom energien til en elmotor hentes fra et vannkraftverk med fornybar energi, vil elmotoren være helt suveren. Men dersom energien hentes fra et kullkraftverk, vil vinninga gå opp i spinninga i forhold til klimagasser.
Elbilen er bra for miljøet, men ikke nødvendigvis for klimaet. Som kjent, under produksjonen av elbilens energibærer, batteriene, avgis det dobbelt så store utslipp av karbondioksid som en vanlig bil drevet med fossilt brensel.

Våre vanlige bilmotorer med fossilt brensel er imidlertid sørgelig ineffektive med en maksimal virkningsgrad på 35 prosent! Kun 35 prosent av energien får bilen til å bevege seg, resten forsvinner i form av friksjon, varme og avgasser.  Personbilen avgir klimagassen CO₂ med et gjennomsnitt på 135 gram per kilometer. Med en årlig kjørelengde på 10.000 kilometer vil det utgjøre 1,35 tonn i året!

 

Den mest effektive og klimavennlige er faktisk jetmotoren sett i forhold til motorens ytelse, der nesten 80% av skyvekraften tas fra lufta. Men hva hjelper vel det når det er så mange av dem. I fjor fraktet 23.000 fly over 2,2 milliarder mennesker rundt hele kloden. Igjen er det kvantiteten som bestemmer kvaliteten.

Jetmotoren blir stadig forbedret. For tro det eller ei, de største motorprodusentene har inngått et samarbeid som tar sikte på å senke drivstoff forbruket med ytterligere 15 prosent. Sammen med nye flytyper med lettere materiale og optimaliserte flyruter for å korte ned avstanden, vil drivstoff og klimagass utslipp bli redusert med en fjerdedel!

Jo lenger distanse med jetfly, jo lavere utslipp per setekilometer. Oslo-Paris ligger på omtrent samme nivå som dieselbilen. Norwegians Boeing 787 Dreamliner mellom Oslo og Bangkok har et utslipp på 6o gram per setekilometer, 35 gram mindre enn hybridbilen til Toyota Prius. 

Men avstanden er jo stor, 8675 km, så utslippene tur/retur per sete blir jo nesten på høyde med en personbil: 60 gram/km x 8675 km x 2 = 1,041 tonn. En fullsatt Dreamliner tar 250 passasjerer: 1041 kilo x 250 = 260 tonn. Det tilsvarer utslippene til rundt 200 personbiler med årlig kjørelengde på ti tusen kilometer.

Jeg bryter herved sammen og tilstår; jeg flyr tur/retur Oslo-Bangkok hvert år, og i tillegg kjører jeg bil. Så det...

 

 

Den himmelske freds plass!

Plassen ligger i Kinas hovedstad Beijing. I juni for 25 år siden ble den verdenskjent og da for alt annet enn fred. Rundt 500.000 studenter, lærere og arbeidere hadde i lengre tid demonstrert for demokrati og ytringsfrihet. Det ble for mye for det mektige kommunistpartiets leder, Deng Xiaoping. Natt til 4. juni 1989 beordret han hæren å gripe inn, hvilket den gjorde med panservogner og maskingeværer. Soldatene skjøt blindt inn i folkemengden og drepte hvor mange? Tallet blir ikke oppgitt av kinesiske myndigheter, men utenlandske journalister anslår mellom tre og fem tusen.

Deng Xiaoping, som fikk tilnavnet «Slakteren fra Den himmelske freds plass», hadde lang erfaring i å likvidere folk. Han var nemlig Mao Zedongs høyre hånd i utførelsen av det store kommunistiske eksperiment som raskt skulle omforme Kina til en mektig industri- og militærmakt. Det skulle koste rundt 50 millioner mennesker livet. De som ikke sultet ihjel i tidenes største hungerkatastrofe, de ble hengt eller skutt gjerne etter langvarig tortur.

At Kinas legendariske diktator har fått heltestatus skyldes kun en intens og vedvarende hjernevask av det kinesiske folk. En indoktrinering som også kom til syne her i landet gjennom «Arbeidernes kommunistiske parti, marxist-leninistene». Denne politiske grupperinga hadde ikke bare Mao som sitt store ideal, men hyllet også slakteren fra Cambodia, Røde Khmers Pol Pot og Sovjetunionens nådeløse diktator Josef Stalin som rensket ut rundt 30 millioner av sine egne landsmenn.

AKP(m-l) hyllet dem alle. Utrolig,men sant!

 

Det kinesiske propagandadepartement gir kommunistpartiet æren for at millioner av mennesker er løftet ut av fattigdommen. Som partiets generalsekretær aksepterte Deng Xiaoping at det ble etablert private markeder og småindustri, gjerne med kapital lånt av slektninger i utlandet. Men propagandaen sier ingenting om hvor mange millioner mennesker som det eneveldige kommunistpartiet har bragt inn i fattigdommen. 

Deng Xiaoping lanserte slagordet «Noen må bli rike først». Og det har noen blitt. I dag er Kina det landet i verden hvor kløften mellom fattig og rik er størst. Mens millioner må klare seg med en inntekt på eksistensminimum, boltrer partipampene og deres lakeier seg i en overdådig luksus.

 

Dagens partileder, Xi Jinping, er like nådeløs som sine forgjengere i forhold til kritikk av kommunistpartiets maktmonopol. Det er eksempelvis ikke tillatt å omtale hendelsene på «Den himmelske freds plass» den 4/6. Skriver man tallene 4 og 6 i et innlegg på Internett eller i ei avis blir det straks fjernet av myndighetenes sensur. Opponenter blir fengslet og torturert. Hvor mange av de talløse henrettelser er politisk begrunnet i dagens Kina?

 

Det ulmer i det kinesiske folk. Folkebevegelser for demokrati og menneskerettigheter vokser seg stadig sterkere. I stedet for å støtte disse har som kjent vår blåblå regjering valgt å slikke det kinesiske regimes makthavere opp etter ryggen i håp om å få solgt noen fler kilo oppdrettslaks. Ynkelig, spør du meg!