Ni måste vara helt tokiga!

Jeg satte meg ved det eneste ledige bordet. Etter en stund kom ei ung søt serveringsdame og spurte hej, hva skulle Ni beställa? En halvliter pils takk, svarte jeg og tenkte at det stort sett bare er svensk betjening på barer og restauranter nå for tiden. Og kanskje særlig her i Sandefjord hvor to rederier sørger for seks daglige avganger til Strømstad!

Servitrisen kommer snart tilbake med den etterlengtede halvliteren, den med dugg på utsiden og skum på toppen, den som lesker deg kaldt nedover strupen mens du søker dekning for sola bak den store parasollen på en av byens mange utecaféer. Men servitrisen kommer ikke alene. Nei, hun har følge med tre andre damer, unge damer. Og alle fire snakker svensk, forstås. Kan vi sitta ner vid ditt bord?

 

Damene er fra Gøteborg, jeg husker ikke riktig navn, men la meg kalle dem Nina, Tina og Stina. Tre sykepleiere, tre av over 22.000 svenske sykepleiere her til lands.

Jeg har også vært gøteborgare, sier jeg stolt. Jeg tok ingeniørutdanning ved GT og bodde på Västra Frölunda. Verkligen? Ja, og i to sommersesonger jobbet jeg på havna, kjørte stor diesel gaffeltruck og losset båtene til McCormick Line. Jaha.

Akkurat det imponerte visst ikke så mye. Men da jeg fortalte om min debut som truckkjører, lo Nina, Tina og Stina hjertelig. Jeg bommet nemlig på pallen og kjørte gaflene inn i sekkene, sukkersekker! Da lærte jeg to nye svenske ord, nemlig norrbagge og svimling.
 

Hvorfor kommer så mange svensker til Norge? Vi har hög arbetslöshet i Sverige, och vi tjänar mycket bättre här, forklarer damene som har bestilt hver sin cola. Alt är bätre här! 

Jeg kunne ikke dy meg, så jeg minnet dem på at det syntes ikke flertallet av det norske folk i fjor, da de byttet regjering. Ja, varför det, egentligen?

Tja, de borgerlige partiene fortalte oss under valgkampen at Norge var helt ute av kurs. Ingenting fungerte skikkelig, hverken helsevesen, utdanning, innvandring, kultur etc. Jamen, Norge har ju nästan ingen arbetslöshet, ni har budgetöverskott och 5000 milliarder kronor på bok. Og så hadde ni en mycket stilig statsminister, han Jens, fniser damene. Han var bara jättegod under og efter den tragiska terroren 22. juli. Så ni ville inte ha han länger! Har ni fått det så mycket bättre nu då?
 

Mye bedre, svarte jeg med et ironisk glimt i øyet. Allerede etter kort tid i regjering ble arveavgiften avskaffet og formuesskatten ble senket til stor glede for de rikeste her i landet. Jaha. I tillegg, fortsatte jeg med et muntert smil, får vi sånne primærgoder som utvidet ferdsel med snøscooter, tillatt med segway, søndagsåpne butikker, åpne vinmonopol på helligdager, salg av øl og sprit fra gårdsbruk, bare for å nevne noe. Dessuten skal flere private helseforetak redde helsa vår, og flere privatskoler skal redde vettet vårt. Jaha, så ni gjör samma misstag som i Sverige...  

Jeg var forresten svært misfornøyd med den rødgrønne regjeringa og ville bytte den ut med en som var mye grønnere, sa jeg. I stedet fikk jeg en som var mørkeblå! Jaha, sukket Nina, Tina og Stina, norrmänn måste vara tokiga! Kanskje det, sier jeg, men skål da flickor!

 

Drosjeprat om så mangt...

En av frynsegodene som drosjesjåfør er kontakten med mennesker i alle aldre fra alle samfunnslag. I drosja kommer fiffen og de helt vanlige som deg og meg, samt de som ikke finner seg helt til rette i samfunnet. Er drosjeturen lang nok faller det seg naturlig å prate litt om ikke bare løst, men også om fast. Det vil si når personlige meninger og synspunkter kommer til overflaten. Joda, jeg spør litt også. Som gammel lærer er det fristende å foreta en liten høring. Helt diskret selvsagt. Og jeg setter heller ikke karakter på mine passasjerer, ikke mens de er i bilen. Jeg er jo tross alt bare en drosjesjåfør...

Som kjent er denne bloggen beryktet for sine kritiske innlegg i forhold til samfunn og politikk med en spesiell vinkling mot økologi, miljø og klima. Sånn sett kan det noen ganger være vanskelig å holde kjeft når passasjerer avslører holdninger og meninger som gjør at sjåføren får problemer med å holde drosja på veien. 

Som for eksempel når tre venninner i førti åra på tur til Torp lufthavn avslører at det gjør de hver måned. Gjør hva da? Jo, de drar på handletur til London! Det er visst Plaza Shopping Centre som er mest populær på grunn av det store utvalget i moteklær og sko. Så det. Og så er det jo så billig å fly. Og det er det jo. Jeg var sjøl i London i fjor, tur/retur for 180 kroner. Men jeg shoppet ikke. Jeg besøkte verdens største lager av tjuvgods, nemlig British Museum. 
 

Selvsagt er det fristende å høre folks mening om nettopp det å fly i forhold til utslipp av klimagasser. Mitt inntrykk er at stadig flere er bekymret for klima og for framtida. Men som en fersk gallup avslører, folk venter på politikerne. Det er Storting og regjering som sitter med ansvaret her til lands. Noen få har imidlertid et avslappet forhold til hele klimatrusselen. Den eksisterer rett og slett ikke, og den er derfor ikke menneskeskapt. Så da kan hurraguttene i drosja dra på weekendtur til Barcelona for å ta seg noen halvlitere på en utekafé, og det med god samvittighet. Jeg ser jo det står skrevet Fremskrittspartiet i panna deres, men jeg sier ikke et ord.

Det er best å vente til betalingen er unnagjort og god tur videre...

Apropos det å fly. På en vanlig hverdag går det nå 9 flyavganger fra Torp til Bergen, 6 til Trondheim og 6 til Stavanger. Er det virkelig nødvendig?
 

En eldre mann sammen med sitt barnebarn hadde en spesiell vinkling på klimatrusselen. I følge han er den ikke menneskeskapt, men gudeskapt. Ja, jeg fikk en liten leksjon om årsak og virkning. Årsaken er mangel på gudstro, virkningen er dommedag. Og den er like rundt hjørnet i følge den eldre mannen med de strenge øynene. Jeg lærte også i løpet av drosjeturen at i begynnelsen, for seks tusen år siden, ble Adam skapt i Guds bilde, og løven og lammet vandret side om side. Hva løven spiste fikk jeg ikke vite. Men barnebarnet kunne fortelle at hele elendigheta startet med Eva som ble skapt av Adams ribbein for deretter å friste han med et eple, og med kanskje det som verre var, tenkte jeg. 

I alle fall var syndefallet en realitet.

Kvinnen er med andre ord roten til alt ondt. Det kunne den lille jenta i baksetet opplyse. Jeg kjører dere rett til Barnevernet, tenkte jeg. Men gjorde det ikke...

 

Hvorfor er det sånn?

Den som betaler skatt er med på spleiselaget og har moralsk ryggrad. Den som ikke vil betale skatt er en snik og en nisse på lasset. Regjeringa betrakter skatt som en hemsko og vil bli populær med skattelette. Det har vi fått. Det vil si en minstepensjonist får ingenting, en årsinntekt på 400.000 kroner får fire hundre kroner,de tusener som tjener over 9 millioner får redusert skatten med 300.000 kroner hver. Hvorfor er det sånn?

Norge ynder å fremstille seg selv som en vennligsinnet fredsnasjon. I løpet av noen få måneder slapp norske jagerfly 567 bomber over Libya i 2011. Hvor mange sivile drepte vet vi ikke med sikkerhet, men pilotene fikk medalje. Hvorfor er det sånn?

 

Ifølge klimaforliket skal Norge redusere sine utslipp med 15 til 17 millioner tonn CO₂ innen 2020. Utslipp av klimagasser øker imidlertid for hvert år. Olje– og energiminister Tord Lien (FrP) vil ikke ta grep for å snu den utviklingen. Tvert imot, han har varslet at norsk sokkel skal tømmes for olje og gass. Hvorfor er det sånn?

 

Norske barn blir stadig mer målt etter prestasjonsnivå. Dataene brukes som grunnlag for kartlegging og utforming av politikken for barnehage og skole. Lærere og pedagoger reduseres til kjølige observatører av objektene, våre egne barn. Oppdragelse i dannelse, demokrati, empati og sosial intelligens fortrenges når barn reduseres til målbare roboter, deres input og output. Hvorfor er det sånn?

 

I løpet av ett år, fjoråret, mistet Norge 112.920 dekar med matjord egnet for korndyrking, tilsvarende 15.800 fotballbaner. Det er nesten halvparten av det som er igjen av matjord egnet for matproduksjon. Importen av korn øker drastisk i takt med regjeringas svekkelse av jordvernet. Hvorfor er det sånn?

 

Et økende forbruk blir i vår økonomi betraktet som positivt. En høy lønnsvekst sammen med en relativ lav prisvekst sørger for en jevn økning i bruttonasjonalproduktet, BNP. Vårt enorme forbruk gir et økologisk fotavtrykk som krever to planeter. Det er en katastrofe for miljø og klima. Regjeringa derimot stimulerer til ytterligere forbruksvekst. Hvorfor er det sånn?

 

Det er nesten 3 millioner person- og varebiler i Norge, omtrent en bil til hver voksen person. Privatbilismen er en alvorlig trussel mot menneskers liv og helse, den truer planetens miljø og klimastabilitet. Det vet regjeringa. Allikevel øker regjeringa fartsgrensen, den stimulerer til økt biltetthet og lover stolt å legge mer dyrkbar jord under asfalten. Hvorfor er det sånn?

 

To overskrifter side om side i nyhetsbildet: Tyskland ydmyket Brasil med 7-1 og Fem barn blant de drepte.

Millioner gråter av fortvilelse over Brasils tapte fotballkamp, noen få gråter over drepte småunger under bomberegnet på Gazastripen. Hvorfor er det sånn? Hvorfor?

 

 

Bevisstheten, hvor er den egentlig?

Spørsmålet er en klassiker og like gammelt som menneskets erkjennelse av egen bevissthet. Befinner den seg kun i eget hode?, eller befinner hodet seg i bevisstheten?, eller begge deler?

Mange hevder bevisstheten er kun et produkt av kjemiske reaksjoner og elektromagnetiske signaler i hjernen stimulert av sanseinntrykk, erfaringer og genetiske anlegg. Tilhengerne er nødvendigvis rene materialister og ateister, og de forholder seg kun til kjente naturlover.

 

Andre tror bevisstheten er en slags kosmisk naturkraft som rommer alt av hendelser, kunnskap og følelser til evig tid. Vi befinner oss i denne bevissthetssfæren med vårt hode som antenne. Jo høyere vi rager i utviklingen av hjernens kapasitet, jo større deltagelse i den universale bevissthet. Elefanten er mer bevisst enn krokodilla, og mennesket mer bevisst enn elefanten, forhåpentligvis... 

Den universale bevissthet kan sammenlignes med en universal, allmektig Gud. Kontakt med denne dimensjonen oppnås gjennom ulike teknikker som bønn, kontemplasjon, meditasjon, transe eller ved hjelp av ulike hallusinogener.
 

Det tredje alternativet, der det finnes både en individuell bevissthet og en universal, får stadig flere tilhengere. Og det takket være moderne forskning innen kvantefysikk og nevrologi. Kvantefysikken avslører at på det subatomære nivå eksisterer det helt andre naturlover:
Den minste «lyspakka», fotonet, består av tvillingpar. Eksperimenter avslører en spontan «kommunikasjon» mellom disse tvillinger uansett avstand og med en tidsforskjell lik null. Elektronet kan opptre både som bølge og partikkel. Det er nødvendig for å kunne passere gjennom to spalter samtidig for så treffe bakveggen som ei kule! Usikkerhetsrelasjonen sier at en elementærpartikkel kan være flere steder samtidig over hele universet. Og hele det synlige univers er bygget opp av disse ørsmå energikvanter, inkludert deg og meg.

 Verdensbevisstheten er som en ressursbank å betrakte. En bank som kontinuerlig øker sin bevissthetskapital som følge av vår egen bevissthets utvidelse. Ut fra en slik forståelse av naturen må for eksempel telepati, clairvoyance og healing bli akseptert som reelt eksisterende fenomener. Evnen til kontakt med den kollektive verdensbevisstheten varierer fra person til person tilsvarende variasjoner i talentet for andre egenskaper innen musikk, lyrikk, film, teater etc.  

Kommunikasjonen mellom den personlige bevissthet og den kosmiske bevissthet er selve grunnlaget for all mystikk og for et mangfold av trosretninger.  Den er beskrevet i gamle indiske skrifter, vedaene, i hinduismen, i buddhismen, i jødedommens mystikk, i taoismen og i samenes gamle religion.

Takket være kunnskapen om universets minste deler og deres fysiske lover, bør vi nå være ydmyke til både Jesus sine mirakler, til Fritjof Capra, til Snåsamannen - og til Tove Brekkås!