Et grenseløst hat!

Shafiq lærer i skolen at Islam ble etablert på den arabiske halvøya år 622 e.Kr., stiftet av den hellige profeten Muhammad. Han lærer at Islam spredte seg raskt til hele Midt Østen og til store deler av Asia og Afrika.

I historieboka kan Shafiq lese om korsfarerne som kom fra Vest Europa med «license to kill muslims», utstedt av paven himself. 
Muslimene ble massakrert og deres hellige by, Jerusalem, ble erobret i 1099. Norges konge, Sigurd Jorsalfare, mobiliserte 6000 mann til korstog og hellig krig.

Begrepet «Korstog» vekker fortsatt vonde følelser i den arabiske verden.
 

Shafiq lærer også om Vestens kolonialisering av det afrikanske kontinent. Han leser om plyndringen av naturressurser og om folkemord.

Historieboka forteller om den kristne, belgiske kong Leopold som brukte pisking og avkutting av hender og føtter som effektiv straffemetode.  Han som tok livet av rundt 10 millioner i løpet av 23 år, halve befolkningen i Belgisk Kongo. Det var jo ikke alle som frivillig lot seg døpe og verve seg som slave til tvangsarbeid...

Men for at Shafiq skal forstå dette med slavehandel må han også få kjennskap til «oppdagelsen av Amerika». I 1492 skulle Columbus finne sjøveien fra Spania til India. 

Men «Santa Maria» grunnstøtte med Amerika, som således ble oppdaget... 
Med parolen «Gå ut og gjør alle folkeslag til mine disipler, ...» (Matt. 28:19), ble de såkalte indianere effektivt redusert til små kontrollerbare folkegrupper, plassert i reservater.

 

Allerede på skolen begynner Shafiq å bli redd for de annerledes troende, til tross for en felles gud, Gud og Allah. Historiske årstall brenner seg inn i hans hukommelse, som eksempel:

 

1947: 60 prosent av Palestinas areal blir konfiskert for å       etablere en jødisk stat.

1991: USA og Storbritannia angriper Irak og sikrer kontroll over oljebrønnene.

2001: USA og NATO invaderer Afghanistan. Norge er med.

2003: USA angriper Irak og henretter presidenten Saddam Hussein.

2011: USA og NATO bomber Libya. Norge var flinkest med 600 bombeslipp. Ingen av dem traff Statoils store oljeanlegg...

2011 - ? : NATO holder det gående med bomber og droner, ledet av USA.

 

Shafiq får kjennskap til Vestens kultur, med sin dyrking av penger og sex, med mord og menneskejakt som underholdning.
Shafiq bestemmer seg for å vie sitt liv som jihadist mot Vestens vantro og hedenskap, mot Vestens soldater og bomber, mot Vestens satiriske hån av profeten. Martyrdøden er forlokkende.
 

 Shafiq kjenner et grenseløst hat, et hat som avler et grenseløst voldsbruk.

Shafiq ender sitt liv i en blodpøl på et fortau i et vestlig land.

Terroristen døde forgjeves for når det gripes til vold vinner den voldeligste, og det er oss – vi i Vesten.

 

 

Lønnsomhetens pris.

Regjeringa legger opp til en gigantisk vekst i de største byene parallelt med sammenslåing av kommuner. Argumentet er økonomisk lønnsomhet gjennom stordrifts fordeler. Og med den type matematikk som legges til grunn så stemmer vel kanskje det. Men når regjeringa samtidig argumenterer med at større byer og kommuner styrker lokaldemokratiet, da er det vanskelig å følge tankegangen. Styrkes lokaldemokratiet omvendt proporsjonalt med avstanden mellom de styrende og de styrte? Er valgdeltakelsen proporsjonal med størrelsen på kommunebudsjettet? 

Kapitalen trives best med tilgang på stor og konsentrert arbeidskraft. Da blir den både billig og føyelig. Sammen med veksten i kompetanse- og servicenæringer er storbyen svaret. Verdens metropoler vokser kontinuerlig parallelt med et massivt volum av søppel og avgasser. I asfaltjungelen lever menneskene oppå hverandre i skyskrapere av stål og betong. De som ikke får plass der får nøye seg med et skur i slummen. Det er lønnsomt sier økonomene, men er det slik vi vil leve? 

Lønnsomheten i oppdrettsnæringen krever også en høy individtetthet... 
Det trengs fire kilo såkalt industrifisk for å ale opp en kilo oppdrettslaks. Flere arter av industrifisken står på rødlista over utrydningstruede arter siden de beskattes langt over bærekraftig nivå. Nå må laksen tvinges til å bli vegetarianer med soya fra Brasil på menyen. 

Miljøproblemene er enorme knyttet til lakselus, avfall, medisinering og rømt oppdrettsfisk. Rømt oppdrettslaks knekker stadig flere ville laksestammer siden disse blir påført tap av genetisk mangfold. Bare under ekstremværet «Nina» rømte rundt 100 000 laks som bidrar ytterligere til en alvorlig miljøkatastrofe.

Lønnsomhetens pris er høy!

Den norske stat subsidierer oljeselskapenes prøveboring i Barentshavet med titalls milliarder kroner. Da blir de fattige 40 millioner i subsidier til pelsdyrnæringa bare småpenger i forhold. Men regjeringa vet nok hva den gjør siden de har flyttet iskanten i Barentshavet nærmere polen og gitt flere konsesjoner til både fiske- og pelsdyroppdrett. På sikt bidrar subsidiene til en vekst i BNP, forhåpentligvis.

Men det er ikke alltid like lett å forstå lønnsomhetsberegningen som legges til grunn. Eksempelvis når regjeringa reduserer subsidiene til jordbruket og bygger ned den matjorda som er egnet for dyrking av korn, så blir resultatet at Norge nå importerer nær 90 prosent av alt matkornet vårt! Kan det være lønnsomt også?

 

Den ensidige vektlegging av hva som er lønnsomt og profitabelt reduserer mennesker og natur til objekter for kapitalens ubønnhørlige krav til vekst. 

Når kvalitet blir ensidig definert kvantitativt i form av kroner og øre, blir de spesifikke humane verdier satt til side. Når grupper av mennesker blir definert matematisk, kan regnestykket fort gi et negativt svar. Sånn sett gir «Eldrebølgen» og «Ikke vestlige innvandrere» bare røde tall i regjeringas budsjetter. 

Kanskje vi snart blir børsnotert?

 

 

BNL = Brutto Nasjonal Lykke!

Kongen av Bhutan, det lille landet i Himalaya, bestemte allerede for førti år siden at landets økonomi skulle underlegges målet Brutto Nasjonal Lykke. Økonomisk vekst skulle ikke være et mål i seg selv. BNL, folkets lykketilstand, skulle være drivkraften i landets politiske økonomi. 

Dette i motsetning til den tradisjonelle målestokken BNP, Brutto Nasjonal Produkt, den som måler all økonomisk aktivitet, enten den er negativ eller positiv.

 

Vi vet at kapitalismens markedslover, forholdet mellom tilbud og etterspørsel av varer og tjenester, reguleres av profitt som drivkraft. Det resulterer i at forbruk og produksjon av varer og tjenester må kontinuerlig øke i volum. BNP er målestokken på denne veksten. Vi vet også at kapitalismen er suveren effektiv i produksjonen av varer, tjenester og kapital. Så effektiv at den i dag utgjør en direkte trussel mot planetens økosystemer og således også mot menneskeheten selv. Det skyldes ikke minst kapitalismens umettelige behov for energi med tilsvarende enorme mengder avfall, søppel og klimagasser.

 

I vår tid med store belastninger på miljø og klima er målestokken BNP rett og slett ubrukelig. BNP registrerer ikke tap av biologisk mangfold eller naturressurser som forsvinner for alltid, eksempelvis olje og gass. Disse har ingen verdi i seg sjøl der de befinner seg under havbunnen, eventuelt til glede for kommende slekter.

BNP registrerer kun produksjon og omsetning av det fossile brenselet.

Brutto Nasjonal Produktet øker når det blir økonomisk aktivitet ved for eksempel trafikkulykker. Jo fler ulykker jo mer øker BNP. De som blir skadet, som trenger sykehus og pleie, de bidrar mer til BNP enn de som omkommer umiddelbart.

BNP forteller om landets rikdom i kroner og øre, men sier ingenting om hvordan rikdommen er fordelt eller om innbyggernes «lykketilstand».

 

Kongen av Bhutan hadde sannsynligvis god kjennskap til Maslows behovspyramide som sier at først når grunnleggende behov som mat, husly, sikkerhet og fellesskap er tilfredsstilt, så kan de spesifikt menneskelige egenskaper hos individet frigjøres og foredles. Vi kaller det gjerne selvrealisering.

Skulle samfunnet blitt organisert med Maslows pyramide som rettesnor trenger vi absolutt ikke å være søkkrike hverken på gods eller gull. Vi trenger ikke en forbruksorgie som truer vår egen eksistens.

 

Vi trenger en alminnelig trygg materiell tilværelse med lik mulighet for alle til å «finne sæ sjæl». Vi trenger et samfunn som er bærekraftig slik at vi kan gå framtida trygt i møte og kunne se kommende slekter i øynene uten å blunke.

Men det krever kamp. En kamp mot kapitalens diktatur, en kamp mot profittjagets dominans over politiske beslutninger. Det krever en kamp for demokrati, for et ekte folkestyre med et BNL som ledestjerne!

 

Tigging er en menneskerett!

Det samme er retten til å gi! Jeg vil sjøl bestemme om jeg skal gi og til hvem, penger i tiggerens kopp eller i hatten til gatemusikanten, til Blindeforbundet eller til alle andre.. Regjeringa vil også kriminalisere de som tilrettelegger for tigging, for eksempel med klær eller husrom. Dette er svært alvorlig fordi forbudet retter seg mot en bestemt folkegruppe, Romfolket. Vår blåblå regjering bryter alle internasjonale konvensjoner og beveger seg inn i det fascistiske landskap. 

Verdensbanken konkluderer i sin årlige rapport for 2014:

«If you are a Roma child living in Romania today, the likelihood that you were born into poverty is three times higher than other Romanians born around you. You will likely grow up in an overcrowded dwelling or a slum, will probably not finish school, and you are not likely to find a job. Your life expectancy is at least six years less than your non-Roma peers.»

 

Det er mer lønnsomt å tigge penger i Norge enn å være arbeidsløs i Romania. Motivet bak tigger jobben er som oftest å skaffe seg bedre husly eller kunne finansiere ungenes utdanning. Tigging er en hard jobb. Bare prøv sjøl. Sitt åtte timer hver dag, i all slags vær, på fortauet og pust inn luft stinn av eksos. De fleste går rett forbi deg, de later som du ikke eksisterer. Andre viser sin avsky med innstuderte grimaser eller de sparker til koppen din. Allikevel har du overskudd til et takk og et smil til de få som ofrer noen kronestykker på deg.

 

Regjeringa hevder at tigging medfører økt kriminalitet og viser til en undersøkelse foretatt av politiet i Oslo. Mange av tiggerne var kriminelle het det. Og det stemte. Men hva besto kriminaliteten av? Jo, brudd på straffelovens paragraf 350 som omhandler ordensforstyrrelse! Forstyrrelsene dreide seg om aggressiv tigging! Og jeg er helt enig, jeg blir avvisende hvis noen stikker koppen opp i ansiktet mitt. De får ingenting. Poenget er at vi allerede har lover og regler som forbyr nettopp en slik adferd.

 

Ytringsfriheten er nedfelt i vår grunnlov. Det er fullt lovlig å gi seg til kjenne i vårt samfunn, også med plakater som «Jeg er fattig», «Jeg trenger hjelp». Regjeringa vil sette grunnloven til side for å slippe å se fattigdommen i øynene. Man kan jo fort bli litt brydd. Ropet om hjelp skal møtes med forbud og straff, og det i verdens rikeste land!

Du blir også straffet med fengsel eller bøter dersom du tilbyr tiggeren en ekstra håndsrekning. Omsorg og medmenneskelighet skal kunne straffes!

Og jeg som har fast avtale med «tiggerkona mi», ho som får 20 kroner i uka. I tillegg har jeg gitt ho ei pute og en gammel paraply. Sånn sett håper jeg loven ikke får tilbakevirkende kraft for da ligger jeg dårlig an...

Når sigøynerkona kommer tilbake fra Romania skal ho få en skikkelig go'klem og et lønnspålegg. «Ukelønna» skal høynes med fem kroner, bare på rein og skjær trass!