fredag 26. juni 2015

Jamen, vi bor jo i et drivhus!

Og takk for det! Uten drivhuseffekten ville planeten vår vært tretti grader kaldere. Med andre ord en frossen planet med små muligheter for liv.
Materialet glass har den unike egenskapen at det slipper gjennom kortbølget stråling av lys fra sola. Lyset treffer jord og planter inne i drivhuset eller veksthuset, og deler av energien til lyset går over i varme. Men varmen avgir jo også stråling som kjent, men den strålingen har en mye lengre bølgelengde. Og her kommer poenget; glasset hindrer de lange varmebølgene å slippe ut. Veksthuset blir oppvarmet.

Planeten vår er et veksthus der glasset er byttet ut med atmosfæren. Dette luftlaget rundt jorda fungerer på tilsvarende måte som glasset i drivhuset. Lufta består av mange forskjellige gasser der særlig vanndamp, metan og karbondioksid er de gassene som regulerer drivhuseffekten til jorda, det vil si klimaet. Vi kaller dem klimagasser. Og jo høyere konsentrasjon av klimagasser jo «tykkere glass».

Allerede i 1896 oppdaget den svenske kjemiker Svante Arrhenius karbondioksidets evne til å regulere varmestråling. Dermed ble drivhuseffekten relatert til menneskets utslipp av karbondioksid når vi brenner fossilt materiale som kull, olje og gass. Arrhenius advarte flere industriledere mot konsekvensene, konsekvenser for klimaet. Sjøl fikk han Nobelprisen i kjemi i 1903. Så kom ikke her og si at ingen visste!

Ved å bore seg ned i isen i Antarktis kan forskerne måle CO2 innholdet i atmosfæren langt tilbake i tid. De finner da en sammenheng mellom mengde karbondioksid og klimaet på jorda. Målingene er entydige, jordas istider kjennetegnes med lavt CO2 innhold i atmosfæren, og omvendt varme perioder har høyt innhold av karbondioksid. Nå er volumet av klimagasser i atmosfæren i ferd med å doble seg i forhold til tiden før industrialiseringen. Dagens konsentrasjon er den høyeste på 400.000 år!
Rent logisk må derfor disse gassene føre til endringer i klimaet. Det er det vi opplever i dag.

Klimaet på jorda vil alltid bli bestemt av forholdet mellom solas kortbølgede innstråling og jordas langbølgede utstråling. Dette forholdet har variert i løpet av jordas historie og skapt perioder som har vekslet mellom istid og tropisk jungel ved polene.
Det er den hurtige endringen i denne balansen som fører til massedød fordi livsformene ikke makter å tilpasse seg på så kort tid. Et kjent eksempel er asteroiden som traff jorda for 65 millioner år siden og utryddet nesten alt liv, inkludert dinosaurene.

Jorda har opplevd fem perioder med nesten total utryddelse av livet på planeten vår. Nå er vi inne i den sjette perioden. Menneskets periode.

Tusenvis av arter utraderes hvert år på grunn av menneskets inngrep i planetens natursystemer med tilhørende endringer av de klimatiske forhold. 
Derfor er det så viktig at vi tar til vettet. 
Det er livsviktig i ordets rette forstand!



fredag 19. juni 2015

Sov du i timen, eller?

Jeg skal innrømme det. Jeg driver og undersøker på en diskret måte folks kunnskap om hvordan denne planeten vår funker alt fra miljø og klima til fotosyntese og økologi. Jeg bare dreier samtalen forsiktig inn på slike temaer og registrerer i hvilken grad personen henger med eller ikke. Mine drosjepassasjerer slipper heller ikke unna, spesielt ikke de som skal til flyplassen for å reise rundt i verden....
Resultatet er nedslående. De fleste står til stryk!

Vi rikinger her oppe på berget har jo tatt i bruk planeten som om den skulle være vår egen hage. Ja, jeg tenker på alle reisene vi foretar. Reiser til alle verdens hjørner, til alle verdens kroker og avkroker. Med fly reiser vi rundt med en hastighet på flere hundre kilometer i timen, ei mil oppe i lufta, og ser ned på planeten vår, på hjemmet vårt.
Vi ser hav og skoger, fjell og ørkener, elver og innsjøer, og det mens vi beveger oss gjennom lufta, gjennom jordas atmosfære.
For en tid vi lever i! Helt utrolig!

Men er det ikke da naturlig å spørre hvordan vi steller med dette hjemmet vårt? Hvordan makter planeten vår å opprettholde livet? Hvilke betingelser stiller Moder Jord for en fortsatt fruktbar verden?

Jovisst, vet vi mye i dag. Bare de siste tiårene er det samlet inn enorme mengder kunnskap på disse områder, ikke minst takket være en gigantisk datakraft. 
Kunnskapen er forsket fram innenfor de enkelte forskningsinstitusjoner med sine profesjoner som biologer, kjemikere, fysikere, meteorologer etc. 
Selvsagt blir deres kunnskap publisert og på den måten kan vi som allmennhet bli kjent med tilstandsrapporten på planeten vår og diagnosen til Gaias helse. Men allikevel er basiskunnskapen om betingelsene for vår egen eksistens spesielt, og om livets betingelser generelt, langt fra allemannseie. Og hvorfor det?

Nei, jeg skal ikke skylde på skole og utdanning. Men jeg kan utmerket godt gi media det glatte lag.

Det burde jo være mulig å lage stoff som omhandler våre livsbetingelser til en spennende og lærerik lesning. Stoff som er i stand til å konkurrere med all verdens sportsresultater, med all verdens sosialpornografi, med all verdens helse, kropp og kosmetikk. 
Joda, media har store oppslag om ekstremvær, om flom og tørke, om varmere og kaldere klima, om tap av regnskog og livsformer, og det med kun et formål: 
større salg og omsetning.

Slike nyheter medfører nemlig kun et sukk hos oss dødelige, og så er det glemt i neste sekund. Og det nettopp fordi vi ikke makter å relatere disse hendelser til vår egen eksistens.
Om vi ikke har sovet i timen, så er i alle fall kunnskapen hvisket ut til fordel for medias vrengebilde og tilsløring av virkeligheten.
Kanskje denne bloggen burde ta utfordringen og gi noen leksjoner framover? Noen grunnleggende?


fredag 12. juni 2015

Velkommen til Norge!

Er vi etnisk norske nordmenn i ferd med å dø ut? Fødselsraten er nå nede i 1,8 og fallende. Skal denne gruppa opprettholde sitt etniske folketall må fødselsraten ligge på rundt 2,8. Ute i Europa står det enda verre til der mange land har en fødselsrate på 1,3 som innebærer en halvering av folketallet hvert 45. år.
Da er det forståelig at forbundskansler Angela Merkel er bekymret og ønsker seg en årlig innvandring på minst 400.000 for å kunne opprettholde nåværende velstandsnivå. I tillegg er Tyskland den største mottakeren av flyktninger.

Har hun forstått noe som vi har gått glipp av? Som for eksempel at velferdsnivået har ikke bare med penger å gjøre, men heller mer med mennesker som kan utføre det nødvendige samfunnsmessige arbeid? Arbeid som krever hender og kunnskap, klokskap og empati.
For i følge KS må antall årsverk i kommunene og fylkeskommunene øke med 14 prosent, som tilsvarer 50.000 årsverk, fram mot 2023 dersom dagens nivå på velferdsstaten skal opprettholdes. 

Allerede i dag mangler kommunene lærere, førskolelærere, ingeniører og sykepleiere. Disse krever igjen andre arbeidsplasser i forhold til fritidstilbud, handel og et levende nærmiljø.
Konklusjonen er åpenbar, vi trenger innvandrere, og vi trenger langt flere enn i dag.
Allikevel gjør regjeringa alt hva den kan for å begrense antall innvandrere til Norge.
Og spesielt pinlig er det i disse dager da regjeringa sier nei til å ta i mot flere flyktninger. Den begrunner det med penger, det blir for dyrt, og den begrunner det med mangel på boliger. Det vi snakker om er å åpne grensene for 8000 syriske flyktninger i løpet av tre år!
Hadde Norge sagt ja til OL ville det ha kostet et sted mellom 30 og 40 milliarder og en hel by hadde skutt i været på no time. Ikke med brakker, men med luksuriøse hoteller.

Dersom vi skal snakke om penger og pengebruk i dette landet så kan vi illustrere det med noen få eksempler:
- nordmenn dro kortet på ferie i utlandet i fjor med ny rekord, 102000000000 = 102 milliarder kroner – vi spiser sjokolade for 2 milliarder i året og potetgull for 5. 5 milliarder er forøvrig tilstrekkelig for å dekke alle utgifter til å bosette og integrere 10.000 flyktninger! Og fortsatt har vi råd til å knaske potetgull.

Nei, kom ikke her.
Den nakne sannhet er at vi har et rasistisk og fremmedfiendtlig parti i regjeringsposisjon. Et politisk parti som betrakter mennesker kun ut fra en verdi målt i kroner og øre. 

Et parti som er blind for at «Drømmen om frihet, likhet og solidaritet» gjelder alle mennesker over hele verden, uansett hudfarge og religion.
Et parti som ikke fatter at vi lever i globaliseringens tidsalder der gjerder rives.
Et parti med en ideologi vi helst skulle ha plassert trygt på historias skraphaug.


fredag 5. juni 2015

Steinaldermennesket lever!

Den lengste perioden i menneskets historie kalles steinalderen. Menneskene levde i små flokker, vanligvis som nomader. Flokken hadde selvsagt egne lover og regler
som vokste fram gjennom prøving og feiling, gjennom hva som lønte seg i kampen for tilværelsen og det gode liv. 

Det er jo slik at alle former for liv setter sitt eget høyest. Noen livsformer klarer seg i naturen alene mens andre overlever gjennom kollektivt samarbeid. Vi mennesker overlever ikke som enkeltindivider, vi er helt avhengig av flokken.

Flokkens jegere delte sitt bytte med de andre. Den som oppdaget steder rikt på bær og nøtter, eller elver med godt fiske, informerte selvsagt flokken om det.
Tilsvarende var det lurt å hjelpe andre som har skadet seg eller blitt syke.
Flokkens overlevelse var en forutsetning for å sikre livet til den enkelte. Gjensidighetsprinsippet, Den gyldne regel, er nok menneskehetens grunnlov:

Gjør mot andre, det du vil at andre skal gjøre mot deg!

I små oversiktlige flokker kjenner alle hverandres ferdigheter. Det er derfor lite lurt å ta livet av noen som kan føre til tap av verdifull kunnskap.
Du skal ikke slå i hjel er nok et steingammelt bud.

Steinalderen strekker seg over en periode på to millioner år. Steinaldermennesket sitter i våre gener. Vi var, vi er og vil forbli et flokkdyr med et ego som har formet vår humanisme, betegnet med hedersord som solidaritet og nestekjærlighet.

For ti tusen år siden begynte mennesket å dyrke planter og temme ville dyr for å samle dem på en plass. Jordbruket ga en sikker og god avling som skapte stor rikdom. Soldaten ble funnet opp for å beskytte den private eiendomsrett eller for å tilrane seg mer jord. 
De gamle naturguder ble vraket til fordel for en overnaturlig.

Den nye Gud tok godt vare på eiendomsretten både til jord, kvinner og dyr med lover som:
- Du skal ikke stjele, Du skal ikke begjære din nestes eiendom, Du skal ikke begjære din nestes hustru eller hans arbeidsfolk eller hans ...

Den private eiendomsretten dreide egoet fra kollektiv til individuell tenkning, fra solidaritet med flokken til personlig berikelse. Havesyke og grådighet ble menneskets nye kjennetegn.

Føydalsamfunnet vokste fram med sine godseiere og sin adel. De jordløse ble holdt i sjakk godt hjulpet av ei mektig kjerke som truet med inkvisisjon, med helveteslære og heksebrenning.

Kolonialisering og industrialisering gjorde føydalismen til historie. Baroner og grever ble utkonkurrert av rike handelsmenn og fabrikkeiere. 

Kapitalismen etablerte en ny klassekamp, kampen mellom kapitaleiere og arbeidsfolk.

Vår tids adel tituleres med finansfyrste og milliardær, og folket holdes ikke lenger i sjakk av kjerka, men med brød og sirkus.

Men steinaldermennesket lever fortsatt - og takk for det!