Naturlover – ekte og falske...

Når politikere og økonomer snakker om marked og lønnsomhet høres det ut som de er underlagt naturlover. Det samme med kapitalens akkumulasjon. Det vil si dersom noe skal produseres, være seg knappenåler, klær eller biler, så må en investert krone vokse til to. Disse «naturlover» gjør det helt nødvendig å øke produksjonen for hver dag, hvilket igjen betyr økt forbruk og økte avfallsmengder.

Ekte naturlover derimot, slike som gravitasjon, oppdrift og radioaktivitet, krever underkastelse. Det er naturlovene som har formet oss og ikke omvendt!

At materialer som er lettere enn vann flyter, kan jeg på en måte forstå. Det vil si materialer med tetthet (egenvekt som det het i gamle dager) mindre enn 1.

Ja, for vi har jo bestemt at 1 liter vann skal ha en masse på 1 kilo. Vi uttrykker det gjerne slik; tettheten til vann er 1kg/dm³ eller 1 g/cm³. Når tettheten til plankebiten er 0,7 så skal den flyte, og det gjør den jo, i motsetning til mobiltelefonen...

Verdens største skip er 400 meter lang, 57 meter bred og 73 meter høy. Skipet veier 186.000 tonn og rommer 19.100 containere. Stabler vi alle containerne oppå hverandre vil de rage 13 ganger høyere enn verdens høyeste fjell. Båten er laget av jern med en tetthet på 7,8 g/cm^3. Og den flyter på vannet!

Hvordan er det mulig? Oppdrift, svarer du. Javel, men hva er det?

Vannets egen tyngde skaper et trykk. Jo dypere vann, jo større tyngde og større trykk. En gjenstand som senkes ned i vann, vil fortrenge vann, noe som forårsaker et trykk mot gjenstanden. Dersom gjenstanden er utformet slik at vekten av det fortrengte vannet er større enn vekten av gjenstanden sjøl, da flyter den. Derfor er båtens skrog utformet slik den er. Derfor er en båt en båt!

Jada, selvfølgeligheter, men.

Men tenk hvor stort det måtte oppleves å kunne beregne dette trykket, å kunne forutsi oppdriften, å kunne beregne om båten ville flyte eller ikke.

Den første som har fått æren av det er matematiker og fysiker, Arkimedes. Han som ble født 287 år før vår tidsregning på Sicilia.

Historien forteller at da han gikk ned i et badekar breddfullt med vann gikk det et lys opp for Arkimedes. Alle hadde jo opplevd oppdriften, men Arkimedes forsto at hans egen oppdrift tilsvarte vekten av det vannet han sjøl fortrengte, det som rant over og ut av karet.

«Heureka», ropte Arkimedes og løp naken gjennom gatene i vill begeistring, «Jeg har funnet det», ropte han. Slik ble Arkimedes lov til. Naturloven som er basis i all konstruksjon av båters skrog.

Jeg får si unnskyld siden jeg ble så opphengt i loven om oppdrift. 

Jeg hadde jo egentlig tenkt å prate om markedets lover, men. 

Men det er jo ferietid, så fortsatt god ferie...:)

Øko-logi og overbeiting...

Jeg skal benytte anledningen til å minne om at denne bloggen har direkte lenke til leksikonet Wikipedia. Der er det mye å hente, både artig og spennende.

Blant annet finner jeg betydningen av ordet økologi. Et begrep som er sammensatt av to ord, opprinnelig greske; oikos = husholdning og logos = lære om. Med økologi forstår vi altså læren om husholdning, hvordan forvalte husets ressurser.

Det heter også «å sette tæring etter næring», en balanse mellom forbruk og tilgang.

Balansen i naturen beskrives også med begrepet økologi eller et økologisk system, økosystem. Et økosystem kan variere fra et lite tjern til store skoger og innsjøer eller omfatte hele planetens natursystemer.

Et økosystem er sunt og bærekraftig dersom det er balanse mellom alt det levende og dets omgivelser. En balanse mellom planter og dyr, og dyr seg imellom, en balanse i forhold til jordsmonn og mineraler, til temperatur, til tørke og nedbør, til alt det som utgjør miljøet og livets betingelser.

I vår tid forrykkes denne balansen av oss mennesker. Vi tilfører økosystemene for store mengder av «fremmedelementer» over kort tid slik at økosystemet kommer i ubalanse, være seg av søppel, pesticider, tungmetaller, klimagasser... Eller vi overbeskatter en art slik at andre avhengige arter dukker under. Vi bryter med andre ord økosystemets næringskjede.

Rovdyra velger ut de svakeste byttedyra. Slik forvaltes en positiv foredling av det genetiske materiale, arten blir sterkere. Vi mennesker derimot jakter på det største og flotteste dyret, det med flest takker. Slik forringer vi genmaterialet. Som dumhetens bevis avbildes jegeren med foten på slaktet, stolt smilende over sin prestasjon...

Den økologiske bæreevnen kan bryte sammen av flere årsaker. En årsak er når antallet individer til en art blir for høy i forhold til miljøets reproduksjon. Overbeiting fører ofte til kollaps av økosystemet; erosjon, tørke, flom etc.

Den arten vi tilhører har nå passert 7000 millioner individer, 7 milliarder. I følge ekspertisen er det mulig å gi samtlige en trygg og god tilværelse dersom ressursene forvaltes med rettferdighet for øye. Men dessverre er det slik at 20 prosent av verdens befolkning beslaglegger 80 prosent av jordas ressurser. Vi tilhører den 20 prosenten.

Vi er nemlig underlagt et økonomisk system som sprenger grensene for økosystemets bærekraft gjennom kravet til stadig vekst i forbruk og BNP. Vår «overbeiting» tilsvarer et økologisk fotavtrykk som krever to planeter. Det gjelder de fleste land innen OECD i følge FN og Verdensbanken.  

Da forstår vi at norske husholdninger har en gjeld på over 2400 milliarder kroner og en samlet inkassogjeld på 70 milliarder. 

Vi forstår også hvorfor 70 prosent av norsk ungdom oppgir shopping som sin største interesse. Vi har med andre ord havnet i en slavisk forbrukskultur som kan sammenlignes med religiøs fundamentalisme. 

Jeg anbefaler å velge oss bort fra begge!

Karbonatomet!

Men hvor kom dette atomet fra, sånn opprinnelig?  

Jo, når soler eksploderer av sitt eget høye trykk slynges grunnstoffer ut i verdensrommet, blant annet karbon. Stjernestøvet fant også veien til den nyfødte planeten som kjempet for en plass i bane tre rundt ei nytent, glødende sol.

En milliard år gammel kunne planeten oppvise de første former for liv. Det var cyanobakteriene som livnærte seg ved fotosyntese.

Som kjent avgir fotosyntesen oksygen som igjen gjorde det mulig å utvikle nye former for liv. Og hele veien er det grunnstoff nummer seks, karbon C, som er livets byggekloss.

Vi starter i atmosfæren der vi finner karbonet i gassform, karbondioksid. Det er et molekyl som består av ett karbonatom og to oksygenatomer; CO₂. 

Plantene absorberer karbondioksid i fotosyntesen. Der blir gassen sammen med vann omformet til glukose, C₆H₁₂O₆, som er utgangspunktet for all næring til dyr og mennesker, ja også til plantene sjøl når lyset går... (ref. blogg «Jeg forbrenner ved 37 grader Celsius...»).                                                                  

I vår fordøyelse brytes næringen ned til glukose. Glukosen er cellenes energibærer og forbrenner ved hjelp av oksygen. Vi får energi til å opprettholde livet.

Men all forbrenning, eller ånding som det også kalles, avgir gassen karbondioksid. Den puster vi ut. Dermed er karbonatomet tilbake i atmosfæren. Det er den korte reisen.

Den lange reisen starter når vi dør. Etter noen millioner år med riktig trykk og temperatur vil karbonet i kroppen vår binde seg til hydrogen og vi får hydrokarboner, det vil si kull, olje og gass.

Kanskje er vi så heldig å bli pumpet opp og antent slik at vi reagerer med oksygen til karbondioksid. I så tilfelle er vi resirkulert til en klimagass og blir forhåpentligvis fanget opp av fotosyntesen som starten på en ny livssyklus...

Nei, fortvil ikke, det er mange lærde som mener at tilogmed atomer eier bevissthet. Så kanskje vi heller skulle se på døden som begynnelsen på en lang og interessant reise...?

Over 80 prosent av den energien som menneskeheten anvender i dag kommer nettopp fra millioner år gamle planter og dyr, såkalt fossilt brensel. Forbrenningen tilfører atmosfæren enorme mengder CO₂, over 9 Gt årlig, 9000000000 tonn, og økende!

Heldigvis blir noe av karbonet bundet til biomassen på land og i havet. Men allikevel har ikke konsentrasjonen av karbondioksid i atmosfæren vært så høy siden 400.000 år tilbake i tid, og da forårsaket av enorme mengder vulkanske utbrudd.

I dag vet vi hvilken trussel økningen av klimagasser i atmosfæren utgjør for livet på jorda.

Ja, det vet vi, men. 

Men kan vi gjøre noe med det?

Jeg forbrenner ved 37 grader Celsius...

Og det har jeg vel til felles med de fleste pattedyr der kroppstemperaturen ligger i intervallet mellom 37 og 39 grader. Fugler derimot har en høyere forbrenningstemperatur, varierende mellom 40 og 44 grader.  

De kaldblodige dyra som amfibier og øgler har en kroppstemperatur som er omtrent lik omgivelsene. De er derfor veldig aktive i varmt vær, men sover godt når det blir kaldt. Da er forbrenningen på et lavmål.

Alt som lever trenger energi for å kunne opprettholde livet sitt. Dyra henter energien i form av mat. Næringen brytes ned i fordøyelsessystemet til små molekyler som kalles glukose. Glukosen transporteres med blodet rundt i kroppen og forsyner alle kroppens celler med energi. Glukosen er som kjent et stoff som også kalles druesukker og som produseres av de grønne bladene i fotosyntesen. Men energien må omsettes til en livskraft. Det gjøres i cellas kraftverk, de små organeller som kalles mitokondrier. Der skjer forbrenningen, også kalt ånding, ved hjelp av gassen oksygen som individet henter fra lufta ved hjelp av lunger, gjeller, trakeer o.l.

Sånn sett er plantene helt suverene. Plantecella har nemlig begge deler, både klorofyll som produserer glukose og oksygen, samt mitokondrier som forbrenner glukosen sammen med oksygen. Når det blir mørkt fungerer jo ikke fotosyntesen. Da må planten gå over til samme type forbrenning som hos oss. Den henter energien fra sitt eget lager av glukose, og oksygen gjennom spaltene på undersiden av bladet.

Skal vi våge å spørre hvem som trenger hvem?

Svaret gir seg sjøl, plantene trenger ikke oss, men vi og alle andre livsformer er helt avhengig av de grønne blader med klorofyll!

I bilens forbrenningsmotor omsettes energien ved temperaturer over 1600 grader Celsius.

All forbrenning avgir karbondioksid. Vi puster gassen ut gjennom lungene våre, forbrenningmotoren gjennom eksosen. Den enorme forskjellen ligger i at dyr og planter har utviklet en balanse mellom fotosyntese og ånding/forbrenning, mens forbrenningsmotoren henter sin energi fra millioner år gammelt plante- og dyremateriale, olje og gass foredlet til bensin og diesel. 

Sånn sett blir atmosfæren tilført store mengder CO₂ på en «kunstig måte».

Siden det norske oljeeventyret startet på 1970 tallet har det blitt utvunnet enorme mengder olje og gass, hvilket har gjort Norge søkkrik. 

Men det betyr også at Norge har bidratt til den alvorlige økningen i atmosfærens CO₂ innhold som nå utgjør en trussel mot planetens økosystemer, miljø og klima.

Sett på den bakgrunn er det uforståelig at landets ledelse legger mer matjord under asfalt for å prioritere privatbilisme og tungtransport.

Den samme regjeringa åpner også for utvidet olje- og gassutvinning i verdens mest sårbare strøk, nord i Barentshavet.

På toppen av det hele kalles det lønnsomt!

Jeg er helt avhengig!

Nei, det er ikke fjernkontrollen jeg snakker om, heller ikke pc'en, i-phonen eller lommeboka.

Nei, det er noe som er nesten gjennomsiktig, i alle fall når du holder det opp mot sollyset. Da kan du se hvor fint vannveiene fordeler seg utover og forsyner de mange rom med viktige mineraler. Bladet består av mange rom som vi kaller celler.

Inne i hver celle finner vi en del bitte små organer, organeller, med cellens kjerne som styrende element. Der befinner livets molekyl seg. Der finner vi kjempemolekylet DNA. Det som koder for alt liv på denne planeten, være seg bakterier, planter, insekter, fisk og fugler, dyr og deg og meg. DeoxyriboNucleicAcid.

En av organellene heter kloroplast. Kloroplasten er ikke stor, bare 4-10 mikrometer, noen tusendeles millimeter, en hundredel av tykkelsen til et hårstrå! Allikevel er det der inne hemmeligheten befinner seg. Det er der inne produksjonen foregår i et stoff vi kaller klorofyll.

Ja, selvsagt snakker vi om fotosyntesen. Fotosyntese er et sammensatt ord: fotosyntese = foto + syntese = lys + sette sammen. Hva som settes sammen?

Jo, planten henter vann fra jordsmonnet og frakter det helt til toppen og ut til hvert eneste blad. Gjennom ørsmå spalter på undersiden av bladet hentes karbondioksid fra lufta. I klorofyllet skjer det en kjemisk reaksjon som krever energi. Og energikilden er sola i form av sollys. Snakk om bærekraft!

I fotosyntesen dannes druesukker, glukose. Glukosen er grunnlaget for all næring til både planter og dyr. Ikke nok med det, men fotosyntesen gir et avfall, en gass. Og gassen er oksygen! Det grønne bladet gir oss både næring og oksygen for å kunne forbrenne den samme næringen slik at vi holdes i live!

Det er nesten ufattelig at jeg kan sitte her og holde livet mitt i mine hender. Men det gjør jeg med respekt og ærbødighet.

Vi mennesker har tatt i bruk fotosyntesen på så mange måter, fra blomsten i vinduskarmen til enorme plantasjer av ulike slag.

Vårt landbruk og oppdrettsnæring bruker for eksempel 565.000 tonn soya i året importert fra Brasil som kraftfôr. At det krever økte arealer med nedbrenning av regnskog som resultat, tilsvarende 2700 fotballbaner i året, får så være. Det er jo så lønnsomt...

Matplantene korn, raps og mais destilleres til biodiesel og bioetanol for å fylle opp tanken på bilene våre. Tvilsomt om den milliarden som går sulten til sengs hver kveld er helt enig i den avgjørelsen.

Store områder med matjord blir lagt under asfalt for å gi plass til en voksende bilpark. På asfalt fungerer ikke fotosyntesen. 

Men i følge regjeringa kalles en slik politikk for fremskritt. Fremskrittet skal visstnok være lønnsomt også. Så det.