fredag 29. januar 2016

Havner vi på Rødlista?

Individer som kan formere seg tilhører samme art. Det finnes nesten ti millioner arter på jorda. Mange av disse er under sterkt press og står i fare for å bli utryddet for alltid slik mange allerede har blitt, særlig de siste hundre år.

Den internasjonale naturvernunionen, IUCN, jobber kontinuerlig med å oppdatere den globale Rødlista over truede arter som i dag har passert hundre tusen.
Klodens «livsbarometer» peker i en uhyggelig retning, livet utryddes gradvis for hver dag på planeten vår.

Gjennom millioner år har artene tilpasset seg hverandre og regulert hverandres bestander gjennom variasjoner i beiteforhold og forholdet mellom byttedyr og rovdyr.
Vi tilhører en art som ikke har naturlige fiender. Vi er ikke truet på grunn av overbeskatning.
Tvertimot så kontrollerer vi alle andre arter og alle variasjoner i vær og klima.
Vi produserer dyr, fugler og fisk i svære industrialiserte fabrikkanlegg. 

Vi beslaglegger andre arters leveområder gjennom ekspansivt jordbruk, gjennom hugging og nedbrenning av skog. 

Vi utarmer jordsmonnet til de grader at det til slutt bare fungerer som rotfeste. 
Vann, mineraler og vitaminer blir tilsatt kunstig.

Jordas økosystemer knaker i sine sammenføyninger på grunn av menneskeskapt avfall, forurensning og klimaendringer. 
Allikevel fortsetter vi å formere oss langt ut over jordas bæreevne. Kanskje ikke så rart siden vi har løpetid hele året og bruker sex alt fra selskapsleker til trøst og underholdning i en ellers trist tilværelse...

I fjor passerte vi 7,25 milliarder mennesker som forventes å stige til 9 milliarder i 2050, dersom, dersom vi ikke tar til vettet. Det betyr i så fall en gigantisk satsning på opplysning sammen med gratis preventiver. Det betyr å løfte de fattigste landa opp på et trygt velferdsnivå der alderdommen også er sikret økonomisk, og ikke som i dag gjennom store barnekull.
Det igjen krever en rettferdig fordeling av jordas verdiskaping og ressurser. 
Det er den eneste måten vår art kan overleve på uten å måtte gjennomgå enorme sultkatastrofer med tilhørende migrasjoner, konflikter og kriger.

Dessverre går vi motsatt vei. Fra Økonomisk Forum i Davos meldes det:
62 personer har nå like stor formue som den fattigste halvparten av verdens befolkning. Og forskjellene øker i et dramatisk tempo på bekostning av verdens fattigste. 

Rapporten viser at de 62 rikeste i verden har økt sin formue med over 40 prosent de siste fem årene, mens de 3,5 milliarder fattigste ble 40 prosent fattigere i samme periode.
Multimilliardærene var samlet i Davos, ikke rart det ble slått jernring rundt byen...

Dette er vår groteske verden som fører arten Homo Sapiens nærmere en katastrofe, en art som absolutt fortjener en plass på Rødlista!


fredag 22. januar 2016

Skjerp religionskritikken!

Norges første skolelov kom i 1739, der alle barn fra syv til tolv år skulle gå på skole åtte timer hver dag, tre måneder i året for å lære «Luthers lille Katekismus» på rams. Staten lovfestet således religionstvang. Der fikk ungene også forklart kristendommens allmenne syn på kjønnsforskjeller. Jentene var det annet kjønn og mindre verdt enn deres brødre. Deres oppgave i livet var å behage mannen og bli ei god mor og kone. Derfor trengte ikke jentene utdannelse.
Det var datidens koranskoler.

Nå har vi fått mange ekte koranskoler her i landet. Unger fra 4-5 års alderen skal lære seg versene i Koranen som grunnlag for religiøs praksis.

En praksis som beslaglegger kvinnen som mannens eiendom, hun skal behage han og ta vare på hans barn. Hun skal tildekke kroppen sin for ikke å vekke attrå hos andre menn.

Industrialiseringa skapte en ny samfunnsklasse, arbeiderklassen. Takket være fagbevegelsen, Arbeiderpartiet og et radikalt Venstre, klarte vi gradvis å kjempe oss ut av religionens strupetak og Kirkens klamme hånd.
Resultatet er en velferdsstat der folket ikke lenger har behov for å flykte inn i et religiøst narkomani med hallusinasjoner om et evig liv i himmelen, eller i helvete for den saks skyld.
Vår kultur tillater ikke diskriminering, hverken av kvinner eller homofile.
Rasismen er forøvrig opphevet ved lov.
Vi vil ikke gå tilbake i tid, vi vil framover. Vi vil videreutvikle vår kultur med ytringsfrihet, likestilling og demokrati, der menneskerettighetene erstatter både versene i Bibelen og surene i Koranen. Derfor vil vi ikke ha koranskoler her i landet!

Nå er det ikke slik at vi blir kvitt alt bare med å opprette noen lovparagrafer.
Vi må bare innse at mennesket med sin kombinasjon av bevissthet om liv og død, og en frodig fantasi, er lett disponert for religiøse forestillinger. En egenskap som makteliten vet å utnytte. Man trenger ikke hverken soldater eller piggtråd for å holde folket i sjakk, dersom. Dersom folket bruker store deler av livet sitt til å underkjenne sine egne tanker, følelser og seksualitet. Da er folket fanget i syndens svøpe og dermed politisk pasifisert. Det kan våre muslimske asylsøkere alt om!

For ikke å havne i det berømte historiske tilbakeskrittet, må vi kontinuerlig utøve religionskritikk. Vi må tilstrebe et offentlige rom, inkludert skoler og arbeidsplasser, fritt for religiøse symboler og religiøs praksis. Men det er meningsløst å moralisere religiøs utøvelse. Den er tillært fra barnsben av og kan således bare avlæres.
Og nettopp det er utfordringen!

En utfordring som barnehager og skoler må ta på alvor. 
En utfordring for fagbevegelsen i arbeidslivet og for de mange kvinneorganisasjoner med parolen «Kamp mot all kvinneundertrykking». 

Og vi skal gi all vår støtte til muslimenes egen frigjøringskamp, en frigjøring fra Profetens diktatur og fra Allahs tyranni!   


fredag 15. januar 2016

Slakteblogg!

En blogg som ble inspirert av diskusjonen med mine muslimske venner angående slaktemetoder.
«Halal slakt» er et relativt nytt begrep i det norske vokabular. Det arabiske ordet «halal» er et samlebegrep for noe som er riktig og dermed godt. Dette i motsetning til «haram» som betegner det gale og det onde.
I Islam skal dyret slaktes med halal som rituale. Metoden krever lang forberedelse siden dyret først skal «dopes ned» med varmt vann og stryking over huden til det sovner. Dyret merker knapt det lille stikket i halsen der det tømmes for blod.  De siste hjerteslagene fører dyret over til de eviggrønne beitemarker....

Men hvordan kan da norske slakterier i et kristent land bli godkjent med halal som slaktemetode?
Jo, ganske enkelt fordi norske slaktemetoder skjer på samme måte bortsett fra tidsaspektet. I et industrialisert slakteri er det ikke tid til å kose med dyret så lenge at det sovner. Derfor må dyret miste bevisstheten på en kunstig og hurtig måte.
Det brukes forskjellige metoder.

Kyllinger, hengende etter beina, blir ført gjennom et strømførende bad for å bedøves.
De minste rekker dessverre ikke ned med hodet sitt, det skal jo allikevel hugges av.
Storfe og sau blir slått bevisstløs med en boltepistol. Noen dyr vrir på hodet slik at bolten ikke treffer der den skal, stikket i halsen kan derfor gjøre noe vondt.
Små lam blir bare kakket i hodet med en hammer.
Grisene blir ført inn i et gasskammer med karbondioksid der de fleste er så heldige at de får i seg nok gass før stikking. At grisene i kammeret er noe urolig og stresset før de mister bevisstheten er vel bare naturlig...
Elektrisk sjokk brukes også der dyret får påsatt elektroder som sender høyspent gjennom hodet.
Det er forøvrig lovfestet å bløgge fisk. All matfisk skal være tappet for blod.

Alle som har besøkt et moderne slakteri blir imponert over effektiviteten. Nortura slakter over 70 millioner dyr i året, gjennomsnittlig 14 dyr på hver av oss.
Dyra må stikkes innen tjue sekunder fra de mister bevisstheten, bortsett fra kyllingene som blir dekapitert. I løpet av ti minutter er dyret tomt for blod, flådd og innvollene fjernet. Slaktet blir så partert og pakket inn i plast med datomerking. Vi møter dyret igjen i sine enkelte bestanddeler i butikken til glede for deg og meg...

Vi blir sittende og dvele litt ved avlivingsmetoder og finner det merkelig at vi tilstreber en human avliving av dyra, mens vi sjøl tar livet av hverandre med de mest bestialske metoder.  Hva er verst, korsfesting eller steining?


Nazistene brukte Zyklon B for å gasse ihjel millioner av mennesker, i Guds navn. 
Men ønsker man samtidig å tappe blodet av offeret, skjærer man sakte hodet av mennesket med sløv kniv, gjerne foran et kamera som sender videoen verden rundt...



fredag 8. januar 2016

Hallo der ute!

Helt siden 1960 tallet har vi sendt radiosignaler ut i verdensrommet med håp om kontakt med intelligente vesener, forhåpentligvis mer intelligente enn oss sjøl...
Vi har plassert lyttestasjoner over hele kloden for å fange opp signaler fra andre sivilisasjoner. Hittil uten resultat med kanskje ett unntak, nemlig det berømte «Wow-signalet» i 1977.
Det er SETI - Search for Extra-Terrestrial Intelligence – opprettet av den amerikanske regjeringa som står i spissen for søk etter utenomjordisk intelligens. Nå tar SETI også i bruk atomdrevet laserlys mange ganger sterkere enn sollyset, og sender det ut i verdensrommet som blinkende signaler. Laserdetektorer her på jorda venter tålmodig på svar.

Og tålmodighet må vi ha, for det er nok av planeter å velge mellom bare i vår egen galakse, Melkeveien. Forskerne anslår at av de ca. 300 milliarder stjerner i vår galakse er det minst en million med planeter maken til vår egen. Siden Melkeveien er dobbel så gammel som vårt eget solsystem, burde det være rikelig med tid for å utvikle liv med intelligens og teknologi.

Vi har jo allerede oppdaget flere hundre planeter der ute, takket være disse kjempeteleskoper som Hubble og Kepler i bane rundt jorda. Men det er bare noen ganske få av disse som har de rette betingelser for liv, slik vi ser det.

Og hvordan ser vi det?
Stikkord her er molekylet vann, H2O og atomet karbon, C6. Flytende vann er den helt nødvendige betingelse for å opprettholde liv. Derfor må planeten ha en bestemt avstand fra dens sol. (Menneskekroppen inneholder forøvrig 60 prosent vann).
Universet er rikt på grunnstoffer, inkludert karbonatomet. Karbon knytter seg lett til andre atomer og danner livets molekyler. 

Det er jo et utrolig mangfold av levende organismer på vår planet, og alle har det til felles at de er bygget opp av karbonforbindelser. Vi forestiller oss at livet på eventuelle eksoplaneter er bygget opp over samme lest...

Kort sagt, de ser ut som oss. Intelligente vesener må ha språk som grunnlag for læring og abstrakt tenkning. 
Organer som sørger for syn og hørsel fungerer best høyt over bakkenivå hvor de også er best beskyttet.
De må ha naturlige verktøy som hender og fingre for å lage ting. Nervesenteret, hjernen, er selvsagt godt beskyttet og sitter lengst unna bakkenivå. De må selvsagt kunne bevege seg, og størrelsen på individet bestemmes av planetens tyngdekraft. 

Voyager som ble skutt opp i 1977 har nå forlatt vårt solsystem. Ombord er det ei gullskive med tegninger av oss, og hvor vi bor i universet. Den som åpner Voyager vil også finne lyder og bilder av mange fugler og dyr.

Så skulle du for eksempel høre hektisk kakling utenfor soverommet ditt ei natt, uten at det er ei høne i mils omkrets, så kakle tilbake så godt du kan som tegn på at du ønsker de fremmede velkommen...

https://www.youtube.com/watch?v=yq4uCWtQE24

fredag 1. januar 2016

Konkurranse er bra, men ...

Konkurranse som drivkraft i produksjonen av varer tjenester er viktig. Konkurranse stimulerer fantasi og innovasjon, den gjør det spennende og meningsfullt å skape. Den ønsker gründeren velkommen.
Men i vår tid er det lov å stille seg skeptisk til konkurransens formål.
Må produksjonen av varer og tjenester fortsatt være bundet til kravet om å akkumulere kapital med tilhørende profittjag? Hvilket igjen krever et stadig høyere forbruk?
Paradoksalt er produksjonen av den livsviktige varen mat ikke lønnsom her i landet, og må derfor jukses av staten i form av subsidier...

Konkurransen om markedsandeler er så hard at det tvinger fram metoder som grenser til det kriminelle.
Vi vet at de fleste produkter har en innebygd «breakdown», en produsert slitasjefaktor som sørger for at varen etter en viss tid må erstattes med en ny. Da kan produsenten lettere planlegge omsetning og fortjeneste.

Vi vet at det største profitable forretningskonseptet er å kjøpe billige varer fra land der de blir produsert med unger og underbetalte kvinner som arbeidskraft.

Varer og tjenester får et kraftig prispåslag før utsalgspris. Forbrukeren skal nemlig betale markedsføring, reklame, selgere etc.
En reklame som spiller kynisk på din mentale og fysiske helse, på din familie, på dine barn og dine kjæledyr.

Konkurranse er bra, men konkurransereglene må vurderes på nytt og særlig i lys av den historiske avtalen som ble undertegnet i Paris 12. desember 2015.
Avtalen krever ikke bare at alle verdens land skal forplikte seg til å redusere sine utslipp av klimagasser, den krever også en rettferdig fordeling av verdens ressurser.
Som eksempel tappes Afrika for ressurser verdt ti ganger mer enn hva verdensdelen mottar i samlet bistand.

Skal fattige land få utvikle seg og heve sitt materielle nivå uten å forverre klimakrisa må de rike landa redusere sine økologiske fotavtrykk. På hvilken måte? 

Hvordan skal vi gjøre det?
Skal den høyrepolitiske liberalismen løse verdens problemer?
Den som selger arvesølvet vårt bit for bit til privatpersoner og utenlandske selskaper?
Den som har gjort dansen rundt gullkalven til et politisk ideal?
Den som er representert ved Fremskrittspartiet i Norge og Det republikanske partiet i USA?

Eller er det mulig å vri konkurransereglene slik at vinneren blir den som med kunnskap og klokskap bygger landet for ei bærekraftig framtid – og ikke på grunn av størrelsen på pengebingen? Der konkurransen handler om å oppfylle Parisavtalen?


Vi lever i et demokrati, i et folkestyre. 
Og folk det er deg og meg. 
Det er vi som skal bestemme. 
Hva vi bestemte vil framtiden vise, 
så vi får ønske hverandre et Godt Nytt År!