fredag 25. mars 2016

Trur du på eventyr, eller?

Jeg for min del synes det er rett ut pinlig at voksne, høyt utdanna mennesker står på den såkalte prekestolen og forteller eventyr. Eventyr som sådan liker jeg også, men.
Men derfra til å forlange at jeg skal tro på dem som sanne gjenfortellinger av virkeligheten blir helt absurd.
Asbjørnsen og Moe ville flire godt dersom folk begynte å tro at eventyrene deres var reportasjer fra virkelighetens verden.

Tre av de fire bibelske eventyrforfattere nevner nesten ikke jomfru Maria og hennes fødsel, hvilket kan tyde på at også for dem gikk det ei grense for hva man skal tro på.
Men Matteus påstår at plutselig en dag ble ei ung jødisk kvinne kvalm om morgenen med ømme bryster. Hun var gravid som jomfru med møydommen i behold.
På toppen av det hele var hun forlovet med Josef, tømmermannen.
Ikke rart onde tunger ville ha det til at en elskovssyk romersk soldat hadde krøpet under teppet til Maria mens Josef var ute og snekret.

 Josef ble som kjent skikkelig forbanna og sjalu og ville forlate Maria.
Da kom heldigvis sjefen for alle englene, Gabriel, og roet det hele ned med en plausibel forklaring; 
det var Gud i kraft av en ånd, hellig sådan, som hadde befruktet den unge kvinne. Akkurat sånn i detalj hvordan unnfangelsen fant sted sies det ingenting om...

Så blir vi fortalt at Maria fødte en hybrid sånn rundt juletider, halvt menneske og halvt gud. Han fikk navnet Jesus. Etterhvert fikk han flere søsken, forhåpentligvis med Josef som kjødelig far.
Men så forsvant han 12 år gammel, det vil si den bibelske Jesus forsvant. 
Og det i18 år! 
Da han kom tilbake startet han med forkynnelser og profetier i Galilea. 
Bortsett fra at Buddha ikke er noen gud, er det så mye likt tankegods og samsvarende lignelser at det er lov å mistenke Jesus for å ha gått i buddhistisk lære. 
Historikere mener han levde mange år nord i India, i det området som kalles Kashmir.
Meget interessant, noe som vi kan prate mer om i neste blogg.

Det hører også med til eventyrene at alle mennesker er født syndige. Den eneste måten å befri seg fra syndens favntak er å bekjenne at han som henger på korset er halvt menneske og halvt gud.
Dersom du ikke tror på det, ja da går det deg ille. 
Da blir du sendt rett ned i et brennende helvete til evig fortapelse. Det vil si du må vente på dommen til Jesus kommer tilbake. Han sitter jo fortsatt hos faren sin i himmelen...

Men i disse dager skal hybriden dø, nok en gang. 
Etter langvarig pine blir han spikret fast til et trekors slik det var vanlig å ta livet av forbrytere på den tiden.
Heldigvis sto han opp fra de døde tredje dag, fullt påkledd, sulten og tørst.

Ja, så forteller de lærde, de som prediker eventyr i de store gudshus der statuer av et lidende, døende menneske symboliserer Guds kjærlighet. 
Tru det, den som kan...

https://www.youtube.com/watch?v=YrLk4vdY28Q

fredag 18. mars 2016

Er jorda di rund eller flat?

Ja, unnskyld at jeg spør, men vi har jo så mange forskjellige meninger og holdninger i forhold til menneskehetens ulike særpreg. Slike som hudfarge og seksuell legning, språk, utseende og religiøs tilhørighet, om du er fattig eller rik, om du er hokjønn eller hankjønn. 
Det interessante er hvorfor vi har så forskjellige meninger og holdninger til nettopp det. 
Mye tyder på at det kan skyldes fasongen på jorda...

De som bor på den flate jorda er jo fanget inne av horisonten. Uansett hvilken himmelretning de skuer så møter de horisontens høye gjerder. Flokken som bor der er ikke så veldig stor, men alle er veldig redde. Nei, ikke så mye for hverandre, men for fremmede.
Og det er jo ganske så naturlig. Plutselig dukker det opp mennesker som både ser forskjellig ut og oppfører seg på en annen måte enn de er vant til. 

Hvor i all verden kommer de fra, undrer den angstfylte flokken, og hvorfor kommer de akkurat hit?
Ikke rart de holder en høy beredskap og er klare for enten å gjemme seg eller å jage de anderledes på dør, det vil si utfor horisonten.

De som bor på den runde planeten har sett den på bilder og på video.
Men helt overbevist blir de først når de ser at horisonten flytter seg proporsjonalt med hastigheten til flyet eller båten. Horisonten følger med helt rundt!
De bytter ut Atlaset med globusen og forstår at det er her på den runde planeten, den virkelig store flokken bor. Da skjer det noe stort i det moderne menneske...

De aller fleste i den store flokken blir nå sannhetsvitner til tesen, til den påstanden som sier «Utenpå er vi forskjellig, men inni er vi like».
Ja, vi er faktisk så like at til tross for ulike land, verdensdeler og kulturer søker vi alle «Det gode liv».
Men den store flokken blir seg også bevisst at utgangspunktet for det søket er smertelig urettferdig fordelt på den runde planeten.

Og da våkner flokkinstinktet, det som gradvis hvisker ut «vi og dem» og erstatter med «oss». Instinktet som gjorde dyret til menneske, det som er nedarvet, «Ta vare på hverandre!». 
Ta vare på oss som lever samtidig på denne planeten i brøkdelen av et sekund, svevende rundt i et uendelig univers.

Allikevel oppstår det et merkelig fenomen.
Det viser seg nemlig at en mindre flokk i den store flokken fornekter det de ser. Og det til tross for at de forsyner seg rikelig på den runde planeten. Ja, så rikelig at de egentlig trenger flere runde planeter.

Og tru det eller ei, men deres meninger og holdninger er akkurat de samme som hos flokken på den flate planeten. 
Merkelig. Kanskje de ikke har noe valg?

Albert Einstein grublet nok på noe tilsvarende, sitat:
- Det som virkelig interesserer meg, er om Gud hadde noe valg da han skapte verden.
Hva tror du?


https://www.youtube.com/watch?v=-lnp4nytBh8

fredag 11. mars 2016

Økonomene følger ikke med, hverken i timen eller i tiden!

Heldigvis har vi meteorologer som måler, observerer og konkluderer for å gi oss varselet, alt fra solskinn til ekstremvær.
Heldigvis har vi geologer som varsler alt fra steinras til jordskjelv. De kan sitt fag.
Men hva med økonomene? 
De blir jo titt og ofte tatt på senga være seg av både røde tall på børsen, fallende kronekurs og finansielle kriser.

Hvorfor er ikke økonomene i stand til å varsle? 
Er den kapitalistiske markedsøkonomien så full av uforutsette påvirkninger at den rett og slett er både uforutsigbar og ustyrlig?
Mye tyder på det i følge økonomisk analysesjef i Netfonds:
- Vi er i korreksjonsmodus, så psykologi styrer mer enn mye annet. Det er slik sett ikke overraskende med store bevegelser også i dag. Markedet er følsomt.

Sagt med andre ord, livet til millioner av mennesker er styrt av et følsomt marked og av psyken til finansfyrster og meglere, de som sitter med den høyeste økonomiske kompetansen. De som er rådgivere for verdens regjeringer.

Finanskrise ble den kalt, kapitalismens siste alvorlige sammenbrudd i 2008. Men finanskrisa skyldes nok ikke psyken til finansfyrstene, den var aldeles god i motsetning til deres økonomiske dømmekraft.
Økonomene så ikke misforholdet mellom mengden av produserte varer og folkets kjøpekraft. 
Etterspørselen var alt for lav til tross for bankenes skyhøye kreditter og husholdninger med lånegjeld langt oppover pipa.


Men ærlig talt, selv eleven i ungdomsskolen forstår forholdet mellom tilbud og etterspørsel: 
Du vil selge ti boller og tjue personer vil kjøpe. Etterspørselen er større enn tilbudet, bollene blir dyre og profitten høy. Men vil du selge ti boller og bare fem vil eller kan kjøpe så er tilbudet større enn etterspørselen. Bollene blir billige, profitten blir lav og konkurs truer. 

Og det til tross for at boller er jo helt ålereite...

Kapitalismens krise var en overproduksjonskrise.
Når tilbudet blir så mye større enn etterspørselen fører det nødvendigvis til en synkende profittrate. 
Det ble krisa for finanskapitalen med konkursrammede bedrifter, finanshus og banker. 
I kjølvannet fulgte en skyhøy arbeidsledighet og med flere land nedsyltet i gjeld.

Så hvordan komme ut av uføret? 
Økonomene gir råd:
Kjør seddelpressa for fullt og sprøyt pengene inn i storbanker og finanshus så de kommer raskt på fote igjen (slik legges grunnlaget for ei ny krise).

Få fart på økonomien ved å stimulere kjøpekraft og forbruk. 
Det gjøres ved å fjerne avgifter og senke skattene. 
Selg ut landets naturressurser til privateide selskaper, gjerne utenlandske. Det vil styrke konkurranseevnen.
Vår høyrevridde regjering lar økonomenes råd diktere den politiske kursen til tross for alle advarsler - fra verdens biologer og økologer.

Det er mer enn trist. Det er en forbrytelse mot kommende generasjoner!



https://www.youtube.com/watch?v=kqfyYbHybpM

fredag 4. mars 2016

Verdiskaping – av hvem og hvor?

Samfunnsforsker, diplomat og AP politiker, Terje Røed-Larsen, ber leseren feste grepet rundt kaffekoppen fordi han skal presentere noen virkelig sjokkerende fakta.
Ja, fakta var virkelig så rystende at halve kaffen min skvalpet over, resten satte jeg i halsen. Så hold deg fast for her kommer bomba:
Verdiskapingen pr. innbygger er høyest i Oslo med 74 prosent over landsgjennomsnittet!
Det er da jeg til fulle forstår at det fins flere beboelige planeter i universet.
Røed-Larsen og jeg bor på hver vår.

På min planet skapes verdiene gjennom omforming/foredling av naturressurser, både de fornybare og de vi har på lager.

Det er Ola på oljeplattforma og Kari på raffineriet som skaper verdier. Hans som drar fisken over ripa og Olga som fileterer skaper verdier. Jens som sprenger malmen ut av fjellet og Ruth som betjener smelteovnen skaper verdier. 
De som betjener generatorene i kraftverket skaper verdier.
Og alle de som produserer mat her i landet skaper ikke bare verdier, men et helt grunnleggende produkt som holder oss i live.
At kapitalismen definerer bøndene som ulønnsomme i motsetning til de som flytter penger og papirer på et kontor i Oslo må vel være historias største paradoks?

I 1964 hadde Oslo sytti tusen arbeidsplasser i industrien. I dag er det ingen.
Det er så vidt jeg vet heller lite med jordbruk i hovedstaden, skjønt noen har kanskje lurt seg til å sette noen poteter i bakgården.

Fisken i Oslofjorden er uspiselig i følge Mattilsynet, kvikksølvnivået i torsken er faretruende høyt.
Tigerstaden må tilføres all energi fra resten av landet. Akerselva og Sognsvannet er jo bare til pynt og hygge, fritatt for skjemmende kraftverk.

Røed-Larsen henviser til Statistisk Sentralbyrå og bruker data fra BNP. Vet ikke samfunnsforskeren at Brutto Nasjonal Produktet er et mål på alle aktiviteter i samfunnet som kan måles med penger, inkludert de som går til forskning...?
Omsetningen av både teaterbilletter og kosmetikk er høyest i Oslo. Det samme med omsetningen av klær og transport, antall legebesøk og timer hos frisøren. For ikke å snakke om alle utgiftene til advokater og psykologer.

BNP er jo ikke et mål på hvor bra menneskene har det, egentlig. Og det i motsetning til det lille fjell landet Bhutan som måler landets velstand i BNL, Brutto Nasjonal Lykke! 

Det bor 630.000 mennesker i Oslo med en gjennomsnittlig årsinntekt på 380.000 kroner, en årlig omsetning på 240 milliarder!

Osloenserne er med andre ord helt avhengig av en gigantisk kapitalstrøm fra resten av landet, der hvor verdiene skapes.

Jeg trives veldig godt på min planet der jeg nyter kaffen og sender en takknemlig tanke til samtlige av planetens verdiskapere!