Kongen er død – leve kongen!

Det går ikke an, har jeg tenkt. En alvorlig selvmotsigelse, har jeg tenkt.

Ærru dau så ærru dau, tenker jeg. 

Men siden det ble aktuelt her jeg befinner meg, så tok jeg det litt på alvor. 

Det viser seg at det er et gammelt, historisk kamprop. Det ble først tatt i bruk i Frankrike på 1500 tallet, «Le roi est mort, vive le roi». Med det menes at kongedømmet skal fortsette ved å innsette en tronarving så fort som mulig.

Thailands konge, Bhumibol Adulyadej Rama IX, døde 13. oktober 2016, 88 år gammel. Han hadde da sittet som regent i 70 år og 127 dager. Da blir man noe mer enn bare en konge, da blir man en personlig institusjon i landet. 

Kongens død utløste en landesorg som er helt overveldende. Så hva var det med kong Bhumibol som gjorde at han ble tilbedt som en halvgud?

Som en habil jazzmusiker med flere opptredener i New Orleans ble han hyllet som en dyktig artist. Som et moralsk imperativ ble han en rettesnor for god oppførsel. Som utdannet agronom med en solid økonomi kunne han bruke seg sjøl til folkets beste. Hvilket han gjorde gjennom utvikling av landets jordbruk med moderne dyrkingsmetoder og irrigasjonsanlegg.

«Kongen er død, leve kongen» skulle vise seg å bli noe problematisk her i «Smilets land». Sønnen, kronprins Maha Vajiralongkorn, ba om å få utsette overtakelsen av tronen fordi han trengte mer tid til å forberede seg.

Men det er nok heller taktiske årsaker som ligger bak.

Maha er nemlig kjent for å være en skikkelig playboy, en dyrker av «piker, vin og sang». Mora hans, dronning Sirikit, har beklaget offentlig sønnens utagerende festing med et ukjent antall kvinner. 

«Rundbrenner» heter det på godt norsk. Tenk hvis vi hadde kalt vår kronprins for «Haakon Rundbrenner». Da ville han garantert fått større problemer med å bestige tronen enn å bestige damer. Så det...

Heldigvis har vår tids kongelige blitt fratatt konstitusjonell makt. Skulle kongen utvikle diktatoriske tendenser så har han ingen mulighet for å diktere sitt folk.

Allikevel har kongehuset en funksjon, en symbolfunksjon. Jo mer folkelig de kongelige oppfører seg, jo bedre blir de likt. Jo mer de makter å vise den humane siden ved oss mennesker, jo mer verdifulle blir de.

Jeg har to personlige kongeopplevelser med nikotin som fellesnevner.

Den første var da kong Olav kom med tog til byen for å overvære NM på skøyter. 

Som modig/frekk tenåring gikk jeg fram og ønsket han velkommen.

Kongen smilte og tok meg i handa. At han hadde brungule fingre farget av nikotin var som det skulle være på den tiden.

Mange år senere var jeg i Thailand da det ble annonsert at kong Bhumibol skulle holde en viktig tale på TV. Han dukket opp på skjermen med en rykende sigarett i handa og tok et dypt drag. Det siste.

Deretter stumpet han røyken for godt og anmodet sine undersåtter om å gjøre det samme. Og det gjorde de.

Kongemakt kalles det...

På tide med en liten realitetsorientering?

Det norske folk oser av sjølgodhet og arroganse for tiden og tror visst det er verdens navle. 

Men det er faktisk sånn at vår tid og vår kultur bygger på historiske hjørnesteiner som er utviklet langt utenfor våre grenser, og langt tilbake i tid.

Når vi her på berget satt i hulene våre og gnagde margbein med ryggen mot iskanten, var det forlengst etablert rike kulturer andre steder i verden. 

De viktigste for utviklingen av Europa fant sted for rundt 10.000 år siden før vår tidsregning, f.Kr., i eller nær det området som kalles «Den fruktbare halvmåne».

Det vil si i det området som er deler av land som Israel, Palestina, Libanon, Syria, Tyrkia, Iran og Irak sammen med kulturen rundt Nilen i Egypt.

Det var denne regionen som gradvis skulle kultivere Europa. Derfra kom jordbruket til Anatolia i Hellas rundt 7000 f.Kr. Og med det fulgte de første jordbruksplanter og husdyr sammen med en teknologisk revolusjon: hjulet.

Det er fra «Den fruktbare halvmåne» Europa fikk kunnskap om utvinning av kobber, bronse og jern.

I samme farta er det verdt å nevne at grunnlaget for den moderne matematikken kom med Titallsystemet fra India og bragt til Vesten av araberne.

Vårt alfabet er det latinske som ble utviklet fra det greske ca. 700 f.Kr. (de to første bokstavene i det greske alfabetet er alfa og beta).

Fra Oldtidens egyptere har vi fått Solkalenderen med 365 dager. De gamle egyptere brukte blekk, "papir", nøkler og låser, sminke, deodorant og tannkrem. Men det er seilet som skulle revolusjonere verdenshandelen. Rundt 4700 f.Kr. ble de første seilbåtene konstruert og brukt på Nilen. Etterhvert ble de utviklet til store havgående skip som romerne kopierte.

Men hva med oss? Det er betegnende at Oldtidens slutt er satt til Romerrikets fall rundt 500 e.Kr. unntatt i Skandinavia der den slutter ved Vikingtidens begynnelse 300 år senere. Vi er og var Europas utpost, de siste som for eksempel tok i bruk seilførende båter. Men da tok det også laus...

Skandinavene oppdaget at det var enklere og mer utbytterikt å plyndre enn å drive handel. Slik ble vi til vikinger som på norrønt betyr de som plyndrer. 

I over to hundre år dro vi i viking over hele Europa. Og det gjorde vi med en så grusom voldelig framferd at vikingene beskrives som historias verste barbarer. 

Men rikdommen hopet seg opp i form av gull og sølv, tekstiler, urter og krydder, samt alle slavene fra ulike land, friller og treller.

Den neste storhetstiden for Norge var som deltager i Trekanthandelen. 

Den som gikk med slaver fra Afrika til Amerika, og med bomull, sukker og tobakk fra Amerika til England, tilbake med tekstiler som ble solgt langs kysten sørover til Afrika for å hente nye slavelaster. 

Norge ble en stor sjøfartsnasjon. De mange skipsverft på Sørlandet brukte eik som skipstømmer, og eikeskogene forsvant for godt.

I dag er vår storhetstid basert på ran av planetens fossile reserver, olje, gass og kull, dannet for millioner av år siden. 

På toppen av det hele kaller vi det for «bare vårt»...

Unnskyld, kan jeg få spørre deg om noe?

Når du står og ser på månen, så er månen virkelig der. Enig? 

Men når du snur ryggen til og ikke lenger ser på månen, er da månen fortsatt der?

Sannsynligvis vil du svare ja, men det kan du ikke være helt sikker på. For den månen du påstår er der fortsatt, den er nå inne i ditt hode som elektrokjemiske impulser. Det vi kaller hukommelse. Og skulle det falle seg slik at du ikke ser på månen over veldig lang tid, så lenge at impulsene lades ut, ja da har månen din gått i glemmeboka, og for deg eksisterer det ikke lenger noe som heter måne. Enig?

Et stort tre blir hugget ned i skogen. Lager det lyd? 

Ja, vil du svare, det går over ende med et brak. Det vet du fordi du har vært der og hørt når treet faller. 

Så spør jeg deg; lager treet også lyd når du ikke er tilstede? 
Det er jo riktig at treet setter lufta i bevegelse med bølger som kan danne lyd. Men siden det ikke er noen trommehinner tilstede som kan tolke luftbølgene som lyd, så går det vel helt stille for seg, eller?

Det er med andre ord deg som en livsform med en egnet bevissthet som «skaper» både månen og braket i skogen.

Bevisstheten er et produkt av dine sanser, kunnskaper, hukommelse og fantasi. Enig?

Alle disse faktorene er forskjellig for hunden din, den har en helt annen bevissthet.

Blant annet vil den med sin million ganger sterkere luktesans lukte treets blomster lenge før du aner at det eksisterer et tre med blomster. Så når du går tur med hunden din går dere i hver deres virkelighet, i hvert deres univers. 
Så kan vi jo spørre hvilket univers lever høna i?

Dette er alvor. 

Vi vet at i den subatomære verden, der hvor alle elementærpartiklene befinner seg, kvarker, elektroner, myoner etc, er som ei suppe hvor det er umulig å bestemme den enkelte partikkelens faktiske posisjon fordi partikkelen blir påvirket av den som observerer. Først under observasjonen får suppa en struktur, en virkelighet (spennende lesning: dobbeltspalte-eksperimentet med elektroner).

Like mystisk er egenskapene til tvillingfotoner, det som kalles sammenfiltring. 
Fotoner som er bærere av lyset opptrer som tvillinger. Disse tvillingene har hver sin motsatte vinkel. Dersom vi endrer vinkelen til det ene fotonet, endrer tvillingen sin motsatte vinkel også. Og det skjer momentant uansett avstand, gjerne på hver sin side av universet. Det er altså ikke lyshastigheten i vakuum som er den raskeste. 
Men hva slags spontan kommunikasjon er det mellom disse tvillingene?

Stephen Hawking påstår at sjansen for at akkurat vårt synlige univers skulle oppstå under Big Bang er som en på flere milliarder. En hel rekke kritiske faktorer måtte bli tilfredsstilt under og etter smellet inkludert de fire fundamentale naturkrefter som er forutsetningen for liv i universet. 

Jeg tenker på den svake og den sterke kjernekraften sammen med gravitasjonen og elektromagnetismen. 

Så det må være lov å spørre; 
Er universet skreddersydd for å kunne skape liv? 

Er det livsformenes bevissthet som former virkeligheten? 

Eller kanskje det er en vekselvirkning mellom livets bevissthet og en kosmisk bevissthet?

Ja, hvamenerua?

FNs bærekraftmål med Erna Solberg!

FNs 8 tusenårsmål ble vedtatt av samtlige land i år 2000. 

I fjor ble disse erstattet av 16 konkrete bærekraftmål, samt et tillegg som skal tilstrebe et globalt samarbeid.

VG har presentert en flott oversikt over målene og hvor langt vi har kommet for å oppfylle disse, anbefales: http://www.vg.no/spesial/2016/klimamaal/

FN har også nedsatt ei Pådrivergruppe som skal promotere og jobbe med bærekraftmålene. Ghanas president John Dramani Mahama og statsminister Erna Solberg er valgt som ledere av Pådrivergruppa.

Sånn sett er det interessant å sammenligne bærekraftmålene med den politikken som regjeringssjefen sjøl fører. Det er også greit å ha slagordene fra valgkampen 2013 i minne: Med Høyre som en robust og handlekraftig regjering.

Noen eksempler:

§1 Utrydde fattigdom: 800 millioner mennesker må løftes ut av fattigdom innen 14 år. Vi når ikke målet i de fattigste landene, og det er lite sannsynlig at fattigdom vil være avskaffet i den rike del av verden heller.

Regjeringa: Kløften mellom fattig og rik øker for hvert år. I følge EUs mål på fattigdom lever nå 737.000 mennesker på eller under fattigdomsgrensa her i landet.

SSB melder at fler enn 92.000 barn lever under den offisielle fattigdomsgrensa, en økning på ni prosent i løpet av et år.

§7 Pålitelig, bærekraftig og rimelig energi: Her er kloden virkelig på rett vei, selv om 1,5 milliarder mennesker ikke har tilgang til sikker energi. Men energitilgangen fra sol og vind øker, og prisene senkes.

Regjeringa: Regjeringa har utlyst 24. konsesjonsrunde og tildeler 13 oljeselskaper 40 nye blokker så langt nord som på høyde med Bjørnøya. En aktivitet som regjeringa sponser med 190 milliarder. Regjeringas mål er utvinning også i Lofoten, Vesterålen og utenfor Senja. Norges utslipp av klimagasser øker og har nå passert 54 millioner tonn i året.

§10 Redusere ulikheter i og mellom land: Her ligger kloden håpløst dårlig an.

62 personer eier like mye som 3,5 milliarder mennesker i den andre delen av skalaen. Utviklingen går virkelig feil vei.

Regjeringa: I følge OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development) har de økonomiske og sosiale forskjeller her i landet økt mer enn gjennomsnittet i OECD. OECD kritiserer Norge: «Solberg-regjeringens fjerning av arveavgift, drastiske kutt i formuesskatten og endringer i måten vi organiserer arbeidslivet på, er alle skritt i feil retning.»

Ja, vår statsminister leder landet sitt i helt feil retning, med handlekraft!

Samtidig leder hun FNs Pådrivergruppe for å nå bærekraftmålene. 

Det er helt sant, det er ikke en vits, heller ikke aprilsnarr i oktober...

Men hvordan i all verden er det mulig?

Kanskje en statsminister ikke trenger å legge ved CV'en sin når hun søker jobb?