Forakt eller medynk?

En dreven politiker må besitte flere egenskaper som blant annet å kunne manøvrere seg ut av en situasjon han ikke behersker og inn på trygg grunn. Senterpartiets nestleder, Ola Borten Moe, er i så måte en av de dyktigste. Hans sterkeste politiske utspill er «Trine Skei Grande i åkeren». At Venstres leder flere ganger har lagt seg flat og beklaget sex i åkeren, stopper ikke kjeften på den karen. Eller sa ho at ho hadde lagt seg flat i åkeren for å få sex? (..nå ble jeg ble litt usikker..).

Dersom du sikter på jobben som topp politiker må du besitte egenskapen «å juge», og det uten å blunke. Dersom du stadig vekk blir bedt om å legge fram bevis, vil du som en erfaren politiker takle utfordringen ved å erklære bevisene som graderte.

I det siste har vår utenriksminister, Ine Eriksen Søreide, imponert på det området.

Vi har bevis, sier ho, for at Russland står bak både giftangrepet på dobbeltagenten i Salisbury og kjemikalie angrepet i Douma, men. Men, legger ho fort til, bevisene er hemmelige. At ho i tillegg juger, uten å blunke, om Russlands veto i Sikkerhetsrådet vedrørende mandatet til OPCW, gjør meg sur. Trur ho at jeg ikke er i stand til å følge med sjøl?, eller trur ho at jeg er helt bortgjemt i fotball og Marit Bjørgen?, og bare tenker på fest og moro?

En politisk leder bør også velge sin omgangskrets med omhu. Det heter seg jo «Vis meg dine venner, og jeg skal si deg hvem du er». Nå har vår statsminister, Erna Solberg, ved flere anledninger røpet hvem som er hennes bestevenn, nemlig selveste USAs president Donald Trump. Han som bærer tittelen «notorisk løgner», han som skyter først og spør etterpå. Forskjellen på de to vennene er seksuell adferd, takket være forskjell i kjønn. Presidenten er en mann med retten til «grab the ladies by the pussy», som han sier. Men akkurat om det tier vår statsminister, ho har da vurderingsevne, selv om det er grader av den også. Det får vi demonstrert når landets politiske leder vurderer giftangrepet på dobbeltagenten og hans datter i Salisbury som mye mer alvorlig enn det som foregår i Gaza. Da var nettopp 17 ubevæpnede palestinske unggutter skutt og drept av israelske soldater. Hva gjør man ikke for å holde på et godt vennskap!

Karriere politikere må også komme med godbiter under valgkampen, valgflesk kalles det. Flesket må være såpass godt krydret at vi velger å svelge det.

Du får ikke solgt flesk med paroler som «Jeg vil slå sammen kommuner og fylker – og det med tvang», eller «Jeg vil overføre råderetten over naturressursene våre til EU», eller «Jeg vil at de rike skal bli rikere og de fattige fattigere», eller «Jeg vil at USA skal bestemme Norges forsvars- og sikkerhetspolitikk og ellers bruke landet vårt slik det passer USA».

Det siste er åpenbart et tabubelagt emne som ikke skal debatteres. 

Det er viktigere å bruke tiden på hvem som ligger og lå med hvem, hvem som sender SMS'er med hardporno og «fittemeldinger», hvem som har harddisken full av barneporno, hvem som har... Herregud, er det våre folkevalgte?

Ikke rart jeg veksler mellom forakt og medynk!

Alle krigene som startet med LØGN.

Det heter seg at «I krig og kjærlighet er alt tillatt». Tillatelsen gjelder også sannheten som nedkjempes til fordel for dertil egnet propaganda. Det er også ønskelig for statsledere å få med seg majoriteten av folket i sine krigsforberedelser. «Folkets fullmakt» bygges opp over lengre tid i form av løgner og svartmaling mot det landet som står for tur til å bli angrepet.

«Statsmannskunst» er det også noe som heter. Det betyr å avlede misnøyen i egen befolkning ved å skape en spent konflikt med et annet land. Eksempelvis står USA midt oppe i et sosialt og politisk opprør som skyldes utbredt fattigdom, stagnert kjøpekraft, en enorm kløft mellom de rikeste og resten av befolkningen.

Opprøret i Storbritannia skyldes «Brexit», utmeldingen av EU som koster landet enorme pengesummer, og folket raser over prisspiralen som nå følger i kjølvannet.

Siden andre verdenskrig har USA gått til krig og intervensjoner mot 32 land uten krigserklæringer slik Haag konvensjonen forlanger. Samtlige land ble utsatt for en løgnaktig propaganda i forkant. Noen eksempler:

1964: Begrunnelse: Nordvietnamesiske torpedobåter angriper USS «Maddox» i Tonkinbukta. Kort tid etter ble det avslørt som ren løgn, men tilstrekkelig for at USA kunne angripe Vietnam. Verden skulle få oppleve den mest grusomme form for krigføring, ikke minst på grunn av USAs kjemiske stridsmidler med kjemikaliet «Agent Orange». Hundre millioner liter ble sprøytet over Vietnam i løpet av ti år. Tre millioner vietnamesere mistet livet og 58.000 US soldater.

Motivet var egentlig å demme opp for FNL (Front National de Liberté) og den nordvietnamesiske kommunismen.

2003: Begrunnelse: Irak besitter store mengder «masseødeleggelsesvåpen». USA angriper, men finner ingen slike våpen. Krigen varte i 8 år og kostet over en million irakere livet. USA mistet 4217 soldater. Som følge av krigens sanksjoner døde 500.000 spedbarn av sult og mangel på medisiner. USAs egentlige motiv var kontroll over oljebrønnene i Irak og Kuwait, hvilket de fikk og fortsatt har.

2011: Begrunnelse: President Muammar Gaddafi truer med å massakrere fredelige demonstranter. USA angriper Libya og terrorbomber landet sammen med Norge som slipper flest bomber. Ingen massakrer ble oppdaget, men Libya ble lagt i ruiner med hvor mange tusen drap på sivile? USAs egentlige motiv var å hindre Gaddafis planer om å erstatte petrodollaren som betalingsmiddel for oljen med egen valuta, og det sammen med resten av Afrikas land (jmf. African Union).

2018: USA beskylder Syria for å bruke kjemikalier mot sivilbefolkningen i Douma. Syria inviterer den internasjonale organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen, OPCW, for å granske det påståtte angrepet. Ni eksperter ankom Syria fredag 13. april. USA kunne ikke vente til OPCW var ferdig med jobben, men angrep Syria følgende natt til lørdag 14. april. Hvorfor? 

Fordi USA trenger ikke bevis, det rekker med beskyldninger servert på overskrifter store nok til at du og jeg tror på dem. Store nok til at vi godtar et angrepslystent USA, slik historia kan berette.

Oljefondet vårt, kan det smuldre opp?

Det norske oljefondet har passert 1000 milliarder dollar, som i norske kroner tilsvarer hvor meget? 

Ja, riktig, da må vi finne valutakursen fra dollar til kroner. Og når vi gjør det legger vi som oftest til at det gjelder dagens kurs. Og kursen bestemmes av den såkalte petrodollar som svinger i takt med kjøp og salg av olje og gass på verdensmarkedet. Tenk som et skrekkens scenario at dollarens verdi blir halvert, ja da blir det norske oljefondet også halvert fra åtte til fire tusen milliarder kroner. Kan det skje?

Vi vet at dollaren svekkes når den gradvis får konkurranse som internasjonal handelsvaluta, noe som i første omgang skyldes Kina og Russland. Disse to har lenge utført bilateral handel med sine nasjonale valutaer, rubler og yuan.

Og Kina som er verdens største importør av olje og gass betaler med yuan både til Russland og Iran. Dersom det vil lønne seg for Saudi-Arabia å selge olja i «petroyuan» i stedet for petrodollar, vil nok kjærlighetsforholdet mellom S-A og USA kjølne betraktelig.

En svekket dollar vil også redusere skadeomfanget av de økonomiske sanksjoner som USA påfører andre land som Iran, Venezuela, Russland, Nord-Korea mfl.

Russland og Kina har lagt seg opp enorme mengder gull som tilsvarer landets valutabeholdning, slik det var for alle land før dollaren overtok. Norges «rikdom» for eksempel lå som skinnende gullbarrer i Norges Bank.

Men på syttitallet bestemte IMF og USA at gullstandarden skulle erstattes med amerikanske dollar som verdens konvertible valuta forankret til USAs reelle produksjonsverdi, GNP. USA kunne nå la seddelpressa gå varm og finansiere sine militære operasjoner, blant annet angrepene på Irak og Afghanistan.

Men ettersom USA mistet markedsandeler, blant annet til Kina, måtte supermakta kjøpe mer enn de solgte og handelsunderskuddet til utlandet ble en realitet som bare vokste. Nå har USAs statsgjeld passert 20 billioner dollar!

I dag er dollarens verdi redusert proporsjonalt med nedgangen i USAs GNP for i stedet å bli bundet opp mot en oppblåst finanskapital sammen med en statsgjeld som truer med å slå landet konkurs. Dollarens framtid er dyster og peker mot en verdi som ikke engang tilsvarer papiret den er trykket på. At dollaren mister tillit og verdi i verdenshandelen forklarer den panikkartede politikken som USA nå fører, blant annet handelskrig med Kina.

I stedet jobbes det for fullt med alternativer i regi av Kina og Russland. Det inngås stadig flere handelsavtaler mellom landa innen BRICS og SCO med farvel til dollaren som overordnet mål. Og hvordan forholder USA seg til en slik truende utvikling? 

Vi har flere eksempler, men kanskje det groveste ble utført mot Libya. 

Da Libyas leder, Muammar Gaddafi, bestemte seg for å selge oljen i landets egen valuta, uavhengig av dollar, smalt det. Afrikas mest velfungerende land ble terrorbombet av USA og NATO, der natolandet Norge var flinkest med sine 600 bombeslipp og sørget for at Gaddafi tok med seg sine valutaplaner i grava. 

Et skjebnefellesskap med en desperat supermakt på leirføtter som slåss for å beholde sitt verdenshegemoni med våpen i hånd, kan utmerket resultere i at oljefondet vårt forsvinner som dugg for sola.

Trenger vi fugler, egentlig?

Den Internasjonale Rødlista fra IUCN omfatter nå så mange utrydningstruede arter at det er bedre å spørre hvilke arter som ennå ikke står oppført der. Årsakene er mange som stadig innsnevring av leveområde på grunn av avskoging til fordel for nye bosettinger med jordbruk, plantasjer og veier. Habitater forringes gjennom forurensing, forsøpling, jakt og overfiske, klimaendringer etc. Finner vi profitable naturressurser må naturen vike for gruvedrift og oljeboring. «Sånn er det bare». En enkelt art kan virke beskjeden og uinteressant, men i naturen fungerer hver art som tannhjul i et stort maskineri. Et maskineri som vi kaller økosystem, eller rett og slett NATUR.

Og vi mennesker krever jo stadig mere plass siden vi i følge prognosene skal øke fra dagens 7,3 milliarder til 10 milliarder innen 2050, og det i motsetning til øvrige pattedyr som stadig blir færre. Sjimpansen for eksempel har også en prognose som sier at innen et par tiår er vår nærmeste slektning utryddet. Skjønt den vil nok være i live enda noen år sammen med alle de andre «utdødde» dyrene som vi kan studere i de mange dyreparker. Deres engang naturlige levevis kan jo vises på store videoskjermer. Nå er det smart å investere i dyreparker som garantert vil bli en lukrativ forretning med årene for oss nysgjerrige mennesker...

Hvert land har sin egen Rødliste, på Norges liste er det oppført 3886 arter hvorav 84 er registrert som utdødd. De øvrige er klassifisert etter hvor de befinner seg i køen for utryddelse. Av de 2355 truede arter er 1235 sårbare, 879 er sterkt truet og 241 er kritisk truet - og på tur ut av evolusjonen. I tillegg har 139 arter som i 2010 ble klassifisert som livskraftig nå også havnet på Rødlista.

I boka «The Silent Spring» som kom ut i 1962 viste biologen Rachel Carson sammenhengen mellom plantevernmidler, insektdød, fugledød, og med det ingen fuglesang om våren. «Den tause våren» står på lista over verdens viktigste faglitterære bøker og ga støtet til de første miljøbevegelser, hvilket resulterte i forbud mot den verste giften, DDT.

Men i løpet av følgende år har det kommet en ny snikende fiende for både insekter og fugler, nemlig klimaendringer. Forurensing, forsøpling, reduserte våtmarksområder, mindre mat i havet er også faktorer som gjør det vanskelig å være fugl. Nå er fugledøden så omfattende over hele jorda at det er realistisk å spørre, trenger vi egentlig fugler?

20.000 forskere fra hele verden står bak den ferske rapporten fra Det Internasjonale Naturpanelet (FNs Naturpanel) som igjen slår alarm; Vi ødelegger økosystemer, vi utrydder arter, mennesket har satt evolusjonen i revers.

Regjeringas miljø- og klimaminister ble bedt om å kommentere rapporten, og han svarte slik: Det er grunn til bekymring. Da vet vi at Norges regjering bekymrer seg over «den tause våren», og de framtidsutsikter som forskerne dokumenterer med tilhørende prognoser. 

Men ei regjering som er bekymret, men samtidig hjelpeløs handlingslammet i forhold til bekymringens årsak, det er svært bekymringsfullt.