fredag 27. juli 2018

Et verdensbilde i hurtig endring...


Og bildet endrer seg til tross for krigshissende generaler, til tross for sløve og til dels korrupte journalister og redaktører, til tross for en USA lakei av en NATO sjef, til tross for en USA servil norsk statsminister og utenriksminister, til tross for alle profitørene som er helt avhengig av konflikter, av både varm og kald krig.

USAs president fikk drapstrusler og anklager om høyforræderi etter møtet med den russiske presidenten Vladimir Putin. Hvorfor det? Fordi han hadde hatt en to timer lang samtale med Putin som han kalte svært gemyttlig og vennlig. Donald Trump brøt altså tvert med tidligere presidenters praksis som skulle vise styrke og overlegenhet. Trumps forgjenger, Barack Obama, kalte Russland for hovedfienden og innførte strenge økonomiske sanksjoner sammen med utestengingen fra G7 klubben. Obama er forøvrig den første presidenten som har ført landet sitt i krig under begge sine presidentperioder. Ja, det er samme mannen som ble hyllet og æret av Norge med Nobels fredspris!

Når den amerikanske presidenten går offentlig ut og sier det er svært viktig å være venn med Russland og med den russiske presidenten, så vet han kanskje noe som vi vanlig dødelige ikke får vite bare ved å se på Dagsrevyen? Det som Putin sjøl avslørte og demonstrerte tidligere i år under sin årlige redegjørelse til nasjonen? Det som Pentagon vet, og det som Trump har fått rede på? Og hva er det?
Jo, han vet nok at den militære overlegenheten har gradvis endret seg til russisk favør takket være en avansert teknologi som setter hele den amerikanske hangarskipsflåten ut av spill, det samme med antirakettforsvaret som utplasseres i Europa og i Sør-Korea. Presidenten og Pentagon må nok innse at en rekke rådyre våpensystemer er utviklet til ingen nytte fordi Russland kan nå utradere USA fra kartet, selv om USA angriper først. Enhver som vil leve og overleve må forholde seg til slike realiteter, også presidenten i USA.

Styrkeforholdet mellom disse to stormaktene kan ikke lenger måles i antall våpen eller i antall milliarder som brukes på krigsindustrien, der leder både USA og NATO suverent. Russlands militærbudsjett derimot er sterkt redusert og utgjør nå bare 4 prosent av verdens samlede utgifter på det området. USA og NATO derimot fortsetter å øke bevilgningene til krigsindustrien med begrunnelse i Russland som fiende. Fred og vennskap med Russland vil nemlig bety en katastrofe for Pentagon og for krigsprofitørene. Akkurat det har nok den amerikanske presidenten blitt fortalt med store bokstaver. Han forstår at krigsindustrien er en bærebjelke i USAs økonomi med et titalls millioner ansatte. Han forstår at våpenproduksjon og omsetning av krigsmateriell driver hele det militær-industrielle kompleks. En type økonomi som president Eisenhower advarte sterkt mot allerede på 1950 tallet.

Da Trump returnerte til Det hvite hus etter møtet med Putin i Helsinki, måtte han beklage sitt «vennskap» med Russlands president. Men aldri så galt så godt for noe, det tvinger fram en endring av vårt verdensbilde. Det bildet som vi er flasket opp med gjennom amerikansk propaganda: «USA er snill, Russland er slem»!


fredag 20. juli 2018

«Nettet» snører OSS sammen!


I 1989 ble verdensveven World Wide Web (www) utviklet ved CERN i Sveits som sammen med Microsofts Windows gjorde Internett tilgjengelig for alle og enhver.

I dag tilbyr Internett en enorm mengde informasjon og kunnskap på alle tenkelige områder. Nesten halve verdens befolkning er på «nettet», de fleste i Kina naturlig nok, mens den største økningen finner sted i de såkalte utviklingsland.

Alle utviklingsland er tidligere kolonier. Nå kan folk gå på nettet og lese om sin egen historie. De lærer at så kom spanjolene, så kom engelskmennene, så kom franskmennene, så kom... De kom, de brant, de drepte, de ranet, de voldtok... Hvordan reagerer en slik kunnskap på for eksempel en ungdom i Senegal, et land som ble en slagmark mellom Frankrike, Nederland, England og Portugal? Der de kriget for å rane til seg mest mulig gull og flest slaver? Reagerer hun med undring, sinne, tilgivelse? Blir hun bitter ved tanken på at rikdommen til kolonimaktene er bygget på ran av sitt eget lands naturressurser?
Og hvordan reagerer den unge vietnameser som ser bilder fra historias mest grufulle krig, ført av USA? Han får se unger som brennes levende til døde i napalm, han får se den døde regnskogen og de døde avlingene og de døde menneskene som et resultat av de hundre millioner liter giftige kjemikalier som ble sluppet over landet sitt, kalt «Agent Orange». Resultatet ser han tilogmed i dag, 43 år etter krigens slutt. Han ser det på alle ungene som fortsatt blir født invalidisert på grunn av genetiske skader.

Og hvordan er det å sitte i et fattig land med begrensede muligheter både for jobb og penger og surfe på nettet for å se åssen vi har det, vi i det rike Vesten? Vi som har hus og hytter, biler og båter. Vi som reiser på ferie over hele verden, vi som går i pene klær og har pensjoner, vi som har alt og kan gjøre alt. Ja, vi kan drikke oss fulle, vi kan fritt se porno og ete alt vi har lyst på, og vi kan drive med idrett og underholdning. Vi gjør det vi lyster. Er vi et fristende sted å rømme til for en ung fattiggutt fra for eksempel Somalia? Han som takket være Internett vet hvor vi bor...

Vær sikker, de aller fleste mennesker vil helst være der de blir født sammen med sin familie. Men når angsten for å dø blir for sterk begynner tanken på flukt å melde seg, og Internett er et fantastisk hjelpemiddel som kan vise både hvordan og hvor...

Krig skaper dødsangst. En kollega forteller: 
«Vi ble vekket tidlig på morgenen ved soloppgang med flere geværskudd rundt huset vårt. Soldatene beordret oss ut, hele familien, mor, far, mine fem yngre søsken og meg. Ute på plassen ble faren min og broren min på nitten år tvunget ned på kne med hendene bundet bak på ryggen. Lederen leste opp noe på et papir som vi ikke forsto. En annen soldat stakk geværløpet i nakken på faren min og trakk av. 
Moren min skrek høyt, en soldat slo til henne med geværkolben så hun besvimte, vi andre satt ubevegelige i sjokktilstand.
De ti-tolv soldatene skjøt i lufta og ropte noen besvergelser. Så ble en stor stein lagt foran broren min som de presset hodet hans ned på. En soldat satte seg på ryggen hans og begynte å skjære. Det tok lang tid før hodet ble skilt fra kroppen...».

fredag 13. juli 2018

BAKTERIEFOBI?


- Vasker'u ikke henda dine, gammær'n? 
Det var den ene av de to eldre tenåringer som ropte idet jeg var på tur ut av herretoalettet, han som vasket hender. Han andre var helt oppslukt av sitt eget speilbilde i sin streben etter å få frisyren til å ligge perfekt.

Jeg har vasket dem, svarte jeg, jeg vasker bestandig henda mine før jeg tar i penis. Speilbildet vitnet om en forbløffet ungdom over svaret mitt. Jeg går jo ikke dit ned med skitne hender full av bakterier, fortsatte jeg, der er nemlig hygienen på topp. Jeg gikk nærmere bort til han som titulerte meg med «gammær'n» og sa med et ironisk smil, jeg ser du står og skrubber henda dine etter å ha urinert, herregud åssen står det til med hygienen nedentil hos deg, spurte jeg.
Han ble svar skyldig, og jeg gikk ut.
For å komme ut av toalettet er du tvunget til å ta i dørhåndtaket, en sannsynlig bakteriebombe. Det hadde vært på plass med en håndvask rett på utsiden av toalettet, den hadde hatt sin begrunnelse i vett og forstand.

Apropos bakteriebombe, jeg tror nok at disse mikroskopiske krabater stortrives på butikkens handlevogner sammen med pengesedlene fram og tilbake i kassa, de er nok langt fra steriliserte. Men det hadde jo sett litt snålt ut å måtte spyle henda sine etter å ha puttet varene i handleposen, ikke sant? 
Og de færreste tenker på at et friskt menneske kan takke kroppens egne bakterier. Forskere anslår at hver menneskecelle huser ti bakterieceller – som tar vare på deg og helsa di. Bakteriene er med andre ord en viktig del av ditt immunforsvar, et forsvar som bygges opp fra barnsben av, dersom... 
Dersom ungene ikke blir overbeskyttet, men får lov til å leke med skrubbsår, skitne hender og en rekke «smaksprøver».

Angsten for bakterier er imidlertid et godt egnet middel for reklame og salg av diverse produkter. Solkremen er forlengst avslørt som bidrag til hudkreft fordi den fjerner det beskyttende laget av bakterier. Ellers har vi Oregano olje, naturens våpen mot bakterier, Jordans tungeskrape, Antibac desinfiserende våtservietter, Medihoney barrier cream, en antibakteriell medisinsk honning, treningsplagg har innebygd det bakteriedrepende stoffet triklosan.., og mye mer, nok å velge mellom! 
Helsemyndighetene finner det nødvendig å komme med noen advarsler; ...bruk av antibakterielle produkter i dagliglivet kan ødelegge kroppens normale bakterieflora og gjøre bakterier resistente mot desinfeksjonsmidler og antibiotika.

Det er ikke så lett å være menneske som folk trur, i alle fall ikke hva man skal tru... Jeg for min del trur på naturmetoden, de som sansene våre registrerer. Fordervet mat for eksempel skifter både farge og lukt, lett å oppdage.
Men så bruker vi også bakterier til å fremstille forskjellige typer mat og drikke, øl for eksempel.
Så her sitter jeg i skyggen med en kald pils, den med bobler og skum på toppen. Klart jeg sender en takknemlig tanke til alle våre gode, dyktige bakterier.
Akk ja, livet er vakkert...:)

fredag 6. juli 2018

Aprilsnarr! - året rundt!


Og selvsagt er det politikerne som narrer. Jo høyere opp, jo større løgner, jo større konsekvenser. De amerikanske presidentene tar i så måte kaka. Kennedy, Johnson og Nixon løy alle om Vietnamkrigen, den siste også om Watergate. 
President Bill Clinton løy om sitt forhold til praktikant Lewinsky. Til slutt måtte han innrømme at seksuelle handlinger hadde funnet sted i Det ovale kontor (orale kontor?), men ikke direkte samleie siden det kun var brukt sigarer! Sigarer er forøvrig en av de få varer som er unntatt fra USAs handelsblokade mot Cuba...

Diktatorer trenger ikke å ty til løgner for å gjennomføre sine handlinger, de kan nemlig gi blaffen i folkets meninger med knebling av ytringsfriheten og det som verre er. Noe mer problematisk er det for statsledere i demokratiske land, de må sørge for å få flest mulig folk med seg, ryggdekning kan det også kalles. I så måte var USAs president George W. Bush svært dyktig. Han bearbeidet omtrent hele verden med påstander som skulle gjøre han berettiget til å angripe Afghanistan og Irak. Til tross for at han ble avslørt som løgner under selve invasjonen, stoppet han ikke. Det kostet rundt en million mennesker livet.

Men løgnenes konge heter president Donald Trump, han som serverer i snitt fem løgner om dagen, hovedsakelig på Twitter. Det var under hans valgkamp at språket vårt ble beriket med to nye begreper, «fake news» og «alternative facts». Falske nyheter er forsåvidt greie, de kan avsløres som basert på ren løgn, dersom vi fortsatt har kritiske, gravende journalister. 
Alternative sannheter er vanskeligere å forholde seg til, hvilken sannhet skal man velge? Det er da din kritiske sans og kildeanalyse settes på prøve. 
Akkurat det fikk vi full anledning til i våres, der Englands konservative statsminister Theresa May beskyldte Russland for å stå bak angrepet med nervegift mot eks spionen og hans datter i Salisbury. I dag er mistanken rettet mot henne selv. 
Tilsvarende skjedde med det påståtte gassangrepet mot sivile i Ghouta, det som ga England, Frankrike og USA anledning til å sende 105 raketter mot hovedstaden Damaskus. I dag vet vi at det hele var basert på «fake news», en konklusjon som blir gitt av OPCW, Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen. 
I den forbindelse var det rørende å se vår egen utenriksminister bli intervjuet på TV, Ine Eriksen Søreide, der ho uten å blunke påstår «Vi har sikre bevis, men de kan ikke offentliggjøres siden de er graderte»!
Allikevel blir Søreide nærmest uskyldigheten sjøl sammenlignet med ho berømte Sylvi Listhaug fra Fremskrittspartiet, ho som ble tvunget til å gå av som justisminister på grunn av sin løgnaktige propaganda. Der i gården hagler det med alternative sannheter og det med korset rundt halsen. 

Selvsagt forsøpler slike politikere den politiske debatten og svekker demokratiet som er helt avhengig av kunnskap om reelle og virkelige forhold for å kunne ta de viktige beslutninger som angår livet til deg og meg.
«Aprilsnarr» utøves 1. april hvert år i Europa og USA, en skikk vi har arvet fra Romerriket. Men Aprilsnarr som politisk argument er direkte forkastelig og kan bare demmes opp for med en kritisk og engasjert befolkning, de som lever i et folkedemokrati.