Det ligger i våre gener!

Arkeologer og biologer har mye å lære oss om vår fortid, hvordan vi levde og overlevde. Skjønt alle og enhver kan gjøre seg noen tanker om hvilke egenskaper som har gjort det mulig å overleve en tre milliarder lang evolusjon. 

Men la oss være litt beskjedne og bare forholde oss til steinalderen, den lengste kjente tilværelsen for oss mennesker. Vi vet at for et par hundre tusen år siden «fødte» evolusjonen menneskeskapninger akkurat lik oss. Samme utseende, samme egenskaper. Riktignok er det interne variasjoner i arten vår, Homo Sapiens, avhengig av hvor på kloden vi havnet. Vi ble, og blir, påvirket av tilgang på ressurser, av vær og vind, av sol, varme og kulde. Noen utviklet mye pigment i huden og ble mørke, andre fikk sitt pigment redusert og ble lysere i skinnet.

Men uansett utseende så måtte vi overleve. Vi måtte skaffe oss mat, og maten var i naturen. Vi måtte jakte på dyr, fange fisk og sanke alt som var spiselig fra nøtter til skjell. Siden vi sjøl var (og er) natur måtte vi være svært så årvåkne for ikke sjøl bli jaktet på og spist. Dette er selvfølgeligheter, men allikevel viktig å dvele ved i blant. For med steinaldermennesket som referanse kan vi spørre hvilke egenskaper gjorde det mulig å overleve, hvilke egenskaper ble gradvis nedarvet i våre gener?

La oss først ta for oss selve jakten. 

Takket være et stereoskopisk syn kan vi bestemme posisjon og hastighet til byttedyret. Dyr som har øynene plassert slik at nesepartiet stenger for utsynet rett fram må svinge med hodet hele tiden for å se hva som befinner seg i front (et godt tips når du møter ei krokodille, still deg rett foran så blir du ikke sett og kanskje ett...). Et godt syn og en god hørsel er heller ikke å forakte når det skal jaktes.

Med utgangspunkt i Ayn Rand sin filosofi, hun som blir kalt kapitalismens gudmor, blir det naturlig å spørre om jakten er mest effektiv for den ensomme jeger, i motsetning til om flere deltar. Ayn Rand med sitt mantra egoisme er en dyd, mener jo at konkurransen om ressursene blir mest effektiv når alle kjemper mot alle.

Vi trenger bare å gå til moderne elgjakt for å avsløre den påstanden som rent tøv.

Elgen jaktes på og felles gjennom et avansert samarbeid mellom mange personer, et såkalt jaktlag. I tillegg blir jegernes egne sanser forsterket med tekniske hjelpemidler som kikkerter og mobiltelefoner.

Det er også slik at vi mennesker kan samarbeide mot et felles mål uten godtgjørelse.

Det kalles dugnad! Individets egoisme er nå forankret til et kollektiv, til en flokk. 

Jeg har sjøl opplevd noe stort i så måte som bosatt i ei lita bygd i sør-Troms. Vi gjorde alt på dugnad, alt av arrangementer, teater, vedlikehold, ulike tilstelninger etc. 

Noe av det største jeg fikk oppleve var lysløypa. Først måtte vi bryte løs stolpene til ei nedlagt kraftlinje. Stolpene ble fraktet ned til bygda og reist opp igjen der hvor lysløypa skulle anlegges.

Nysnøen kledde skogen hvit. Ute på jordet sto vi andektig og forventningsfulle rundt stolpen med sikringsboksen. Kvelden var kommet. Jens, bygdas elektriker, fikk æren av å koble til strømmen. 

Som et mirakel flammet den svarte skogen opp med sine glitrende trær innover i marka. Bygda fikk sin lysløype, og jeg hadde bidratt litt, men med en stolthet som fortsatt er gjemt i mitt hjerte.

På tide å bli kjent med Ayn Rand!

Fremskrittspartiets grunnlov med tilhørende politiske manifest er tuftet på Ayn Rands ideologi. Fremtredende FrP'ere som Siv Jensen, Sylvi Listhaug og Carl I. Hagen holder foredrag og kursing i Ayn Rands lære. 

Det samme med FpU, Unge Høyre og store deler av moderpartiet med statsminister Erna Solberg: «Jeg tror nok også at hun har rett».

For republikanerne, med president Donald Trump i spissen, er Ayn Rand den ubestridte politiske ledestjerne. Den ultrakonservative «Tea Party-bevegelsen» hedrer henne med betegnelsen kapitalismens gudmor.

Og hva er det så de tror på? Hva går Ayn Rand sin filosofiske ideologi ut på? Jo, det kan sammenfattes i hennes eget mantra: Egoisme er en dyd!

Hun mener at det enkelte menneskes egoisme må fremelskes og stimuleres, hvilket igjen vil utløse de sterkeste produktivkreftene. Når alle individer i et samfunn konkurrerer om egen vinning i form av profitt, blir det tatt i bruk alle midler fra rå utbytting av mennesker til rovdrift på naturens ressurser. Det er i følge Ayn Rand menneskets sanne natur som må få utfolde seg på det frie marked uten statlige reguleringer. Dessuten er planetens ressurser ubegrenset i Ayn Rands verden.

Noen sitater fra ideologen viser hva hun står for, og hva store deler av vår politiske elite har valgt som sin politiske guru, både her hjemme og «over there»:

§ Om altruisme, om hun misliker å gjøre andre mennesker glade og tilfredse: Mislike er et altfor svakt ord. Jeg mener det rett og slett er ondskap. Du kan gjøre andre glade hvis, og når, de betyr noe for deg egoistisk.

§ Om Medicare, USAs gratis helseforsikring for pensjonister: Det er ingen moralsk forskjell på dette systemet og en som raner en bank og dreper vaktene der for å skaffe seg en villa, en yacht og champagne!

§ Om psykisk utviklingshemmede barn: Offentlige midler skal ikke brukes på tilbakestående barn og handicappede. Det er et forsøk på å trekke alle ned til den funksjonshemmedes nivå. Det inkluderer de mentalt tilbakestående, subnormale barn som ikke kan lære. Selv etter å ha brukt tusenvis av millioner av skattebetalernes penger, sitter du igjen med en halv-idiot som kanskje kan lære å lese og skrive. Kanskje!

§ Om forholdet mellom mann og kvinne, om feminismen: Voldelig sjalusi er romantisk og overgrep er sexy. Kvinner er ment å være menn underlegne. Det mest feminine av alt er å se ut som man er i lenker. Et forhold der kvinnen er dominerende er metafysisk upassende!

Det levner vel ingen tvil om at Ayn Rand (1905-1982) og kapitalismen passer sammen som hånd i hanske. Men det må være lov å spørre om arten Homo Sapiens hadde overlevd evolusjonen underlagt hennes ideologi.

Vi er da vitterlig et flokkdyr som har utviklet egenskaper som evnen til å kommunisere og organisere, det som kalles samarbeid. Eller?

Eller har arten Homo Sapiens – Det kloke menneske - overlevd evolusjonen gjennom en alles kamp mot alle? 

Det skal jeg sannelig tenke mer på i neste blogg...:)

Velkommen!

Alvor: Norske kvinner føder færre barn for hvert år. I fjor var fødselsraten på 1,69 samtidig som vi blir stadig flere eldre på tur hjem til Jesus. Det betyr at vi etnisk norske er i ferd med å dø ut. 

Samfunnet vårt skriker etter arbeidskraft. Sjåfører, sykepleiere, hjelpepleiere, renholdere, lærere, håndverkere etc. er blitt en kritisk mangelvare allerede i dag. Equinor/Statoil har beregnet at Norge vil trenge 60.000 flere håndverkere innen 2040!

Vi var i en tilsvarende situasjon på slutten av 1960 tallet. Det utløste en folkevandring med arbeidskraft fra Nord-Norge til Østlandet. Men det var heller ikke nok. 

Norge, sammen med Sverige og Danmark, opprettet derfor kontorer i byer som Islamabad og Lahore med plakater og filmer som skulle lokke pakistanere til vårt vakre land.

Tiåret 1970 startet med en invasjon av mørkhudede, arabiske muslimer. Takket være nordlendinger og pakistanere kunne det norske samfunn fortsatt holde det gående med tusenvis av nye arbeidsplasser inn i oljealderen.

Vi skal også være takknemlig for alle de kvinner som i løpet av 1970 årene forlot kjøkkenbenken til fordel for samfunnets arbeidsliv. Javisst skapte det konflikter med sjalusi og en bølge av skilsmisser. 

Og tapre nordmenn markerte sin «rene, hvite rase» med å mobbe «pakkisen». «Svartingene» var jo noe mørkere i huden og tilba Gud/Allah med rompa i været og panna i gulvet. Og det i motsetning til oss «hvitinger» som dro til Syden for å oppnå den samme brunfargen og tilbe Gud liggende på kne med foldede hender.

Alvor: Antallet absolutt fattige i verden er nå i underkant av en milliard, mens antallet relative fattige øker for hver dag. Kløfta mellom fattig og rik skaper også konflikter og opprør, det skaper migranter. Men den største andelen migranter på nær 60 millioner mennesker tilhører kategorien klimaflyktninger!

I følge FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR, rømmer et menneske fra miljøkatastrofer hvert sekund. De flykter fra tørke, flom og ekstreme værforhold. De fleste drar fra landsbygda med ødelagte avlinger og utsultet buskap og inn til byene hvor slummen øker eksplosivt i omfang.

Alvor: Som kjent er det millioner av migranter som banker på vår europeiske dør. I stedet for at de risikerer livet sitt ved å krysse Middelhavet i gummibåter kan vi komme dem i møte. Vi kan opprette kontorer i Libya som presenterer landet vårt, vår kultur og vår natur. De som ønsker å flytte hjem til oss blir fordelt på landets kommuner i forhold til behov og ressurser. Migrantene får alle rettigheter på den betingelse at de må følge «Integreringsprogrammet» med kursing i språk, lover og skikker.

Alvor: Til tross for at vi skriver 2019 er det fortsatt en del mennesker som sliter med rasisme og fremmedfrykt sammen med de, riktignok bare noen få, som benekter menneskeskapte klimaendringer. Samtlige må tas godt vare på siden de er av stor historisk verdi, slik at fremtidige generasjoner kan gå på museum for å kunne studere dem på nært hold...

Det er nå vi må velge!

Mandag 8. oktober 2018 ble en merkedag i nyhetsbildet ved at to sterkt motstridende rapporter ble sluppet samtidig, begge omhandlet menneskehetens framtid.

Den ene var sjokkrapporten til FNs klimapanel, IPCC, som konkluderer med at den kursen vi er inne på nå vil øke jordas gjennomsnittstemperatur med 3-5 grader i dette århundre. Ekstreme værforhold vil bli mer ekstreme og gjøre store skader på infrastruktur som veier, havner, kraftoverføringer, kommunikasjon etc. 

Klimaendringene vil drastisk forsterke reduksjonen av jordas ulike livsformer og akselerere tapet av arter.

Rapporten advarer særlig mot de katastrofale «vippepunkter», de som utløser selvforsterkende mekanismer. 

Is og snø reflekterer solvarme. Når isen forsvinner vil hav og land absorbere mer varme slik som nå skjer ved begge polene. Når havet blir stadig mer surt på grunn av økningen i mengde absorbert karbondioksid, vil det i første omgang ramme skalldyr, plankton og yngel som igjen reduserer fiske- dyre- og fuglebestander oppover i næringskjeden. Når klima blir varmere vil de enorme arealer med tundra lekke metan til atmosfæren, en gass som er 25 ganger sterkere som klimagass sammenlignet med karbondioksid. 

Rapportens konklusjon er konsekvent og udiskutabel; Dersom vi skal unngå en global katastrofe må den blinde vekstøkonomien erstattes med en økologisk økonomi styrt av forskning og vitenskap. Utslippene av klimagasser må halveres innen 2030!

Den andre nyheten denne dagen var ikke sjokkerende, men dog ganske så overraskende. 

Da ble Nobelprisen i økonomi tildelt professor William Nordhaus ved Yale University. Han har i flere år forsket på sammenhengen mellom økonomisk vekst og menneskeskapte klimaendringer. Overraskelsen kom med denne konklusjonen; Betingelsene for økonomisk vekst må beholdes, og veksten må økes drastisk! 

Med betingelser mener han kapitalismens produktivkrefter som konkurranse om markedsandeler med profitt som overordnet mål. Han innser at økonomisk vekst, med tilhørende økning i forbruk og konsum, resulterer i økte utslipp av klimagasser med de konsekvenser som beskrives i rapporten til IPCC.

Han ser også at matproduksjon og tilgang på rent vann kan bli en mangelvare. Han erkjenner at jordas bestander av liv vil bli sterkt redusert med tap av arter for evig og alltid, og millioner av klimaflyktninger vil skape store konflikter. Men det er verdt prisen for at vi skal kunne skape en vekst som gir oss et økonomisk handlingsrom stort nok for å kunne tilpasse oss til en opphetet planet, konkluderer professoren.

Samtidig er han bekymret for disse «vippepunktene» siden det er vanskelig å beregne skadeomfanget, og dermed blir kalkyler og budsjetter også usikre, innrømmer professoren.

Nobelprisvinner i økonomi, professor William Nordhaus, har gjort et valg. Og sjelden ser vi et så klart motsetningsforhold mellom å stimulere til fortsatt økonomisk vekst og forskernes advarsler om den samme vekstens negative konsekvenser. Det er en åpenbar konflikt mellom kapital og natur, mellom berikelse og forvaltning. Det er en konflikt som krever et valg på vegne av kommende generasjoner. Skal vi velge VEKST for vekstens skyld eller skal vi velge LIV for livets skyld?