Demokratiet vårt smuldrer opp!

Hvorfor velger vi demokrati fremfor diktatur?

Svaret ligger i vår evolusjon og er nedlagt i våre gener som et flokkdyr med krav til å påvirke egen livssituasjon, med rett til å ha et ord med i laget. Ble flokken for stor, antropologene antar maks 200 medlemmer, så mistet det enkelte medlem oversikten over flokkens tilstand, dets gjøren og laden. Da oppsto faren for å ta feil avgjørelser og beslutninger, en avskalling ble nødvendig som igjen la grunnlaget for et nytt flokksamfunn.

Selvsagt ble det daglig diskutert og tatt beslutninger i forhold til flokkens behov for mat, jakt og beskyttelse mot rovdyr, vær og vind. Eventuelle uoverensstemmelser mellom flokkens medlemmer skulle også løses, og det på fredelig vis. Flokken hadde ingen å miste, alle tilgjengelige evner, talenter og ressurser var nødvendige i kampen for tilværelsen, inkludert de egenskaper som var kjønnsrelaterte med respekt og hengivenhet for hverandre. Garantert!

Det er bare religiøse kjønnsfascister som påstår at det ene kjønnet skal undertrykke det andre!

Mest sannsynlig valgte flokkens medlemmer et råd som tok beslutninger på vegne av hele flokken, flokkdyret er med andre ord et demokratisk dyr. Sosialantropologene har et eget navn på den samfunnsformen som vi mennesker har levd under gjennom millioner av år, nemlig Urkommunismen.

I vår tid har flokken vokst til flere tusen medlemmer, kalt kommuner. Kommuner slutter seg sammen til fylker og fylkene utgjør samlet til det vi kaller et land, en stat.

Når flokken har blitt så stor trenger vi en egen profesjon som skal holde medlemmene orientert om flokkens tilstand, også kalt den fjerde statsmakt. Derfor er det så viktig med en kritisk, objektiv, fri og uavhengig presse (...men det har vi ikke!). 

Regjeringas kommunereform begrunnes økonomisk, jo større jo rikere. Men når den samme regjeringa påstår at store kommuner styrker nærdemokratiet, da er grensa nådd for hva vi skal godta av politisk løgn og svada. Faktum er at jo større kommuner, jo mindre oversikt og færre som deltar i politisk virksomhet.

I 1994 stemte det norske folk nei til medlemskap i EU. EØS (det Europeiske Økonomiske Samarbeidsområde) ble reforhandlet av daværende statsminister Gro Harlem Brundtland (AP). Siden da har Norge vært tilsluttet EUs markedsliberalistiske system med sine fire friheter, fri flyt av varer, tjenester, personer og kapital. 

Fra 2013 da statsminister Erna Solberg med sin mørkeblå regjering overtok ledelsen av landet vårt, har Norge konsekvent godtatt samtlige påbud og direktiver fra EU. Det siste er Meldingsdirektivet som pålegger kommuner og Storting om å melde politiske forslag til EU senest tre måneder før saksbehandling, slik at EU kommisjonen kan forkaste eller godta forslagene før de blir realitetsbehandlet. I et regjeringsnotat datert 15. februar 2019 heter det: Solberg-regjeringen og dens kolleger i de to andre landene oppfordrer EU til å gjøre det de kan for å innføre en slik meldeplikt. 

Dersom et demokrati betyr at landets befolkning velger sitt politiske lederskap med et bundet mandat definert av velgerne sjøl, ja så er det slutt på det. 

Demokratiet vårt er smuldret opp og erstattet med kapitalens diktatur der diktatene utgår fra EU-kommisjonen i Brüssel.

Aldri så GALT..., så GODT for noe...

Det gale er den forbrytelsen som menneskeheten nå begår mot planeten vår ved å utradere det biologiske mangfold, sammen med klimaendringer som forringer livsgrunnlaget for kommende generasjoner. Det gode er at for første gang i menneskehetens historie står vi ovenfor en felles oppgave, en felles utfordring.

Når dere voksne oppfører dere som unger, må vi unger oppføre oss som voksne. Det var 16 år gamle Greta Thunberg sitt budskap fra talerstolen under COP24 i Katowice. Hun henvendte seg til den politiske eliten fra alle verdens land bestående av voksne politiske beslutningstakere.

Felles skjebne er felles trøst, heter det også. Men vår tids felles skjebne er langt mer enn bare en trøst, men heller en inspirasjon for et verdensomspennende ungdomsopprør. Et opprør mot egen foreldregenerasjon.

Nå har Greta Thunberg tent en ild som brer seg raskt over hele verden i form av å streike skolen en dag i uka for å markere misnøye med verdens regjeringer.

Og ilden næres av et rungende HVORFOR? Hvorfor setter vi evolusjonen i revers? Hvorfor makter vi ikke å stoppe utslippene av klimagasser? Hvorfor utpiner vi de siste restene av jordas ressurser, både mineral- og biologiske ressurser? Hvorfor brenner vi ned regnskog til fordel for plantasjer med monokulturer? Hvorfor?

Spørsmålene er mange og stilles av stadig flere mennesker etter som klimaendringer ødelegger avlinger og infrastruktur, ettersom forfordelingen av jordas ressurser skaper en stadig større ulikhet. Kløften mellom fattig og rik øker ikke bare i verden generelt, men også innen det enkelte land. Hver dag får vi avslørt hvordan de store globale selskaper er de egentlige makthaverne som styrer verdens utvikling med en enorm ansamling av profitt og formuer.

Vi kan gå til vårt eget land og spørre den mørkeblå regjeringa vår om hvorfor?

§ Hvorfor nekter regjeringa å legge fram et miljø- og karbonregnskap for sin satsing på elbiler og vindparker, et regnskap fra gruve til foredling, fra produksjon til ferdige installasjoner?

§ Hvorfor stimulerer regjeringa til økt privatbilisme som nå er på 2,7 millioner biler for samtidig bygge flere veier som legger matjorda vår under asfalt?

§ Hvorfor gir regjeringa stadig flere konsesjoner for leteboring etter olje og gass i det sårbare Barentshavet der isen smelter ned på grunn av varmere klima?

§ Hvorfor trekker Oljefondet seg ut av de små oljeselskapene som gir liten profitt, mens investeringene øker i de store som Shell, Exxon, BP, Total, Equinor m.fl.?

§ Hvorfor øker regjeringa BruttoNasjonalProduktet, BNP, for hvert år når det er økt forbruk som leder til miljøforringelse og klimakrise?

Den dagen ungdoms- og foreldregenerasjonen tar hverandre i hendene og spør hvorfor?, den dagen vil menneskeheten kunne snu vår skjebnetunge kurs for i stedet ta vare på planeten vår, og hverandre. Men det haster, det haster enormt!

Fortell oss hva det koster - i kroner, miljø og klima!

Barnearbeidere i Kongos gruver utvinner edle metaller
for produksjon av våre elbilbatterier og vindturbiner.

Politikere, miljøvernere m.fl. reklamerer for elbiler og vindkraft som om alt daler ferdig produsert ned fra himmelen. Men i virkeligheten krever begge en omfattende produksjonskjede fra gruvedrift via transport og foredling til produksjon. 

Både vindturbiner og elbilbatterier er bygd opp av sjeldne mineraler som blant annet EU definerer som en kritisk knapphetsressurs. Totalt avgir produksjonskjeden store mengder klimagasser, gasser som nettopp fornybar energi er ment å redusere. 

I følge forskning.no avgir et stk. elbilbatteri mellom 15 og 20 TONN karbondioksid under hele produksjonsforløpet! Hvor store utslipp av klimagasser avgir produksjonen av en vindturbin?

Vi vet at staten subsidierer alle vindkraftparker siden investeringskostnadene i form av turbiner, fundamenter og anleggsveier er skyhøye i forhold til hva som er rimelig å belaste strømabonnentene. Men hvor store er subsidiene?

I 2018 ble det satt ny rekord med produsert vindkraft på 3,9 TWh (1 TWh = 1 milliard kilowattimer) som utgjorde 2,6 prosent av landets kraftproduksjon. Samme året eksporterte Norge netto 15 TWh til kontinentet. Regjeringa legger opp til en eksport på rundt 50 TWh når sjøkablene til Tyskland og Storbritannia kan tas i fullt bruk. En gigantisk utbygging av vindparker skal sørge for eksporten av strøm sammen med overskuddet fra våre vannkraftverk. For det er faktisk slik at landets 1069 vannkraftverk produserer mer elektrisk energi enn hva vi forbruker.

Siden vannkraftverkene er regulerbare i forhold til behov med en virkningsgrad på 95 prosent kan vindkraftverkene til sammenligning defineres som steinalderteknologi! Hvordan da?

Av mangel på vind er turbinen bare i drift 30 prosent av dens levetid. Brukstiden på 30 prosent sammen med en virkningsgrad på maks 40 prosent er en svært elendig metode for produksjon av strøm. I tillegg beslaglegger vindparkene store arealer med urørt natur. 

Ta Fosen halvøya som eksempel. 

Der blir 277 vindturbiner plassert i terrenget, hver turbin med en høyde på 87 meter og et «vingespenn» på 136 meter (en fotballbane er 75m x 110m). 

I tillegg bygges det 241 kilometer anleggsveier med en bredde på 10 meter! Hvor mange mil med kabler for tilknytning til nettet er ukjent.

Strømforbruket her til lands øker for hvert år. I følge prognosene skal forbruket øke med 14 prosent fram mot 2025. Da må det være lov å spørre hvorfor det?

Og svaret er like enkelt som det er deprimerende. Svaret er at samfunnet vårt er sjukt, kall det gjerne «elefantsyke». 

Med kapitalismen som økonomisk motor er vi dømt til kontinuerlig vekst, inkludert vekst i forbruk av strøm. Vi mangler derfor en politikk for måtehold. Vi mangler en ydmyk, økologisk forvaltning av natur og ressurser, det som vi låner av kommende generasjoner. Tvertimot blir sløsingen stimulert og omsatt til profitt og aksjeutbytte. 

Når myndighetene tillater hyttepalasser på fjellet med varmekabler i oppkjørselen og oppvarmet garasje, kan det stå som et imperativ på en total bevisstløshet i forhold til natur og energiressurser. 

Så får vi vanlig dødelige bidra med energisparing så godt vi kan, vi trenger jo ikke la varmtvannet renne hele tiden mens vi pusser tenna våre, for eksempel... :)

HVA skal vi forsvare oss mot, egentlig?

Du ligger vel ikke våken om natta i angst for at landet ditt skal bli angrepet?

Nei, for du er trygg på at vi har et forsvar som skal hindre nettopp det, vi er jo et NATO-land. Og alle 29 natoland har USA som sin lagfører, krigsmaskinen som innehar rekorden i militær opprustning, nå 36 prosent av verdens militære budsjetter.

Og så må det øves, hele tiden med små og store øvelser i hvordan vi skal forsvare oss.

Tanks skyter mot tanks, kampfly skyter mot hverandre og mot mål på bakken, fregattene (vi har bare tre nå etter at KNM «Helge Ingstad» kolliderte med en oljetanker under siste storøvelse) skyter på bøyer til havs, og ubåtene leter etter mål på overflaten som de skal skyte på. Soldatene maler ansiktet svart og ikler seg kamuflasjeklær for å gjemme seg i skogen. Kort sagt, her skal det kriges på samme måte som under andre verdenskrig, for snart åtti år siden. Men hvor realistisk er det?

For det har jo skjedd en del i mellomtiden, droner for eksempel. Det var president Barack Obama som syntes det var et smart våpen siden det ikke utgjør noen trussel mot egne soldater. Derfor ble et arsenal av droner tatt i bruk under USAs kriger i Midt-Østen, dog med en viss svakhet. 

Dronenes videoer ble nemlig overført til storskjerm i Pentagon med redusert kvalitet. Der satt generalene og skulle tolke hva de så, var det en ansamling av fiendens soldater, eller var det bare et begravelsesfølge eller kanskje et bryllup?, var det et ammunisjonslager eller et sykehus? Er man i tvil skal som kjent «tvilen komme tiltalte til gode», derfor ble også gravfølger, bryllup, sykehus og skoler bombet med US droner. 

Dronekrigeren himself, han som ble tildelt Nobels fredspris, beklaget ved et par anledninger og sa at han var oppriktig lei seg for feilbombingen. Oppriktig lei seg er nok også de titusenvis som mistet sine nære og kjære, sine unger og sin familie.

Dronene har heldigvis blitt mer skarpøyde med tiden, og vil i dag sikkert kunne se forskjell på soldater i kamuflasjeuniform og en flokk reinsdyr for eksempel...

Men den enorme forskjellen mellom en moderne storkrig og en konvensjonell krig ligger i vårt digitale samfunn. Et samfunn som er bygd på en enkelt, spesiell naturkraft, en stråling som kalles elektromagnetisk.

Den elektromagnetiske strålingen «driver» all vår mobiltelefoni, alle former for posisjonsangivelser (GPS), de fleste måleinstrumenter, alle TV- og radiosignaler sammen med all trafikk til lands, til havs og til luft. Kort sagt hele samfunnet avhenger av en intakt og uforstyrret elektromagnetisme. 

Et angrep på Norge trenger ikke å ødelegge hver enkelt installasjon, det blir for tungvint og tar for lang tid. I følge de som har greie på det er det tilstrekkelig med ei megatonn atombombe strategisk plassert ei mil over Norges geografiske midtpunkt, nord i Trøndelag. I løpet av brøkdelen av et sekund vil hele det digitale Norge settes ut av funksjon, noe som det er umulig å øve på. 

Så da får vi bare fortsette å trene konvensjonell krig med stadig større militære budsjetter for innkjøp av krigsmateriell til vårt lands «forsvar», sikkert til glede for våpenindustrien både her hjemme, og «over there» selvsagt. 

Unnskyld, men jeg glemte å spørre HVEM vi skal forsvare oss mot. Vet du det?

Ei regjering full av tullinger?

I 2015 innførte regjeringa ABE reformen (AvByråkratiserings- og Effektiviseringsreformen), også kalt Ostehøvelreformen, som skal sørge for kutt i offentlige tilskudd, hvilket den gjør. En enklere hverdag for folk flest og Nye ideer, bedre løsninger er henholdsvis Fremskrittspartiet og Høyre sine paroler. 

Men alle de som har fått smake ostehøvelen har nok fått en vanskeligere hverdag med stadig reduserte støtteordninger i tråd med nedbyggingen av velferdsstaten. De liker nok ikke hverken ideene eller løsningene. At regjeringa har gitt skattelette hundre ganger mer til de rikeste enn til de fattigste her i landet er et løfte som partiene faktisk har holdt, de er jo tross alt troende med nyliberalismen som religion der profitt og kapitalmaksimering er veien til frelse og et evig liv i skatteparadis.

Men hva gikk galt med avbyråkratiseringen, den som privatiseringa skulle sørge for?

SSB melder nemlig at offentlig sektor eser ut med stadig flere høytlønte og ineffektive direktører, mens folk på grunnplanet sliter vettet av seg for å holde Norge gående. 

Ikke nok med det, men for å få plass til Kristelig Folkeparti i regjering ble den utvidet med to nye departementer. Statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere koster nå 93,3 millioner kroner i direkte lønnsutgifter, frynsegodene kommer i tillegg.

Og hva hendte med alle løftene om å fjerne avgifter? Joda, arveavgiften ble fjernet, til fordel for de aller rikeste. Men avgiftstrykket har økt med 6600 millioner kroner i løpet av fem år siden Fr.P overtok ledelsen av Finansdepartementet.

Og hvem føler trykket? Jo, det er nok deg og meg, vi folk flest, vi som ble lovet en enklere hverdag.

Hvis noen lukter umoral, burde vi sette vår lit til det moralske Kr.F. Partiet som har klart å forhandle seg frem til en vingeklippet abortlov med opphør av kvinnens suverene rett til å bestemme over egen kropp. Men kampen om taxfree'en ble et bittert nederlag etter to ukers intense forhandlinger. Fortsatt skal det være lov å bytte en kartong sigaretter mot to flasker rødvin, takket være fremskrittet til det liberale partiet, Fr.P. 

Noe skal man jo bruke tid på...

Forøvrig blir regjeringas politikk slukt rått av moralens vokter. Derfor kunne Kr.F dessverre ikke støtte FNs resolusjon om en atomvåpenfri verden, heller ikke kan de kristne gi et lite kremt når landet vårt legges ut som et militært oppmarsjområde for krigsmaskinen USA, til tross for at vi ynder å titulere oss sjøl som Fredsnasjonen Norge, nasjonen som velger kandidaten til Nobels fredspris...

Men nærmest sjokkartet er Kr.F sin skjødesløse holdning til selve Skaperverket ved å samarbeide med miljøpartiet Venstre. Miljøpartiet som ivrer for palmeolje i dieselen og soya som kraftfôr til oppdrettslaksen, hvilket resulterer i en gigantisk nedbrenning av regnskog til fordel for nye plantasjer. Venstre, med statsråden for miljø og klima, tillater dumping av millioner tonn giftig gruveslam i våre fjorder, og synes det er greit å legge store arealer dyrkbar mark under asfalt til fordel for nye firefelts motorveier. 

Vår regjering sørger for å rasere både velferdsstaten vår og miljøet vårt. Hvorfor? Vi, «folk flest», trenger en fornuftig forklaring, hvis ikke må regjeringas statsråder bli karakterisert som en gjeng uansvarlige tullinger!