Vi er jo NATUR, men oppfører oss unaturlig!

Som kjent lever vi i ei tid der menneskeskapte sivilisasjoner fortrenger og utrydder andre arter, vi endrer klima og forvandler jordas overflate til det ugjenkjennelige. Naturlig nok hagler det med advarsler, ikke minst fra vitenskapelig hold, om at vi er på vei mot en total naturkatastrofe, dersom vi ikke gjør ditt og datt, slutter med det ene og det andre, for å ta vare på jorda vår, på naturen vår.

Men å ta vare på naturen blir en form for objektivisering, et subjekt/objekt forhold, der jeg er subjektet og naturen objektet. Det vil være mer effektivt å gjøre det til et subjekt/subjekt forhold for da blir parolen ta vare på meg. 

Naturen går ikke til grunne, den bare endrer seg, den omorganiserer. Men underveis kan den gjøre det vanskelig for vår art å tilpasse seg hurtig nok. Vi kan bli utryddet i likhet med andre arter, vi kan tilogmed dokumentere vår egen undergang. Ikke verst!

Naturen utvikler seg videre til en ny balanse med ruiner fra den epoken som kalles menneskets tidsalder. Hva så? 

Jo, utfordringen må bli en form for mentalitetsendring, et mentalt paradigmeskifte for å si det på fint. Der vi opplever enhver inngripen i jordas natursystemer som et angrep på oss sjøl, på vår egen art. Men noe må vi selvsagt tåle, noen skrubbsår her og der, men ikke så mange at det går på helsa løs.

En mentalitetsendring innebærer en ydmyk begeistring i forhold til det kretsløpet som vi er en del av. Vannet i kroppen din, 60-70 prosent av vekten, er det samme elementet som renner i bekken, eller i den vakre fossen du liker. Lufta du puster inn for å leve inneholder oksygen som produseres i de grønne bladenes klorofyll, det samme med maten du spiser. Fotosyntesen (foto = lys og syntese = sette sammen) kalles den kjemiske reaksjonen som er grunnlaget for alt liv på denne planeten, drevet med solenergi: Vann + karbondioksid = glukose (starten på alle næringspyramider) + oksygen. Enten du spiser planten direkte eller via et dyr som har spist den, så består du av celler som opprinnelig er skapt inne i et grønt blad. Du er solenergi! Er ikke det flott?

Siden alt liv på jorda er bygget opp av karbon, så kan vi jo spørre hvor kommer karbonatomet fra? Da får vi et enda større kretsløp. Karbonatomet dannes nemlig når stjerner eksploderer og slynges ut i verdensrommet. En del fant tydeligvis veien til en ung planet for 3-4 milliarder år siden.
Av stjernestøv er du kommet - til stjernestøv skal du bli – og av stjernestøv skal du atter oppstå... Er ikke det flott? – er ikke det flott nok? Trenger vi egentlig religioner som bare har to alternativer, himmel eller helvete? 

Våren er den tiden som gjør det mest naturlig å knytte sin egen eksistens til selve livet, årstiden da naturen eksploderer. No livnar det i lundar og Nytt liv av daude gror er salmedikteren Elias Blix sin beskrivelse. Det er en tid for skjønnhet og optimisme, sammen med en forventning om det som skal komme, nemlig sommeren.
Våren er også tid for reproduksjon. Vi kommer lettere i brunst med vårlige hormoner. Og heldigvis trenger ikke vi mennesker å stresse med selve hekkingen i løpet av noen få vårdager. Vi har jo løpetid hele året. Så det...

Sett tæring etter næring!

Når planter og dyr settes under store trykk omdannes de til

olje og gass i løpet av millioner år.  Olje og gass er en 

begrenset ressurs, det er en lagerressurs.

Dette gamle og kloke ordspråket lærer oss å sette forbruket etter hva man har til rådighet. Det betyr å økonomisere med knappe ressurser. Økologi er også et begrep som dekker klokskapen, et begrep fra gresk som er sammensatt av to ord, oikos som betyr hushold og logos som betyr læren om. Husholdningen vår er planetens ressurser som vi må lære å husholde. Hvilket vi ikke gjør!  

Tvertimot bedriver vi en rovdrift på jordas ressurser som har satt evolusjonen i revers, en rovdrift som sprenger alle grenser for bærekraften til planetens økosystemer.

Olje- og gass ressursene som Norge disponerer fornyer seg ikke. Det er ressurser vi har på lager. Nesten alle verdens produkter inneholder en eller annen form for olje, være seg hudkremer eller flymaskiner. Majoriteten av verdens husholdninger og industrier bruker gass som energikilde. Ville det ikke da være lurt å spare litt? Sørge for at kommende generasjoner også får glede av denne verdifulle gaven skapt for millioner av år siden, og samtidig oppnå reduserte utslipp av klimagasser?

Tvertimot så intensiverer vi leting og utvinning av olje, gass og mineraler med kortsiktig profitt som drivkraft. Overskuddet setter vi på bok, det såkalte oljefondet som nå nærmer seg 9000 milliarder kroner. Et fond i aksjer og obligasjoner som forsvinner som dugg for sola dersom en tredje verdenskrig eller andre former for katastrofe skulle bryte ut. Det er en generasjonsegoisme uten sidestykke, det er et ran fra kommende generasjoner, det er rett og slett kriminelt!

I forhold til elektrisk energi kan vi i følge Enova, forskning.no o.a. tilføre landet vårt atskillig mer strøm dersom vi velger en spare- og oppgraderingspolitikk. Anslaget er på rundt 50 TWh i året, en økning på 35 prosent produsert kraft sammenlignet med 2018! Beregninger som er gjort omfatter sparetiltak og modernisering av alle kommunale og fylkeskommunale bygg i Norge. Det omfatter oppgradering av kraftnettet og en energiøkonomisering i industrien. 

Bare en modernisering av eksisterende vannkraftverk vil alene øke produksjonen av elektrisk kraft med 30 TWh, 8 ganger mer enn all vindkraftproduksjon her til lands! 

Det er å sette tæring etter næring, det er å økonomisere, det er hushold basert på kunnskap og klokskap.

Erna, du juger! Vindkraftverk er ikke klimapolitikk!

Regjeringas næringspolitikk, underlagt markedsøkonomi med krav om vekst i BNP, flagges som klimapolitikk. «Folk flest» vil lettere kunne svelge argumentet «miljø og klima» når strømmen skal produseres med maskiner som har en effektivitet på steinaldernivå. 

Vindturbiner er nemlig i drift kun 3,5 av årets 12 måneder, og de omsetter maks 40 prosent av vindens energi til strøm forutsatt full effekt ved en vindstyrke på liten kuling (ref. Statnett og NVE). 32 vindparker med 597 vindturbiner forsyner hittil landet vårt med fattige 2,6 prosent av all strømproduksjon.

Regjeringas storstilte eksport av fornybar vannkraft til kontinentet må erstattes. 13 nye vindparker skal sørge for kompensasjonen med et areal på 29.000 kvadratkilometer. Ytterligere flere tusen vindturbiner, over hundre meter høye, skal utsmykke våre vidder og fjell som ruvende monumenter over ei tid der kravet til økonomisk vekst voldtok norsk natur med forakt for vett og forstand, estetikk og moral.

Vindkraft er tidenes største klimabløff!

En folkebevegelse mot vindkraft vokser seg stadig sterkere både her hjemme og på kontinentet. Motstanden skyldes ikke bare estetiske og moralske betenkeligheter som rasering av urørt natur, men også fakta kunnskap om vindturbinens ekstremt dårlige effektivitet som strømprodusent. 

Turbinen krever nemlig en vindhastighet på 4 m/s (15 km/h) for å starte rotasjonen med minimalt utbytte i form av strøm. Først når vindstyrken når 15 m/s (54 km/h) avgir turbinen full effekt, men omsetter kun 40 prosent av vindens energi til elektrisk energi (virkningsgrad på maks 40%). Når det blåser opp til storm låses turbinen for å unngå slitasje. 
Men det verste er at brukstiden utgjør kun 28-30 prosent, maksimalt 3,6 av årets 12 måneder, maks 16 uker! Hvorfor det? Fordi resten av tiden blåser det for lite!

I 2018 ble det produsert nær 3,9 TWh (3,9 milliarder kWh) vindkraft i Norge fra 32 vindkraftparker med tilsammen 597 turbiner, hvilket tilsvarte 2,6 prosent av norsk kraftproduksjon. Hvor mange tusen kvadratkilometer beslaglagt areal er ikke kjent, heller ikke hvor mange mil anleggsveier med opptil 10 meters bredde.

Til sammenligning har Norge 1070 vannkraftverk som forsyner landet vårt med mer strøm enn hva vi forbruker. Overskuddet er i snitt på 10 TWh nesten tre ganger mer enn all vindkraft. Det største vannkraftverket produserer alene 4,4 TWh, det vil si 0,5 TWh = 500 millioner kWh mer enn all vindkraftproduksjon!

Så hvorfor mer vindkraft? Hvorfor satser regjeringa på en storstilt utbygging av vindkraftparker? Er det klimapolitikk eller næringspolitikk?

Vi kan sammenligne med oljeeventyret som startet på 1970 tallet. Et hopetall med bedrifter etablerte seg som underleverandører til oljebransjen, og som skapte flere tusen arbeidsplasser over hele landet.

Tilsvarende for vindkraftbransjen. Når en kommune får konsesjon for utbygging av en vindkraftpark betyr det penger i kassa, det vil si skattepengene våre i form av statlige subsidier. Det betyr økt omsetning for lokale bedrifter, entreprenører og for handelstanden. Og det kan bety noen flere hardt tiltrengte arbeidsplasser.

Arbeidsplasser gir også selve produksjonen av en vindturbin med fundament. Sammenlignet med en gassturbin går det med omtrent 200 ganger mer stål og sement per energienhet. Men stål og sement skal også produseres og det med store utslipp av klimagasser, hvilket regjeringa ikke nevner med et ord. At de fleste eiere og kraftkjøpere er utenlandske spiller heller ikke noen rolle, her er det kun snakk om en næringspolitikk underlagt markedsøkonomi med profitt som drivkraft, og det under dekke av å være klimapolitikk!

Klimapolitikk? 

Samme regjering legger ned fire av fem godstog mellom Oslo og Kristiansand med begrunnelse i bedriftsøkonomisk underskudd. Når godset flyttes fra bane til privateide vogntog trengs det 30.000 flere vogntog på norske veier som slipper ut 175.000 TONN klimagasser i året!

Vi vet at sparetiltak sammen med en oppgradering av våre vannkraftverk vil kunne forsyne landet vårt med nye 50 TWh, inkludert strøm til mer kraftkrevende industri og til flere databaser. Hvorfor ikke? Fordi en slik politikk er ikke profitabel nok.

1949 - året da Norge mistet dyden.

1949 er året da kimen til vårt verdensbilde ble lagt og som skulle bestemme store deler av den politiske og kulturelle utviklingen i Norge. Det er året da USA opprettet Atlanterhavspakten. Tolv vesteuropeiske land ble medlemmer, deriblant Norge. I dag har NATO 29 medlemsland med  amerikanske baser som omringer Russland.
North Atlantic Treaty Organization, den opprinnelige forsvarspakten utviklet seg gradvis til en fryktinngytende angrepspakt.

1949 var året da «Marshallhjelpen» ble satt ut i livet som kan betegnes med «hjelp til selvhjelp». USA drysset milliarder av dollarsedler over et sønderbombet Europa som under gjenoppbyggingen kjøpte materiell, utstyr og våpen fra nettopp USA. «Hjelpen» hadde sine betingelser selvsagt, som å holde kjeft og akseptere USAs brutale imperialisme i hele Latin-Amerika. Norge holdt kjeft og aksepterte USAs backyard.

1949 er også året da baseerklæringen ble vedtatt, den som forbød stasjonering av allierte styrker på norsk jord. I dag har både USA og Storbritannia etablert seg med soldater og militært materiell i Norge.

I 1949 kjente hele verden til USAs militære strategi, kalt «total krig». Total krig er kombinasjonen av konvensjonell krigføring sammen med massiv bombing av sivilbefolkningen. Massedrap på sivilbefolkningen skal tvinge landets regime til å overgi seg. Berlin, Hamburg, Dresden er noen eksempler fra andre verdenskrig. 

Høsten 1945 ble de japanske byene Hiroshima og Nagasaki utslettet med hver sin atombombe. I brøkdelen av et sekund ble et par hundre tusen mennesker drept, unger og gamle, kvinner og menn, sivile. De overlevende ble langsomt pint i hjel av stråleskader, og tusenvis ble født invalidisert. Ingen fikk anledning til å be om nåde.

Det er «Gods own country» som begikk historias mest umenneskelige, barbariske krigsforbrytelse, og som Norge valgte til sin nære venn og nærmeste allierte. Hvordan var det mulig? Var det virkelig valget til det norske folk?

Siden har USA fortsatt med sin totale krigføring, med sine krigsforbrytelser over hele verden. 37 land angrepet siden 1945! 

Nord-Korea ble gjort til et laboratorium for utprøving av nye våpen som napalm og klasebomber. USA teppebombet Vietnam med sine B-52 bombefly og sprøytet landet med hundre millioner liter kjemikalier. «Agent Orange» drepte regnskog, avlinger, husdyr og mennesker.

UNICEF rapporterte at USAs drepende sanksjoner i Irak tok livet av 500.000 unger på grunn av mangel på mat og medisiner. Under programmet "60 minutes" ble utenriksminister Madeleine Albright spurt om det var verdt prisen, hun svarte YES!  Norges utenriksminister Kåre Vollebæk fra Kr.F fikk samme spørsmålet, han svarte JA! 

Spør de overlevende i Mosul og Raqqa hvordan det oppleves å bli utsatt for USAs totale krigføring, der sivile lik ligger fortsatt og råtner i ruinene. 

USAs kriger starter alltid med en løgnaktig propaganda med hedersord som demokrati, fred og frihet. Og Norge deltar servilt i USAs krigsoperasjoner, være seg krigen i Irak og Afghanistan, parteringen av Jugoslavia, den ulovlige invasjonen av Syria eller bombingen av Libya. I dag er Norge en militærpolitisk vasallstat under USA med ei regjering som legger ut landet vårt til disposisjon for historias største krigsmaskin.

Vår nære venn og alliert ynder statsminister Erna Solberg å kalle denne drapsmaskinen av et land. Snakker hun på vegne av det norske folk, eller?
Valget er ditt, JA eller NEI?