Hvordan formes mitt VERDENSBILDE?

Vi har jo et bilde i hodet vårt av hvordan verden fungerer, hvem som er snille og hvem som er slemme, hvem som er rike og hvem som er fattige etc. Vi er programmert med en input fra våre foreldres oppdragelse, fra skolens dannelse, fra miljø og klassetilhørighet. Vi bombarderes med daglige nyheter, ofte motstridende, som krever vurdering og kritisk sans. For vi har vel aldri helt kunnet stole på at «det er sant fordi det sto i avisa»?

Vår output kommer til syne i samtaler og diskusjoner, i holdninger og politisk tilhørighet.

Schibsted Media Group er et internasjonalt mediekonsern med 8000 ansatte. Schibsted Norge AS eier avisene VG, Aftenposten, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad. Andre store medieeiere i Norge er Bonnier AB, Modern Times Group, Egmont, Aller Holding og Polaris. Selskapene er børsnoterte og drives etter vanlige bedriftsøkonomiske lover, underlagt markedets tilbud/etterspørsel med krav til profitt.

Det er lov å spørre; Blir avisenes redaktører påvirket av eierskapet? Og svaret blir; Man må være bra naiv for å kunne svare nei!

Det verste eksemplet jeg har kommet over er VG med politisk redaktør Hanne Skartveit. Hun konsekvent opphøyer USA til en stat med englevinger, mens andre, spesielt Russland og Kina, tilhører Det ondes rike. Hun fører i pennen så alvorlige feil og mangler på kritisk journalistikk, at hun risikerer å bli oppfattet som mindre begavet.

Tror hun at VGs lesere har bare VG som nyhetskilde? Tror hun at vi «folk flest» ikke kan hente informasjon fra andre kilder? Vi har da Internett! Og på Internett kan vi finne gravende, kritisk journalistikk. Det er bare å «google» (men kanskje noen forveksler det med bare å «gurgle»?).

Jeg har faktisk skrevet til Hanne og spurt om hun kan sette på førstesiden i VG disse nyhetene som hun finner på:

* https://thegrayzone.com/wp-content/uploads/2019/05/US-Department-of-State-Venezuela-actions.pdf

* https://jsou.libguides.com/ld.php?content_id=48094050

* https://www.rand.org/pubs/research_briefs/RB10014.html

Jeg har ikke fått noe svar hittil...:)

I USA er det seks medieselskaper som eier over 90 prosent av mediene. Selskapene eies av de samme finanskapitalistene som eier de sju største bankene, de fleste dagligvare gigantene og som dominerer hele USAs våpenindustri.

Da forstår vi hva som ligger i begrepet The military-industrial complex, og den egentlige årsaken til USAs kontinuerlige krigføring over hele verden. Mediene deres sørger for å hjernevaske folk med «fake news» og røverhistorier som skal få oss til å godta nye krigshandlinger.

Mye tyder imidlertid på at stadig flere våkne og uredde mennesker, også i USA, stikker hull på alle disse oppkonstruerte fortellinger som preger mainstream medienes førstesider. 

Og det er svært viktig av en enkel grunn; USAs kriger dreper mennesker, millioner av mennesker i alle aldre.

Konklusjonen blir: Det er ingen skam å justere sitt eget verdensbilde!

PROGNOSENE spør: Hvor skal det ende?

Prognoser er en vurdering av hva som vil skje i framtiden beregnet ut fra hva som har skjedd i fortiden. Nøkterne beregninger er ganske så sikre, men kan selvsagt slå feil, særlig dersom noe uforutsigbart inntreffer. 

Norges Vassdrags-og Energidirektorat har for eksempel laget en prognose for strømforbruket i 2035 beregnet ut fra en jevn økning de siste tiårene. I 2016 brukte vi 133 TWh som vil øke til 157 TWh i 2035, en økning på 24 TWh = 18 prosent, i følge NVE sine prognoser.

I disse vindkrafttider kan det være artig å vite hvor mange vindturbiner som må til for å produsere 24 TWh? Vi kan ta for oss en gjennomsnitts turbin på 3 MW som vil produsere maksimalt: 3 MW * 2.628 timer (kapasitetsfaktor = 0,3) = 7884 MWh per år ≈ 8000 MWh. 24 TWh = 24.000.000 MWh. Da får vi 3000 vindturbiner!

Regjeringa har godkjent 13 nye vindparker som skal produsere 30 TWh, hvilket krever et areal på 29.123 kvadratkilometer med turbiner som er 250 meter høye = 2,5 fotballbaner på høykant. En vindturbin er i drift maks 30 prosent av sin 20 år lange levetid, og den er laget av et komposittmateriale som ikke lar seg resirkulere.

Skal vi lage en prognose for privatbilismen?

I 2005 for 15 år siden, var antallet personbiler 2 millioner. Ved utgangen av 2018 var antallet 2,8 millioner, altså en økning på 800.000 biler som tilsvarer 40 prosent.

Vi bruker samme antall biler i år, 2,8 millioner, og legger til en økning på 40 prosent. Da får vi 3,92 millioner personbiler rundt år 2034-2035. Økningen i privatbilismen må selvsagt følges opp med flere og større veiprosjekter, hvilket regjeringa gjør i sin Nasjonale Transportplan. Det skal satses kraftig på utbygging av firefelts motorveier som sørger for at flere biler tilfører støy, luftforurensing og utslipp av klimagasser. Hvor mange hektar matjord som blir lagt under asfalt sier NTP intet om. Men diskusjonen om bompenger er garantert ikke over med det første...

Åssen står det til med konsumet vårt?

I følge SSB har norske husholdninger doblet sitt forbruk i løpet av 15 år. 

Dersom vi legger til grunn FNs metafor økologisk fotavtrykk som angir hvor mye produktivt jord- og vannareal som kreves for å produsere de ressursene vi forbruker og for å absorbere våre utslipp, så krever Norges forbruk 1,5 ekstra planeter. Skal vi også doble forbruket vårt de neste 15 år, og gjøre krav på tre ekstra planeter?

At BNP, BruttoNasjonalProduktet, har også doblet seg i samme periode, er jo ganske så naturlig når vi vet at BNP viser verdien av det som totalt produseres av varer og tjenester i løpet av et år. Norge ligger i verdenstoppen for BNP per innbygger. Siden kapitalismen krever kontinuerlig vekst, blir det politikernes oppgave å sørge for det. Derfor roper de hele tiden på vekst, vekst og atter vekst.

Men er det ingenting som står stille? 

Jo, en gladmelding: I 2018 kastet vi ikke mer mat enn året før. Vi kastet bare 385.000 TONN, cirka 73 kilo mat per innbygger i løpet av fjoråret. 

Kanskje prognosene for matsvinn vil peke nedover med tiden?

Den som tier, samtykker!

Det skal godt gjøres å ikke forstå alvoret dersom du er et voksent, oppegående menneske med tilgang på det generelle nyhetsbildet. Den ene vitenskapelige «varsku her» rapporten kommer etter den andre som perler på ei snor: Helsetilstanden til økosystemene svekkes hurtigere enn noen gang. Vi er i ferd med å ødelegge selve menneskehetens livsgrunnlag.

Og det legges heller ikke skjul på hvem som er «elefanten i rommet», nemlig kapitalismen. Kapitalismen er historias mest effektive produksjonssystem som har skapt enorme framskritt med masse ny teknologi. Drivkreftene ligger i kapitalistenes konkurranse i markedet om stadig mer profitt. Vi ville ikke hatt så mye som en eneste binders dersom ikke bindersproduksjonen er profitabel. Vi hadde heller ikke hatt mat dersom produksjonen skulle vært overlatt til det kapitalistiske marked, maten ville blitt rådyr. Så derfor må vi jukse litt ved å overføre penger fra en lønnsom næring, olja f.eks., til landbruket. Det kalles subsidier. Subsidier bruker også regjeringa som økonomisk stimulans til de rundt 20 oljeselskaper som leter etter olje og gass i Barentshavet. Samtlige vindkraftverk er subsidierte med store fortjenester til private kapitalister, de fleste utenlandske.

Men nå er kapitalismen blitt en trussel på grunn av sin eksponentielle vekst. Høyrehøvdingen Kåre Willoch sier det sånn: Jamen kapitalismen har da ingen moral, dens eneste oppgave er å akkumulere kapital, en krone til to kroner, to kroner til fire, o.s.v.  Men akkurat det koster, det koster enormt med ressurser og fortrenging av andre arter. Det økologiske fotavtrykket globalt er nå en halv jordklode. For å dekke Norges forbruk trenger vi et par ekstra planeter! Kapitalismen tar rotta på planeten vår! 

Det er livsnødvendig å bytte ut kapital-ismen med en annen -isme. Hvilken? Fascisme?, Nazisme? - NEI! Enn kommunisme? - NEI! Skjønt det er den samfunnsformen vi har levd lengst under. Takket være menneskeflokkens urkommunisme maktet vi å overleve evolusjonens kamp for tilværelsen. Men kommunismens grunnlov, yte etter evne, motta etter behov, har dessverre blitt misbrukt av despoter som Pol Pot og Stalin, slik ble kommunismen svertet som ideologi. 

Enn sosialisme? - NEI! Nei, fordi begrepet er udefinert og misbrukt som skjellsord av høyresiden i det politiske landskap, jmf. FrP-leder Siv Jensen: jævla sosialist!

Utfordringen ligger i en demokratisering av kapital og produksjon, plan må erstatte marked. Finansfyrster og børsspekulanter skal ikke lenger få bestemme over arbeidsplassene våre. Landets ressurser og fordeling må forvaltes etter vitenskapelig fremforsket kunnskap selv om det ikke gir et lønnsomt overskudd i form av penger.

Nei til det som skader planeten vår, ja til det som tjener framtiden til våre barn. Kall det gjerne Demokrat-isme! 

Og det er på tide at vi, du og jeg, også roper Varsku her!, ikke bare overlate det til ungene våre, til tenåringene som våger å streike og demonstrere i gatene. 
Dersom vi tier, godtar vi den katastrofale utviklingen vi nå er inne i! 

Hvordan da?

Det er noen politiske partier i Norge som er villig til å gå fra kapitalisme til demokratisme som MDG, Rødt, SV og SP, og som kanskje får følge av noen avskallinger fra øvrige partier. Venstre og KrF skal på museum. Og FrP? 

Fremskrittspartiet skal få plass i en zoologisk hage hvor de kan skritte fremover så mye de orker sammen med alle de andre, under jungelens lov!

En klimapolitikk basert på løgn eller uvett?

Norges klima- og miljøminister,
Ola Elvestuen (V)

Som medlem av «folk flest» er det lov å svelge unna det som våre myndigheter serverer. Vi stoler på at de vet best og tar de riktige beslutninger. 

Men skulle man bli ekstra interessert i et tema, er det fullt mulig å gå myndighetene mer kritisk etter i sømmene. Det er mange mennesker som faktisk har det som yrke, de kalles forskere. Og forskere publiserer sine funn. Alt er tilgjengelig på Internett! Det er bare å «google» som vi sier (må ikke forveksles med å «gurgle»...).

Elbilen: 

Vi kan ta den korte varianten: Elbilen er bra for miljøet, men dårlig for klima. Ferdig snakka! 

Eller vi kan slippe forskerne til, som for eksempel fra det tyske ifo-Institut, fra forskning.no, fra Svenska Miljöinstitutet: 
Elbil batteriene er svært energikrevende med stikkord som gruvedrift, sjeldne metaller, transport, foredling og produksjon. Produksjonen av et batteri avgir mellom 15 og 20 TONN klimagasser varierende med størrelsen målt i kWh.

Dersom en Tesla Model X blir ladet med strøm fra kullkraft, som er det vanlige, må den kjøre 580.000 km før den har lavere utslipp av CO₂ enn en Mercedes E220 med dieselmotor.

I følge NVE utgjør fornybar vannkraft i Norge 98 prosent av all kraftproduksjon, mens 46 prosent av forbruket vårt er produsert med fossilt brensel, og det som et resultat av «strømmiksen» med utlandet! Når 46 prosent av ladestrømmen er «skitten», hvor klimavennlig er da elbilen? 

Biodrivstoff:

Hvorfor blir plantene fjernet fra sykestua om kvelden?

Plantecellen har begge deler, den har klorofyll for fotosyntese og mitokondrier for ånding/forbrenning. 

Ved hjelp av lyset drives fotosyntesen som en kjemisk reaksjon der vann + karbondioksid → glukose (sukker) + oksygen. Så langt har klimapolitikerne tenkt, fotosyntesen binder karbondioksid som tas fra atmosfæren, men. 

Men når planten vokser trenger den energi, og energien skaffer den ved forbrenning/ånding av sin egen glukose. Når planten ånder forbruker den oksygen og avgir CO₂ på samme måte som vi gjør: glukose + oksygen → ENERGI + vann + karbondioksid. Så kan vi spørre; hvordan er forholdet mellom opptak og avgivelse av CO₂?

Biodrivstoffet skal jo også produseres. Sukkerrør, mais, soya, raps, det som kalles mat, skal gå fra frø til utplanting til vekst med transport og sprøyting for så bli høstet inn og raffinert til etanol med ny transport ut til pumpene. 

Hvor mye fossilt brensel blir brukt under den prosessen med tilhørende utslipp av klimagasser? Og hvor store arealer går med til dette vanviddet? (...unnskyld, men vannvidd er min personlige mening om regjeringas storsatsing på biodrivstoff/mat til bilene våre, flagget som klimapolitikk!).

Og hva skjer når det blir mørkt og ingen fotosyntese finner sted? Dør planten da?

Nei heldigvis, den opprettholder livet på samme måte som vi gjør, den ånder.

Så for at planten ikke skal konkurrere med pasienten om oksygenet blir den satt på gangen om natta.

Vindkraft?
Den første kjente bruk av vindmøller var i Kina for 4000 år siden. I løpet av middelalderen kom vindmølla til Europa som ble brukt til å male korn til mel og å pumpe vann. 

Siden vindturbinens effektivitet er sterkt begrenset av naturlover blir den helt elendig som strømprodusent. Den blir stående i naturen som et tragikomisk monument over menneskets uvett.
Jamen, finnes det andre løsninger da? Ja, de finnes i fleng - bruk vett og forstand!

Energi/Miljø/Klima/Fornybar – en blogg-spesial for de som tar ansvar.

Med Energi/Miljø/Klima/Fornybar som vår tids besvergelse skal jeg gå den nærmere etter i sømmene. Hva slags teknologi, hva slags maskineri skal redde klima og sørge for det grønne skifte?

Jeg ber leseren sitte med kalkulatoren klar for å kontrollere mine tall, siden flere synes ganske så utrolige. Nødvendig informasjon er hentet fortrinnsvis fra Statnett, NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat), SSB og Vindportalen.no. Men først må vi friske opp litt gammel skolekunnskap.

EFFEKT: Effekten til en maskin forteller hvor god den er til å omsette tilført energi i forhold til det maskinen skal gjøre. Bilmotoren, for eksempel, utnytter bare 35 prosent av bensinens energi for å bevege bilen, resten forsvinner i eksos, friksjon og varme.  Bensinmotoren har en virkningsgrad på 35 prosent

Enheten hestekraft er det gamle målet på effekt som ble tatt i bruk da damplokomotivet skulle erstatte hestene som transportmiddel i de engelske gruvesamfunn. Hvor sterk er lokomotivet?

Det ble bestemt at en hestekraft skulle tilsvare et løft på 75 kg en meter opp i løpet av et sekund, 75 kgm/s.

Den internasjonale enheten for effekt er Watt (W) med Newton (N) som enhet for kraft, 
1 W = 1 Nm/s. Siden 1 kilo tilsvarer 9,81 N (ref. tyngdens akselerasjon) får vi 1 hk = 75 * 9,81 Nm/s = 735,75 Nm/s ≈ 736 Watt. 1 hk = 736 W.

ENERGI: Energi er det som får ting til å skje. 
Naturlov: Energi kan hverken oppstå eller forsvinne, bare omformes! Energi finnes derfor i mange ulike tilstander med standard enhet Joule (J). For elektrisk energi hvor vi beregner strømforbruket anvender vi enheten kWh (k = kilo = tusen og h = time). 1 kWh tilsvarer en effekt på 1000 Watt i en time, eller 500 Watt i to timer etc.

Energi = Effekt * Tid.

Med disse begreper og deres betydning kan vi undersøke de «maskiner» som skal redde oss fra en klimakatastrofe, de som skal sørge for det grønne skifte. Vi starter med vindturbinen som også blir kalt vindmølle siden den opprinnelig ble brukt til å male korn til mel.

VINDTURBINEN:

Hvorfor kan ikke turbinen utnytte all energien til vinden, men bare 59 prosent?

Fordi den støter på en naturlov (Betz's lov) som sier at for å rotere turbinen må vinden fortsette videre. Hvis ikke må den stanses av en vegg, men da blir ingenting produsert. Turbinen mottar den energien som ligger i differansen mellom vindens kraft før og etter den har truffet turbinbladene med en effekt som beregnes ut fra vindens hastighet og arealet til turbinbladene, maksimalt 900 W/m².

Vindens bevegelsesenergi skal igjen omformes til mekanisk energi og videre til elektrisk energi ved hjelp av en generator. I praksis betyr det at bare 40 prosent av vindens energi blir til strøm under maksimale forhold, virkningsgraden er 40 prosent.

Og hva er så maksimale forhold?

Vindturbinens maksimale forhold blir bestemt av vindens hastighet og hvor lenge det blåser. 
Vindstyrken må opp i en hastighet på 13 m/s = 47 km/h = liten kuling, for å avgi sin fulle effekt. Selv om vindstyrken øker utover liten kuling vil ikke turbinens generator øke sin effekt siden den er dimensjonert og fastlagt av fabrikanten i likhet med annet elektrisk utstyr som ovner, kjøleskap, støvsugere etc.

Når vindstyrken nærmer seg 20 m/s (sterk kuling) låses turbinen helt for å unngå skade, da produserer den null strøm.

Som et eksempel kan vi ta Bjerkreim Vindpark med 70 turbiner, 125 meter høye (en fotballbane er 100 meter lang). Fabrikanten oppgir at installert effekt per turbin er på 4,21 MW = 4.210 kW.

Hvor ofte blåser det liten kuling?

Den energien som turbinen omformer fra vindenergi til el-energi beregnes med en kapasitetsfaktor = 0,3. 
Det betyr at turbinen vil yte maksimalt i bare 2.628 av årets 8.760 timer (maks 30 prosent). I følge NVE er den gjennomsnittlige vindhastigheten gjennom et år på et sted med mye vind 7-9 m/s = laber bris.

Med Bjerkreim vindpark som eksempel kan vi beregne turbinens energi i løpet av et år, Energi = Effekt * Tid.

Energi = 4.210 kW * 2.628 timer = 11 063 880 kWh ≈ 11 GWh = 11 millioner kWh. 70 turbiner vil produsere 11 GWh * 70 = 770 GWh = 0,77 TWh (1 TWh = 1 milliard kWh).

Hvor mye er 0,77 TWh egentlig?

Vi kan sammenligne med kraftproduksjonen i Norge for 2017 som var på 149 TWh. Da vil Bjerkreim vindpark tilby fattige 5,2 promille av hele årsproduksjonen. Tonstad vannkraftverk produserer alene nesten 6 ganger mer energi enn Bjerkreim vindpark. Og vi trenger 13 Bjerkreim vindparker for å matche et kullkraftverk.

Prosent utenlandsk andel i norske vindkonsesjoner
med investeringsbeslutning 2016 - 2018

Energien fra Bjerkreim vindpark kommer imidlertid ikke norske husstander til gode siden Facebook har allerede kjøpt all produksjon for 15 år. Som kjent har Google kjøpt opp hele produksjonen til Tellenes vindkraftpark i Sokndal for de 12 første årene. Forøvrig er nesten samtlige vindkraftparker solgt til utlandet i investeringsperioden 2016 – 2018. 

Bjerkreims turbiner er egentlig beskjedne med en høyde på 125 meter, men siden de skal tåle full storm uten å velte må de forankres til solide fundamenter. 

Entreprenøren har beregnet at 70 turbinfundamenter krever 3.600 «stålbolter», 6,4 cm i omkrets med en lengde på 12 meter. Rundt 500 betongbiler leverer 3.500 kubikkmeter betong på 56 km anleggsveier. Hvor mange tonn med armeringsjern er ikke oppgitt. Så får vi ta fantasien i bruk for å anslå hvor store fundamenter som skal holde på plass de nye turbinene med en høyde på 250 meter - 2,5 fotballbaner på høykant!

Regjeringa har godkjent 13 nye vindparker med et samlet areal på 29.123 kvadratkilometer som skal produsere 30 TWh i året. Hver vindpark vil kreve i snitt et areal på 2240 km² som tilsvarer Vestfold fylke.

NVE opererer med 800 meter anleggsvei per vindturbin som et forholdstall, og et snitt på 3 MW installert effekt for hver turbin.  Fram med kalkulatoren:

30 TWh = 30 000 000 MWh delt på 2.628 timer, delt på 3 MW = 3.805 turbiner.

Lengde anleggsveier: 
800 meter * 3.805 turbiner = 3.044 km ≈ 304 mil. Det er samme strekningen du må kjøre med bil mellom Oslo og Madrid. Vindparken med de fleste og lengste anleggsveier  finner vi i Fosen Vindpark med sine 24 mil!

Vindturbiner er produsert med en type komposittmateriale som ikke lar seg resirkulere. Siden turbinene må byttes ut hvert tjuende år står vi overfor et gigantisk avfallsproblem. 5.700 turbiner blir nå skiftet ut i Tyskland, og Angela Merkel vil ikke installere flere turbiner på egen jord. Hennes «Energiwende» står imidlertid fast som krever at vindkraft skal erstatte kjernekraft. 
Men fra hvor da? Fra Norge selvsagt, det er jo derfor vi har lagt ut flere mil med sjøkabler. Verdens lengste sjøkabel på 730 km til Storbritannia er klar til neste år for eksport av norsk fornybar vannkraft.

30 TWh er vedtatt som Nasjonal Ramme for vindkraft, forøvrig det samme vi ville oppnå med en oppgradering og modernisering av eksisterende vannkraftverk.

Så hvorfor gjør vi ikke det? 
En oppgradering av vannkraftverkene sammen med en politisk styrt energiøkonomisering er beregnet til 50 TWh, 37 prosent av fjorårets kraftproduksjon. Vi trenger altså ikke en eneste vindturbin her til lands!

Ville det ikke være naturlig å spørre hva bruker vi energien til, og hvor mye kan vi redusere av hensyn til miljø og klima?

Det er over 2000 flyavganger og ankomster hver dag her i landet. Er det nødvendig? Fra Sandefjord Lufthavn Torp er det 6 daglige avganger til Bergen, 4 til Stavanger og 3 til Trondheim. Er det virkelig nødvendig med 26 tur/returer hver dag til tre byer?

Hvorfor øker vi privatbilismen for hvert år som nå har passert 2,7 millioner personbiler? Hvorfor øker vi det personlige forbruket for hvert år som krever stadig mer energi? Hvorfor går det like mye strøm til Bærums husholdninger som til Oslos, til tross for at Bærums befolkning utgjør bare en femdel av Oslos befolkning?

Hvorfor må anleggsmaskiner sprenge seg vei innover fjell og heier og rasere økosystemer med viktige habitater? Hvorfor skal vi omdanne urørt natur til industriområder med flere tusen støyende og blinkende gigantturbiner produsert med kullkraft og som skrotes etter 20 år?

Heldigvis er det stadig flere her i landet som våkner opp og tar ansvar. Gjør du?