fredag 19. juli 2019

Ser vi lys i tunnelen?


Endelig er det stuereint å stille spørsmål ved kapitalismens krav til kontinuerlig vekst. En vekst som skaper en enorm ansamling av rikdom hos et lite mindretall, og det gjennom et ran satt i system. 
Javisst er det kriminelt!

Det er takket være verdens forskere med FN som talerør at konklusjonen kommer på trykk: Kapitalismen med sin markedsliberalisme fungerer i dag som en kreftsykdom på planeten vår!

Samtidig er det lys i tunnelen i form av en folkelig bevisstgjøring. Stadig flere unge mennesker forstår at det er dem og deres framtid vi snakker om, når vi snakker om miljø, klima, forurensning, ressurser og artsmangfold. Gradvis vokser det fram en erkjennelse av at et stadig økende forbruk er ikke proporsjonalt med det gode liv.
Hemmeligheten til et godt liv er å følge vett og forstand, det er å sette tæring etter næring, det er å gjøre de kloke valg ut fra hva vi besitter av erfaring, kunnskap og innsikt. 
I praksis, i materiell forstand, betyr det å leve et nøkternt liv. Og er det noe vi mennesker virkelig behersker så er det NØKTERNHET. Det ligger i genene våre, det er takket være et nøkternt samspill med naturens ressurser at vi har overlevd evolusjonen som art.

Interessant i så måte er det lille fjellandet Bhutan i Himalaya som er det første landet i verden som har nådd karbonnøytralitet, samtidig som Brutto Nasjonal Lykke er målestokken for velstand. Vi holder fortsatt fast på BNP (BruttoNasjonalProduktet) som et mål på økonomisk vekst. Kanskje vi også skal bytte målestokk?

Vår kultur er nå underlagt en gud som kalles Mammon, en gud som blir tilbedt med dansen rundt gullkalven. Det kommer til syne gjennom den eksplosive veksten i forbrukslån som nå er på 160 milliarder kroner. Særlig unge folk makter ikke å betale renter og avdrag, hvilket gir Namsmannen 2,1 millioner saker å behandle de siste fem årene. Saker som gir politiet rett til å inndrive lønn og eiendeler med de tragedier som følger i kjølvannet.

En nøktern livsstil vil endre vårt samfunn betraktelig siden vi da må stille oss kritiske til våre prioriteringer som igjen påvirker politiske beslutninger.
Det er for eksempel ingen kunst, takket være vår tids enorme datakraft, å innføre en matematisk rettferdig kvoteregulering av antall personkilometer både i forhold til bilen og til flyreiser. 
Det vil stimulere til bruk av kollektiv transport og samtidig redusere antall shoppingturer til London og Paris over weekenden, det samme med gutteturene til Barcelona for å ha det litt moro = reduserte utslipp av klimagasser.

En nøktern livsstil krever en kritisk gjennomgang av hva vi virkelig trenger, og hva vi glatt kan være foruten. 
Ja, hvordan kan vi leve et ålereit liv og samtidig sørge for en god helsetilstand for jorda vår? = et lavenergetisk samfunn med overskudd på energi og med minimalt utslipp av klimagasser + 6 timers arbeidsdag? 

Men hva med skolen, rektorene og lærerne? Skal de fortsatt underlegge seg kapitalismens krav til skolens undervisning?  En pedagogikk som skal forme ungene våre til ukritiske lønnsmottagere, som levende roboter til glede for arbeidskjøperne? 
Eller skal skolen blottlegge den reelle virkeligheten? - om merverdi og profitt? - om årsak og virkning? – om kapitalisme og kreft? 

fredag 5. juli 2019

POLITIKERFORAKT!


En politiker er en person som har fått tillit til å ta politiske avgjørelser på vegne av andre mennesker. Forakten oppstår når personen viser seg å ikke være tilliten verdig, som for eksempel å rive ned det som generasjoner har bygget opp.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF):
Du er blant de yngste politiske broilerne på Stortinget uten arbeidserfaring.
Du kjempet en hard kamp for å komme i regjering, en kamp som splittet partiet ditt i to. Nå er du der og kan fortsette politikken på det området som interesserer Kristelig Folkeparti aller mest, nemlig folks underliv.
Det går ei rett linje fra motstanden mot behandling av seksuelt overførte sykdommer, veneriske sykdommer, (KrF mener de er Guds straffedom), fra motstanden mot kondomer til tysklandsbrigaden, fra motstanden mot kvinners rett til selvbestemt abort på 1970 tallet, til dagens motstand mot ultralyd og fosterdiagnostikk. 
Og endelig kan du innhøste en seier som statsråd, nemlig å ta fra kvinners suverene rett til å bestemme over egen kropp. 
Så sper du på med svekkelse av arbeidsmiljøloven for å tekke regjeringas øvrige høyrepartier og til glede for arbeidskjøperne. Slik opptrer Kristelig Folkeparti i regjering, et folkeparti som representerer rundt 3 prosent av folket. Du sørger for lovendringer som rammer alle landets kvinner og angriper fagbevegelsens hardt tilkjempet lover og rettigheter for arbeidstakerne. Politikerforakt kalles det!

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H):
Du er også en såkalt politisk broiler avlet opp av partiet Høyre siden du var tenåring. Et parti som dyrker markedskreftene i en privatkapitalistisk økonomi med Aun Rand som ideologisk ledestjerne. Hun som mener at individets egoisme må dyrkes og tilbes som den viktigste drivkraften i samfunnet. 
Du fikk jobben som kommunalminister for å slå sammen kommuner og fylker begrunnet med at stordriftsfordeler gir økonomisk gevinst. Men når du i tillegg påsto at jo større kommuner jo større nærdemokrati, fikk du oss vanlige dødelige til å betrakte deg som mindre begavet.
Virkeligheten viser at økt avstand til de politiske og kommunale etater fører til et redusert politisk engasjement i befolkningen. Distrikts-Norge får lenger ventetid på politi, ambulanse og brannvesen. Det er dette som kalles sentralisering.

Nå er du kunnskapsminister med denne overskriften: Vi må ha en skole som forbereder elevene på å møte og forme fremtiden, dog uten engang å kunne antyde hva slags fremtid du snakker om. Du behandler ungene våre som roboter med stadig flere prøver som skal teste forholdet mellom input og output. Ja, vantrivsel, mobbing og vold øker i skolen. Hvorfor? Har du hørt om noe som heter konsekvensanalyse? Du gjør rett og slett en for dårlig jobb, en som fortjener forakt! Politikerforakt!

Statsminister Erna Solberg (H):
Det er ikke plass her til å liste opp alle tiltak som du iverksetter for å bygge ned landet vårt med din privatiseringsiver. 
Bare ett eksempel: Du har partert NSB i seks privatkapitalistiske selskaper, og dermed økt antall direktører fra 11 til 49, samtlige med millionlønn. De seks toppsjefene tjener hver i snitt 3,2 millioner kroner i året. Forstår du som regjeringas ledende broiler at et flertall forakter en slik politikk? Kan du definere begrepet Politikerforakt?