

Hva blir reaksjonen, tenker jeg, når mennesket endelig får tatt rede på hvordan det hele startet, og det er ikke lenge til. Det er jeg overbevist om. Vi vet allerede enormt mye.
Vi vet at universet ble dannet ved at ei lita kule eksploderte. Ei kule med en ufattelig tyngde, med en temperatur på flere milliarder grader, hvis smell fortsatt synger i rommet 13,7 milliarder år senere.
Vi vet hva som skjedde brøkdeler av et sekund etter eksplosjonen. Vi vet at vi og det synlige univers utgjør bare 4%, resten er mørk energi og mørk materie. Vi vet at universet utvider seg med en hastighet nær lyset. Og vi vet at vi er laget av de samme atomene.
Vi, mennesker, som søker å forstå universets Big Bang, vi er laget av stjernestøv! Vi er en del av det hele. Vi er universet!
Hvorfor eksploderte kula? Vi er så nær svaret. Forskerne ved CERN regner med å kartlegge årsaken innen relativt kort tid.
Den verdensberømte astrofysikeren Stephen Hawking sier at på den ene siden trenger vi ingen Gud for å starte eksplosjonen, på den andre siden er det en ufattelig stor usannsynlighet for at den skulle eksplodere av seg sjøl, sier han i sin siste bok. Det skal ikke være lett...:).

Men hvordan vil vi reagere når verdensmediene med krigsoverskrifter forkynner, vi har svaret! Vi kjenner Sannhetens øyeblikk!

Ja, det beror vel på svaret. Dersom CERN melder at de har funnet startpartikkelen, Higgs bosonet, som fikk den sydende ursuppa til å eksplodere, ja så er jo det en vitenskapelig bragd, en bragd som samtidig avskriver Guds eksistens. Men hvis svaret fra CERN er en konstatering av at eneste mulighet for å få satt i gang en slik voldsom kjedereaksjon som Big Bang må komme utenfra! Noen må ha pirket bort i kula, eller kanskje endog stukket noe inni den.
Da har vi et problem. For dette noe må jo ha vært der før Big Bang, og med såpass mye vett i hodet skulle man tro, at vedkommende visste hva hun gjorde. Det var vel ingen selvmordsbomber heller?
Hvordan vil det påvirke vår tenkning og vårt forhold til hverandre? Vil vi bli voksne da? Vil vi slutte fred med hverandre, dele planetens ressurser, og stelle godt med Moder Jord?
Jeg spør havet for sikkerhets skyld. Det gynger meg litt ekstra opp og ned, og hvisker klukkende i mitt øre; den som lever får se...