Nedbygging av jordbruket fortsetter– sammen med livet ellers!

Om lag 38.500 bønder produserer rundt 40% av den maten befolkningen spiser. Matjorda forsvinner og er nå bare 3 prosent av landarealet. Derfor må vi importere mat - som om vi snylter på andre – importen av jordbruksvarene økte med 4,1 prosent til 118 milliarder kroner i 2024, deriblant 682 000 tonn korn.

Visste du at husdyr og oppdrettslaks er årsaken til at Norge importerer årlig 700.000 tonn soya fra Brasil?  Den største importen i verden i forhold til Norges landbruk. Viktige økosystemer som regnskog og savanner ødelegges gjennom økt etterspørsel.  Soyaindustrien krever å rydde stadig nye områder for å gi plass til flere plantasjer, med omfattende plantedød som resultat.  Avhengigheten av utenlandsk produsert soya truer matsikkerheten vår og gjør oss sårbare for store kriser.

Tre av fire gårdsbruk er lagt ned siden 1969, melder Statistisk sentralbyrå (SSB), redusert med 75 prosent fra 155.000 i 1969 til 37.600 i 2023.
De siste årene har nedgangen vært på rundt 6000 gårdsbruk, noe som tilsvarer i snitt at ett gårdsbruk blir lagt ned hver eneste dag.

Mattilsynet gir generelle bestemmelser i dyrevelferdsloven

§ 3. Generelt om behandling av dyr

Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

Når mennesker tar på seg ansvaret for et dyr, tar vi samtidig kontroll over dyrets livsløp. Dyret er prisgitt dyreholders omsorg og stell, og dyrevelferdsloven setter krav til omfanget av dette.

Lov om dyrevelferd (dyrevelferdsloven) skal sikre dyrs rettigheter i Norge. Brudd på dyrevelferdsloven kan straffes med bøter eller fengsel. Dette blir dessverre alt for sjeldent håndhevet, grunnet få ressurser hos politiet og Mattilsyn

et, samt fravær av bevis i saken.

Sauehold

Dyrevelferdsloven som trådte i kraft i 2010, har en rekke minimumskrav med lover og forordninger som skal sørge for at sauene ikke lider noen overlast. 

I følge loven skal dyrene ha tilgang på tilstrekkelig plass, med nok fôr og vann, sammen med mulighet for naturlig adferd. 

En viktig bestemmelse er § 5, som understreker at dyreeiere må ha tilstrekkelig kunnskap om dyrenes behov.

Dyrevelferdslov? - i 2024 slapp bøndene ut 1,4 millioner sauer på beite her i landet – uten gjetere eller annet tilsyn til glede for alle rovdyra som får et lettvint måltid.

Det er lov å undre seg; hvor mange millioner av buskap går på beite uten tilsyn av gjetere her i verden? Og bøndene håver inn millioner i erstatning mens de tåredryppende beskuer kadaveret.

Dyreeieren har en lovfestet rett til full erstatning i tilfeller hvor fredet rovvilt som gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn er årsak til tap av husdyr eller tamrein.

Totalt fikk sauebøndene utbetalt drøyt 51,5 millioner kroner for sauene som gikk tapt til rovdyr i fjor. Det ble søkt om erstatning for 34.551 tapte sauer.

Som et eksempel fra Innlandet fikk 5345 sauer erstatning for tap av freda rovvilt i fjor, mot ca. 4700 året før. Ifølge statsforvalteren er det en samlet økning i antall krav, selv om tapstallene over tid viser en nedadgående trend. Til sammen ble 16,7 millioner kroner utbetalt for tap i 2024. Det tilsvarer en erstatning på 3124 kroner per sau, hvilket er omtrent 1,5 ganger større enn når dyret leveres på slakteriet.

https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/arter-naturtyper/vilt/rovvilt/husdyr-tap/

Men det er ulven som får skylda!  

For det er jerv og gaupe som forårsaker størst tap av sau på beite, 65 prosent av erstattede tap skyldtes jerv og gaupe. For tamrein-næringen er skadene i all hovedsak tredelt mellom kongeørn, jerv og gaupe.

FOTOSYNTESE og FORBRENNING gir oss en LEVENDE planet...

... og den er svært billig i drift. Den går bare på rent vann tilsatt karbondioksid. Og inne i ei lita plantecelle som kalles kloroplaster, finner vi selve fabrikken – klorofyllet – den som drives med energi fra sola. Og hva produserer fabrikken? Jo, den energirike glukosen/sukkeret. Og avfallet?, gjett?...oksygen, den du kan puste i! 

Forbrenning er en form for motsatt fotosyntese, med en kjemisk reaksjon mellom et drivstoff og et oksidasjonsmiddel som oksygen, og settes i gang med varme eller lys.  Drivstoffet kan være i form av flytende, fast eller i gass.  Denne reaksjonen gir mye energi, både i form av varme og lys.

Forbrenningen trenger oksygen, og det dannes karbondioksid og vann som avfallsprodukter:
glukose + oksygen → karbondioksid + vann + energi

C6H12O6 + 6O2  ----  6CO2 + 6H2O + energi

Cellene kan forbrenne både karbohydrater, fett og 

proteiner.

Celleånding kalles den formen for forbrenning som foregår i alle mennesker og dyr.  Den bryter ned næringsrike stoffer som karbohydrater, fett og proteiner.

Under nedbrytningen frigjøres det energi som brukes i mange av cellens oppgaver, slike som oppbygging av proteiner, transport, bevegelse, reproduksjon etc...

Celleånding er en svært viktig biokjemisk prosess og er en forutsetning for alt liv på Jorden.

Drivhuseffekten!

Drivhuseffekten er et naturlig resultat av at damp, karbondioksid, metan og andre drivhusgasser, fanger opp disse gassene som sendes ut i atmosfæren. Der fungerer den som et lokk over planeten vår, etter å ha blitt varmet opp av sola. Dette er nødvendig for at det skal være levelig på jorda.

Men en stadig økende tetthet av klimagasser i atmosfæren, forårsaket av forbrent fossile brensler som olje, kull og gass, vil det nødvendigvis føre til en stadig økende drivhuseffekt, som igjen gir et varmere klima - slik vi opplever det i vår tid.

Kina "leder" med 32 prosent av verden utslipp av klimagasser i følge Global Carbon Project.  USA sto for 13 prosent, India 9 prosent og EU drøyt 6 prosent av utslippene.

Men når vi sammenligner CO₂ utslippene per innbygger finner vi at Kinas 1.420 millioner innbyggere slipper ut kun 7,76 tonn.

Men hva med Norge?  

Jo, Norge med sine 5,51 millioner innbyggere slipper ut omtrent det samme som Kina: 7,1 millioner tonn karbondioksid, CO₂

Men begge landa ligger alt for høyt sammenlignet med verdens befolkning som er på 4,7 millioner tonn karbondioksid, CO₂

.