En fordømt hestepenis!

Sommerdagen var akkurat slik den må være for å bli lenge husket, varmt med sol fra knallblå himmel, med blankstille hav som holder en anstendig badetemperatur. I tillegg trengs det noen minnerike opplevelser, både gode og dårlige – og det fikk vi…

Vi tøffer sakte utover fjorden med kurs mot Glattholmene hvor vi akter å fortøye og tilbringe dagen. Den gamle tresnekka er like fin i treverket, blank i lakken med vepserau og blå kalesje. Ho er ingen racerbåt. På havet skal man ta det med ro og nyte freden og sjølukta blandet med et og annet måkeskrik og vannets klukking langsmed skroget. Motoren kverner og maler taktfast og kaster ut vann sammen med eksosen; sjoott, sjoott, sjoott. Det er dronninga på havet, ho som hever seg over alle plastbaljer, ho som har verdighet og stil, ho som er bærer av kultur og historie…

Denne staselige båten solgte jeg til min kollega for noen år tilbake siden et nytt kapittel skulle skrives i mitt liv. Men salget hadde en klar heftelse; hvert år på en fin sommerdag skal kona og jeg være med på båttur. Så her er vi, sammen med min gamle kollega og hennes samboer.

 

På tur utover dorger vi makrell. Seks pene makreller blir partert i passe stekestykker og legges på et fat overstrødd med den obligatoriske mel-salt-pepper-blandingen. Middagen var berget – trodde vi...

Vi fortøyer inne ei vik og blir uønsket velkommen av noen sinte måker som av gammel vane vil jage vekk inntrengere på sine private holmer. Men etter hvert blir vi fredet og får bade og nyte sommerdagen til fulle. Den som gjør deg glad og tilfreds med livet, den som vekker barnet i deg for å kunne oppdage natur og verden på nytt.

 

Det er to propanbluss ombord, på det ene står kaffekjelen, på det andre står kjelen med poteter. På benken står en salatbolle og fatet med sjølfisket middag.

Det er da det skjer. Først kommer lyden, skarpe smell av plastskrog som slår mot vannflata blandet med det rasende brølet av påhengsmotorer. Bak rattet sitter han med gul caps og et bredt glis, og hun ved hans side med langt blondt hår som ligger fartsfylt og horisontalt i lufta. Og så er de forbi.

Den gamle, gode tresnekka kaster voldsomt på seg. Vi klamrer oss til bordet og blir passive tilskuere til tragedien. Kaffekjele med kaffe og kaffegrut, potetkjele med kokende vann og poteter, salatbolle med salat og fatet med makrell deiser i dørken hvor det hele blandes sammen til en uapetittelig middagsrett.

Jeg skal her kun kommentere den verbale reaksjonen. Det haglet selvsagt med gamle og nye fantasifulle skjellsord.  Siden jeg har erfaring fra Nord Norge med nord norske titler på slike idioter, de med en sosial intelligens på høyde med ei skogssnegle, ble vedkommende båtbølle utsmykket med en tittel som jeg ikke våget å bruke i overskriften av angst for å skremme bort mine kjære lesere, nemlig Hæstkuk! - og det sågar en fordømt sådan!

 

Sommerlett…

Og det skal det være når det er sommer og ferietid, da kan man ta litt lett på det. Det bør jo denne bloggen også gjøre, den er jo som regel noe alvorstynget. Alvor i forhold til ressurser, klima og sånne ting. Men ikke nå, nå skal vi bare feriere og kose oss, ta fri fra både fysiske og psykiske påkjenninger.

Kanskje ikke helt…, jeg tenker faktisk litt på klima, det vil si sommerværet for tiden. Joda, her på Østlandet har vi hatt noen varme dager, det er riktig, men. Det har bare vært en dag med sol og vindstille. Ellers er det sol fra en gråblå himmel og mye vind. Det er for eksempel slettes ikke noe trivelig å gå ut med båt når det blåser sånn.

Dessuten er det kaldt i vannet! Det fikk jeg sannelig erfare for noen dager siden. Jeg ble litt mobbet fordi jeg ikke hadde badet i år, så jeg tok mot til meg og vasset uti. Da vannet nådde meg til knærne kom heldigvis den livreddende refleksen, den som automatisk setter i gang den handlingen som redder livet ditt. I dette tilfelle resulterte den i ny verdensrekord i lengdesprang, tilbake til landjorda. Vannet var jo iskaldt!

 

Det er faktisk forskjell på nå og før i tiden. Det kan folk på min egen alder bekrefte. I gamle dager var somrene varme, vi unger lå jo i vannet hele sommeren omtrent. Badesesongen startet syttende mai og varte til ut i september. Og vinter var vinter, kaldt og mye snø. Å være ute var det samme som å gå på ski, eller skøyter. Nå er det verken sommer eller vinter, nå er det verken fugl eller fisk!

Og jeg kan ikke dy meg; i gamle dager trengte man ikke ta inn klesvasken når det begynte å regne. Vannet fra himmelen var nemlig helt rent!

Før i tiden kunne man sitte på bryggekanten med en kald pils uten å bli bøtelagt. I dag er det forbudt å nyte alkohol på offentlig sted. I den anledning skal jeg bryte sammen og tilstå; i går brøt jeg loven! Det har seg nemlig slik at jeg saboterer utesteder, det koster så mye mer enn det smaker, synes jeg. Åtti kroner for en halvliter pils! Så på byens store festdag, handelens dag, med tusenvis av mennesker, salgsboder og musikk, kjøpte jeg en halvliter pils på butikken, produsert av det lokale bryggeri, satte den i sykkelens flaskestativ og trillet glad og fornøyd rundt i folkehavet med en liten slurk i ny og ne. Heldigvis var det ingen varslere som påtok seg bryet med å ringe politiet. I gamle dager ble de kalt sladrehanker eller tystere, varslerne altså. Bare så det er sagt...
 

Vi har to par på besøk hver dag, to par måker som tigger brødsmuler, hvilket de får. Til gjengjeld holder de oppvisning for oss i luftakrobatikk. For noen fantastiske flygere! Men nå får de holde seg borte ei stund for vi skal slå badminton på plenen. Akk ja, livet er vakkert… 

ps. Jeg setter pris på kommentarer, men bruk helst kommentarfeltet under innlegget, der kan man også være anonym, om ønskelig...:) ds.

Min ørnedrøm...



Som menneske var jeg en stor beundrer av den store fuglen som seilte høyt der oppe, eller som satt vaktsomt speidende fra sitt rede på ei fjellhylle hundre meter over havet. Nå er det jeg som sitter her og ser ned på de små menneskekryp som kaver og sliter i sin grå hverdag. Jeg fikk det som jeg ønsket, å bli havørn altså. Som menneske sa jeg det ofte at dersom jeg får velge, vil jeg bli havørn i mitt neste liv. Jeg minnes tilogmed hvordan jeg forestilte meg det kunne være å bare gi et lite kniks med knærne, folde ut vingene og så seile ut i løse lufta. Hvordan jeg gjorde det?

Jo, jeg satte meg på huk med armene bøyd tett inntil kroppen. Så reiste jeg meg langsomt mens armene strakte seg ut, halvveis oppe ga jeg det ekstra frasparket som sendte meg ut i det fri. Rettere sagt som ville ha sendt meg ut i det fri dersom jeg hadde vært ei ørn, men som menneske datt jeg jo rett ned. Det sørget tyngdekraften for. En gang vrikket jeg ankelen, kan jeg huske, men da seilte jeg også ut fra det høyeste fjellet, det vil si kjøkkenbordet. Siden da holdt jeg meg til lavere høyder som fra kjøkkenstolen...

 

Men nå sitter jeg altså her ved vårt rede, sammen med kona og to unger. Havet ligger blankstille på denne fine sommerdagen, fjella speiler seg i vannflata.

Jeg har forresten vært alene med å skaffe mat i flere dager nå, kona er nemlig skadet. Ho oppdaget et dødt lam inne på fjellet, det var antagelig drept av ulv eller bjørn. Lammet var nesten like helt med mye godt kjøtt. Kona stupte selvsagt ned og slo klørne i det. Ho feilberegnet nok vekta for lammet var tyngre enn ho trodde. Det resulterte i en muskelstrekk i venstre vinge, men ho klarte heldigvis å fly lammet hit opp til hjemmet vårt. Ho får bare sitte der og sture til ho blir helt bra...

 



Rovdyr og rovfugler, som menneskene kaller oss, må jo ha mat, vi som alle andre. Sånn sett er vi heldige her i landet på den måten at bonden jager dyra sine ut i skogen og opp til fjells, uten at noen passer på dem. Ingen vokter dem for rovdyr, de er fritt vilt! De har ingen gjetere! På toppen av det hele blir bonden veldig sinna når noen av dyra hans blir drept og spist. Mange mennesker vil utrydde alle dyra som spiser kjøtt. De må jo være fullstendig gærne, eller? 
 

Vi sjøl ble jo nesten utryddet over hele Europa for noen år tilbake.

Selv om mennesket også er kjøtteter, var ikke det årsaken. Men de giftstoffene som menneskene bruker for å øke sine avlinger spredde seg også til oss. Særlig var det kjemiske stoffet DDT (klorert hydrokarbon) svært giftig og ødela eggene våre.



Jakt for sportens skyld er jo også et merkelig fenomen hos mennesket. Tusenvis ble drept, ikke for kjøttet sin del, nei vi ble utstoppet og plassert i stua til pynt og som heder til den bolde jeger. 

I dag er vi totalfredet. Det er trygt å slippe seg utfor og ta en luftetur i sommersola. Det gjør jeg.

 

Jeg våknet med begge armene strekt ut til hver sin side. Den ene armen hvilte på panna til kona.  - Hva du vil gjøre nå?, spurte ho. - Jeg vil ta en luftetur, mumlet jeg, - I am ready for take off!

 ps. Jeg setter pris på kommentarer, men bruk helst kommentarfeltet under innlegget, der kan man også være anonym, om ønskelig...:) ds.

På tur med elg og flue i hue...

I dag har jeg unnet meg en sjelden frokost, dyr er den også. De norske skal jo være så mye bedre enn de utenlandske som er ti kroner billigere. Så her sitter jeg på glassverandaen med kaffekoppen, en tallerken med norske jordbær med fløte og sukker - og avisa. Lampa må tennes for ute er det et mørkegrått silregn på morrakvisten. Damene er på jobb, det vil si kona og søstera hennes som bor hos oss i sommer, så det er stille og rolig i huset. En riktig koselig og fredelig morgenstund.

Men akk, det må jo bestandig dukke opp et skår i gleden. En overskrift fanger min interesse siden den angår meg i nuet; Norske jordbær er fulle av plantevernmidler! Mattilsynet har testet åtte av dem og funnet at hver enkelt har verdier innenfor det akseptable. Men, og det er det store MEN, ingen vet hvordan kombinasjonen av alle disse stoffene virker. Hva gjør denne cocktailen av giftstoffer med kroppen?

Jeg spiser jordbæra på trass og legger vekk avisa for heller å dvele ved den helt spesielle naturopplevelsen jeg hadde i går, på godt og ondt... Ja, jeg kaller det fisketur, men vet jo av erfaring at sekken blir sjelden tyngre på hjemturen. Det er jo bare fint å komme seg ut i marka, traske oppover mot vannet på ei nesten gjengrodd sti, mens svetten siler.

Og så skjer det. Plutselig, rett foran meg på en åpning i skogen, står ho sammen med kalven sin og glaner, ho stirrer rett på meg. Jeg fryser fast, tør ikke engang blunke. Herregud, dyra er jo så nære at jeg kan kjenne lukta av vilt. Redd er jeg også, har jo lest og hørt om elg som angriper mennesker og sparker dem helseløs. Hei, sier jeg lavt, men høyt nok til at ørene på kalven justerer retningen mot meg. Mora rører seg ikke. Slik står vi lenge og betrakter hverandre. Dette er et møte mellom to arter, jeg som rovdyr, elgkua som bytte. Begge vet det. Men i denne stund oppheves våre roller, i stedet opplever vi et hellig stevnemøte mellom individer, mellom to livsformer som begge har livets rett på denne planeten. Takk, hvisker jeg, og viker sakte fra dem. Da jeg snur meg, er de borte.

Og fisketuren? Jo, den endte sånn: Vel oppe ved vannet tente jeg bål, kokte kaffe og spiste matpakka mi, som vanlig. Så gjorde jeg klar stanga med fluedupp og flue. Så kastet jeg, som vanlig. Duppen slo i bakken rett foran meg, samtidig som det gjorde vondt i bakhodet. Dette var ikke vanlig.

Der satt flua fast, jeg fikk den ikke løs. Jeg skar over sena, pakket sekken og gikk.
Hvordan det føltes? Ja, når du går fra vannet med nesten tom sekk, stanga i handa og flua i hodet, så føler man seg akkurat slik det er, nemlig dum, dum og atter dum!
Dama i resepsjonen på legevakta, ho blide med det runde ansiktet med blå øyne omkranset av blonde krøller, sa med et smil; - Værsågod, hva kan jeg hjelpe deg med? - Jeg har fått ei flue i hue, sa jeg og pekte på hodet mitt, - som dere må skjære ut!

Det vennlige smilet stivnet og øynene fikk et reddsomt uttrykk. Det så ut som hun lette etter alarmknappen for å tilkalle vakthavende psykiater. Jeg klarte ikke å holde meg alvorlig lenger så jeg snudde meg og viste flua i bakhodet. Ho lo!  Det gjorde legen også som var fluefisker og kunne konstatere at det var en ekte Scierra Double Black/Silver Flash.

Så det...  (det her trenger du ikke si til noen, det med flua mener jeg...)

 ps. Jeg setter pris på kommentarer, men bruk helst kommentarfeltet under innlegget, der kan man også være anonym, om ønskelig...:) ds.