Del 10. DU er jo NATUR! – Ønsk velkommen til naturfaget!

 Naturen er mangfoldig og vi har bare gjort oss kjent med litt av den. Forskning pågår for fullt som vil avdekke stadig nye «hemmeligheter» på vår vakre planet. Vi skal bruke samme lærebok som vi brukte i ungdomsskolen og på videregående. Mange vil sikkert huske fra skoletidens naturfag, mens andre vil få nye aha-opplevelser. Lykke til!

Cellen, grunnlaget for alt liv - Proteinsyn...

Det er gjort utallige forklaringer på hvordan den levende cellen oppsto, men ingen har hittil vært tilfredsstillende.

Alle levende organismer består av celler.  De enkleste og minste består av bare en celle. Større planter og dyr består av mange celler som samarbeider.  Menneskekroppen består av flere billioner celler. Inne i cellen finner vi cytoplasma som er en litt seig væske.  I cellen finnes det arvestoff.  Hos planter og dyr er arvestoffet samlet i en kjerne.  Hos bakteriene svever arvestoffet fritt i cytoplasma.

Vi har to typer celler.  Eukaryote har celler med membraner rundt det meste, dyr, planter, sopp.  Prokaryote med celler som bakterier og arkebakterier har membran, men ingen membran rundt kjernen, arvstoffet ligger fritt i cytoplasmaet

Membranen består av en kombinasjon av proteiner og fett.  Membranen er uhyre viktig for cellen.  Det er slett ikke utenkelig at det var dannelsen av en primitiv membran rundt en liten ansamling av organisk stoff i urhavet som ga støtet til at livet utviklet seg.  Uten en membran renner bostavelig talt livsprosessene ut av cellen.

Det er ingen målt «tid til proteinsyntese». Vi kan datere at det fantes for ca. 3,5–4 milliarder år siden, men hvor lang tid selve oppbyggingen tok, er et åpent forskningsspørsmål.  Dessuten måtte ribosomene komme først, de som skulle lage proteinene

Proteinsyntese.  Når informasjonen i arvestoffet "leses av", åpner DNA molekylet seg, og det blir laget et avtrykk av den ene halvden.  Dette avtrykket kalles mRNA - messenger ribonucleic acid.  mRNA molekylene driver ut av kjernen og treffer et ribosom.  Ribosomet "leser" mRNA fra den ene enden til den andre og setter aminosyrer, som finnes oppløst i cytoplasmaet, sammen etter oppskriften. 

Når oppsto DNA-molekylet?  Svar: Det rådende bildet er at RNA kom først. RNA kan både lagre informasjon og katalysere reaksjoner, så et «RNA-verden»-stadium antas å ha gått forut for dagens DNA/protein-verden - anslått til ca. 4,33 milliarder år siden

 DNA - Den genetiske koden -   Arvstoffet er egentlig et langt molekyl.  Det har fått navnet deoksyribonukleinsyre, forkortet DNA.  DNA-molekylet ser ut som en lang spiralformet taustige.  Dette molekylet er et lager for informasjon om hvordan alle proteinene i organismen skal bygges opp.  Det er en dobbelkjede satt sammen av fire forskjellige byggesteiner kalt nukleotider , som passer sammen parvis.  Slik blir den ene halvdelen av stigen et avtrykk av den andre.

Vi er tydeligvis en mangfoldig art, kan du kjenne deg igjen?

Tre og tre trinn i stigen utgjør en bokstav i den genetiske koden.  En bokstav bestemmer en aminosyre i et protein.  Det kan være fra noen få til flere hundre aminosyrer i et proteinmolekyl.  Den delen av et DNA-molekyl som bestemmer koden for et bestemt proteinmolekyl kaller vi et GEN.

Fotosyntesen er grunnlaget for alt liv

Sukker er drivstoffet for alt liv, det som fotosyntesen produserer, C₆H₁₂O_{6, også kalt glukose. Karbondioksid, 6} CO_{2 sammen med vann, 6} H₂O, og lysenergi, driver glukosen med oksygen som "avfall", 6 O₂.  Sola er den viktigste energikilden vi har.  Og det er klorofyllmolekylene som absorberer lyset.

Bakterier og virus. Bakterier er encellede organismer som er levende – de har eget stoffskifte, kan formere seg selv og trenger næring. De er typisk 0,5–5 mikrometer store, altså hundre ganger større enn virus.  

De finnes overalt: i jord, vann, på huden vår og i tarmen. De aller fleste er ufarlige eller nyttige – tarmbakterier hjelper deg å fordøye mat, og vi bruker bakterier til ost, yoghurt og medisinproduksjon. Bare et mindretall er sykdomsfremkallende, som de som gir halsbetennelse, urinveisinfeksjon, tuberkulose eller matforgiftning.
 Antibiotika angriper strukturer bakterien trenger, som celleveggen, uten å skade våre egne celler. Problemet er antibiotikaresistens – bakterier som muterer og overlever behandlingen, noe som er et av vår tids største helseproblem.

Forkjølelse skyldes virus som angriper de øvre luftveiene I omtrent halvparten av tilfellene rhinovirus, som alene har mange varianter. Det er derfor du kan bli forkjølet gang på gang.  Paracetamol (Paracet, Panodil, Pinex) er førstevalget mot sår hals, hodepine, muskelverk og feber. Ibuprofen kan legges til hvis paracetamol ikke gir god nok effekt.  Nesespray (Otrivin, Zymelin, Rhinox) åpner en tett nese i noen timer og kan bedre nattesøvnen. Den forkorter ikke sykdommen, og bør ikke brukes sammenhengende mer enn 10 dager for voksne (5 dager for barn).  En ukomplisert forkjølelse går over av seg selv i løpet av omtrent en uke. Oppsøk lege hvis den varer vesentlig lenger, ved høy feber over flere dager, eller ved tungpust — da er det andre ting enn en vanlig forkjølelse som må vurderes.

Befolkningen øker med omtrent 0,84 % i året — rundt 69 millioner nye mennesker per år. Men veksten bremser, så kurven flater gradvis ut.

&&&&&&&&&&&&&&&&&&&

I vårt neste kapittel, 25.10.2026, ser vi på hvordan vi formerer oss og hvor mange vi blir til slutt.  Er det en grense for menneskehetens vekst?  Hvis ikke hvordan kan vi takle det, eller kansje ikke takle i det hele tatt.  Har du noen ideer å komme med?

Celledeling - Kjønnet og ukjønnet former... 

Del 9. DU er jo NATUR! – Ønsk velkommen til naturfaget!

Naturen er mangfoldig og vi har bare gjort oss kjent med litt av den. Forskning pågår for fullt som vil avdekke stadig nye «hemmeligheter» på vår vakre planet. Vi skal bruke samme lærebok som vi brukte i ungdomsskolen og på videregående. Mange vil sikkert huske fra skoletidens naturfag, mens andre vil få nye aha-opplevelser. Lykke til!

Is, vann og vanndamp - Kondensering og ...

De fleste stoffer kan forekomme i tre forskjellige faser. Vi sier at is, vann og vanndamp er tre forskjellige faser av samme stoff. Is er vann i faststoff-fasen. Vann er vann i væskefasen. Vanndamp er vann i gassfasen. Når et stoff går over fra en fase til en annen, kaller vi det en faseovergang. En faseovergang kan ikke skje uten videre. For at et stoff skal gå over fra fast stoff til væske, må det tilføres energi. Det kan skje ved oppvarming.

Vi er på Galdhøpiggen, 2468 moh, og skal koke oss kaffe.  Vi lurer på om det er noen forskjell på koketiden i forhold til på havoverflata?  Hvordan da?

Fordamping, Koking og Kondensering. Når vi koker vann, stiger det varm damp opp. Når en væske går over til gassform, sier vi at den fordamper. Når vi varmer opp en væske, blir fordampingen fra overflata stadig sterkere. Ved en bestemt temperatur vil væsken koke. Da skjer fordampingen også inne i væsken. Det danner seg dampbobler.  

Kondensering.  Du har sikkert sett dogg på iskalde brusflasker eller på et kaldt vindu. Dersom du puster på vinduet eller på et brilleglass, vil du også se at det dogger. Det er vanndampen i lufta som kondenserer og danner dogg (vanndråper).

Joda, vi er vant til å bruke SmeltePUNKTET som i is er 0 grader, i bly er den 327 °C, i gull er den 1064 grader og i diamant ca. 3550 grader Celsius - hva er tempen  i  Verdensrommet?

Smeltevarme. For at et fast stoff skal smelte, må det tilføres energi. Når et stoff blir varmet opp til smeltepunktet, øker ikke temperaturen videre før alt har smeltet, selv om vi varmer opp aldri så mye, fordi varmeenergien går med til å bryte stoffets krystallmønster. Hvert stoff har sin spesifikke smeltevarme som angir hvor stor energi som må tilføres for at 1 kg av stoffet skal smelte. Noen eksempler på smeltevarme i kJ/kg: Is til vann: 335 kJ/kg – Etanol: - 108 kJ/kg – Bly: 26,5 kJ/kg – Gull: 67,6 kJ/kg – Kopper: 212,5 kJ/kg – Sølv: 88 kJ/kg – Jern: 247 kJ/kg.

Temperatur og energi.

Temperatur er egentlig et mål på atomene og molekylenes bevegelse.  Når vi tilfører et stoff energi ved oppvarming, lagrer stoffet denne energien som en indre bevegelsesenergi.  Partiklene vibrerer og stanger borti hverandre med stadig større hastighet.  Avstanden mellom dem blir da større. Ved avkjøling blir denne bevegelsen langsommere. 

Sju år gammel var jeg på ferie hos onkel og tante.  Der traff jeg en gravemaskinkjører som het Arnfinn.  Han tok meg på fanget og sammen styrte vi gravemaskinen med alle sine spaker og vaiere rundt store hjul.  Vi var to arbeidskamerater...

Trykk i væsker har mange og allsidige bruksområder, som for eksempel i en gravemaskin.  Grunnprinsippet er at trykk forplanter seg.  Dette er selve poenget med væsketrykk, Pascals lov: Trykk i en lukket væske er like stort overalt og forplanter seg uendret i alle retninger.  Gravemaskinen er i praksis et hydraulisk system bygget rundt en dieselmotor.  Motoren driver ikke selve gravemaskinen direkte - den driver ei pumpe, og pumpa presser olje ut i sylindrene som løfter bommen, stikka og skuffa.

Dieselmotoren og hydraulikken sørger for at jobben blir gjort både med gravemaskin og lastebil.

Hevert – prinsippet og bruken.  En hevert er et av de enkleste og mest geniale verktøyene vi har. Den bruker bare tyngdekraft og lufttrykk til å flytte væske fra et høyere nivå til et lavere, uten pumpe, uten strøm, uten bevegelige deler. Du fyller et rør (eller en slange) helt med vann, tetter begge ender, stikker den ene enden ned i det fulle karet og slipper opp den andre enden som ligger lavere. Så lenge åpningen i den lave enden er lavere enn vannflaten i det fulle karet, renner vannet av seg selv – helt til nivåene utjevnes, eller karet er tomt.  Det er altså trykkforskjellen som driver dette systemet. 

På skolen er den et klassisk eksperiment for å vise lufttrykk, trykkforskjell og tyngdekraft – og for å forklare hvorfor vannet fortsetter å renne selv når det ikke er noen pumpe

Oppdrift er den oppadrettede kraften en væske (eller gass) utøver på et legeme som er helt eller delvis nedsenket i den. Den oppstår fordi trykket i en væske øker med dypet!  Vi måler oppdriften ved å måle det volumet som er fortrengt: Senk legemet ned i en overløpsbeholder og samle opp væsken som renner over.  Vei den, og oppdriften er lik vekten av denne væsken.  En god huskeregel: Oppdriften er lik vekten av den fortrengte væsken.

Arkimedes (ca. 287–212 f.Kr.) var en gresk matematiker, fysiker, ingeniør og oppfinner fra Siracusa på Sicilia. Da han oppdaget loven om oppdrift, ropte han henrykt ut av badekaret «Heureka!» («Jeg har funnet det!»)

Arkimedes regnes som en av de største vitenskapsmennene. "Arkimedes lov" er loven om oppdrift: Et legeme nedsenket i en væske blir løftet opp av en kraft lik vekten av den fortrengte væsken.

Arkimedes ble drept av en romersk soldat mens han var fordypet i et geometrisk diagram i sanden, der han ba soldaten om ikke ødelegge sirklene hans.  Månekrateret Arkimedes og asteroiden 3600 Arkimedes er oppkalt etter ham.

Som lærer i ungdomsskolen "truet" jeg elevene med at den som ikke lærer seg Fotosyntesen må gå et år ekstra...

&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&

I vårt neste kapittel,18.10.2026, vender vi tilbake til grunnlaget for alt liv, hvordan livet oppsto og hvordan den kan ødelegges.  Har du noen tanker om det?

Cellen, grunnlaget for alt liv - Proteinsyn...

Del 8. DU er jo NATUR! – Ønsk velkommen til naturfaget!

 

Naturen er mangfoldig og vi har bare gjort oss kjent med litt av den. Forskning pågår for fullt som vil avdekke stadig nye «hemmeligheter» på vår vakre planet. Vi skal bruke samme lærebok som vi brukte i ungdomsskolen og på videregående. Mange vil sikkert huske fra skoletidens naturfag, mens andre vil få nye aha-opplevelser. Lykke til!
 

Adhesjon – Blandinger og løsninger

Duggdråper kleber seg til et edderkoppnett

Adhesjon er tiltrekninger mellom ulike stoffer som gjør at de henger sammen. Det er kreftene mellom molekylene i to forskjellige materialer – for eksempel vann som fester seg til et glass, lim som sitter på tre, eller tape mot papir. Jo sterkere adhesjonen er, desto bedre «klistres» overflatene til hverandre.  Hvis du setter et talglys ned i et  glass med vann, kan du observere både frastøting og tiltrekning mellom vann og andre stoffer.  

Når du skal lese av volumet i et måleglass, må du passe på at vannet trekker seg oppover i en bue.  Mål derfor nivået langs underkanten av overflata.

Hårrør og adhesjon.  Når vi trekker ut et smeltet glassrør, får vi en tynn, hul glasstråd som vi kaller hårrør.  Stikker vi slike hårrør ned i farget vann, ser vi at vannet i hårrørene stiger høyere jo tynnere rørene er.  Vannet blir trukket oppover i røret helt til det blir likevekt mellom tyngden av vannsøylen inne i røret og tiltrekningskreftene mellom glasset og vannet.  

Stoffer er forskjellige fordi de har forskjellige egenskaper.  Når vi blander to eller flere stoffer, får blandingen nye egenskaper.  Disse egenskapene er ofte mer enn summen av egenskapene til de enkelte bestanddelene.  I blandingen blir noen egenskaper forsterket og andre blir svekket.

Jeg skal bli kjemiker når jeg blir stor

Maling er en blanding av et fargestoff og linolje eller white-spirit brukt som oljemaling, eller vann og akrylplast, kalt latexmaling.  Fargestoffet er svært fint fordelt. Vi kan ikke se de enkelte fargekornene i et vanlig mikroskop. Vi må bruke et elektronmikroskop.  Slike blandinger av et fast stoff i en væske blir kalt suspensjoner.

Louis Pasteur (1822-1895) var en fransk kjemiker og

fysiker som knyttet mikrober til sykdom, mat og industri, og særlig kjent som pasteurisering.

Pasteurisering er en prosess der vi kan hindre bakteriesmitte ved å varme opp matvarene.  Når melken blir pasteurisert, blir den varmet opp til 72 grader i 15 sekunder.  Oppvarmingern dreper ikke bakteriene, men ødelegger dem så mye at de får vansker med å formere seg. 

Under homogenisering blir melk utsatt for svært høyt trykk og presset gjennom trange dyser, noe som fører til at de store fettkulene splintres til mindre deler. Fettkulene vil da være finfordelt i melka, og man kan si at den er blitt homogen.

Homogenisering når melka inneholder mer fett enn vi ønsker.  Hvis fettet får være i fred, legger det seg som et lag oppå melka.  Dette er fløte, og den skummer vi av.  Likevel blir det noe fett igjen som vil danne seg som klumper i melka.  Ved homogenisering blir en del av fettet fjernet under separering.  Deretter blir resten av fettet ristet og blandet med resten av melka.  Homogeniseringen skjer mens melka fremdeles er varm etter pasteuriseringen. 

Vann er spesielt godt egnet til å løse opp stoffer som er satt sammen av ioner, dvs. salter.  Årsaken er at vannmolekylet selv har en liten positiv ladning i den enden av molekylet, og en negativ ladning i den andre.  Vi sier at molekylet er en dipol.  Salter er satt sammen av positive og negative ioner.  Derfor blir vannmolekylene lett trukket til ladde stoffer - både positive og negative - og samler seg om dem.

Nitroglyserin med kjemisk formel C₃H₅N₃O₉ ble utvklet av svensken Alfred Nobel, mer kjent som dynamitt.

&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&

I vårt neste kapittel, 11.10.2026, skal vi undersøke  forskjellige stoffer og hvilke egenskaper de gjemmer på, slike som stein, vann og luft.  Joda, vi vet jo om dem, men tydeligvis ikke godt nok...

Is, vann og vanndamp - Kondensering og ...

Del 7. DU er jo NATUR! – Ønsk velkommen til naturfaget!

Naturen er mangfoldig og vi har bare gjort oss kjent med litt av den. Forskning pågår for fullt som vil avdekke stadig nye «hemmeligheter» på vår vakre planet. Vi skal bruke samme lærebok som vi brukte i ungdomsskolen og på videregående. Mange vil sikkert huske fra skoletidens naturfag, mens andre vil få nye aha-opplevelser. Lykke til!

Diffusjon - Osmose - Overflatehinna

 

Når vi har hardkokte egg i matpakka, vil det spre seg

en spesiell lukt i rommet når vi spiser.  Denne lukten minner sterkt om en annen lukt som vi helst ikke vil kjenne, i hvert fall ikke fra oss sjøl...!  Det er "luktmolekylene" som sprer seg utover mellom gassmolekylene i lufta.  Slik spredning av molekyler i gasser og væsker kaller vi diffusjon.

I Norge finnes det faktisk noen innsjøer der det fremdeles er saltvann på bunnen, det er rester av havet fra istiden.  Da gikk havet mye høyere enn i dag.  Noen molekyler i vannet kan komme seg langt av gårde i sin sikksakk ferd.  Så svømmer du med et lite risp som blør, ber du om hai-besøk.  Haien har en fabelaktig luktesans, så noen få blodmolekyler kan være nok til at den kommer etter deg!

Semipermeable membraner er naturlige eller syntetiske hinner med så fine porer at bare små molekyler går igjennom, mens de større molekylene trenger ikke gjennom menbranen

Osmose oppstår når to væskemengder med forskjellig konsentrasjon av oppløste stoffer befinner seg på hver sin side av ei halvgjennomtrengelig hinne.  Slike hinner har vi mange steder i kroppen vår, for eksempel i nyrene og i tarmen.  I cellene går vann inn eller ut av cellen avhengig av styrken i konsentrasjonen.  I planter tar rotceller opp vann fra jorda ved osmose.  Osmose er en type diffusjon, men gjelder løsemiddelet gjennom en membran, ikke de oppløste partiklene selv.

Osmotisk trykk er et mål på en løsnings tilbøyelighet til enten å avgi eller ta opp løsemiddel gjennom en membran der det er en annen løsning på den andre siden.  Vanligvis er vann løsemiddelet.  Det osmotiske trykket til en løsning betegnes med den greske bokstaven pi.

Hovedgrunnen til at vi salter fisk eller har sukker i syltetøyet, er at vi ønsker å bevare maten så lenge som mulig.  Vi kaller det å konservere maten.  Ved salting og sukring kan ikke bakterier og sopp leve, fordi de blir utsatt for sterk osmose.  De mister så mye vann at de dør. Også i steinalderen behersket de å konservere maten med ulike metoder som tørking, soling, salting og sukring (honning).

Ferskvannsfiskene er utstyrt med nyrer, kalt blodrand, som kan skille vannet ut av kroppen igjen.  Hvis de ikke hadde hatt nyrer, ville de ha svellet ut.  Fisker som laks, stingsild og ål behersker begge disse metodene og kan vandre fram og tilbake mellom elvene og havet.  Virveldyrene har ca. 1 % salt i kroppsvæskene enten de lever i saltvann eller på land.  Denne saltkonsentrasjonen må holdes konstant.

Hunnen er betydelig større enn hannen.  Arten er et rovdyrinsekt som kan bevege seg fort bortover vannflata, opptil 1,5 meter i sekundet.

Overflatehinna skyldes en større tiltrekningskraft mellom molekylene i overflaten av en væske enn nede i vannet.  Og det til glede for de insektene som kalles vannløperne, tegene.  Vi finner dem i stille tjern og langsomt flytende bekker og elver.  Vannløpernes føtter har en struktur som gjør at de kan stå og gå på vannet.  Føttene er dekket av store mengder små hår.  Disse ligger slik at de har et spesielt mønster som gjør at vannet ikke fester seg til dem, så de kan bevege seg fritt på vann-overflaten.  Blir disse smusset til, vil vannløperen drukne.  

Kort sagt: kohesjon + overflatespenning gir kuleform; et vannavstøtende underlag gjør at dråpene blir synlige perler i stedet for å flyte ut.

En vanndråpe som faller gjennom lufta, blir holdt sammen av overflatehinna.  Når dråpen havner på et avstøtende underlag, blir vannet liggende som ei perle.  Det er derfor vi impregnerer teltet.  Hvis teltet ikke blir impregnert vil vannet spre seg og trenge gjennom teltduken.  Og vi blir våte.  Bladet har en voksaktig overflate som gjør den vannavstøtende (hydrofob), og får vannet til å feste seg dårlig til bladet (svak kohesjon).  Det betyr at vannet i stedet holder seg sammen med seg selv.

Hvem klarer å lage de største boblene? - og hvor mange bobler klarer du å flette sammen?

Såpebobler får vi når vi lager såpevann, slik at overflatehinna blir mye svakere.  Ting som ellers flyter, kan synke når det er såpe i vannet.  Til gjengjeld blir hinna mer elastisk, slik at vi kan blåse såpebobler.  Ei såpeboble er så tynn at den består av nesten bare overflatehinne.  Derfor er den så lett at den sveve i lufta.

Alessandra Volta, italieneren som laget varig elektris strøm.  I 1800 bygde han voltasøylen, verdens første batteri: laget av sink og kobber med fuktig materiale imellom. Det ga en jevn strøm, ikke bare korte gnister som man hadde kjent fra statisk elektrisitet. Måleenheten volt er oppkalt etter ham.

&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&

I vårt neste kapittel, 04.10.2026, skal vi fortsette å ta for oss hvordan forskjellige blandinger oppfører seg når de blir påvirket av ulike stoffer og krefter.  Mange vil sikkert kjenne seg igjen både i naturfagrommet og i laboratoriet.

Adhesjon - Blandinger og løsninger

Del 6. DU er jo NATUR! – Ønsk velkommen til naturfaget!

Naturen er mangfoldig og vi har bare gjort oss kjent med litt av den. Forskning pågår for fullt som vil avdekke stadig nye «hemmeligheter» på vår vakre planet. Vi skal bruke samme lærebok som vi brukte i ungdomsskolen og på videregående. Mange vil sikkert huske fra skoletidens naturfag, mens andre vil få nye aha-opplevelser. Lykke til!

Elektronparbindinger - Metallbindinger - Syrer og baser

Elektronparbindinger (kovalente bindinger) er kjemiske bindinger der to atomer deler ett eller flere elektronpar.  De ytre elektronene (valenselektronene) trekkes mot kjernene i begge atomene. Ved å dele elektronpar får begge atomene ofte oktett, dvs. åtte elektroner i det andre og ytterste skallet.  

To eller flere atomer som er bundet sammen med elektronpar-bindinger, utgjør et molekyl. Karbon står i fjerde hovedgruppe og kan derfor danne fire elektronpar-bindinger. Under høyt trykk og høy temperatur danner det seg kjempemolekyler av karbonatomer med elektronpar-bindinger i alle retninger.  Fordi disse karbonbindingene er så sterke, kan kjempemolekylene bli til det hardeste stoffet vi kjenner, nemlig diamant.  Det er sju elektron skall rundt atomet, der elektronene fordeler seg innerst  med 2, 8, 18, elektroner osv. 

Elektronparbindinger kan tegnes på flere måter. Vi kan bruke en elektronprikkmodell og tegne hvert av elektronene som prikker, eller vi kan tegne par av elektroner som streker i en strukturformel. I en kule-pinnemodell er elektronparene "pinner" som gjør at atomene kan kobles sammen.

Metallbindinger går motsatt vei der metallatomene vil kvitte seg med sine elektroner i det ytterste skallet.  Resultatet er at det oppstår frie elektroner.  På denne måten kommer metallene til å bestå av positive ioner som er innleiret i en "sjø" av negativ ladning, liksom en blyhagl i en klump med kitt.

Kort sammenligning: Elektronparbinding: Atomer deler elektroner (typisk mellom ikke-metaller).  Ionebinding: Ett atom gir elektroner til et annet (metall + ikke-metall).  Metallbinding: Elektroner er delokalisert i en «elektronsjø».

Syrer og baser. Syre er stoff som kan avgi et proton, H⁺  -  en base er stoff som kan ta opp et proton.  Når en syre avgir H⁺, blir den til sin korresponderende base. Når en base tar opp H⁺, blir den til sin korresponderende syre.  Dette er Brønsted-Lowry modellen: Når HCL, hydrogenklorid, reagerer med vann får vi saltsyre.  Da går protonet HCL til H₂O.   Når NH₃ reagerer med vann, går protonet fra H₂O til NH_3, det som kalles ammoniakk.   

pH er et mål på hvor sur eller basisk en vannløsning er.  Skalaen går vanligvis fra 0 til 14: pH 7 er nøytral, dvs. rent vann.  pH under 7 er sur, f.eks. sitronsaft og magesyre.  pH over 7 er basisk, f.eks. såpe og bakepulver.  Navnet kommer fra "potens av hydrogen".  Det er en logaritmisk skale basert på konsentrasjonen av hydrogenioner H+ : jo flere H+ ioner, desto lavere pH, og desto surere løsning. Hver enhet på skalaen er en tidobling. pH 4 er ti ganger surere enn pH 5, og hunder ganger surere enn pH 6.

Noen eksempler: Magesyre 1-2 - Sitron 2 - Kaffe 5 - Melk 6,5 - Rent vann 7 - Såpevann 9-10 - Lut 13-14.  pH brukes blant annet i kjemi, biologi, matlaging, jordbruk og vannbehandling. 

Når vi blander sur og basisk, nøytraliserer vi.  Da slår H₃O⁺- ionene seg sammen med OH^- - ionene fra basen og blir til nøytrale vannmolekyler.  Resten av ionene fortsetter å sveve rundt i oppløsningen.  Hvis vi lar oppløsningen tørke inn, slår også disse ionene seg sammen og bygger opp saltkrystaller. Eksempel når HCL, saltsyre, blandes med natronlut, NaOH, får vi en nøytralisering: HCL + NaOH = NaCl + H₂O med rent vann som resultat.

Salt (Natriumklorid-NaCl).  Utvinning av salt har forekommet i mange tusen år, hovedsakelig ved bryting av steinsalt i gruvene, eller ved inndamping av sjøvann.  På 1500-tallet og fram til 1800-tallet var det mange saltkokerier i Norge.  En av de største saltproduksjonene foregikk ved Vallø som offisielt hadde navnet Det kongelige norske saltverk i Tønsberg kommune. Det viktige salte fikk mange hedersnavn, Saltnes, Saltvika, Saltøya, Salthelle, Saltholmen…

https://no.wikipedia.org/wiki/Saltutvinning

26. april 1986 eksploderte en av reaktorene i kjernekraftanlegget i Tsjernobyl i dagens Ukraina. Enorme mengder radioaktivt materiale ble sluppet ut, og vinden førte deler av utslippet til Vest-Europa. Norge var blant de landene som fikk mest nedfall.

&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&

I vårt neste kapittel, 27.09.2026, skal vi ta for oss hvordan væsker og gasser oppfører seg under ulike former for trykk og temperatur - kort sagt, det handler om deg og meg...

Diffusjon - Osmose - Overflatehinna