Del 3. Kan FILOSOFIEN gjøre oss KLOKERE? – og mer lykkelig?

 

Filosofi handler om å stille de store spørsmålene i livet, som "Hva er meningen med livet?", "Hva er sannhet?", og "Hva er rett og galt?" Ordet "filosofi" betyr "kjærlighet til visdom" og stammer fra de greske ordene "filos" (kjærlighet) og "sophia" (visdom). Filosofi er ikke bare en akademisk disiplin, men også en livsfilosofi som påvirker hvordan vi tenker og handler i hverdagen.

Platon gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr., var en innflytelsesrik gresk filosof og matematike, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialologer. Han var elev av Sokrates og grunnleggeren av Akademiet i Athen, den første institusjon for høyere læring i den vestlige  verden. Sammen med sin mentor Sokrates og sin student Aristoteles bidro Platon til å legge fundamentet for den vestlige verdens filosofi og vitenskap.

https://no.wikipedia.org/wiki/Platon

Platons litterære talent er de berømte trettiseks dialogene og tretten brev som er ført gjennom samtaler med Sokrates. Alle disse samtalene er skrevet ned av Platon, ikke av Sokrates.  Den lengste og mest innflytelse er kalt "Staten" på gresk Πολιτεία, Politeia; eller på latin Res Publica som til vanlig oversettes til «offentlig sak». Sannsynligvis forelå verket som en helhet mellom 377 og 386 f.Kr. "Staten" er obligatorisk pensum på de fleste universiteter i hele verden der filosofi skal studeres.

I Athens storhetstid, viser Platon hvordan filosofi, ideer og kritisk tenkning kan forme både samfunnet og virkelighetsforståelsen.

"Staten" var  gjenstand for diskusjoner gjennom flere år der handlingen er lagt til Kefalos hus i Pireus, Athens havneby omkring 410 f.Kr.  Det var rundt 10 filosofer som deltok i diskusjonen om "Staten", der Platon, sammen med sin mentor Sokrates, var den selvfølgelige lederen av de kloke filosofene som også gjenforteller samtalene til blant andre Timaios.  Og hva var de viktigste temaene?  Rettferdighet og moral, selvsagt!

I Platons idealstat utfordres demokratiet på det sterkeste. Platonas idealstat styres ovenfra og ned.  Platon foreslår at staten bør deles hierarkisk inn i tre samfunnsklasser.  Den øverste klassen utgjør lederne av staten, filosofikongene.  Dernest følger vokterklassen, som består av statens voktere.  Den tredje og lavest klassen er bøndene, produsentene.  I følge Platon bør filosofer styre staten fordi filosofer er styrt av fornuften - dermed har de kontroll over sine følelser og drifter - og er mer rasjonelle i sine avgjørelser.

Hva skal vi med Platons Staten i dag? - Er vårt demokrati uangripelig? - Eller kanskje vi har noe å lære av filosofene?

Platon ville også rådet Grunnlovsforsamlingen til å innføre noen kommunistiske regler, særlig for Forsvaret av staten. De skal for eksempel ikke kunne eie privat eiendom – til forskjell fra produsentene, som vil få eie så mye privat eiendom som er nødvendig for deres produksjon. Betegnelsen «privat eiendom» sikter ikke bare til hus og hytte – på Platons tid falt hustruer og barn inn under betegnelsen «eiendom».  Forsvarerne av Staten skal aldri vende hjem, men alltid være i Statens tjeneste. 

Symposier ble ofte brukt blant filosofene, et faglig møte eller konferanse over et vitenskapelig tema, der deltagerne taler over ulike emner.  Ofte drikkes det  vin i lystig lag med diskusjoner som eksempelvis kjærlighet.  Aristofanes mener at kjærlighet handler om å lete etter sin «andre halvdel».  Platon har en annen definisjon; «Kjærlighet er en stige til det vakre og det gode».

Feminisme. Enkelte feminister har hatt like radikale forslag som Platons fellesskapsfølelse.  Feminister argumenterer for en kommunistisk-feministisk statsideologi, hvor blant annet emosjoner som ellers forbeholdes kjernefamilien spres utover i samfunnet. Ifølge feministen Firestone må dette gjøres for å frigjøre kvinner. Det at kvinner må være gravide, føde og være omsorgspersoner for barn medfører fysiske, sosiale og psykiske ulemper som bygger opp og forsterker at kvinner diskrimineres. Derfor bør reproduseringen skje i kontrollerte former i laboratorier. På dette punktet er hun og Platon enige: Ingen bør ha eksklusive rettigheter til barn.

Platons filosofi: Idèlæren og Hulelignelsen

Platons idélære kan kort oppsummeres som teorien om at det finnes en verden av evige og uforanderlige ideer eller former som eksisterer uavhengig av den fysiske verden vi opplever gjennom våre sanser. Hulelignelsen finnes i Platons verk "Staten" og beskriver en gruppe mennesker som har vært lenket i en hule hele livet. De kan bare se skygger av objekter som passerer foran dem, kastet av en flamme bak dem. For fangene er disse skyggene den eneste virkeligheten de kjenner, og de tror at skygger er alt som eksisterer.

Hulelignelsen illustrer Platons idélære ved å vise at det som menneskene oppfatter som virkeligheten, bare er et vagt gjenskinn av den egentlige virkeligheten – ideenes verden. Den er kanskje enklest å forstå slik Platon selv gjorde det, ved å fortelle den som en historie og deretter forklare den.

https://no.wikipedia.org/wiki/Platons_hulelignelse#:~:text=Hulen%3B%20man%20skal%20forestille%20seg%20at%20fangene%20sitter,finnes%20i%20bok%20VII%20av%20Platons%20Staten.%20%5B1%5D

Platons hule i en algoritme-tidsalder: Er våre skjermer den nye skyggen på veggen?

Hva om Platon hadde levd i dag? Ville han pekt på smarttelefonen i hånden vår og sagt: «Der har dere hulen»? I en tid der algoritmer kuraterer nyhetsstrømmer, anbefaler videoer og former våre digitale relasjoner, kan det være verdt å stille spørsmålet: Er skjermene våre den moderne versjonen av skyggene på huleveggen?
Platons hulelignelse har fascinert filosofer, lærere og tenkere i over 2400 år. Den beskriver ikke bare uvitenhet, men også hvordan mennesker kan bli fanget i et begrenset virkelighetsbilde uten å være klar over det. I dag lever vi i en algoritme-tidsalder, der digitale systemer filtrerer og tilpasser informasjonen vi mottar. Det gjør parallellen til hulen mer aktuell enn noen gang.
https://runslett.com/platons-hule-i-en-algoritme-tidsalder-er-skjermene-vare-nye-skygger/

Del 2. Kan FILOSOFIEN gjøre oss KLOKERE? – og mer LYKKELIG?

 

Filosofi handler om å stille de store spørsmålene i livet, som "Hva er meningen med livet?", "Hva er sannhet?", og "Hva er rett og galt?" Ordet "filosofi" betyr "kjærlighet til visdom" og stammer fra de greske ordene "filos" (kjærlighet) og "sophia" (visdom). Filosofi er ikke bare en akademisk disiplin, men også en livsfilosofi som påvirker hvordan vi tenker og handler i hverdagen.

Sokrates var en gresk filosof som hadde sitt virke i Athen, født 469 fvt - død 399, sånn omtrent.
Han er særlig kjent for å stille spørsmål og søke svar gjennom filosofiske samtaler og diskusjoner. Det kalles den "Sokratiske metode".  Faren var steinhugger og mora var jordmor. Sokrates levde i den tidsperioden som kalles Antikken. Da var Athen en viktig by for kultur, kunst og filosofi.  

Sokrates' sitater gir innsikt i hans filosofi, som fokuserte på moral, etikk, og betydningen av å søke sannhet og visdom. Han trodde at ekte lykke kom fra dyder og at man alltid burde stille spørsmål ved sine egne antagelser og tro.  Disse sitatene kan brukes til refleksjon, diskusjon, eller som inspirasjon i hverdagen. Sokrates' tanker er fortsatt relevante i dag, og hans metoder for kritisk tenkning og dialog har påvirket vestlig filosofi dypt, noen eksempler:

«Boroúme éfkola na synchorísoume éna paidí pou fovátai to skotádi: i pragmatikí tragodía tis zoís eínai ótan oi ánthropoi"

"Vi kan lett tilgi et barn som er redd for mørket; Livets virkelige tragedie er når menn er redd for lyset".  "Ekte visdom er å erkjenne din egen uvitenhet".  "Jeg kan ikke lære noen noe, jeg kan bare få dem til å tenke".  "Den som ikke er fornøyd med det han har, ville ikke være fornøyd med det han ønsker å ha".  "Det er ikke livets lengde som teller, men livets dybde".

Sokrates var gift med Xanthippe, og hadde tre sønner sammen. Det er mange historier om Xanthippe, men få ting som betraktes som sikre fakta. Man tror at hun var mye yngre enn filosofen hun var gift med, kanskje så mye som 40 år. Hun var berømt for sin skarpe tunge og det sies hun er den eneste som noensinne har vunnet en diskusjon med Sokrates. Etter en spesiell krangel skal hun ha tømt ei nattpotte over Sokrates' hode, hvoretter han skal ha bemerket, «Etter torden kommer som regel regnet.»

Kritisk utspørring hjelper en til å kvitte seg med feilaktige oppfatninger og selvmotsigelser. Slik utspørring er derfor viktig for ens utvikling og forbedring.  Sokrates' utspørringsteknikk blir gjerne omtalt som hans maievtikk eller jordmorkunst; ikke rart siden kona, Xanthippe, var utdannet som jordmor. I dette ligger at det er samtalepartneren som kan være svanger med en tanke eller ide, mens Sokrates fungerer som en fødselshjelper for denne tanken.

Sokrates tok sine daglige turer i Athens gater og torv der han samtalte med de mange som kom for å oppleve "den sokratiske metode" i søken etter kunnskap og bevisstgjøring. Han var spesielt populær blant ungdommen som testet sine kunnskaper med Sokrates sine spørsmål "Hva er sannhet?" eller "Hva er rettferdighet?". Han konkluderte med at dyder som "godhet" og "rettferdighet" eksisterer uavhengi av tid og sted, og som tilstrebes med utdannelse og klokskap. Sokrates tok seg aldri betalt for sin undervisng, noe Xantippe likte svært dårlig, naturligvis...

I Olympen var 13 av de mest kjente gudene samlet, slike som Zevs, herre over guder og mennesker, og Hera, gudinne for alle kvinner, og beskytter av ekteskap og fødsler.  Unntaket var Poseidon som hersket over havet. 

Sokrates ble anklaget for ikke å tro på byens guder, men han svarte at Guds mektighet og guddomelighet kan ikke beskrives.  Han ble også beskyldt for å ha fordervet ungdommen med sin tro og Sokratiske metode.  Dette førte til at Sokrates ble dømt til døden i 399, ved å tømme et giftbeger.

https://lille.snl.no/Sokrates

Del 1. Kan FILOSOFIEN gjøre oss KLOKERE? – og mer LYKKELIG?

 

Filosofi handler om å stille de store spørsmålene i livet, som "Hva er meningen med livet?", "Hva er sannhet?", og "Hva er rett og galt?" Ordet "filosofi" betyr "kjærlighet til visdom" og stammer fra de greske ordene "filos" (kjærlighet) og "sophia" (visdom). Filosofi er ikke bare en akademisk disiplin, men også en livsfilosofi som påvirker hvordan vi tenker og handler i hverdagen.

Filosofen Arne Næss, 1912 - 2009, var ikke bare kjent som filosof, men kanskje mer som en banebryter innen økologi, med opprettelsen av profesjonen Økosofi. Han ble også berømt som fjellklater og tindebestiger.  I tillegg  kjempet han innbitt mot de mange natur inngrep som myndighetene bestemte.  Han ble arrestert og bøtelagt både under protestaksjonen i Mardøla og i Alta.  

Arne Næss, filosofen, hadde et hemmelig gjemmested der han tilbragte rundt 90 dager i året, alene og i ødemarka.  Det ga han ro og kontemplasjon til sin filosofi og forfatteskap.  Hytta ble døpt Tvergastein og lå 1505 meter over havet på toppen av Hallingskarvet.  Tenkeren og filosofen delte sine erfaringer over natur, menneske og miljø, vi skal spørre hvilke tanker...

Hvilke tanker gjør du deg om religion? "Det synes meg så åpenbart at det er noe vi har skapt oss som en trøst". Og som sådan har jo religionen en verdi. Selv utelukker jeg ikke at det fins en gud eller et liv etter dette, men jeg kan ikke se at det er noe særlig som tyder på akkurat det. Men de fleste kulturer har jo en gudstro, ofte som årsak til alle verdens konflikter, kriger og elendighet.

Du sier deg enig i at Kosmos/Verdensrommet ble skapt som en gigantisk eksplosjon 13,8 milliarder år siden, men hvordan og hvorfor? Big Bang er en hypotese, godtatt av de fleste, men mangler fortsatt en vitenskapelig kausalitet. "Jeg er overbevist om at det der ute fins levende vesener som har kommet like langt som oss - eller like kort...,".

Mikrober av ulike slag

Men det er ikke bare årsaken til Verdensrommet som filosofen irritert ikke forstår.  Det gjelder også den såkalte ursuppa, den som skapte livet for 3,7 milliarder år siden, som en mikroorganisme, etterfulgt av DNA. Næss innrømmer "Livet er ikke trukket opp som et ur. Ting dukker opp som ikke nødventigvis er virkniner av noe annet. Det skal ikke så myet til før noe helt nytt dukker opp".

Arne Næss ble berømt og anerkjent som filosof for sin utdyping av det som blir kalt Økosofi. Den er bygget over menneskets kunnskap og forståelse av naturen, og menneskets bruk og samhandling til naturen, som er det filosofiske aspektet. Økosofien sier at alt som lever, er deler av den samme helheten, og at alle levende vesener har like stor rett til å utfolde seg. Økosofien kan kalles et livssyn som handler om å endre menneskenes forhold til naturen.

Ordet «filosofi» som betyr kjærlighet til visdom kan vel så gjerne kalles "Kjærlighet til naturen" i Arne Næss sin tolkning av filosofi. Så naturlig nok var det filosofen Næss som grunnla Dypøkologien. Tilhengerne av Dypøkologien mener at alt liv har en verdi i seg selv, og ikke bare hvilken nytte den har for mennesket. Derfor må mennesket tilpasse seg naturens behov og krav. Dypøkologiens hovedmål er å sette spørsmålstegn ved det moderne Vestens tradisjonelle tankemodeller og tankegods.

https://snl.no/dyp%C3%B8kologi

Vi lever på en ufattelig nydelig liten planet. Men vår eksistens som mennesker er truet. Hvis vi skal overleve må vi lære oss å tenke annerledes. Fremtidens tanker må være naturlojale. De må omfatte alle mennesker. Alle levende vesener. For alt levende liv har en egenverdi.

Filosof og miljøforkjemper med sin kjærlighet til visdom og til livet, har tapt alle slag! 

FNs naturpanel melder at naturmangfoldet aldri før har vært så truet som det er i dag, og at vi står overfor en global naturkrise, og alle fem skyldes menneskelig aktivitet: arealendringer, overhøsting, forurensning, klimaendringer og fremmede arter. I Norge er arealendringer den desidert største trusselen mot biologisk mangfold.  

Arne Næss, filosof og miljøforkjemper, har samme syn på natur og menneske som Einstein, en teoretisk fysiker.

https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/arter-naturtyper/truede-arter-og-naturtyper/truede-arter-og-naturtyper/

Del 6. LIVET er mitt? - ditt? - vårt? - når startet det? - når slutter det?

"Den sjette dagen skapte Gud alle dyrene - både ville dyr og tamdyr. Og så skapte han mennesket i sitt bilde - mann og kvinne. Han ga dem makt over fiskene i havet, fuglene under himmelen og alle dyr på jorden. Det ble kveld, og det ble morgen - den sjette dagen! Da var Gud ferdig med sitt skaperverk. Den syvende dagen hvilte Gud, og gjorde den hellig".  Første Mosebok

Charles Darwin (1809 - 1882) var en britisk forsker som anses som grunnleggeren av moderne 

evolusjonsteori.  Darwin sin verdensberømte hypotese om at alt liv på jorda er i slekt, og har utviklet seg over mange millioner år kom etter Darwins fem år lange jordomreise med fartøyet Beagle. Evolusjonsteorien ble beskrevet av Darwin i boka Artenes opprinnelse. 
https://snl.no/Charles_Darwin

Dinosaur - et fossil funnet i Norge - som en rekonstruksjon

Hvordan kan vi bevise evolusjonsteorien?  Evolusjonens bevis er overalt.  Fossiler viser oss hvordan arter har utviklet seg over millioner av år. DNA-forskning avslører slektskap mellom ulike arter. Vi ser også evolusjon i aksjon med bakterier som blir resistente mot antibiotika. 

Menneskets anatomi har spor etter våre forfedre, som visdomstenner og haleben, mfl.

https://no.scienceaq.com/Biologi/1009245899.html#google_vignette

Hvor mange tror på Darwins evolusjon i forhold til troen på Guds skaperverk - noen som vet?  

Omtrent 73 % av verdens befolkning tilhører en av de fire største religionene, kristendom, islam, hinduisme og buddhisme. Kristendommen er delt i  protestanter med 37 prosent og katolikker med 50 prosent, som øker sterkt.  Omtrent 24 prosent er ateister og agnostikere. 

https://ndla.no/r/religion-and-ethics/religion-utvikling-og-mangfold/d1253b7b59/7425

Takket være funn av fossiler som bevarer rester av avtrykk eller spor av organismer fra tidligere tiders livsformer, gir de viktig innsikt i jordas historie og evolusjon. De kan være deler av selve organismen, som skjelett, tenner eller pollen, eller de kan være avtrykk av selve organismen. Det finnes også spor-fossiler, som fotspor eller ekskrementer.

Capuchin-krypten i Roma, kjent for å være dekorert med skjellettene til munkene som bodde i klosteret. Alle disse skallene og knoklene er bygget opp av blant annet ørlite radioaktivt karbon.

Atomet/isotopen karbon-14 har en halveringstid på rundt 5730 år, og etter omtrent 50 000 år etter at det levende vesenet døde, er det så lite igjen at det er vanskelig å måle.
Karbon-14 dannes i atmosfæren når kosmisk stråling bestråles med nitrogen. Isotopen tas opp av levende organismer gjennom fotosyntesen og næringskjeder. Så lenge organismen lever, forblir mengden C-14 konstant. Når organismen dør, stopper opptaket av C-14, og isotopen begynner å henfalle - med en halveringstid på 5730 år.

https://snl.no/C-14-datering

Livet på jorda oppsto for 3,5 til 4 milliarder år siden og da som encellede organismer. Vi bruker fortsatt halveringstider som mål på fossilets alder, men da med mye lengre tidsperioder enn for karbon-14, kalt Radiologisk datering. 

For eksempel er halveringstiden til uran isotopen 234U
2,4566 × 10 5 år. Mens 235U har en halveringstid på 7,04
× 10 8 år, osv.  Studiet av utdødde livsformer ved hjelp av fossiler kalles Paleontologi. 

https://snl.no/paleontologi

Det lever omtrent 8,2 milliarder mennesker på jorda i 2025. Befolkningen har økt over tid, og i november 2022 passerte den 8 milliarder. Det er India som har flest innbyggere med sine over 1,4 milliarder mennesker, godt tangert av Kina med omtrent like mange. Det betyr at India og Kina befolkes med 2,8 milliarder mennesker, nesten en tredel av jordas befolkning 2,8 * 109

Frykt for sultkatastrofe uten sidestykke. Nær en milliard mennesker mangler nok mat. Mest kritisk er det for barna, der flere sulter i hjel eller dør på grunn av svekkelser som infeksjoner o.l. Om lag 60 prosent bor i land med væpnede konflikter, sammen med klimaendringer, som er den største årsaken til sult. Men verden produserer nok mat, det er den urettferdige fordelingen som skaper sult tragedien.
https://vgpc.no/2025/08/26/sult-i-verden/

USA skal kutte nær 60 milliarder dollar i bistand. Det samme med Storbritannia, Tyskland og Frankrike. Matutdeling avlyses, helsestasjoner og skoler stenges ned. Årsaken taler for seg; USA er konkurs med en gjeld til utlandet på 40 billioner dollar. I USA lever nærmere 40 millioner mennesker i fattigdom, noe som tilsvarer omtrent 12,4 prosent av befolkningen. Uten SNAP (Supplemental Nutrition Assistance Program) og frivillige matdonasjoner vil de sulte i hjel.

https://www.nrk.no/nyheter/studie_-usa-og-europas-bistandskutt-kan-koste-over-22-millioner-liv-de-neste-arene-1.17656709

SIPRI - Stockholm International Peace Research Institute - regnes som et av verdens ledende forskningsinstitutter innen freds- og konfliktforskning, Vi skal bla litt i årboken SIPRI Yearbook som har blitt utgitt siden 1969.  Verden brukte 2.720 milliarder dollar i fjor på militæret, en økning på 9,4 prosent.  USA "leder" med 997 milliarder dollar.  Neste på lista er Kina med "fattige" 249 milliarder dollar, og sist Russland med 149 milliarder dollar.

https://www.sipri.org/yearbook/2026

Regjeringen bevilger et forsvarsbudsjett på 110,1 milliarder kroner for 2025, en økning på 19,2 milliarder. Men på langtidsbudsjettet er det avsatt 180 milliarder kroner, 3,4 prosent av BNP, og i tråd med USA/NATOs krav. Statsminister Jonas Gahr Støre har lovet Ukraina en fortsatt gavepakke på 85 milliarder kroner i 2026. Og den skal tas fra en kommunekasse i krise!

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/180-milliarder-til-forsvar-og-stotte-til-ukraina/id3121831/

1. Mosebok kapittel 4.  Kain og Abel var Adam og Evas barn.  Gud ser blidt på Abels offer, men ikke til Kains. Derfor dreper Kain sin bror i sinne. 

Vi er mennesker med det vitenskapelige navnet "Homo Sapiens", som oftest oversatt til "Det kloke menneske".  Men det må være lov å spørre hvor kloke er vi egentlig når vi legger vår historie til grunn, både i fortid og nåtid?  Kanskje vi bør lage en liten gallup: Er Homo Sapiens et klokt menneske, enig svar JA - ikke enig, svar NEI.

Hva tror du blir resultatet?

Del 5. LIVET er mitt? - ditt? - vårt? - når startet det? - når slutter det?

"Den enes død er den andres brød».  Dinosaurene varierte sterkt i størrelse fra 500 gram til Argentinosaurus på over 40 meter med en vekt på rundt 80 tonn.  Men alle skulle de dø ut til fordel for pattedyrene som nå kunne overta dyreriket, med en takknemlig hilsen til primatene – og oss… 

 Dinosaurusene fikk tilnavnet "Skremmende øgle" der de trampet gjennom sletter og skoger på jakt etter mat, og det over en geologisk periode på 180 millioner år, fra 240 millioner år i "Triasperioden" videre gjennom periodene "Jura" og "Kritt" fram til at dinosaurene brått døde for 66 millioner år siden.  Hva skjedde?...

https://snl.no/dinosaurer

Asteroider kalles det beltet av små og store steine som vandrer rundt sola med kronisk fare for kollisjoner slik det skjedde for 160 millioner år siden da to asteroider kolliderte mellom planetene Mars og Jupiter. En "steinbit" med en diameter på 10 kilometer rammet vår planet 95 millioner år etter asteroidekollisjonen, altså for ca. 65 millioner år siden, mener forskerne. Denne katastrofen førte til at mange dyrearter døde ut, inkludert dinosaurene.

"Steinbiten" falt ned i Mexico utenfor Yucatanhalvøya som lagde ei grop på rundt 10 kilometer i diameter og la øde 75 prosent av alle arter.  Nedslaget utløste en rekke katastrofale hendelser, som branner, tsunamier og støv som blokkerte for sollyset med tilhørende nedkjøling.  Men "Aldri så galt så godt for noe" - dinosaurenes død ble pattedyrenes mulighet til å kunne utvikle seg.

Primatene er her, og vi har kommet hjem, selv om det tar tid før vi kan håndhilse... Fossiler viser at primatene startet sin inntreden på planeten vår omkring 50 millioner år siden, der de foretrakk tropiske skogsområder som levekår. Ikke rart de utviklet den berømte tommelen, som kan vris mot håndens andre fingre og låse den i et jerngrep, svært viktig når du skal slenge deg fra tre til tre...

Primater er en orden av pattedyr som inkluderer halvaper, spøkelsesaper, ekte aper, menneskeaper og mennesker. De lever både på bakken og i trærne.

Mennesket skiller seg fra de andre primatene ved at de har tatt hele verden i bruk som utbredelsesområde gjennom de mange faser av sin utvikling.

https://snl.no/primater

Hominider, også kalt Menneskeaper, så dagens lys for rundt 20 millioner år siden. De er store aper som lever i Eurasia og Sørøst-Asia. Gorillaene lever kun i Sentral-Afrika der de oppreist når en høyde på 185 centimeter, og som kan veie rundt 200 kilo. Mange har sikkert sett filmen om King Kong der en kjempe gorilla forelsker seg i ei amerikansk kvinne. Se gjerne filmen til ære for en sterkt truet gorilla-art.
https://snl.no/gorillaer

Lucy er her, vår felles stammor. Hun var et fossil som forandret alt i menneskets evolusjonshistorie, oppdaget i 1974 i Etiopia. Med en alder på omtrent 3,2 millioner år ble hun en nøkkel til forståelsen av hominidenes evolusjon, en underart av pattedyrene som omfatter alle de store menneskeapene. Lucy, med artsnavnet australopithecus, var omtrent en meter høy og gikk både på to og fire bein.

Lucy ble ikke gamme, omtrent 22 år og veide bare rundt 28 kilo.  I tillegg til sin vitenskapelige betydning har Lucy også fått en ikonisk figur som ble portrettert i bøker og dokumentarer, flere sanger har også blitt diktet opp over denne "vår første mor", og hennes rørende liv preget av utordringer og triumfer. Hun har inspirert generasjoner av forskere sammen med alle de som er nysgjerrige på menneskelig evolusjon og utvikling.

Var det Homo Erectus som tente den første ilden?

Og endelig er det vår tur etter å ha ventet i 3,5 milliarder år.  Men siden alt liv er i slekt tar evolusjonen tid, det vil si at artenes endringer nedarves over lang tid.  Menneskets "Homo Sapiens" har gjennom gått mange menneskeraser opp gjennom historia, før det endte opp for 300.000 år siden som Homo Sapiens = Det kloke mennesket - der vi lenge hadde følge med neandertalerne.

Mange av oss har neandertaler gener siden vi levde side om side i flere tusen år - etter å ha forlatt Afrika.  Neandertalernes kropp var kortvokst, massiv og kraftig med stor knokkel- og muskelmasse.  Hjernen var større enn hos Homo Sapiens, det samme med lillehjernen og deres skarpe syn. De siste neandertalerne døde ut for 30.000 år siden, sannsynligvis på grunn av de dramatiske klimaendringer som varte i mange år med langvarig frost. 

https://snl.no/neandertaler

Vi er et resultat av mange menneskeraser som har levd i vår 

tidsperiode fra 300.000 år fram til nå. Utbredelsen er hele verden. Høyden er i gjennomsnitt 160-170 centimeter. Hjernevolumet er i snitt 1300 kubikkcentimeter. Evolusjonen har gjennom alle sine historiske perioder valgt til slutt Homo Sapiens til enehersker.  Men hvordan hersker vi egentlig?  Er vi Homo Sapiens med tilnavnet "Det kloke menneske"? 

https://snl.no/menneskets_opprinnelse_og_utvikling

I løpet av de siste fem hundre årene har minst 82 arter med pattedyr blitt utryddet. I tillegg er omkring 22 prosent, mer enn 1 200 arter, enten truet av direkte utryddelse eller på grunn av arealendringer, for eksempel som i Brasil, der enorme regnskoger er erstattet med dyrking av soyaplanter til dyrefôr, blant annet til Norge.  Slik truer mennesket pattedyrenes eksistens. 

https://www.wwf.no/dyr-og-natur/truede-arter/living-planet-report

"Spiller det noen rolle hva vi tror på?  Millioner av mennesker tror i dag på utviklingslæren. Millioner av av andre tror på Bibelens skapelsesberetning. Mange andre vet ikke hva de skal tro. Og så er det noen som mener at det ikke spiller noen rolle om vi tror at vi er blitt til ved utvikling, eller at vi er blitt skapt".  Vi skal spørre både "Gud" og Charles Darwin , forfatter av "Artenes opprinnelse" - om hva de mener - i neste del 6...