Motorer, virkningsgrad og klima...

Opp gjennom historia har mennesket prøvd å konstruere en perpetuum mobile, en evighetsmaskin. En friksjonsfri maskin som henter sin energi fra omgivelsene, være seg tyngdekraft, vann eller luft. En maskin som har en virkningsgrad på 100 prosent. Fram til i dag har alle forsøk mislyktes, en evighetsmaskin strider nemlig mot alle fysiske lover. Så vi får nok klare oss med det vi har.
Når det gjelder virkningsgrad, forholdet mellom tilført energi og den energien som går med til reelt anvendt arbeid, er elektromotoren absolutt en vinner. Den leverer opp mot 90% arbeid. Motorenes relasjon til miljø og klima må beregnes ut fra en helhetsvurdering, særlig i forhold til energiens beskaffenhet. 

Dersom energien til en elmotor hentes fra et vannkraftverk med fornybar energi, vil elmotoren være helt suveren. Men dersom energien hentes fra et kullkraftverk, vil vinninga gå opp i spinninga i forhold til klimagasser.
Elbilen er bra for miljøet, men ikke nødvendigvis for klimaet. Som kjent, under produksjonen av elbilens energibærer, batteriene, avgis det dobbelt så store utslipp av karbondioksid som en vanlig bil drevet med fossilt brensel.

Våre vanlige bilmotorer med fossilt brensel er imidlertid sørgelig ineffektive med en maksimal virkningsgrad på 35 prosent! Kun 35 prosent av energien får bilen til å bevege seg, resten forsvinner i form av friksjon, varme og avgasser.  Personbilen avgir klimagassen CO₂ med et gjennomsnitt på 135 gram per kilometer. Med en årlig kjørelengde på 10.000 kilometer vil det utgjøre 1,35 tonn i året!

 

Den mest effektive og klimavennlige er faktisk jetmotoren sett i forhold til motorens ytelse, der nesten 80% av skyvekraften tas fra lufta. Men hva hjelper vel det når det er så mange av dem. I fjor fraktet 23.000 fly over 2,2 milliarder mennesker rundt hele kloden. Igjen er det kvantiteten som bestemmer kvaliteten.

Jetmotoren blir stadig forbedret. For tro det eller ei, de største motorprodusentene har inngått et samarbeid som tar sikte på å senke drivstoff forbruket med ytterligere 15 prosent. Sammen med nye flytyper med lettere materiale og optimaliserte flyruter for å korte ned avstanden, vil drivstoff og klimagass utslipp bli redusert med en fjerdedel!

Jo lenger distanse med jetfly, jo lavere utslipp per setekilometer. Oslo-Paris ligger på omtrent samme nivå som dieselbilen. Norwegians Boeing 787 Dreamliner mellom Oslo og Bangkok har et utslipp på 6o gram per setekilometer, 35 gram mindre enn hybridbilen til Toyota Prius. 

Men avstanden er jo stor, 8675 km, så utslippene tur/retur per sete blir jo nesten på høyde med en personbil: 60 gram/km x 8675 km x 2 = 1,041 tonn. En fullsatt Dreamliner tar 250 passasjerer: 1041 kilo x 250 = 260 tonn. Det tilsvarer utslippene til rundt 200 personbiler med årlig kjørelengde på ti tusen kilometer.

Jeg bryter herved sammen og tilstår; jeg flyr tur/retur Oslo-Bangkok hvert år, og i tillegg kjører jeg bil. Så det...