Tigging og romfolk – og så?

Ifølge leksikonet defineres tigging slik: Tigging betyr tradisjonelt å be om mat, penger eller annet til livsopphold eller til et godt formål. Ut fra den definisjonen bør tigging deles inn i to hovedgrupper, «aktiv tigging» og «passiv tigging». Den aktive tigginga møter vi daglig som brev i postkassa eller på telefon. De aktive tiggerne er mange, være seg Blindeforbundet, Røde Kors, Luftambulansen, Sjømannskirken m.fl. Alle de aktive tiggerorganisasjonene samlet inn i fjor omtrent fem milliarder kroner. Det norske folk er et gavmildt folk!

De passive tiggerne, de som sitter stille på fortauet med pappbegeret sitt, gjerne med et tappert, tannløst smil og et bedende blikk, de får bare smuler fra de rikes bord. Og det til tross for at vi sminker oss, vi skjenker oss, vi helser oss, vi reiser - for milliarder av kroner.
Tiggerjobben er lite lukrativ til tross for krav til både utholdenhet og tålmodighet. Den krever også ei sterk helse som kan tåle eksos og støy i flere timer hver dag, og i tillegg bli betraktet som et mindreverdig menneske av de vakre, velbeslåtte forbipasserende med fulle handleposer.

 

Siden vi har en EØS avtale har sigøynerne fra øst Europa rett til å besøke Norge. Romfolket, som de nå blir kalt, er et omreisende folkeslag som utvandret fra nord India på 800 tallet. Et folk som har måttet tåle store lidelser opp gjennom historia. Til tross for at nazi Tyskland gasset ihjel over en million sigøynere overlevde de som folk. Etter krigen innvandret mange til Norge hvor de ble definert som åndssvake og asosiale. Tvangssterilisering og lobotomi ble således utført i beste mening på disse «omstreifende undermennesker».

 

I dag beskyldes Romfolket for å være kriminelle, drive med menneskehandel og være organisert i mafiabander. Er du lutfattig i et hav av overflod er det nok fristende å ty til tyveri. Det er faktisk en naturlig adferd hos både dyr og mennesker. 

Men kulturelt sett blir tyveri kriminalisert og skal forhindres av politi, lov og rett. Det er ennå ikke et eneste bevis på menneskehandel. Dersom tiggerne er organisert i mafiabander, så må det virkelig være dårlig butikk for mafiabossen. Og hvorfor blir de aldri arrestert? Kanskje de ikke eksisterer i virkeligheten, tiggerbossene altså?

 

Tiggerne representerer den grelle fattigdom in live. De utfordrer oss på vår humanisme og vår solidaritet med de fattigste og svakeste i samfunnet. I tillegg ser de ikke ut som oss og de lever ikke som oss. Mange tåler ikke det. Regjeringa vår, den liberale blåblå, tåler det heller ikke og vil gjøre tigging forbudt ved lov. Det er ensbetydende med å nekte sigøynere adgang til landet som flyter av melk og honning.

 

Det neste er vel at regjeringa foreslår å opprette en «Romparagraf» tilsvarende den som ble vedtatt i Grunnloven av 1814, «Jødeparagrafen». Den som nektet jøder adgang til riket. Verden beveger seg med to skritt fram og ett tilbake, heter det. 

Nå opplever vi åpenbart tilbakeskrittet!