Del 6. LIVET er mitt? - ditt? - vårt? - når startet det? - når slutter det?

"Den sjette dagen skapte Gud alle dyrene - både ville dyr og tamdyr. Og så skapte han mennesket i sitt bilde - mann og kvinne. Han ga dem makt over fiskene i havet, fuglene under himmelen og alle dyr på jorden. Det ble kveld, og det ble morgen - den sjette dagen! Da var Gud ferdig med sitt skaperverk. Den syvende dagen hvilte Gud, og gjorde den hellig".  Første Mosebok

Charles Darwin (1809 - 1882) var en britisk forsker som anses som grunnleggeren av moderne 

evolusjonsteori.  Darwin sin verdensberømte hypotese om at alt liv på jorda er i slekt, og har utviklet seg over mange millioner år kom etter Darwins fem år lange jordomreise med fartøyet Beagle. Evolusjonsteorien ble beskrevet av Darwin i boka Artenes opprinnelse. 
https://snl.no/Charles_Darwin

Dinosaur - et fossil funnet i Norge - som en rekonstruksjon

Hvordan kan vi bevise evolusjonsteorien?  Evolusjonens bevis er overalt.  Fossiler viser oss hvordan arter har utviklet seg over millioner av år. DNA-forskning avslører slektskap mellom ulike arter. Vi ser også evolusjon i aksjon med bakterier som blir resistente mot antibiotika. 

Menneskets anatomi har spor etter våre forfedre, som visdomstenner og haleben, mfl.

https://no.scienceaq.com/Biologi/1009245899.html#google_vignette

Hvor mange tror på Darwins evolusjon i forhold til troen på Guds skaperverk - noen som vet?  

Omtrent 73 % av verdens befolkning tilhører en av de fire største religionene, kristendom, islam, hinduisme og buddhisme. Kristendommen er delt i  protestanter med 37 prosent og katolikker med 50 prosent, som øker sterkt.  Omtrent 24 prosent er ateister og agnostikere. 

https://ndla.no/r/religion-and-ethics/religion-utvikling-og-mangfold/d1253b7b59/7425

Takket være funn av fossiler som bevarer rester av avtrykk eller spor av organismer fra tidligere tiders livsformer, gir de viktig innsikt i jordas historie og evolusjon. De kan være deler av selve organismen, som skjelett, tenner eller pollen, eller de kan være avtrykk av selve organismen. Det finnes også spor-fossiler, som fotspor eller ekskrementer.

Capuchin-krypten i Roma, kjent for å være dekorert med skjellettene til munkene som bodde i klosteret. Alle disse skallene og knoklene er bygget opp av blant annet ørlite radioaktivt karbon.

Atomet/isotopen karbon-14 har en halveringstid på rundt 5730 år, og etter omtrent 50 000 år etter at det levende vesenet døde, er det så lite igjen at det er vanskelig å måle.
Karbon-14 dannes i atmosfæren når kosmisk stråling bestråles med nitrogen. Isotopen tas opp av levende organismer gjennom fotosyntesen og næringskjeder. Så lenge organismen lever, forblir mengden C-14 konstant. Når organismen dør, stopper opptaket av C-14, og isotopen begynner å henfalle - med en halveringstid på 5730 år.

https://snl.no/C-14-datering

Livet på jorda oppsto for 3,5 til 4 milliarder år siden og da som encellede organismer. Vi bruker fortsatt halveringstider som mål på fossilets alder, men da med mye lengre tidsperioder enn for karbon-14, kalt Radiologisk datering. 

For eksempel er halveringstiden til uran isotopen 234U
2,4566 × 10 5 år. Mens 235U har en halveringstid på 7,04
× 10 8 år, osv.  Studiet av utdødde livsformer ved hjelp av fossiler kalles Paleontologi. 

https://snl.no/paleontologi

Det lever omtrent 8,2 milliarder mennesker på jorda i 2025. Befolkningen har økt over tid, og i november 2022 passerte den 8 milliarder. Det er India som har flest innbyggere med sine over 1,4 milliarder mennesker, godt tangert av Kina med omtrent like mange. Det betyr at India og Kina befolkes med 2,8 milliarder mennesker, nesten en tredel av jordas befolkning 2,8 * 109

Frykt for sultkatastrofe uten sidestykke. Nær en milliard mennesker mangler nok mat. Mest kritisk er det for barna, der flere sulter i hjel eller dør på grunn av svekkelser som infeksjoner o.l. Om lag 60 prosent bor i land med væpnede konflikter, sammen med klimaendringer, som er den største årsaken til sult. Men verden produserer nok mat, det er den urettferdige fordelingen som skaper sult tragedien.
https://vgpc.no/2025/08/26/sult-i-verden/

USA skal kutte nær 60 milliarder dollar i bistand. Det samme med Storbritannia, Tyskland og Frankrike. Matutdeling avlyses, helsestasjoner og skoler stenges ned. Årsaken taler for seg; USA er konkurs med en gjeld til utlandet på 40 billioner dollar. I USA lever nærmere 40 millioner mennesker i fattigdom, noe som tilsvarer omtrent 12,4 prosent av befolkningen. Uten SNAP (Supplemental Nutrition Assistance Program) og frivillige matdonasjoner vil de sulte i hjel.

https://www.nrk.no/nyheter/studie_-usa-og-europas-bistandskutt-kan-koste-over-22-millioner-liv-de-neste-arene-1.17656709

SIPRI - Stockholm International Peace Research Institute - regnes som et av verdens ledende forskningsinstitutter innen freds- og konfliktforskning, Vi skal bla litt i årboken SIPRI Yearbook som har blitt utgitt siden 1969.  Verden brukte 2.720 milliarder dollar i fjor på militæret, en økning på 9,4 prosent.  USA "leder" med 997 milliarder dollar.  Neste på lista er Kina med "fattige" 249 milliarder dollar, og sist Russland med 149 milliarder dollar.

https://www.sipri.org/yearbook/2026

Regjeringen bevilger et forsvarsbudsjett på 110,1 milliarder kroner for 2025, en økning på 19,2 milliarder. Men på langtidsbudsjettet er det avsatt 180 milliarder kroner, 3,4 prosent av BNP, og i tråd med USA/NATOs krav. Statsminister Jonas Gahr Støre har lovet Ukraina en fortsatt gavepakke på 85 milliarder kroner i 2026. Og den skal tas fra en kommunekasse i krise!

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/180-milliarder-til-forsvar-og-stotte-til-ukraina/id3121831/

1. Mosebok kapittel 4.  Kain og Abel var Adam og Evas barn.  Gud ser blidt på Abels offer, men ikke til Kains. Derfor dreper Kain sin bror i sinne. 

Vi er mennesker med det vitenskapelige navnet "Homo Sapiens", som oftest oversatt til "Det kloke menneske".  Men det må være lov å spørre hvor kloke er vi egentlig når vi legger vår historie til grunn, både i fortid og nåtid?  Kanskje vi bør lage en liten gallup: Er Homo Sapiens et klokt menneske, enig svar JA - ikke enig, svar NEI.

Hva tror du blir resultatet?

Del 5. LIVET er mitt? - ditt? - vårt? - når startet det? - når slutter det?

"Den enes død er den andres brød».  Dinosaurene varierte sterkt i størrelse fra 500 gram til Argentinosaurus på over 40 meter med en vekt på rundt 80 tonn.  Men alle skulle de dø ut til fordel for pattedyrene som nå kunne overta dyreriket, med en takknemlig hilsen til primatene – og oss… 

 Dinosaurusene fikk tilnavnet "Skremmende øgle" der de trampet gjennom sletter og skoger på jakt etter mat, og det over en geologisk periode på 180 millioner år, fra 240 millioner år i "Triasperioden" videre gjennom periodene "Jura" og "Kritt" fram til at dinosaurene brått døde for 66 millioner år siden.  Hva skjedde?...

https://snl.no/dinosaurer

Asteroider kalles det beltet av små og store steine som vandrer rundt sola med kronisk fare for kollisjoner slik det skjedde for 160 millioner år siden da to asteroider kolliderte mellom planetene Mars og Jupiter. En "steinbit" med en diameter på 10 kilometer rammet vår planet 95 millioner år etter asteroidekollisjonen, altså for ca. 65 millioner år siden, mener forskerne. Denne katastrofen førte til at mange dyrearter døde ut, inkludert dinosaurene.

"Steinbiten" falt ned i Mexico utenfor Yucatanhalvøya som lagde ei grop på rundt 10 kilometer i diameter og la øde 75 prosent av alle arter.  Nedslaget utløste en rekke katastrofale hendelser, som branner, tsunamier og støv som blokkerte for sollyset med tilhørende nedkjøling.  Men "Aldri så galt så godt for noe" - dinosaurenes død ble pattedyrenes mulighet til å kunne utvikle seg.

Primatene er her, og vi har kommet hjem, selv om det tar tid før vi kan håndhilse... Fossiler viser at primatene startet sin inntreden på planeten vår omkring 50 millioner år siden, der de foretrakk tropiske skogsområder som levekår. Ikke rart de utviklet den berømte tommelen, som kan vris mot håndens andre fingre og låse den i et jerngrep, svært viktig når du skal slenge deg fra tre til tre...

Primater er en orden av pattedyr som inkluderer halvaper, spøkelsesaper, ekte aper, menneskeaper og mennesker. De lever både på bakken og i trærne.

Mennesket skiller seg fra de andre primatene ved at de har tatt hele verden i bruk som utbredelsesområde gjennom de mange faser av sin utvikling.

https://snl.no/primater

Hominider, også kalt Menneskeaper, så dagens lys for rundt 20 millioner år siden. De er store aper som lever i Eurasia og Sørøst-Asia. Gorillaene lever kun i Sentral-Afrika der de oppreist når en høyde på 185 centimeter, og som kan veie rundt 200 kilo. Mange har sikkert sett filmen om King Kong der en kjempe gorilla forelsker seg i ei amerikansk kvinne. Se gjerne filmen til ære for en sterkt truet gorilla-art.
https://snl.no/gorillaer

Lucy er her, vår felles stammor. Hun var et fossil som forandret alt i menneskets evolusjonshistorie, oppdaget i 1974 i Etiopia. Med en alder på omtrent 3,2 millioner år ble hun en nøkkel til forståelsen av hominidenes evolusjon, en underart av pattedyrene som omfatter alle de store menneskeapene. Lucy, med artsnavnet australopithecus, var omtrent en meter høy og gikk både på to og fire bein.

Lucy ble ikke gamme, omtrent 22 år og veide bare rundt 28 kilo.  I tillegg til sin vitenskapelige betydning har Lucy også fått en ikonisk figur som ble portrettert i bøker og dokumentarer, flere sanger har også blitt diktet opp over denne "vår første mor", og hennes rørende liv preget av utordringer og triumfer. Hun har inspirert generasjoner av forskere sammen med alle de som er nysgjerrige på menneskelig evolusjon og utvikling.

Var det Homo Erectus som tente den første ilden?

Og endelig er det vår tur etter å ha ventet i 3,5 milliarder år.  Men siden alt liv er i slekt tar evolusjonen tid, det vil si at artenes endringer nedarves over lang tid.  Menneskets "Homo Sapiens" har gjennom gått mange menneskeraser opp gjennom historia, før det endte opp for 300.000 år siden som Homo Sapiens = Det kloke mennesket - der vi lenge hadde følge med neandertalerne.

Mange av oss har neandertaler gener siden vi levde side om side i flere tusen år - etter å ha forlatt Afrika.  Neandertalernes kropp var kortvokst, massiv og kraftig med stor knokkel- og muskelmasse.  Hjernen var større enn hos Homo Sapiens, det samme med lillehjernen og deres skarpe syn. De siste neandertalerne døde ut for 30.000 år siden, sannsynligvis på grunn av de dramatiske klimaendringer som varte i mange år med langvarig frost. 

https://snl.no/neandertaler

Vi er et resultat av mange menneskeraser som har levd i vår 

tidsperiode fra 300.000 år fram til nå. Utbredelsen er hele verden. Høyden er i gjennomsnitt 160-170 centimeter. Hjernevolumet er i snitt 1300 kubikkcentimeter. Evolusjonen har gjennom alle sine historiske perioder valgt til slutt Homo Sapiens til enehersker.  Men hvordan hersker vi egentlig?  Er vi Homo Sapiens med tilnavnet "Det kloke menneske"? 

https://snl.no/menneskets_opprinnelse_og_utvikling

I løpet av de siste fem hundre årene har minst 82 arter med pattedyr blitt utryddet. I tillegg er omkring 22 prosent, mer enn 1 200 arter, enten truet av direkte utryddelse eller på grunn av arealendringer, for eksempel som i Brasil, der enorme regnskoger er erstattet med dyrking av soyaplanter til dyrefôr, blant annet til Norge.  Slik truer mennesket pattedyrenes eksistens. 

https://www.wwf.no/dyr-og-natur/truede-arter/living-planet-report

"Spiller det noen rolle hva vi tror på?  Millioner av mennesker tror i dag på utviklingslæren. Millioner av av andre tror på Bibelens skapelsesberetning. Mange andre vet ikke hva de skal tro. Og så er det noen som mener at det ikke spiller noen rolle om vi tror at vi er blitt til ved utvikling, eller at vi er blitt skapt".  Vi skal spørre både "Gud" og Charles Darwin , forfatter av "Artenes opprinnelse" - om hva de mener - i neste del 6...

Del 4. LIVET er mitt? - ditt? - vårt? - når startet det? - når slutter det?

For omtrent 475 millioner år siden var det landplantenes tur til å bli født, riktignok under en lang og komplisert fødsel der flere millioner år ble brukt til "prøving og feiling".  For rundt 440 millioner år siden har de fleste landplanter etablert seg, og vi finner moser, karsporeplanter og frøplanter.  

Planeten vår "Tellus", har opplevd jordas klima fra iskulde til tropevarme. Vi er nå inne i den fjerde istidsperioden fra 460 til 420 millioner år. Opptil 3000 meter tykk is presset landet ned som strømmet inn over lavlandet . Det tok tid før landet hevet seg igjen, derfor kalles strandlinjen på et bestemt nivå for maritim grense, den som i Oslo er 220 meter over havet. Dyr og planter ble redusert med rundt 86 prosent, men istider skulle komme og gå på vår planet.

https://snl.no/istid

I løpet av de neste 100 millioner år skulle det skje en biologisk oppblomstring som skapte insekter, frø, amfibier og krypdyr. Amfibiene omfatter frosker, padder og salamandere. Reptilene (krypdyrene) omfatter slanger, øgler (firfisle og stålorm), skilpadder, og krokodiller.  Men nå nærmer vi oss 250 millioner år med en ny omstilling for vår planet, hvilken...?

I dag vet vi at 90 prosent av alle dyr og planter i havet døde ut, og at mer enn 70 prosent av alle artene av virveldyr på land også ble utryddet i løpet av en periode på om lag 100 000 år. Den omfattende utryddelsen, som også blir omtalt som «den store døden», har vært knyttet til en rekke voldsomme vulkanutbrudd i Sibir som førte til enormt høye temperaturer sammen med et kvelende lag av aske og lava.

Men det er aldri så galt at det ikke er godt for noe..., så her kommer vi, PATTEDYRENE, 200 millioner år inn i tiden.
Avkommet ble matet fra melken i melkekjertlene. Tidlig i pattedyrenes utvikling, ennå mens dinosaurene dominerte livet på landjorden var pattedyrene ganske små. Det var vel kanskje viktig å kunne gjemme seg...

https://snl.no/pattedyrenes_evolusjon

Men pattedyrene er bare en delgruppe av virveldyrene som består av 69 000 registrerte arter.  De første virveldyrene var kjeveløse fisker som oppsto i havet.  De eldste fossilene er kjent fra Chengjiang i Kina som viser at den ene enden er et tydelig hode med hjerne og øye, gjelleåpninger og ryggstreng med enkle ryggvirvler.

https://snl.no/virveldyr

Den tidligste fuglen levde i juratiden for 150 millioner år siden. Mange av de trekkene som gjør en fugl til en fugl, oppstod hos små rovdinosaurer. Den hadde tenner og manglet nebb, hadde forlemmer med tre klør, lang hale, og antakelig skjelldekket hode som dinosaurene, men var fjærkledd som fuglene. Brystbeinet som er feste for flygemuskulaturen, var lite, men antakelig tilstrekkelig til at de kunne fly.

https://snl.no/fuglenes_evolusjon

Vi er allerede inne på dinosaurenes tidsalder, reptilene, også kalt krypdyr, som levde fra rundt 240 millioner år siden med tilnavnet "Skremmende øgler". Dinosaurer som ikke kunne fly var viktige firbeinte landdyr i jordas middeltid, særlig i tidsperiodene jura og kritt. De varierer svært mye både i størrelse, utseende og levesett. Og vi skal stifte nærmere bekjentskap med disse små og store øglene - neste søndag...

Den internasjonale naturvernunionen (IUCN)  anslår at over 1 million arter vil dø ut innen 2050. Forskerne kaller dette «den sjette masseutryddelsen" - takket være "Homo Sapiens" - "Det kloke menneske"...

Del 3. LIVET er mitt? - ditt? - vårt? - når startet det? - når slutter det?

 

Universet startet med en voldsom eksplosjon omtrent 13,8 milliarder år siden, kalt Big Bang.  Men Universet brukte lang tid, over 9 milliarder år før den kunne danne en planet som vår, da er vi 4,6 milliarder år inn i tiden.  Det er den siste milliarden som er "vår", som utviklet seg fra bakterier til flercellede organismer, til dyr og planter.

Ok, vi godtar at celler kan mangedoble seg, og bli til...hva da? Skal de bli til en plantecelle, eller en dyrecelle?, til en blomst eller et insekt? Noen eller noe må jo kjenne til arkitekten, til koden bak det som skal bli en organisme? Skal du lage ei flue, for eksempel, må du jo vite hvordan fluas mange celletyper skal settes sammen til ei fullverdig flue, ei som kan kile deg på handbaken... Vi snakker om den genetiske koden! 

James Watson var en amerikansk biokjemiker, som sammen med Francis Crick og Maurice Wilkins ble tildelt Nobelprisen for fysiologi og medisin 1962 for oppdagelsen av DNA-molekylets struktur.

DNA har form som en lang stige som består av to tråder. Trådene er bygget opp av fire små byggesteiner som kalles nukleotider : A (adenin), C (cytosin), T (tymin) og G (guanin).

Arvestoffet – DNA (forkortelse for deoxyribonucleic acid på engelsk)  der rekkefølgen av basene utgjør den genetiske koden. Hver av basene på den ene tråden er bundet til en motsvarende base på den andre tråden, slik at de to sammen danner et basepar (se figur 1). C og G danner basepar sammen, og A og T danner basepar sammen.

https://bioteknologiradet.no/temaer/arv-og-genetikk/

Joda vi forstår hvordan DNAet og arvestoffet fungerer, hvordan livet kopierer seg sjøl, men hvorfor gjør den det? - hva er hensikten?  Det er kanskje ingen hensikt, men kun som et resultat av "prøving og feiling"?  Når en organisme, etter kanskje flere millioner år, endelig lykkes med å bli et levende liv, så vil livet sjøl respondere med formering via den genetiske koden, sammen med en Celledifferensiering.

Men hva var - og hvor var - starten på den første organismen som vi kan kalle et levende dyr?. Forskerne har svar på det også, og kaller dyret for en encellet krageflagellat som levde 600 - 1000 millioner år siden - i havet. Men vil du bli titulert som et dyr, må du tilfredsstille disse kravene: reaksjon på omgivelsene - bevegelse - næringsopptak og fordøyelse - gassutveksling - vekst og utvikling - utskilling - formering

Vi skal ikke glemme trilobittene som var svært så avanserte dyr til å være så gamle som 540–250 millioner år siden der de levde i havet. Trilobittene hadde primitive øyne, hardt skall, og kunne være noen få millimeter til en meter i størrelse. Kalkpanseret besto av hode, kropp og haleskjold. Trilobittene hadde et par lange antenner, fasettøyne og forgrenede føtter. I Norge har man funnet over 300 arter av trilobitter, særlig i det som kalles Oslofeltet.

https://www.nhm.uio.no/kunnskapsunivers/geologi/fossiler/faktablader/blad_x60.htm

AMØBEN, vår gamle venn fra klasserommet som vi studerte nærmere under lupen til elevenes store "WOW" - words of wonders. De encellede amøbene har levd i millioner av år, og finnes både i jord og vann, ofte som parasitter. De spiller en viktig rolle i vårt økosystem ved å bryte ned organisk materiale. Amøber kan også forekomme i tarmkanalen hos dyr og mennesker, for eksempel i drøvtyggerens vom,

Amøbene tilhører dyregruppa Protozoer som har laget en genial teknikk for å kunne puste. Oksygengassen finnes alltid oppløst i vann med høyere konsentrasjon utenfor amøben enn inni. Derfor trenger oksygenet gjennom cellemembranen og inn i amøben. Det motsatte skjer med karbondioksidets gass som slippes ut av amøben.

https://snl.no/am%c3%b8ber

Vi fortsetter videre mot en ny tid kalt "Kambrium" med alle sine nydannede arter på jorda vår. I perioden 550 til 445 ble det skapt utrolig mange dyr og planter fra tosidige symmetriske dyr til fisk, til proto-amfibier og landplanter fram til "Ordovicium - Silur" uvitende om den fatale klimaendringen som er i vente.  Den som skulle radere ut de fleste av dyr og planter.

 Monster-reka med det latinske navnet Anomalocaris var et urgammelt leddyr, 500 millioner år gammel fra Kambrium som kunne bli en meter lang.  Armene deres på forsiden så ut som flere stablede raker og ville ha vært veldig effektive til å bringe alt de fanget inn i munnen.  Skallet på ryggen, eller hodet, kan ha blitt brukt som en plog, eller i kamp mot rivaler og andre inntrengere.

Nysgjerrigper! Hvordan utviklet du deg fra én eneste celle

til en velutviklet organisme satt sammen av 37 tusen milliarder celler?