Del 3. DU er jo NATUR! – Ønsk velkommen til naturfaget!

 Naturen er mangfoldig og vi har bare gjort oss kjent med litt av den. Forskning pågår for fullt som vil avdekke stadig nye «hemmeligheter» på vår vakre planet. Vi skal bruke samme lærebok som vi brukte i ungdomsskolen og på videregående. Mange vil sikkert huske fra skoletidens naturfag, mens andre vil få nye aha-opplevelser. Lykke til!

Kvinner som forskere

Den 11. februar markerer FN den internasjonale dagen for kvinner og jenter som vier seg til vitenskapen.  Dagen hedrer kvinners bidrag for sitt arbeid til vitenskapens fremme, og samtidig inspirere til neste generasjoner kvinnelige forskere.

De kjempet mot fordommer og et mannsdominert forskermiljø.  Likevel var det noen kvinner som kjempet mot fordommene og viet sitt liv til naturvitenskapen.  Fire av disse skal vi møte her; Marie Curie - datteren hennes Irene Joliot-Curie - og de to norske forskerne Ellen Gleditsch og Kristine Bonnevie.  Disse kvinnene ble berømt for sitt bidrag til de naturvitenskapelige fagområder.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kvinner_i_vitenskapen

Marie Sklodowska Curie var opprinnelig fra Polen, født 1867 - død 1934, Hun var 24 år gammel da hun endelig kunne begynne å studere i Paris.

Marie Curie var en polsk-fransk kjemiker og fysiker. Hun var den første kvinnelige nobelprisvinner innen naturvitenskap og den første som fikk nobelprisen to ganger - nobelprisen i fysikk (1903) og nobelprisen i kjemi (1911). Hun var også den første personen som mottok nobelprisen innen to vitenskaper. Marie Curie var også først til å etablere en teori om radioaktivitet, sammen med funnet av de to nye grunnstoffene polonium og radium.

Å være kvinnelig fysiker på den tiden var ganske uvanlig, og samtidig være i fullt arbeid med to barn utenfor hjemmet, var nesten utenkelig.  Men hennes barn fikk en solid utdannelse som vi skal få erfare.

Marie Curie arbeidet i mange år som guvernante for å spare seg opp nok penger til studiene.  24 år gammel kunne hun endelig starte studiene i Paris, ved Sorbonne Universitet, der hun også traff Pierre Curie som hun giftet seg med og fikk to barn sammen, der den ene skulle vie seg til vitenskapen.  Pierre døde i en trafikk-ulykke i 1906.  Etter lengre tids eksponering av radioaktiv stråling fikk Marie sykdommen leukemi, og døde 67 år gammel.

https://no.wikipedia.org/wiki/Marie_Curie

Irène Joliot-Curie - født 1897 i Paris, døde 1956, 59 år gammel, også av leukemi (blodkreft) som sin mor.

Mor og datter i laboratorie.  Med til sammen tre nobelprisvinnere stiller familien Curie en klasse for seg, både innen vitenskap og i nobelprisens historie.

Irène Joliot-Curie begynte i skolen da hun var 6 år, og da hun var 10 år ble det åpenbart at hun var spesielt begavet, særlig i matematikk.  Siden det ikke fantes skoler som passet til barn med Joliot-Curies evner ble det organisert en spesiell skole av hennes mor.  Der studerte hun i to år med særlig tyngdepunkt i naturvitenskap.  I 1914, avla hun eksamen ved Collége Sévigné i Paris, 17 år gammel.

Iréne-Curie begynte også å studere fysikk ved universitet, og hun forsket videre på radioaktiviteten.  Akkurat som sin mor fikk hun nobelprisen for sitt fremragende arbeid innen dette forskningsfeltet.

Under første verdenskrig tok Marie Curie med seg et røntgenapparat til fronten.  Et røntgenapparat tar bilder av bein og andre tette deler av kroppen ved å reflektere radioaktive partikler.  Iréne Curie, som bare var 17 år gammel den gang arbeidet ved morens side som assistent.  Innsatsen deres var uten tvil med å redde mange sårede soldaters liv.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ir%C3%A8ne_Joliot-Curie

Ellen Gleditsch (1879-1968) var en norsk kjemiker som hadde radioaktivitet og radiokjemi som forsningsfelt.

Gleditsch startet sin karriere som Marie Curies assistent.  Hun var professor i uorganisk kjemi ved Universitetet i Oslo fra 1929, og var Norges andre kvinnelige professor etter Kristine Bonnevie.

Gleditsch jobbet som assistenten til Marie Curie i fem år, også siden var hun ofte på besøk i Frankrike. Under første verdenskrig hjalp hun Marie og datteren hennes med å redde sårede soldater, takket være bruken av det nye  apparatet som het røntgenbilder.  Hun besøkte mange  ulike universiteter, bl.a til USA, og sanket nye ideer.  Det var til god hjelp da hun startet institutt for radiokjemi ved Universitet i Oslo, også kalt kjernekjemi.

Ellen Gleditsch var også kvinnesaksforkjemper, og var medstifter av Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund i 1920, og nestleder i Norsk Kvinnesaksforening 1937-1939.

Ellen Gleditsch var en lederskikkelse innen sitt fagfelt, og hun var høyt respektert av forskere over hele verden.  Forskningen hennes var svært viktig for seinere norske forskere, for hun var i stand til å formidle alle de siste resultatene innen kjernekjemi til studentene sine.

https://snl.no/Ellen_Gleditsch

Kristine Bonnevie,1872-1948, var en norsk biolog.  

Kristine Bonnevie var den første kvinne som ble utnevnt til professor i biologi.  Det ble hun i 1912, og det skjedde før de statlige embetene ble åpnet for kvinner.

Hun ble en kjent kvinnesaksforkjemper og aktiv i polikken for Frisinnede Venstre. Forskningsfeltet var cytologi, genetikk og embryologi. Dette var hennes far sterkt i mot som mente at kvinners plass var i hjemmet. Da Bonnevie vokste opp var det ikke adgang for kvinner å gå på offentlig skole, så hun begynte sin akademiske karriere ved en privatskole. Rundt 1914 startet hun det arbeidet som skulle gjøre henne mest kjent, arvelighetsforsking.

Kristine Bonnevie forsket ved Institutt for arvelighetsforskning der hun ble internasjonalt anerkjent for sine pioneroppdagelser.

Kristine Bonnevie var kjent for sine inspirerende forelesninger.  Hun skrev også populævitenskapelige bøker.  Kristine Bonnevie gjorde også en betydelig innsats for studentenes trivsel, blant annet ved å opprette studenthjem og spisesteder. 

https://no.wikipedia.org/wiki/Kristine_Bonnevie

&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&

I vårt neste kapittel, 06.09.2026, skal vi bli kjent med hvordan verden er bygget opp i sine enkelte bestanddeler, de vi kaller atomer.  Det var faktisk den greske filosofen Demokrit som valgte navnet atomos 400 år f.Kr.  Vi skal høre hva han har å si: Demokrit og atomene.

Del 2. DU er jo NATUR! – Ønsk velkommen til naturfaget!

 Naturen er mangfoldig og vi har bare gjort oss kjent med litt av den. Forskning pågår for fullt som vil avdekke stadig nye «hemmeligheter» på vår vakre planet. Vi skal bruke samme lærebok som vi brukte i ungdomsskolen og på videregående. Mange vil sikkert huske fra skoletidens naturfag, mens andre vil få nye aha-opplevelser. Lykke til!.

Renessansen åpner for eksperimenter

"Hypotetisk-deduktiv metode" er i dag den moderne naturvitenskapens metode for å oppnå sann kunnskap.  Man lager en hypotese eller en gjetning om et objekt som skal undersøkes.  Deduksjonen åpner for en eller flere teorier.  Detter starter de ulike eksperimenter som skal understøtte teorien. Hypotesen kan enten bli vurdert som feilslått, og teorien blir falsifisert, eller den stemmer med  teorien og blir stående som sann kunnskap, den har blitt verifisert.

Det skjeve tårn i Pisa forbindes ofte med en vitenskapsmann, husker du hvilken?

Et eksempel på bruk av den hypotetisk-deduktive metode: 

Forskerne observerer et fenomen som de ønsker å finne årsaken til.  La oss ta et velkjent fenomen som at et blylodd faller fortere enn et papirark.  Vi tenker oss hvordan dette er og sier: "Jo tyngre en gjenstand er, jo fortere faller den".  Aristoteles fikk også i sin tid det samme spørsmålet -  og svarte ja, det stemmer...

Selv om massen er den samme blir tyngden forskjellig på jorda og månen.  Hva er årsaken til det? 

En slik påstand kaller vi en hypotese. For at vi skal finne ut om hypotesen er riktig, må vi gjøre en del undersøkelser. Vi tar mange gjenstander med forskjellig tyngde og slipper den en etter en mens vi måler den tiden fallet tar. Vi finner da raskt ut at hypotesen ikke stemmer, fordi en kule av tre og en like stor kule av bly faller like fort, selv om tyngden er forskjellig.  Og Aristoteles tok feil!

Hvor stor blir hastigheten din ved fritt fall?

Siden hypotesen vår viste seg å være feil må vi undersøke på nytt med at: "Formen på en gjenstand er avgjørende for fallhastigheten".  Dette må undersøkes, og vi gjør et nytt eksperiment.  Nå tar vi helt like ark med lik tyngde og bretter dem i forskjellige former, krøller dem sammen så hardt som mulig osv.  Så gjør vi fallforsøket på nytt.  Denne gangen er vi på rett vei og kan konstatere at det er luftmotstanden som bremser papirarkene.  I lufttomt rom faller alle gjenstander like fort.

Tre ting bestemmer luftmotstanden: størrelse, form og hastighet.  De nye hastighetstogene til Kina, CR450, får en fart på 450 kilometer i timen.

Den første bemannede månelanding fant sted 20.juli 1969 da Apollo 11 satte månelandingsfartøyet "Eagle" ned på månens overflate.  Astronauten Neil Armstrong var den første som satte sin fot på månen med ordene "That's one small step for man, one giant leap for mankind".  Og siden månen mangler atmosfære kunne Armstrong bekrefte det eksperimentet som Galieleo Galilei kom fram til allerede på 1400 tallet med sitt eksperiment på det skjeve tårn i Pisa.  I et lufttomt rom faller en hammer og ei fjær like fort.

Den franske revolusjonen var en periode med store sosiale og politiske omveltninger, spesielt fra 1789 til 1799.  14. juli samme året brøt det ut masseopprør i Paris, og det forhatte fengselet "Bastillen" ble stormet.

Den franske revolusjonen i 1789 markerer det absolutte gjennombruddet for naturvitenskapelig tenkemåte i europisk åndsliv.  Siden den gang har naturvitenskapen fått stadig større betydning for menneskenes daglige liv.  Vi kan si at vi etter hvert har fått et verdensbilde som i større og større grad er basert på naturvitenskapelig tenkemåte.

Renessansen er en periode i europe kulturhistorie som varte fra cirka 1400 tallet til 1600.  Renessansen betyr direkte oversatt "gjenfødelse", og kjennetegnes av en gjenooppdagelse av antikken innenfor alle aspekter av åndslivet: filosofi, vitenskap, kunst, arkitektur.  Menneskesynet forandret seg også i denne perioden.

Med Columbus og kristendommen kom spanjolene til Amerika i 1492.  Conquistadorene slaktet ned de innfødte, og deres rikdommer ble plyndret og utsmykket til glede for Renessansens mange palasser og gudshus.

Renessansen var en utvikling for naturvitenskap og moderne forskningsmetoder.  Fra å observere naturfenomenene utenfra, begynte forskerne nå å gjøre eksperimenter.  Ett av de mange resultater skulle bli Johann Gutenbergs oppfinnelse av boktrykkerkunsten.  Det som før ble publisert manuelt ved hjelp av skrivere - også med de mange skrivefeil - ble nå mangfoldiggjort med korrekt grammatikk og i stadig flere opplag.

https://no.wikipedia.org/wiki/Renessansen

&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&

I vårt neste kapittel, 30.08.2026, skal vi møte pioner-kvinnene, de som våget å bryte den mannsdominerte forskningen på det naturvitenskapelige område.  

Kvinner som forskere.

Del 1. DU er jo NATUR! – Ønsk velkommen til naturfaget!

Naturen er mangfoldig og vi har bare gjort oss kjent med litt av den. Forskning pågår for fullt som vil avdekke stadig nye «hemmeligheter» på vår vakre planet. Vi skal bruke samme lærebok som vi brukte i ungdomsskolen og på videregående. Mange vil sikkert huske fra skoletidens naturfag, mens andre vil få nye aha-opplevelser. Lykke til!

Vitenskapen våkner

Til alle tider har mennesker levd i nær kontakt med naturen.  For å kunne overleve har det vært helt nødvendig for oss å ha kunnskap om naturen.  Vi vet ikke nøyaktig hvordan menneskene levde før det vi kaller historisk tid.  Men det er mange måter å undersøke det på.  Fremdeles finnes det mennesker som lever slik folk gjorde for tusener av år siden.  Ved å studere hvordan disse menneskene lever, kan vi finne ut noe om forfedrene og formødrene våre.

Naturfolkene har store kunnskaper om naturen rundt seg.  De vet hvordan de må oppføre seg for ikke å komme i konflikt med omgivelsene.  Mange moderne naturvitenskapelige forskere kunne ha spart seg mye arbeid hvis de hadde studert livet hos naturfolk.  I stedet har de ofte blitt sett på som "primitive" eller "ville".  Menneskene har alltid studert naturen for å finne årsakene til det som skjer.

Verdens eldste folkeslag har helt unike gener.

De eldste kulturene vi kjenner til, bygde sitt forhold til naturen på en blanding av spekulasjon og iakttagelse.  Med spekulasjon mener vi her at de tenkte seg forskjellige løsninger på ting uten at de kunne finne ut av om det stemte.  Menneskene har for eksempel alltid hatt forestillinger om hvordan jorda ble til.  I dag vet vi at mange av disse forestillingene ikke kan være riktige.

I oldtiden som i dag har mennesker studert stjernehimmelen og tolket deres betydning for hvordan himmellegemene beveger seg

Et eksempel på iakttagelse av naturen er de babylonske prestenes observasjoner av hvordan himmellegemene beveget seg.  Etter en tid kunne de forutsi sol- og måneformørkelser og liknende fenomener.  Moderne astronomisk vitenskap bygger i stor grad på disse observasjonene.  Men ofte knyttes spekulasjon og vitenskap sammen for at vi skal tro på ting som ikke er bevist.  Det skjer blant annet når noen sier at det går an å spå i stjernene, det som kalles astrologi.

Det er god grunn til å bli imponert når vi studerer menneskenes evne til å gjøre seg nytte av naturen.  Jordbruksrevolusjonen blir den kalt da de første bøndene for rundt 10.000 år siden greide å plante og foredle kulturplanter, sammen med temmingen av ville dyr som skulle inngå i bondens buskap, slike som kyr, geiter og høner, hest og okse som trekkdyr.  Men det var ulven som først ble domestisert, allerede for 50.000 år siden.  Med hederstittelen "hunden, menneskets beste venn" ble viktige egenskaper som jakt-, vakt-, trekk- og gjeterhund tatt i bruk.

De gamle hellenske filosofene utviklet måter å tenke på som førte til sikrere viten.  Begrepet filosofi er gresk Philos "venn som elsker" og sofia visdom.  Det eksisterte mange filosofiske retninger, og lærde kvinner og menn diskuterte og kritiserte hverandres teorier.  Felles for filosofene var at de var kritiske til gamle dogmer og forestillinger.

 Logikken sto sentralt hos filosofene som ble introdusert allerede i antikken ved filosofen Aristoteles.  Logikk er læren om lovene og reglene som gjør tenkning, resonnementer og argumenter gyldig (logisk).  Ved hjelp av strenge bevisføringer la hellenerne grunnlaget for den moderne matematikken.  Etter Alexander den stores erobringstokt rundt 330 f.Kr ble den hellenske tenkemåten spredt i store deler av den kjente verden.

Da Arkimedes tok seg et bad la han merke til at vannstanden steg da han la seg ned i vannet. Det skulle bli loven om oppdrift i vann. Arkimedes ble så begeistret over sin egen oppdagelse at han glemte å kle på seg og ropte naken Eureka! (Jeg har funnet det!) https://no.wikipedia.org/wiki/Arkimedes

Hellensk vitenskap nådde store resultater på mange områder.  Hellenske filosofer visste tidlig at jorda var rund.  Jordas omkrets ble beregnet, og det ble utviklet en teori om at jorda gikk rundt sola.  Demokrit (ca 460-370 f.Kr.) skapte den første atomteorien som fikk mange tilhengere.  Arkimedes (ca 287-212 f.Kr) fant loven om oppdrift i væsker.  Han utviklet også mange nyttige redskaper.

https://no.wikipedia.org/wiki/Demokrit

Hilsen Aristoteles (384-322 f.Kr.)

Aristoteles laget en grundig beskrivelse av den levende naturen, og antydet at alt levende var i slekt med hverandre. De gamle hellenerne var flinke til å måle, beskrive og beregne. De var også flinke til å bruke fantasien. Men de manglet metoder for systematisk oppfølging og innsamling av kunnskapene sine. Slike metoder ble utviklet mange hundre år seinere.

Heron fra Alexandria (år 10-70 evt) fikk æren av å ha konstruert en "dampmaskin", dvs. ei dampkule.  Det var det nærmeste antikken kom i å utvikle en maskin som kunne skape kraft.  Når kula ble varmet opp, strømmet dampen ut gjennom noen bøyde rør slik at kula roterte.  Herons dampkule ble aldri brukt til noe.  Det gamle Hellas var et slavesamfunn der slavene utførte alt av nødvendig arbeid. 

 &&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&

I vårt neste kapittel, 23.08.2026, skal vi avsløre vitenskapens kvinner og menn sin metode for å sikre seg sannhetens bevis - den hypotetisk-deduktive metode.

Del 6. Kan FILOSOFIEN gjøre oss KLOKERE? – og mer LYKKELIG?

 Filosofi handler om å stille de store spørsmålene i livet, som «Hva er meningen med livet?», «Hva er sannhet?», og «Hva er rett og galt?» Ordet «filosofi» betyr «kjærlighet til visdom» og stammer fra de greske ordene «filos» (kjærlighet) og «sophia» (visdom). Filosofi er ikke bare en akademisk disiplin, men også en livsfilosofi.

Adam Smith "Kapitalismens far" var en skotsk filosof som levde på 1700-tallet. Han ble allerede i løpet av sin levetid berømt for sin filosofi og grunnlegger av det klassiske økonomifaget. "Når hver enkelt handler ut fra egeninteresse, skulle konkurransen som en «usynlig hånd» lede utviklingen mot en harmonisk tilstand til det beste for alle".

Som 14-åring begynte Smith å studere ved universitetet i Glasgow, med Francis Hutcheson som lærer i moralfilosofi. Her utviklet Smith sitt engasjement for frihet, rasjonalitet og ytringsfrihet. I 1740 begynte han ved universitetet i Oxford hvor han ble fram til 1746. I 1751 ble han professor i logikk ved Glasgow University, og fikk året etter et professorat i moralfilosofi. 

Aristoteles var den som startet læren om Etikk, dvs læren om moralfilosofi. Etikkens formål er å studere hvordan man bør handle, og å forstå begrepene vi bruker når vi evaluerer handlinger, personer som handler, og utfall av handlingene.

I "Moralske følelser" presenterte Smith sitt filosofiske hovedverk om hva som ligger til grunn for menneskers opptreden mot hverandre, og hvordan dette innvirker på menneskelige samfunn. Boken er en moralpsykologisk redegjørelse for årsaken til at vi i det store og hele handler etisk riktig. Ifølge Smith skyldes det at mennesket har en medfødt evne til å føle sympati. 

Verket ble publisert i 1759 ; "The Theory of the Moral Sentiments" som ble oversatt til flere språk og gjorde at Smith etablerte seg internasjonalt som en av tidenes mest kjente filosofer.

I "Nasjonenes velstand" analyserer Smith hvordan ulike typer menneskelige samfunn fungerer. En sentral problemstilling er hvordan et land kan øke sin velstand. Ved siden av en fri markedsøkonomi legger han vekt på betydningen av spesialisering, arbeidsdeling og kapitaloppbygging i industrivirksomhet. Berømt er hans eksempel fra «a pin factory», der produktiviteten (produksjonen pr. ansatt) mangedobles når produksjonen inndeles i 18 ulike arbeidsoperasjoner, og hver arbeider får en av disse operasjonene til å spesialisere seg i. Det skal imidlertid føyes til at Smith heller ikke var blind for at en slik arbeidsdeling også hadde negative virkninger for arbeiderne.

https://snl.no/Adam_Smith

Adam Smith sin ide for å kunne mangedoble produksjonen gjennom arbeidsdeling og 18 ulike arbeidsoperasjoner, skulle bli til virkelighet over hundre år senere gjennom en bilprodusent i USA. Det var Henry Ford som grunnla Ford Motor Company i 1908 i Detroit, som skrudde sammen den første masseproduserte bilen med Smith sin over hundre år gammle ide, kalt samlebåndproduksjon.

I siste del av verket sitt polemiserer Smith sterkt mot Merkantilismen, den dominerende økonomiske tankeretning på 1600 og 1700 - tallet med dens vekt på statlige reguleringer av handel og oppsamling av gull. Adam Smith gikk inn for å la markedskreftene fungere med minst mulig statlig inngripen i det økonomiske liv. Dette kalles ofte økonomisk markedsliberalisme.  Andre begreper som brukes om en stat som griper minimalt inn i det økonomiske liv er laissez - faire - politikk eller en nattvekterstat.

Smith har frem til i dag blitt kritisert for å ofre alt moralsk hensyn til fordel for frimarkedets uhemmede profittjag.

Adam Smith ble kalt "Kapitalismens far" og kunne allerede i sin levetid oppleve kapitalistenes konkurranse om naturressurser, rikdom og profitt.

Debatt om hans betydning for økonomifaget. Adam Smith ble ofte sett på som økonomifagets grunnlegg, men det var flere som benektet dette. Den østerrikske økonomen Schumpeter, mente at Smith hadde plagiert fra andre økonomer. Den amerikanske økonomen Rothbard, gikk enda lengre, han mente at Smith, ikke bare stjal andres ideer, men også bidro sterkt til marxismens fremmarsj ved å gi dem gode argumenter for å organisere seg i fagforeninger, hvilket anarkokapitalisten Rothbard var en kraftfull motstander av.

Monumentet over Adam Smith har form som en 3 meter høy bronsestatue på en massiv steinsokkel, plassert i Skottlands hovedstad Edinburgh, der Smith arbeidet og døde i 1790.

Filosofer stiller mange spørsmål som de prøver å gi svar på, slike som; Hva er virkelighet? - Hva er kunnskap? - Hva er rettferdighet? - Hva er rett og galt? - Hva er meningen med livet? - Hvordan kan man vite hva som er sant?

Her finner du flere filosofiske mestere: David Hume 1711-1776 "Menneskets natur" - Immanuel Kant 1724-1804 "kritisk filosofi" - René Descartes 1596-1650 "cogito ergo sum" - Voltaire (François-Marie Arouet) 1694-1778) "opplysningstiden" - Jon Hellesnes 1939-86 år gammel "Om livstolking" (2007) - Ånund Haga 1943-2023 "Tankepausen" - Gunnar Skirbekk 1937-89 år  "eksistensfilosofi"

Jeg er svært takknemlig for at så mange leser bloggen min «https://kjellshvamenerua.blogspot.com», håper den kan inspirere til både ettertanke og egne filosofiske betraktninger.  Søndag 16. august skal vi gå over til en helt annen sjanger - hva kan det være mon tro?

Del 5. Kan FILOSOFIEN gjøre oss KLOKERE? – og mer lykkelig?

Filosofi handler om å stille de store spørsmålene i livet, som "Hva er meningen med livet?", "Hva er sannhet?", og "Hva er rett og galt?" Ordet "filosofi" betyr "kjærlighet til visdom" og stammer fra de greske ordene "filos" (kjærlighet) og "sophia" (visdom). Filosofi er ikke bare en akademisk disiplin, men også en livsfilosofi som påvirker hvordan vi tenker og handler i hverdagen.

Karl Marx var en tysk filosof, økonom og politisk tenker. Han fikk stor betydning innenfor fagområder som filosofi og samfunnsvitenskap på grunn av sine analyser av det kapitalistiske samfunnet.  Marx var blant de første filosofene som ga oppmerksomhet til den nye arbeiderklassen som vokste fram etter den industrielle rovolusjon. Han var også den viktigste bidragsyteren til etableringen av kommunismen som ideologi. 

https://snl.no/Karl_Marx

Med oppfinnelsen av dampmaskinen vokste behovet for kull eksplosivt, og barn ble etterspurt som arbeidskraft i gruvene.  Kullstøv var helseskadelig, og få gruvearbeidere ble mer enn 40 år.

Karl Marx opplevde den industrielle revolusjon i Europa, der menn, kvinner og barn arbeidet i fabrikkene, eid av rike bedriftseiere. Arbeidsforholdene var ekstreme, 12-14 timer om dagen, hver dag.  De fleste kvinner jobbet i veverier og tekstilfabrikker.  Menn sto for det tyngste slitet under arbeidforhold som for det meste krevde muskelkraft.  Barna var særlig etterspurt som arbeidskraft i kullgruvene, med de mange lave gruveganger.

Det var James Watt - 1736 til 1819 - som fikk æren av å ha funnet opp dampmaskinen.  Watt var fra Skottland

Foreldrene Heinrich og Henriette Marx var av jødisk opprinnelse, men konverterte til protestantisk kristendom i 1824, der også barna ble konvertert. Dette muliggjorde at faren kunne fortsette sitt arbeid som sakfører etter innføringen av lover som begrenset jøders yrkesmuligheter. Etter å ha gått på gymnaset i Trier studerte Marx i Berlin, først juss, men skiftet til filosofi, der han tok sin doktoravhandling i 1841.

Mens farbrikkeirne tjente seg rike var gjennomsnittsarbeideren lutfattig på 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet

Tiden i Berlin ga Marx viktige impulser fra filosofer som Friedrich Hegel og Ludwig Feuerbach. Det var også her Marx møtte Friedrich Engels, sønnen til en rik fabrikkeier som skulle få en helt dominerende betydning for Marx sitt fortatterskap - og for familiens overlevelse... Fra 1842 arbeidet Marx som journalist og redaktør for den opposisjonelle avisen Rheinische Zeitung, men i 1849 måtte han flykte til London etter trusler mot både seg selv og familien.

Karl Marx og hans nære venn og medforfatter Friedrich Engels 

Revolusjon og proletariatets diktatur. I Das Manifest des Kommunistischen Partei "Det kommunistiske partis manifest) fra 1848 legger Marx og Engels frem en visjon om hvordan arbeiderklassen (proletariatet) vil ta sin skjebne i egne hender og overta produksjonsmidlene gjennom en revolusjon.  Det antas at det var Marx som alene stod for manifestet. Han ble ferdig med det i januar 1848 og sendte det samme måned til London for trykking. Manifestet ble raskt oversatt til en rekke språk, til engelsk, fransk, italiensk, nederlandsk og dansk. I Norge ble deler av manifestet utgitt allerede i Arbeiderforeningens Blad, redigert av Marcus Thrane 1817 - 1890.

"Et spøkelse går omkring i Europa – kommunismens spøkelse"

Marx sin appell: Arbeidere i alle land, foren dere!  I 1848 opplevde Europa en rekke revolusjonære opprør i flere land.  Først ute var Frankrike i februar, da en arbeiderbevegelse grep makten fra kong Ludvig Filip og drev han i landflyktighet til England i det som kalles "februarrevolusjonen".  Marx stod da i fare for å bli utlevert fra fra Belgia til Preussen. Da det snart etter utbrøt opptøyer også i Brussel ble han arrestert og så utvist, men ble invitert av den franske provisoriske arbeiderregjering til å komme tilbake til Paris. 

Sammen med "Manifestet" skulle Marx sitt 800 sider langt bokverk, kalt "Kapitalen", bli lest, sitert og diskutert til "evig tid", ikke minst verden over på de mange universiter og seminarer.  Det er i all hovedsak en kritikk av kapitalismen som system for utbytting, der de få eier produksjonsmidlene og naturressursene i den hensikt å akkumulere mer kapital og øke den private profitten.  Arbeideren blir i så måte kun et middel for å tjene kapitaleiernes behov.

Politisk viet Karl Marx seg i alle London-årene til 

internasjonal agitasjon for kommunismen. Nesten hver dag tilbragte han i lesesalen på British Museum, men fattigdom, sykdom og barnedød tok sakte knekken på Marx og sitt forfatterskap. "Min kone Jenny er syk. Jeg verken kunne eller kan tilkalle lege, for jeg har ikke penger til medisiner. I åtte dager har jeg livberget familien på brød og poteter, og undres på om jeg kan få fatt i noe til dem i dag" 

Kona Jenny, døde i 1881, 38 år gammel. De fikk sju barn, blant dem døde to barn av sult og en i tuberkulose, bare tre jenter vokste opp.

"De økonomiske studier Marx foretok overbeviste ham om at store fremskritt var innenfor rekkevidde; ja, at det ved hjelp av stadig forbedret teknologi absolutt ville være mulig å nå frem til et stadium der alle menneskelige behov kunne dekkes godt for alle og enhver. 

Men for å få til denne rette fordeling av godene ville det være helt nødvendig å gestalte samfunnet sosialistisk eller kommunistisk".

https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_Marx

Vi skal ta farvel med Karl Marx, hans filosofi og samfunnsanalyse, for i stedet å møte en helt motsatt tenkende filosof - hvem kan det være?