fredag 29. mai 2026

Del 2. LIVET er mitt? - ditt? - vårt? - når startet det? - når slutter det?

Planeten vår ble dannet 4,6 milliarder år siden, men det tok enda 1 milliard år før det viste tegn til liv, og da som en encellet organisme - prokaryoter - uten cellekjerne og med kun et enkelt DNA molekyl, kalt bakterier (av gresk bakterion "liten stav").  Disse levde på jorda i 3,6 milliarder år uten annet selskap enn seg sjøl. De formerte seg ved knoppdannelse, og det med en doblingstid på ca. 20 minutter!

Hold deg fast for her kommer selveste livets fabrikk: Blågrønnbakterier, også kalt cyanobakterier, er en type bakterier som finnes naturlig i jord, luft og vann. De finnes i saltvann, ferskvann og brakkvann. Mange er ekstremofile, altså tilpasset ekstreme omgivelser, som for eksempel varme kilder, saltsjøer eller ørken. Det finnes over 2000 ulike arter. Blågrønnbakterier har klorofyll og driver fotosyntese.  Og vi har passert mer enn tre milliarder år, og fortsetter inn i de neste 3,4 milliarder år, fortsatt som prokaryote celler.


Og historia ruller videre mot de neste 2 milliarder år, til de Eukaryote mikroorganismer med enda mer avanserte og kompliserte bakterier, de som omfatter gjærsopp og muggsopp, bestående av celler med avgrenset cellekjerne.  Vi kaller cellens organer for organeller, som eksempel er mitokondrier, kloroplaster og endoplasmatisk retikulum.


Menneskekroppen består av et samspill mellom prokaryote og eukaryote celler. I kroppen vår er det omkring ti ganger flere bakterieceller enn menneskeceller. Bakteriene er svært små sammenlignet med kroppscellene, og de utgjør cirka 1,5 kg av kroppsvekten din. De fleste bakteriene er nyttige for oss og finnes overalt inne i og utenpå kroppen vår.

Av de cirka 1,8 millioner arter av eukaryoter som er kjent i dag, er hovedparten flercellet for det meste i dyr og planter. Man går ut ifra at antallet arter som eksisterer, er minst det hundredobbelte av de som er beskrevet så langt, og at encellede organismer kan være i flertall blant disse. Det biologiske mangfoldet er altså ikke mindre blant de encellede artene.

Robert Koch i sitt laboratorium sammen med assistenter
Tyskeren Robert Koch, år 1843-1910, var den første til å isolere en bakterie for å studere dens livssyklus med hensyn til kroppens sykdomsforløp, kalt miltbrann. På samme måte bidro han til forståelsen av bakteriers rolle i bl.a. tuberkulose, kolera og kvegpest. Koch lærte seg å drepe, eller hemme bakterienes vekst, kalt antibiotika. Koch mottok i 1905 Nobelprisen i medisin for sitt arbeid.

Heldigvis er bakteriene i kroppen vår de beste venner i verden som beskytter oss med millioner av mikroorganismer. Og de har tilholdssted for omtrent 40.000 ulike arter bakterier. Siden de fungerer som et eget organ kalles de for et mikrobiom, som ikke består av våre egne kroppsceller, men av fremmede mikroorganismer - skapt for milliarder år siden.

Vi starter allerede under fødselen med å etablere vårt mikrobiom. De tre første årene av livet vårt er spesielt viktige for denne utviklingen. Etter hvert blir sammensetningen av mikroorganismer mer stabil, selv om små endringer skjer gjennom hele livet. Du kan selv bidra til å endre denne sammensetningen gjennom livsstilen din. Så lykke til videre som fortsetter i den neste og siste milliarden, den som utvikler flercellede organismer.