Del 2. DU er jo NATUR! – Ønsk velkommen til naturfaget!

 Naturen er mangfoldig og vi har bare gjort oss kjent med litt av den. Forskning pågår for fullt som vil avdekke stadig nye «hemmeligheter» på vår vakre planet. Vi skal bruke samme lærebok som vi brukte i ungdomsskolen og på videregående. Mange vil sikkert huske fra skoletidens naturfag, mens andre vil få nye aha-opplevelser. Lykke til!.

Renessansen åpner for eksperimenter

"Hypotetisk-deduktiv metode" er i dag den moderne naturvitenskapens metode for å oppnå sann kunnskap.  Man lager en hypotese eller en gjetning om et objekt som skal undersøkes.  Deduksjonen åpner for en eller flere teorier.  Detter starter de ulike eksperimenter som skal understøtte teorien. Hypotesen kan enten bli vurdert som feilslått, og teorien blir falsifisert, eller den stemmer med  teorien og blir stående som sann kunnskap, den har blitt verifisert.

Det skjeve tårn i Pisa forbindes ofte med en vitenskapsmann, husker du hvilken?

Et eksempel på bruk av den hypotetisk-deduktive metode: 

Forskerne observerer et fenomen som de ønsker å finne årsaken til.  La oss ta et velkjent fenomen som at et blylodd faller fortere enn et papirark.  Vi tenker oss hvordan dette er og sier: "Jo tyngre en gjenstand er, jo fortere faller den".  Aristoteles fikk også i sin tid det samme spørsmålet -  og svarte ja, det stemmer...

Selv om massen er den samme blir tyngden forskjellig på jorda og månen.  Hva er årsaken til det? 

En slik påstand kaller vi en hypotese. For at vi skal finne ut om hypotesen er riktig, må vi gjøre en del undersøkelser. Vi tar mange gjenstander med forskjellig tyngde og slipper den en etter en mens vi måler den tiden fallet tar. Vi finner da raskt ut at hypotesen ikke stemmer, fordi en kule av tre og en like stor kule av bly faller like fort, selv om tyngden er forskjellig.  Og Aristoteles tok feil!

Hvor stor blir hastigheten din ved fritt fall?

Siden hypotesen vår viste seg å være feil må vi undersøke på nytt med at: "Formen på en gjenstand er avgjørende for fallhastigheten".  Dette må undersøkes, og vi gjør et nytt eksperiment.  Nå tar vi helt like ark med lik tyngde og bretter dem i forskjellige former, krøller dem sammen så hardt som mulig osv.  Så gjør vi fallforsøket på nytt.  Denne gangen er vi på rett vei og kan konstatere at det er luftmotstanden som bremser papirarkene.  I lufttomt rom faller alle gjenstander like fort.

Tre ting bestemmer luftmotstanden: størrelse, form og hastighet.  De nye hastighetstogene til Kina, CR450, får en fart på 450 kilometer i timen.

Den første bemannede månelanding fant sted 20.juli 1969 da Apollo 11 satte månelandingsfartøyet "Eagle" ned på månens overflate.  Astronauten Neil Armstrong var den første som satte sin fot på månen med ordene "That's one small step for man, one giant leap for mankind".  Og siden månen mangler atmosfære kunne Armstrong bekrefte det eksperimentet som Galieleo Galilei kom fram til allerede på 1400 tallet med sitt eksperiment på det skjeve tårn i Pisa.  I et lufttomt rom faller en hammer og ei fjær like fort.

Den franske revolusjonen var en periode med store sosiale og politiske omveltninger, spesielt fra 1789 til 1799.  14. juli samme året brøt det ut masseopprør i Paris, og det forhatte fengselet "Bastillen" ble stormet.

Den franske revolusjonen i 1789 markerer det absolutte gjennombruddet for naturvitenskapelig tenkemåte i europisk åndsliv.  Siden den gang har naturvitenskapen fått stadig større betydning for menneskenes daglige liv.  Vi kan si at vi etter hvert har fått et verdensbilde som i større og større grad er basert på naturvitenskapelig tenkemåte.

Renessansen er en periode i europe kulturhistorie som varte fra cirka 1400 tallet til 1600.  Renessansen betyr direkte oversatt "gjenfødelse", og kjennetegnes av en gjenooppdagelse av antikken innenfor alle aspekter av åndslivet: filosofi, vitenskap, kunst, arkitektur.  Menneskesynet forandret seg også i denne perioden.

Med Columbus og kristendommen kom spanjolene til Amerika i 1492.  Conquistadorene slaktet ned de innfødte, og deres rikdommer ble plyndret og utsmykket til glede for Renessansens mange palasser og gudshus.

Renessansen var en utvikling for naturvitenskap og moderne forskningsmetoder.  Fra å observere naturfenomenene utenfra, begynte forskerne nå å gjøre eksperimenter.  Ett av de mange resultater skulle bli Johann Gutenbergs oppfinnelse av boktrykkerkunsten.  Det som før ble publisert manuelt ved hjelp av skrivere - også med de mange skrivefeil - ble nå mangfoldiggjort med korrekt grammatikk og i stadig flere opplag.

https://no.wikipedia.org/wiki/Renessansen

&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&

I vårt neste kapittel, 30.08.2026, skal vi møte pioner-kvinnene, de som våget å bryte den mannsdominerte forskningen på det naturvitenskapelige område.  

Kvinner som forskere.