søndag 15. november 2026

Del 13. DU er jo NATUR! – Ønsk! velkommen til naturfaget


Naturen er mangfoldig og vi har bare gjort oss kjent med litt av den. Forskning pågår for fullt som vil avdekke stadig nye «hemmeligheter» på vår vakre planet. Vi skal bruke samme lærebok som vi brukte i ungdomsskolen og på videregående. Mange vil sikkert huske fra skoletidens naturfag, mens andre vil få nye aha-opplevelser. Lykke til!

Nervene i kroppen vår gjør at vi kan føle.  Vi kan kjenne behag og smerte.  Hvis vi skader eller slår oss, føler vi smerte.  Når noen kjærtegner oss, kjenner vi behag.  Nervecellene er samlet i sentralnervesystemet som består av hjernen og ryggmargen.  Herfra går utløpere til hele kroppen.  Bevisste handlinger er styrt fra hjernebarken, mens de ubevisste handlinger, som vi kaller reflekser, er styrt fra ryggmargen.

Fordøyelsessystemet består av mange deler som i munnhulen der tennene og tunga grov-oppdeler maten og tilsetter spytt fra spyttkjertlene. Tunga har sanseorganer som gjør oss i stand til å finne ut om maten er spiselig.  Spyttet som inneholder enzymer, bryter ned stivelse til enklere forbindelser.  I magesekken får maten tilsatt magesaft og eltes godt.  Magesafta er svært sur, 1 % saltsyre, som bryter ned ytterligere proteiner og stivelse.  Til fordøyelsen hører også munnhule og svelget, tennene, spiserøret, tynntarmen, blindtarmen, tykktarmen, endetarmen...

Urinveiene består av nyrer, urinledere, urinblære og urinrør.  Nyrene består av nyremarg, nyrebark og nyrebekken.  I nyrebarken finnes det ca. en million bitte små blodkarnøster, omgitt av ei poseformet hinne.  Posen står i forbindelse med et tynt rør som snor seg ned i nyremargen og ender i en samlekanal.  Røret er hele veien omgitt av et fint nettverk av blodkar.  I blodkarnøstet blir vann med oppløste næringsstoffer og avfallsstoffer presset ut av blodet.

Kretsløpsorganene. Blodomløpet er et transportsystem  som bringer oksygen og næringsstoffer rundt til alle deler av kroppen.  Hjertet, som er en muskel, pumper blodet rundt i systemet.  Det pumper blod til alle deler av kroppen.  Blodet har to kretsløp.  Det lille kretsløpet går fra hjertet til lungene og tilbake igjen.  I lungene gir blodet fra seg karbondioksid og vann, og det tar opp nytt oksygen.

Det store kretsløpet bringer blod med oksygen og næringsstoffer til hele kroppen og frakter karbondioksid og avfallsstoffer tilbake igjen til hjertet.  I blodet er det røde og hvite blodceller.  De hvite blodcellene spiser bakterier.  De røde frakter oksygen.  I blodet er det også blodplater og fibrin, som tetter igjen hvis det går hull på blodårene.  Blod og lymfe er en del av sirkulasjonssystemet hos flercellete dyr.  Blodårene kobler sammen de forskjellige typene cellevev og organer i kroppen.

Pusteorganer som inngår i åndedrettssystemet er for
høyerestående dyrs vedkommende gjerne nesen og nesegangene (noen arter kaller også nesen for snute, nebb, snabel eller blåsehull), munnhulen, svelget, strupehodet, luftrøret, og lungene med bronkietreet.
Hos vannlevende arter inngår gjeller, gjelleåpninger, svømmeblære og også selve huden hos noen. Systemets viktigste oppgave er åndedrettet.


Åndedrettssystemet styres og reguleres fra et område i hjernen som kalles åndedrettssenteret. Den viktigste oppgaven dette biologiske systemet har er den livsviktige utvekslingen av gasser mellom atmosfæren og de flere titalls millioner celler som en levende kropp består av. Stoffskiftet kan ikke foregå uten stadig tilførsel av oksygen og uavbrutt fjerning av karbondioksid. Selve funksjonen som åndedrettssystemet utføres kalles åndedrett eller respirasjon.

Ny luft til luftveiene renses, varmes og fuktes for å oppnå effektivt opptak av oksygenet. Hos primater deles luftveiene inn i de øvre- og nedre luftveier.

Musklene er organer i kroppen som kan trekke seg sammen. I kroppen er det tre forskjellige typer muskler. De tverrstripete musklene gjør at kroppen kan bevege seg. Hjertemuskelen pumperblod gjennom kroppen. Glatte muskler finnes i organer inni kroppen. Når man snakker om musklene, mener man vanligvis tverrstripete muskler. Alle musklene styres av nervesystemet. Hjertet og de glatte musklene jobber uten at man må tenke på det, men de tverrstripete musklene kan man styre med viljen.

Kraniet beskytter hjernen, ryggraden og ryggmargen. Ribbeina beskytter lungene, hjertet og noen andre viktige organer. Det fungerer også som kroppens kalklager. Knoklene i kroppen henger sammen fordi de er festet til hverandre i leddene. Sammen utgjør alle knoklene skjelettet. Det utgjør et stativ.  Skjelettet er satt sammen av mange mindre deler som heter knokler. Knoklene henger sammen i ledd. Skjelettet sørger for at man kan stå oppreist, men det er avhengig av musklene for å bevege på seg. Skjelettet støtter og beskytter også. Skjelettet har mange funksjoner, blant annet å bære kroppen sammen med muskulatur og sener. Det beskytter muskler og sener som er festet til.




Kjønnsleppene (labia minora) beskytter åpningen.
Klitoris er et lite følsomt organ, øverst bygd opp av svamplet vev på samme måte som penis. Skjedeåpningen ligger under, delvis dekket av jomfruhinnen. Ytre vulva er samlenavnet. De ytre kjønnsleppene og de indre, hymen, er reformert hulrom med kraftig muskulatur der et foster ligger. Den indre skjeden, vagina, er en muskulær kanal som forbinder vulva med livmorhalsen. Livmoren (uterus) er et pæreformet organ som kan romme et nyfødt barn. Egglederne fører fra livmoren til eggstokkene, Ovariene, som produserer eggcellene og hormonene østrogen og progesteron.
Indre: skjeden (vagina) er en muskulær kanal som forbinder vulva med livmorhalsen. Livmoren (uterus) er et pæreformet hulrom med kraftig muskulatur der et foster kan vokse. Egglederne fører fra livmoren til eggstokkene (ovariene), som produserer eggceller og hormonene østrogen og progesteron.























&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&
Neste kapittel, 29.11.2026, skal omfatte Samleie - Svangerskap og fødsel - kanskje vi rekker mer...
 -----------------------------------------------