Jesus (Luk. 19:27). «Men disse mine fiender som ikke ville at jeg skulle være konge over dem, før dem hit og hogg dem ned for mine øyne!». De hvite europeerne koloniserte store deler av verden, og det med barbariske metoder som bare kan forstås med troen på Kristendommen som krever at alle folkeslag skal døpes og kristnes, hvis ikke, venter døden.
Matteus 28:18-20. «Jeg
har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til
disipler. Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å
holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil
verdens ende»
Indianerkrigene startet i 1622, først som moderate konflikter mellom de hvite inntrengerne og urbefolkningen.
Etter USAs uavhengighetserklæring, vedtatt 4. juli 1776, ble det permanent krig mellom partene. Krigene som varte fra kolonitiden til massakren ved Wounded Knee, førte kollektivt sett til erobringen av de amerikanske indianske folkene og deres nedgang i antall assimileringer, eller tvungen flytting til indianerreservater.
Så tidlig som på 1700-tallet hadde europeiske nybyggere adoptert skalpering som en egen skikk, selv om de hovedsakelig reserverte skalpering for sine fiender blant urbefolkningen. Europeernes måte å skalpere på skilte seg fra urbefolkningens ved at det hovedsakelig ble utført som en form for ekstrem tortur - som oftest med døden som følge.Andre former for trofeer som særlig de hvite europeerne brukte var å skjære av ører og penis, mens kvinner fikk sine bryster og kjønnsorganer avskåret - og det mens offeret fortsatt var i live.
Slaget ved Wounded Knee, vinteren 1891 - Chankpe Opi Wakpala - skulle bli slutten for de stolte indianske folkeslagene, slaktet ned av europeerne som under massakren drepte 300 våpenløse menn, kvinner og barn av totalt 350 mennesker, av disse var det 200 kvinner og barn. De første som ble drept var under fangenskap, høvdingen Sitting Bull, sammen med 14 andre rådsmedlemmer.
Kolonialismen i Afrika, også kalt ny-imperialismen, begynte for alvor på slutten av 1800-tallet. Europeiske stater som Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Belgia, Portugal og Italia konkurrerte om å skaffe kolonier for å utvide sine imperier og få tilgang til ressurser. De ny-erobrede koloniene ble i stor grad utnyttet til råvareproduksjon.
Baksiden er at systemet tillot framveksten av de grusomste og mest voldelige koloniregimer verden har sett. Det var dette systemet som Kong Leopold startet i Kongo, men systemet ble snart kopiert av Frankrike og andre i de sentralafrikanske koloniene. Jakten på profitt førte til undertrykkelse i industriell skala - pisking, tvangsarbeid, avkappe hender, legge i lenker i solsteika, henrettelser ved garrottering...
Den kristne, gudfryktige kong Leopold 2.
var konge av Belgia fra 1865 til 1909. Han er mest kjent for sitt brutale herredømme over Fristaten Kongo som var hans private koloni fra 1885 fram til 1908, da landet ble belgisk koloni. Ifølge beregninger ble folketallet i Kongo halvert fra 20 millioner til 10 millioner under Leopold den andres styre.
Kong Leopold "produserte" gummi og elfenben på sine enorme områder i Fristaten Kongo, og eksporterte det videre til Belgia og andre europeiske land som gjord han søkkrik.
Avkoloniseringen av Afrika var en historisk prosess som først og fremst fant sted etter andre verdenskrig, og som resulterte i at flere afrikanske land ble uavhengige fra europeisk kolonistyre. De mest seigliva koloniene er de franske og engelske. Restene av det britiske imperiet flagger fortsatt sin storhetstid, men heldigvis med noe mindre voldsbruk enn i tidligere tider. Den neste bloggen skal omfatte det engelske imperium – the United Kingdom.
