Del 4. Kan FILOSOFIEN gjøre oss KLOKERE? – og mer lykkelig?

 
Filosofi handler om å stille de store spørsmålene i livet, som "Hva er meningen med livet?", "Hva er sannhet?", og "Hva er rett og galt?" Ordet "filosofi" betyr "kjærlighet til visdom" og stammer fra de greske ordene "filos" (kjærlighet) og "sophia" (visdom). Filosofi er ikke bare en akademisk disiplin, men også en livsfilosofi som påvirker hvordan vi tenker og handler i hverdagen.

Aristoteles (384-322 f.Kr.) var en gresk filosof og naturforsker, kjent som en av de mest innflytelsesrike tenkerne i vestlig filosofi, som la grunnlaget for mange disipliner, inkludert logikk, etikk og vitenskap.

Aristoteles var elev av Platon og lærer til Aleksander den store, og hans verk har hatt en varig innflytelse på både filosofi og vitenskap gjennom tidene.

https://snl.no/Aristoteles

Aristoteles var eleven til Platon gjennom tjue år 

Sytten år gammel kom Aristoteles til Platons akademi i Athen, der han ble i tyve år, inntil læremesteren Platon døde i 347 f.Kr. Aristoteles reiste mye omkring, som han kalte studiereiser. Han var særlig opptatt av å studere naturen og fikk trening i å observere og klassifisere. Da kona døde i 335 f.kr. flyttet Aristoteles tilbake til Athen. Der giftet han seg for andre gang og fikk en sønn, Nikomakhos, som han skrev en etikkbok til kalt "Etikken".  Aristoteles sin moralfilosofi ble starten på Vestens mange studier og læresteder i etikk.

https://snl.no/etikk

Aristoteles regnes som grunnleggeren av biologi som vitenskap, og det er spesielt to punkter: 1) Sammenhengen mellom final og formal årsak. 2) Den systematiske ordningen av alle elementer i naturen, i et hierakisk system. Final årsak, sluttproduktet, kan være et naturlig, levende plass i naturen. Den formale årsaken viser formen til den levende skapningen, dens anatomi. Aristoteles viser at sammengen mellom final og formal årsak kan være føtter som er formet slik at vi kan gå rundt på jorda. Det viser sammenhengen mellom funksjon og struktur, som er viktig den dag i dag.

I klassisk filosofi behandlet Aristoteles final årsak, causa finalis, som den dypeste og mest avgjørende årsaken. Et hus bygges for ly. En kniv formes for å skjære. Et øye eksisterer for å se. Målet kommer først i intensjonen, selv om det kommer sist i utførelsen. Byggmesteren vet hvorfor han bygger før han bestemmer hvordan han skal bygge. Hensikten styrer formen og leder handlingen. Uten et mål er det ingen grunn til å begynne. Final årsak gir derfor sammenheng til alle andre årsaker. Materie blir meningsfylt bare når den er formet for noe. Handling blir forståelig bare når den sikter mot noe. Form blir begripelig bare når den tjener noe. Fjern final årsak, og virkeligheten kollapser til bevegelse uten mening. Ting skjer fremdeles, men ingenting er for noe.

Når antikkens grekere kikket opp på nattehimmelen, så de ikke bare funklende stjer­ner, men bilder av redskaper, dyr og scener fra mytologien.

I følge Aristoteles var Universet begrenset og kuleformet. I senteret av dette befant jorda seg. Rundt denne, i sirkelformede baner, beveget de andre himmellegemene seg med jevne hastigheter. Nærmest jorda kom månen, deretter Merkur, Venus, Sola. Mars, Jupiter og Saturn. Universets yttergrense var fiksstjernehimmelen. Dette lå nært opp til den umiddelbare opplevelsen av at jorda er i ro i sentrum. Ved universets grense, umiddelbart utenfor fiksstjernesfæren, fantes alle bevegelsers og naturprosessers første og absolutte årsak, den ubevegelige bevegeren.

Aristoteles trodde selv på det guddommelige idet han forklarte verdens endelige årsak som en gud som var den ubevegelige beveger som satte igang naturens prosesser. I grekernes mytologi bodde det 12 guder og gudinner på fjellet Olympos. Zevs var far og herre for alle andre guder. Poseidon hersket over havet med sin "gaffel", mens Gaia var gudinne for den første på jorda, derfor kalt "Urmoderen".

Aristoteles' filosofi gir oss en ramme for, hvordan vi kan streve etter et godt og meningsfullt liv. Hans kjerneidéer om eudaimonia "menneskelig oppblomstring" – en tilstand av trivsel og velbehag – og den gyldne middelvei som nøkkelen til et dydig liv, som leverer en praktisk guide til å navigere i livets kompleksiteter.  Aristoteles lærer oss at lykke ikke bare handler om materiell velstand eller kortvarig fornøyelse, men om en kontinuerlig prosess, hvor vi søker balanse mellom ekstremer og våre nære relasjoner.

 

Aristoteles' filosofi: Lykke, dyd og den gyldne middelvei

Hva gjør kvinner og menn like, og hva gjør dem forskjellige? Hvilken betydning har kjønn når en skal fordele makt, frihet og arbeidsoppgaver i samfunnet? Det er spørsmål som har opptatt filosofer helt tilbake til antikken, sammen med Aristoteles - og Platon! Platon, i motsetning til antikkens generelle kvinnesyn, som mente at kvinnen var underodnet mannen, og kunne ikke delta i politikken, gjorde Platon opprør på vegne av kvinnekjønnet...

I antikkens Athen var kvinnens viktigste rolle å føde barn og ellers holde seg  langt unna offentlig oppmerksomhet.

 

...Å nekte kvinner å delta i politikken betyr derfor at en kaster bort halvparten av de mest talentfulle personene, mente Platon. Dette var Platons elev Aristoteles helt uenig i. Han mente at kvinner ikke burde delta i politikken, men ta seg av barn og hjem.
I følge Aristoteles har kvinner ikke de samme rasjonelle evnene som menn og derfor ikke de samme mulighetene til å utvikle sin fornuft. De er derfor mindre egnet til å styre samfunnet. Aristoteles’ syn på kjønn fikk stor innflytelse i antikken og i middelalderen, mens Platons tanker om likestilling ikke ble tatt på alvor før to tusen år senere.

«Vi bruker gledespiker til fornøyelser, slavinner til daglige velbefinnende og hustruer til å gi oss legitime barn»

Vi tar farvel med Sokrates, Platon og Aristoteles fra Antikkens Hellas med alle sine guder, tanker, ideer og en mangfoldig filosofi.  De var pionerene for det vestlige tankegodset som skulle bli bærebjelken for vår tenkning, for deg og meg. 

 En ny filosof melder seg på, en som også vil prege vår historie...hvem kan det være?