lørdag 31. januar 2026

KRISTENDOMMEN del 2: En orgie i krig, massakre og plyndring.


Jesus (Luk. 19:27). «Men disse mine fiender som ikke ville at jeg skulle være konge over dem, før dem hit og hogg dem ned for mine øyne!». Columbus seilte ut fra Spania 3. august 1492 med tre skip, Santa Maria, Pinta og Niña. Etter to måneder på havet, kom han fram til ei øy utenfor kysten av Amerika. Der møtte han urfolket Taino. Men Columbus trodde han hadde kommet til India. Derfor kalla han innbyggerne for indianere.


Da Colombus strandet på Bahamas-øyene
12. oktober 1492 
møtte han et stort folkeslag som het Taino – hvilket skulle bli deres undergang. Tainoene hadde nemlig mange guder som fantes overalt i naturen, men nå fikk de nye herskerne fra Europa valget mellom å la seg døpe til kristendommen eller bli drept. Ryktet om spanjolenes brutale fremferd ble snart viden kjent, og mange landsbysamfunn valgte kollektivt selvmord framfor å møte de grusomme spanjolene.

Tainoene hadde ingen sjanse, og før de hadde fått anledning til noen som helst motstand, ble de slaktet ned; hugget ned med skarpe sverd, skutt, bitt i hjel av blodhundene eller trampet ned av hestene, dyr de aldri før hadde sett. Alle tainoer over 14 år ble nå pålagt å forsyne spanjolene med en viss mengde gull, og de som ikke maktet å framvise mengden gull fikk hånden hugget av. På midten av 1500-tallet var det ingen tainoere igjen, drept, døde av europeiske sykdommer eller døde av et grusomt slavearbeid.

Da spanjolene kom i 1532, omfattet Inkariket -
«de fire hjørners rike» - 
det nåværende Peru og Ecuador, høylandsområdene i Bolivia og de nordligste delene av Argentina og Chile.
I 1527 ble Inkariket rammet av en pest som spanjolene hadde ført med seg, som svekket sterkt inkaenes motstand. Atahualpa var nysgjerrig på de fremmede, og ba sine undersåtter gi dem fritt leide med 11.000 ubevæpnede soldater.

Pizarro og hans menn, kalt "Conquistadorene", massakrerte store deler av soldatene i et bakholdsangrep og tok inkaen til fange. Atahualpa la merke til spanjolenes enorme gulltørst og tilbød å fylle et rom med gull og sølv mot sin egen frihet. Men da rommet ble fylt ble han likevel garottert (kvelt med tau strammet med en stang) i august 1533. Og med det var Inkariket også en saga blott.

Spansk gullfeber ble Aztekernes undergang
Aztekerriket, som strakte seg utover det som i dag er Mexico, opplevde sin storhetstid fra 1325 til 1521.  Hovedstaden Tenochtitlán var en av de mest imponerende byene i sin tid, med et komplekst samfunn og et sterkt militært system.  Aztekerne hadde bygget et stort imperium gjennom diplomati, handel og krig.


Den gudfryktige spanjol og conquistador Hernán Cortés sørget for å utslette Aztekerriket i 1521. Aztekernes siste hersker, Cuauhtémoc, tortureres til døde av spanjolene. 
En epidemi dreper flere millioner aztekere – opp mot 80 prosent av innbyggerne i Aztekerriket dør.
Etter å ha seiret i et slag ved Cholula, samlet Cortés byens ledende menn i byens sentrum og drepte dem. Cortés og hans menn drepte flere tusen ubevæpnede innbyggere under massakren i Cholula.


I 1492, etter Columbus havari i Amerika, 
som han trodde var i India, startet en bølge med spanske korstog over Atlanterhavet. Målet var erobring, plyndring og kristning.
Etter en kort periode på rundt 30 år ble 90 prosent av urbefolkningen desimert - og med det "også en saga blott".
Felles for alle disse religiøse ekspedisjonene var godkjent av paven i Roma, som fikk sin andel av utbyttet som de spanske conquistadorene hadde plyndret med seg.


Da trådte Jesus fram og talte til dem - Matteus  28:18-20 
«Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler. Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende».
Kristendommen har i dag 2,3 milliarder tilhengere, som sammenfaller med verdens største kriger, massakre og plyndringer, fortrinnsvis i Europa, Nord og Sør Amerika...