| Flagget symboliserer himmelen og kornåkrene |
Helt siden Ukraina ble etablert som helt selvstendig stat i 1991, og ikke lenger bare en republikk i Sovjetunionen, har det vært indre spenninger i landet om den utenriks- og sikkerhetspolitiske orienteringen. På den ene siden har de som ønsker å bli med i EU og NATO stått, på den andre de som ønsker å beholde tilknytningen til Russland, gjerne kombinert med samarbeid vestover.
rødt, med en rik historie tilbake til tsar Peter den store.
På russisk side har det vært offisiell politikk å fremme samarbeid og integrasjon mellom de landene som inngikk i Sovjetunionen. Dette skal danne en motvekt til vestlig internasjonal dominans, og sikre Russland økonomisk og geopolitisk innflytelse. Da blir det viktig å få med seg Ukraina med sine mange innbyggere og sentrale plassering. Det var striden om Ukrainas tilknytning til EU som dannet bakteppet for Ukraina-krisen i 2013–2014.
Ukraina har slitt med en del grunnleggende indre problemer, som har gjort landet sårbart for ytre press. Siden Sovjetunionens oppløsning i 1991 har ikke styresmaktene lyktes med å utvikle en samlende nasjonal identitet. Korrupsjon har gjennomsyret politikk og næringsliv, og oligarkene har spilt en dominerende rolle. Ultranasjonalistiske grupperinger gjør seg sterkt gjeldende i det offentlige liv og som paramilitære grupper, men får liten oppslutning i valg.
Ukraina-krisen startet i 2013 med en intern strid om landets tilnærming til EU. EU hadde tilbudt Ukraina en assosieringsavtale, som regnes for å være starten på en prosess som kan føre til fullt EU-medlemskap. Den politiske linjen til daværende president Viktor Janukovytsj gikk ut på å kombinere EU-tilnærming med samarbeid med Russland. Russland hadde allerede opprettet en økonomisk union sammen med blant annet Belarus/Hviterussland og Kasakhstan
Under de turbulente dagene rundt 21.februar 2014 i Ukraina, så USA og NATO sin mulighet til å kuppe Ukrainas nasjonalforsamling og styrte den lovlig valgte presidenten, Janukovitsj - som flyktet til Russland.
Det var den amerikanske presidenten, Barack Obama, som fikk "æren" av å styrte Janukovitsj og erstatte han med den vestlige USA/NATO/EU lakeien Petro Porosjenko 25. mai 2014.
Det var for øvrig Obama, president fra 2009 til 2017, som fikk Nobels fredspris i 2009 etter å ha angrepet 7 land med tilnavnet "Dronekrigeren".
Daværende statsminister, Stoltenberg, og utenriksminister Støre, fulgte USA og de andre NATO-landene med å bombe Libya tilbake til steinalderen i 2011, og torturerte presidenten, al-Gaddafi, til døde. Som takk,
ga president Obama jobben som NATOs generalsekretær til Stoltenberg 1. oktober 2014.
Dette innlegget er forankret i to leksika, "Store norske leksikon", https://snl.no/ og "Wikipedia" https://www.wikipedia.org