Del 3. DU er jo NATUR! – Ønsk velkommen til naturfaget!

 Naturen er mangfoldig og vi har bare gjort oss kjent med litt av den. Forskning pågår for fullt som vil avdekke stadig nye «hemmeligheter» på vår vakre planet. Vi skal bruke samme lærebok som vi brukte i ungdomsskolen og på videregående. Mange vil sikkert huske fra skoletidens naturfag, mens andre vil få nye aha-opplevelser. Lykke til!

Kvinner som forskere

Den 11. februar markerer FN den internasjonale dagen for kvinner og jenter som vier seg til vitenskapen.  Dagen hedrer kvinners bidrag for sitt arbeid til vitenskapens fremme, og samtidig inspirere til neste generasjoner kvinnelige forskere.

De kjempet mot fordommer og et mannsdominert forskermiljø.  Likevel var det noen kvinner som kjempet mot fordommene og viet sitt liv til naturvitenskapen.  Fire av disse skal vi møte her; Marie Curie - datteren hennes Irene Joliot-Curie - og de to norske forskerne Ellen Gleditsch og Kristine Bonnevie.  Disse kvinnene ble berømt for sitt bidrag til de naturvitenskapelige fagområder.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kvinner_i_vitenskapen

Marie Sklodowska Curie var opprinnelig fra Polen, født 1867 - død 1934, Hun var 24 år gammel da hun endelig kunne begynne å studere i Paris.

Marie Curie var en polsk-fransk kjemiker og fysiker. Hun var den første kvinnelige nobelprisvinner innen naturvitenskap og den første som fikk nobelprisen to ganger - nobelprisen i fysikk (1903) og nobelprisen i kjemi (1911). Hun var også den første personen som mottok nobelprisen innen to vitenskaper. Marie Curie var også først til å etablere en teori om radioaktivitet, sammen med funnet av de to nye grunnstoffene polonium og radium.

Å være kvinnelig fysiker på den tiden var ganske uvanlig, og samtidig være i fullt arbeid med to barn utenfor hjemmet, var nesten utenkelig.  Men hennes barn fikk en solid utdannelse som vi skal få erfare.

Marie Curie arbeidet i mange år som guvernante for å spare seg opp nok penger til studiene.  24 år gammel kunne hun endelig starte studiene i Paris, ved Sorbonne Universitet, der hun også traff Pierre Curie som hun giftet seg med og fikk to barn sammen, der den ene skulle vie seg til vitenskapen.  Pierre døde i en trafikk-ulykke i 1906.  Etter lengre tids eksponering av radioaktiv stråling fikk Marie sykdommen leukemi, og døde 67 år gammel.

https://no.wikipedia.org/wiki/Marie_Curie

Irène Joliot-Curie - født 1897 i Paris, døde 1956, 59 år gammel, også av leukemi (blodkreft) som sin mor.

Mor og datter i laboratorie.  Med til sammen tre nobelprisvinnere stiller familien Curie en klasse for seg, både innen vitenskap og i nobelprisens historie.

Irène Joliot-Curie begynte i skolen da hun var 6 år, og da hun var 10 år ble det åpenbart at hun var spesielt begavet, særlig i matematikk.  Siden det ikke fantes skoler som passet til barn med Joliot-Curies evner ble det organisert en spesiell skole av hennes mor.  Der studerte hun i to år med særlig tyngdepunkt i naturvitenskap.  I 1914, avla hun eksamen ved Collége Sévigné i Paris, 17 år gammel.

Iréne-Curie begynte også å studere fysikk ved universitet, og hun forsket videre på radioaktiviteten.  Akkurat som sin mor fikk hun nobelprisen for sitt fremragende arbeid innen dette forskningsfeltet.

Under første verdenskrig tok Marie Curie med seg et røntgenapparat til fronten.  Et røntgenapparat tar bilder av bein og andre tette deler av kroppen ved å reflektere radioaktive partikler.  Iréne Curie, som bare var 17 år gammel den gang arbeidet ved morens side som assistent.  Innsatsen deres var uten tvil med å redde mange sårede soldaters liv.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ir%C3%A8ne_Joliot-Curie

Ellen Gleditsch (1879-1968) var en norsk kjemiker som hadde radioaktivitet og radiokjemi som forsningsfelt.

Gleditsch startet sin karriere som Marie Curies assistent.  Hun var professor i uorganisk kjemi ved Universitetet i Oslo fra 1929, og var Norges andre kvinnelige professor etter Kristine Bonnevie.

Gleditsch jobbet som assistenten til Marie Curie i fem år, også siden var hun ofte på besøk i Frankrike. Under første verdenskrig hjalp hun Marie og datteren hennes med å redde sårede soldater, takket være bruken av det nye  apparatet som het røntgenbilder.  Hun besøkte mange  ulike universiteter, bl.a til USA, og sanket nye ideer.  Det var til god hjelp da hun startet institutt for radiokjemi ved Universitet i Oslo, også kalt kjernekjemi.

Ellen Gleditsch var også kvinnesaksforkjemper, og var medstifter av Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund i 1920, og nestleder i Norsk Kvinnesaksforening 1937-1939.

Ellen Gleditsch var en lederskikkelse innen sitt fagfelt, og hun var høyt respektert av forskere over hele verden.  Forskningen hennes var svært viktig for seinere norske forskere, for hun var i stand til å formidle alle de siste resultatene innen kjernekjemi til studentene sine.

https://snl.no/Ellen_Gleditsch

Kristine Bonnevie,1872-1948, var en norsk biolog.  

Kristine Bonnevie var den første kvinne som ble utnevnt til professor i biologi.  Det ble hun i 1912, og det skjedde før de statlige embetene ble åpnet for kvinner.

Hun ble en kjent kvinnesaksforkjemper og aktiv i polikken for Frisinnede Venstre. Forskningsfeltet var cytologi, genetikk og embryologi. Dette var hennes far sterkt i mot som mente at kvinners plass var i hjemmet. Da Bonnevie vokste opp var det ikke adgang for kvinner å gå på offentlig skole, så hun begynte sin akademiske karriere ved en privatskole. Rundt 1914 startet hun det arbeidet som skulle gjøre henne mest kjent, arvelighetsforsking.

Kristine Bonnevie forsket ved Institutt for arvelighetsforskning der hun ble internasjonalt anerkjent for sine pioneroppdagelser.

Kristine Bonnevie var kjent for sine inspirerende forelesninger.  Hun skrev også populævitenskapelige bøker.  Kristine Bonnevie gjorde også en betydelig innsats for studentenes trivsel, blant annet ved å opprette studenthjem og spisesteder. 

https://no.wikipedia.org/wiki/Kristine_Bonnevie

&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&

I vårt neste kapittel, 06.09.2026, skal vi bli kjent med hvordan verden er bygget opp i sine enkelte bestanddeler, de vi kaller atomer.  Det var faktisk den greske filosofen Demokrit som valgte navnet atomos 400 år f.Kr.  Vi skal høre hva han har å si: Demokrit og atomene.