Del 1. DU er jo NATUR! – Ønsk velkommen til naturfaget!

Naturen er mangfoldig og vi har bare gjort oss kjent med litt av den. Forskning pågår for fullt som vil avdekke stadig nye «hemmeligheter» på vår vakre planet. Vi skal bruke samme lærebok som vi brukte i ungdomsskolen og på videregående. Mange vil sikkert huske fra skoletidens naturfag, mens andre vil få nye aha-opplevelser. Lykke til!

Vitenskapen våkner

Til alle tider har mennesker levd i nær kontakt med naturen.  For å kunne overleve har det vært helt nødvendig for oss å ha kunnskap om naturen.  Vi vet ikke nøyaktig hvordan menneskene levde før det vi kaller historisk tid.  Men det er mange måter å undersøke det på.  Fremdeles finnes det mennesker som lever slik folk gjorde for tusener av år siden.  Ved å studere hvordan disse menneskene lever, kan vi finne ut noe om forfedrene og formødrene våre.

Naturfolkene har store kunnskaper om naturen rundt seg.  De vet hvordan de må oppføre seg for ikke å komme i konflikt med omgivelsene.  Mange moderne naturvitenskapelige forskere kunne ha spart seg mye arbeid hvis de hadde studert livet hos naturfolk.  I stedet har de ofte blitt sett på som "primitive" eller "ville".  Menneskene har alltid studert naturen for å finne årsakene til det som skjer.

Verdens eldste folkeslag har helt unike gener.

De eldste kulturene vi kjenner til, bygde sitt forhold til naturen på en blanding av spekulasjon og iakttagelse.  Med spekulasjon mener vi her at de tenkte seg forskjellige løsninger på ting uten at de kunne finne ut av om det stemte.  Menneskene har for eksempel alltid hatt forestillinger om hvordan jorda ble til.  I dag vet vi at mange av disse forestillingene ikke kan være riktige.

I oldtiden som i dag har mennesker studert stjernehimmelen og tolket deres betydning for hvordan himmellegemene beveger seg

Et eksempel på iakttagelse av naturen er de babylonske prestenes observasjoner av hvordan himmellegemene beveget seg.  Etter en tid kunne de forutsi sol- og måneformørkelser og liknende fenomener.  Moderne astronomisk vitenskap bygger i stor grad på disse observasjonene.  Men ofte knyttes spekulasjon og vitenskap sammen for at vi skal tro på ting som ikke er bevist.  Det skjer blant annet når noen sier at det går an å spå i stjernene, det som kalles astrologi.

Det er god grunn til å bli imponert når vi studerer menneskenes evne til å gjøre seg nytte av naturen.  Jordbruksrevolusjonen blir den kalt da de første bøndene for rundt 10.000 år siden greide å plante og foredle kulturplanter, sammen med temmingen av ville dyr som skulle inngå i bondens buskap, slike som kyr, geiter og høner, hest og okse som trekkdyr.  Men det var ulven som først ble domestisert, allerede for 50.000 år siden.  Med hederstittelen "hunden, menneskets beste venn" ble viktige egenskaper som jakt-, vakt-, trekk- og gjeterhund tatt i bruk.

De gamle hellenske filosofene utviklet måter å tenke på som førte til sikrere viten.  Begrepet filosofi er gresk Philos "venn som elsker" og sofia visdom.  Det eksisterte mange filosofiske retninger, og lærde kvinner og menn diskuterte og kritiserte hverandres teorier.  Felles for filosofene var at de var kritiske til gamle dogmer og forestillinger.

 Logikken sto sentralt hos filosofene som ble introdusert allerede i antikken ved filosofen Aristoteles.  Logikk er læren om lovene og reglene som gjør tenkning, resonnementer og argumenter gyldig (logisk).  Ved hjelp av strenge bevisføringer la hellenerne grunnlaget for den moderne matematikken.  Etter Alexander den stores erobringstokt rundt 330 f.Kr ble den hellenske tenkemåten spredt i store deler av den kjente verden.

Da Arkimedes tok seg et bad la han merke til at vannstanden steg da han la seg ned i vannet. Det skulle bli loven om oppdrift i vann. Arkimedes ble så begeistret over sin egen oppdagelse at han glemte å kle på seg og ropte naken Eureka! (Jeg har funnet det!) https://no.wikipedia.org/wiki/Arkimedes

Hellensk vitenskap nådde store resultater på mange områder.  Hellenske filosofer visste tidlig at jorda var rund.  Jordas omkrets ble beregnet, og det ble utviklet en teori om at jorda gikk rundt sola.  Demokrit (ca 460-370 f.Kr.) skapte den første atomteorien som fikk mange tilhengere.  Arkimedes (ca 287-212 f.Kr) fant loven om oppdrift i væsker.  Han utviklet også mange nyttige redskaper.

https://no.wikipedia.org/wiki/Demokrit

Hilsen Aristoteles (384-322 f.Kr.)

Aristoteles laget en grundig beskrivelse av den levende naturen, og antydet at alt levende var i slekt med hverandre. De gamle hellenerne var flinke til å måle, beskrive og beregne. De var også flinke til å bruke fantasien. Men de manglet metoder for systematisk oppfølging og innsamling av kunnskapene sine. Slike metoder ble utviklet mange hundre år seinere.

Heron fra Alexandria (år 10-70 evt) fikk æren av å ha konstruert en "dampmaskin", dvs. ei dampkule.  Det var det nærmeste antikken kom i å utvikle en maskin som kunne skape kraft.  Når kula ble varmet opp, strømmet dampen ut gjennom noen bøyde rør slik at kula roterte.  Herons dampkule ble aldri brukt til noe.  Det gamle Hellas var et slavesamfunn der slavene utførte alt av nødvendig arbeid. 

 &&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&

I vårt neste kapittel, 23.08.2026, skal vi avsløre vitenskapens kvinner og menn sin metode for å sikre seg sannhetens bevis - den hypotetisk-deduktive metode.