Naturen er mangfoldig og vi har bare gjort oss kjent med
litt av den. Forskning pågår for fullt som vil avdekke stadig nye
«hemmeligheter» på vår vakre planet. Vi skal bruke samme lærebok som vi brukte
i ungdomsskolen og på videregående. Mange vil sikkert huske fra skoletidens
naturfag, mens andre vil få nye aha-opplevelser. Lykke til!
Diffusjon - Osmose - Overflatehinna
Når vi har hardkokte egg i matpakka, vil det spre seg
en spesiell lukt i rommet når vi spiser. Denne lukten minner sterkt om en annen lukt som vi helst ikke vil kjenne, i hvert fall ikke fra oss sjøl...! Det er "luktmolekylene" som sprer seg utover mellom gassmolekylene i lufta. Slik spredning av molekyler i gasser og væsker kaller vi diffusjon.
I Norge finnes det faktisk noen innsjøer der det fremdeles er saltvann på bunnen, det er rester av havet fra istiden. Da gikk havet mye høyere enn i dag. Noen molekyler i vannet kan komme seg langt av gårde i sin sikksakk ferd. Så svømmer du med et lite risp som blør, ber du om hai-besøk. Haien har en fabelaktig luktesans, så noen få blodmolekyler kan være nok til at den kommer etter deg!
 |
| Semipermeable membraner er naturlige eller syntetiske hinner med så fine porer at bare små molekyler går igjennom, mens de større molekylene trenger ikke gjennom menbranen |
Osmose oppstår når to væskemengder med forskjellig konsentrasjon av oppløste stoffer befinner seg på hver sin side av ei halvgjennomtrengelig hinne. Slike hinner har vi mange steder i kroppen vår, for eksempel i nyrene og i tarmen. I cellene går vann inn eller ut av cellen avhengig av styrken i konsentrasjonen. I planter tar rotceller opp vann fra jorda ved osmose. Osmose er en type diffusjon, men gjelder løsemiddelet gjennom en membran, ikke de oppløste partiklene selv.
 |
| Osmotisk trykk er et mål på en løsnings tilbøyelighet til enten å avgi eller ta opp løsemiddel gjennom en membran der det er en annen løsning på den andre siden. Vanligvis er vann løsemiddelet. Det osmotiske trykket til en løsning betegnes med den greske bokstaven pi. |
Hovedgrunnen til at vi salter fisk eller har sukker i syltetøyet, er at vi ønsker å bevare maten så lenge som mulig. Vi kaller det å konservere maten. Ved salting og sukring kan ikke bakterier og sopp leve, fordi de blir utsatt for sterk osmose. De mister så mye vann at de dør. Også i steinalderen behersket de å konservere maten med ulike metoder som tørking, soling, salting og sukring (honning).
Ferskvannsfiskene er utstyrt med nyrer, kalt blodrand, som kan skille vannet ut av kroppen igjen. Hvis de ikke hadde hatt nyrer, ville de ha svellet ut. Fisker som laks, stingsild og ål behersker begge disse metodene og kan vandre fram og tilbake mellom elvene og havet. Virveldyrene har ca. 1 % salt i kroppsvæskene enten de lever i saltvann eller på land. Denne saltkonsentrasjonen må holdes konstant.
 |
| Hunnen er betydelig større enn hannen. Arten er et rovdyrinsekt som kan bevege seg fort bortover vannflata, opptil 1,5 meter i sekundet. |
Overflatehinna skyldes en større tiltrekningskraft mellom molekylene i overflaten av en væske enn nede i vannet. Og det til glede for de insektene som kalles vannløperne, tegene. Vi finner dem i stille tjern og langsomt flytende bekker og elver. Vannløpernes føtter har en struktur som gjør at de kan stå og gå på vannet. Føttene er dekket av store mengder små hår. Disse ligger slik at de har et spesielt mønster som gjør at vannet ikke fester seg til dem, så de kan bevege seg fritt på vann-overflaten. Blir disse smusset til, vil vannløperen drukne.
 |
| Kort sagt: kohesjon + overflatespenning gir kuleform; et vannavstøtende underlag gjør at dråpene blir synlige perler i stedet for å flyte ut. |
En vanndråpe som faller gjennom lufta, blir holdt sammen av overflatehinna. Når dråpen havner på et avstøtende underlag, blir vannet liggende som ei perle. Det er derfor vi impregnerer teltet. Hvis teltet ikke blir impregnert vil vannet spre seg og trenge gjennom teltduken. Og vi blir våte. Bladet har en voksaktig overflate som gjør den vannavstøtende (hydrofob), og får vannet til å feste seg dårlig til bladet (svak kohesjon). Det betyr at vannet i stedet holder seg sammen med seg selv.
 |
| Hvem klarer å lage de største boblene? - og hvor mange bobler klarer du å flette sammen? |
Såpebobler får vi når vi lager såpevann, slik at overflatehinna blir mye svakere. Ting som ellers flyter, kan synke når det er såpe i vannet. Til gjengjeld blir hinna mer elastisk, slik at vi kan blåse såpebobler. Ei såpeboble er så tynn at den består av nesten bare overflatehinne. Derfor er den så lett at den sveve i lufta.
 |
| Alessandra Volta, italieneren som laget varig elektris strøm. I 1800 bygde han voltasøylen, verdens første batteri: laget av sink og kobber med fuktig materiale imellom. Det ga en jevn strøm, ikke bare korte gnister som man hadde kjent fra statisk elektrisitet. Måleenheten volt er oppkalt etter ham. |
I vårt neste kapittel, 04.10.2026, skal vi fortsette å ta for oss hvordan forskjellige blandinger oppfører seg når de blir påvirket av ulike stoffer og krefter. Mange vil sikkert kjenne seg igjen både i naturfagrommet og i laboratoriet.
Adhesjon - Blandinger og løsninger
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar