Del 11. DU er jo NATUR! – Ønsk velkommen til naturfaget!

Naturen er mangfoldig og vi har bare gjort oss kjent med litt av den. Forskning pågår for fullt som vil avdekke stadig nye «hemmeligheter» på vår vakre planet. Vi skal bruke samme lærebok som vi brukte i ungdomsskolen og på videregående. Mange vil sikkert huske fra skoletidens naturfag, mens andre vil få nye aha-opplevelser. Lykke til 

Celledeling - Kjønnet formering - Mutasjo...

Vanlig celledeling. Mitose er prosessen der én celle deler seg og blir til to genetisk identiske datterceller. Interfase: cellen vokser og gjør seg klar til deling.  Arvestoffet ligger som tynne, trådaktige kromatintråder inne i kjernen.  

Profase: kromatintrådene kondenserer og blir til tykke, stav- eller X-formede kromosomer som er synlige i mikroskop.  Metafase: spindeltrådene trekker kromosomene på plass slik at de ligger på en rett linje langs cellens midtplan.  Anafase: søsterkromatidene skilles fra hverandre, og spindeltrådene trekker hver sin halvdel mot hver sin pol i cellen.  Telofase: kromosomene når polene, spindeltrådene løses opp, og det dannes en ny kjernemembran rundt hvert kromosomsett.  Til slutt snører cellen seg helt av på midten slik at det oppstår to separate datterceller med hver sin kjerne.

Reduksjonsdeling, kalt meiose, er celledelingen som danner kjønnsceller, egg og sædceller hos dyr, pollen og eggceller hos planter. Det er den ene av to måter celler deler seg på: vanlig celledeling (mitose) lager kopier, mens reduksjonsdeling halverer arvematerialet.

En vanlig kroppscelle hos mennesket har 46 kromosomer — 23 par, ett fra mor og ett fra far. Disse kalles diploide (2n). En kjønnscelle har bare 23 kromosomer, ett fra hvert par — haploid (n). Det er dette som gjør at barnet får 23 kromosomer fra mor og 23 fra far, og dermed 46 totalt.

Alle mennesker har eller har hatt en mor og en far. Nye mennesker kan bare bli til ved at en eggcelle fra mor og sædcelle fra smelter sammen.  Dette kalles kjønnet formering.  Ved kjønnet formering blir avkommet litt forskjellige fra hverandre, og litt forskjellige fra foreldrene.

Ukjønnet formering.  Encellede organismer formerer seg ved vanlige celledelinger.  Når en morcelle deler seg, oppstår det to datterceller med nøyaktig samme arveutrustning som opphavet.  Slik formering kan gå svært raskt.  Blant planktonalgene er det ikke uvanlig med en "generasjon" i døgnet.  Nå eksperimenteres det med kloning av husdyr, for eksempel melkekyr.

Mutasjoner.  Doblingen av DNA-molekylet er en svært komplisert prosess.  Det er derfor ikke til å undres over at det oppstår feil en gang i blant.  Slike plutselige forandringer i arvestoffet kalles mutasjoner.  Mutasjoner oppstår helt tilfeldig, men kjemisk påvirkning og radioaktiv stråling øker sannsynlighgeten for at de oppstår.  Dersom det skjer mutasjoner ved reduksjonsdeling, kan det få store konsekvenser for det individet det gjelder.

Gregor Mendel, 1822 - 1884, og arvelovene.  Etter mye spekulasjoner kom Mendel fram til denne teorien: Arveanleggene for en egenskap må forekomme i dobbel dose.  Disse arveanleggene starter "fabrikker" som produserer blomsterfarge.  For at fargen skal bli rød, er det nok at en fabrikk virker.  Hvis ingen av fabrikkene virker, blir blomstene hvite.

Under utviklingen av egenskaper hos mennesker er det imidlertid mange gener som virker sammen.  Når et foreldrepar har henholdsvis lyst og mørkt hår, kan barna få alle slags mellomfarger på håret.  Det samme gjelder krøllete og glatt hår.  Når cellene inneholder et gen for krøller og et gen for glatt hår, kan resultatet bli god fall i håret.  Det finnes erteblomster med andre farger enn rødt og hvitt, og det finnes høner i alle regnbuens farger.  Årsaken er at mange forskjellige gener kan sitte på samme plass i kromosomet.

Verdens hyppigste spørsmål og gåte lyder slik...ja, riktig: Hva kom først, høna eller egget?  Det kryr av kommentarer, her er et par stykker: "Det er vel som på soveroetresmmet: Først litt egging, så kanskje høne".  "Egget er lærer. Den færøyske lyriker og filolog Chr. Metres sier: Egget lærer høna og verpe".

Verdens største by i 2025 heter Jakarta som ligger i Indonesia, også kalt en metropol med 41,9 millioner innbyggere og en årlig vekst på 2 prosent.  Det er nesten hele Canadas befolkning på ett sammenhengende urbant område. 

&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&

I vårt neste kapittel, 01.11.2026, skal vi ta for oss ... oops en ulykke!