søndag 25. oktober 2026

Del 11. DU er jo NATUR! – Ønsk velkommen til naturfaget!

Naturen er mangfoldig og vi har bare gjort oss kjent med litt av den. Forskning pågår for fullt som vil avdekke stadig nye «hemmeligheter» på vår vakre planet. Vi skal bruke samme lærebok som vi brukte i ungdomsskolen og på videregående. Mange vil sikkert huske fra skoletidens naturfag, mens andre vil få nye aha-opplevelser. Lykke til 

Celledeling - Kjønnet formering - Mutasjo...


Vanlig celledeling. Mitose er prosessen der én celle deler seg og blir til to genetisk identiske datterceller. Interfase: cellen vokser og gjør seg klar til deling.  Arvestoffet ligger som tynne, trådaktige kromatintråder inne i kjernen.  
Profase: kromatintrådene kondenserer og blir til tykke, stav- eller X-formede kromosomer som er synlige i mikroskop.  Metafase: spindeltrådene trekker kromosomene på plass slik at de ligger på en rett linje langs cellens midtplan.  Anafase: søsterkromatidene skilles fra hverandre, og spindeltrådene trekker hver sin halvdel mot hver sin pol i cellen.  Telofase: kromosomene når polene, spindeltrådene løses opp, og det dannes en ny kjernemembran rundt hvert kromosomsett.  Til slutt snører cellen seg helt av på midten slik at det oppstår to separate datterceller med hver sin kjerne.


Reduksjonsdeling, kalt meiose, er celledelingen som danner kjønnsceller, egg og sædceller hos dyr, pollen og eggceller hos planter. Det er den ene av to måter celler deler seg på: vanlig celledeling (mitose) lager kopier, mens reduksjonsdeling halverer arvematerialet.
En vanlig kroppscelle hos mennesket har 46 kromosomer — 23 par, ett fra mor og ett fra far. Disse kalles diploide (2n). En kjønnscelle har bare 23 kromosomer, ett fra hvert par — haploid (n). Det er dette som gjør at barnet får 23 kromosomer fra mor og 23 fra far, og dermed 46 totalt.

Alle mennesker har eller har hatt en mor og en far. Nye mennesker kan bare bli til ved at en eggcelle fra mor og sædcelle fra smelter sammen.  Dette kalles kjønnet formering.  Ved kjønnet formering blir avkommet litt forskjellige fra hverandre, og litt forskjellige fra foreldrene.
Ukjønnet formering.  Encellede organismer formerer seg ved vanlige celledelinger.  Når en morcelle deler seg, oppstår det to datterceller med nøyaktig samme arveutrustning som opphavet.  Slik formering kan gå svært raskt.  Blant planktonalgene er det ikke uvanlig med en "generasjon" i døgnet.  Nå eksperimenteres det med kloning av husdyr, for eksempel melkekyr.

Mutasjoner.  Doblingen av DNA-molekylet er en svært komplisert prosess.  Det er derfor ikke til å undres over at det oppstår feil en gang i blant.  Slike plutselige forandringer i arvestoffet kalles mutasjoner.  Mutasjoner oppstår helt tilfeldig, men kjemisk påvirkning og radioaktiv stråling øker sannsynlighgeten for at de oppstår.  Dersom det skjer mutasjoner ved reduksjonsdeling, kan det få store konsekvenser for det individet det gjelder.

Gregor Mendel, 1822 - 1884, og arvelovene.  Etter mye spekulasjoner kom Mendel fram til denne teorien: Arveanleggene for en egenskap må forekomme i dobbel dose.  Disse arveanleggene starter "fabrikker" som produserer blomsterfarge.  For at fargen skal bli rød, er det nok at en fabrikk virker.  Hvis ingen av fabrikkene virker, blir blomstene hvite.

Under utviklingen av egenskaper hos mennesker er det imidlertid mange gener som virker sammen.  Når et foreldrepar har henholdsvis lyst og mørkt hår, kan barna få alle slags mellomfarger på håret.  Det samme gjelder krøllete og glatt hår.  Når cellene inneholder et gen for krøller og et gen for glatt hår, kan resultatet bli god fall i håret.  Det finnes erteblomster med andre farger enn rødt og hvitt, og det finnes høner i alle regnbuens farger.  Årsaken er at mange forskjellige gener kan sitte på samme plass i kromosomet.

Verdens hyppigste spørsmål og gåte lyder slik...ja, riktig: Hva kom først, høna eller egget?  Det kryr av kommentarer, her er et par stykker: "Det er vel som på soveroetresmmet: Først litt egging, så kanskje høne".  "Egget er lærer. Den færøyske lyriker og filolog Chr. Metres sier: Egget lærer høna og verpe".

Verdens største by i 2025 heter Jakarta som ligger i Indonesia, også kalt en metropol med 41,9 millioner innbyggere og en årlig vekst på 2 prosent.  Det er nesten hele Canadas befolkning på ett sammenhengende urbant område. 












&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&
I vårt neste kapittel, 01.11.2026, skal vi ta for oss ... oops en ulykke!

onsdag 14. oktober 2026

Del 10. DU er jo NATUR! – Ønsk velkommen til naturfaget!

 Naturen er mangfoldig og vi har bare gjort oss kjent med litt av den. Forskning pågår for fullt som vil avdekke stadig nye «hemmeligheter» på vår vakre planet. Vi skal bruke samme lærebok som vi brukte i ungdomsskolen og på videregående. Mange vil sikkert huske fra skoletidens naturfag, mens andre vil få nye aha-opplevelser. Lykke til!

Cellen, grunnlaget for alt liv - Proteinsyn...

Det er gjort utallige forklaringer på hvordan den levende cellen oppsto, men ingen har hittil vært tilfredsstillende.
Alle levende organismer består av celler.  De enkleste og minste består av bare en celle. Større planter og dyr består av mange celler som samarbeider.  Menneskekroppen består av flere billioner celler. Inne i cellen finner vi cytoplasma som er en litt seig væske.  I cellen finnes det arvestoff.  Hos planter og dyr er arvestoffet samlet i en kjerne.  Hos bakteriene svever arvestoffet fritt i cytoplasma.

Vi har to typer celler.  Eukaryote har celler med membraner rundt det meste, dyr, planter, sopp.  Prokaryote med celler som bakterier og arkebakterier har membran, men ingen membran rundt kjernen, arvstoffet ligger fritt i cytoplasmaet

Membranen består av en kombinasjon av proteiner og fett.  Membranen er uhyre viktig for cellen.  Det er slett ikke utenkelig at det var dannelsen av en primitiv membran rundt en liten ansamling av organisk stoff i urhavet som ga støtet til at livet utviklet seg.  Uten en membran renner bostavelig talt livsprosessene ut av cellen.

Det er ingen målt «tid til proteinsyntese». Vi kan datere at det fantes for ca. 3,5–4 milliarder år siden, men hvor lang tid selve oppbyggingen tok, er et åpent forskningsspørsmål.  Dessuten måtte ribosomene komme først, de som skulle lage proteinene
Proteinsyntese.  Når informasjonen i arvestoffet "leses av", åpner DNA molekylet seg, og det blir laget et avtrykk av den ene halvden.  Dette avtrykket kalles mRNA - messenger ribonucleic acid.  mRNA molekylene driver ut av kjernen og treffer et ribosom.  Ribosomet "leser" mRNA fra den ene enden til den andre og setter aminosyrer, som finnes oppløst i cytoplasmaet, sammen etter oppskriften. 

Når oppsto DNA-molekylet?  Svar: Det rådende bildet er at RNA kom først. RNA kan både lagre informasjon og katalysere reaksjoner, så et «RNA-verden»-stadium antas å ha gått forut for dagens DNA/protein-verden - anslått til ca. 4,33 milliarder år siden
 DNA - Den genetiske koden -   Arvstoffet er egentlig et langt molekyl.  Det har fått navnet deoksyribonukleinsyre, forkortet DNA.  DNA-molekylet ser ut som en lang spiralformet taustige.  Dette molekylet er et lager for informasjon om hvordan alle proteinene i organismen skal bygges opp.  Det er en dobbelkjede satt sammen av fire forskjellige byggesteiner kalt nukleotider , som passer sammen parvis.  Slik blir den ene halvdelen av stigen et avtrykk av den andre.

Vi er tydeligvis en mangfoldig art, kan du kjenne deg igjen?
Tre og tre trinn i stigen utgjør en bokstav i den genetiske koden.  En bokstav bestemmer en aminosyre i et protein.  Det kan være fra noen få til flere hundre aminosyrer i et proteinmolekyl.  Den delen av et DNA-molekyl som bestemmer koden for et bestemt proteinmolekyl kaller vi et GEN.

Fotosyntesen er grunnlaget for alt liv
Sukker er drivstoffet for alt liv, det som fotosyntesen produserer, C6H12O6, også kalt glukose. Karbondioksid, 6 CO2 sammen med vann, 6 H2O, og lysenergi, driver glukosen med oksygen som "avfall", 6 O2.  Sola er den viktigste energikilden vi har.  Og det er klorofyllmolekylene som absorberer lyset.

Bakterier og virus. Bakterier er encellede organismer som er levende – de har eget stoffskifte, kan formere seg selv og trenger næring. De er typisk 0,5–5 mikrometer store, altså hundre ganger større enn virus.  
De finnes overalt: i jord, vann, på huden vår og i tarmen. De aller fleste er ufarlige eller nyttige – tarmbakterier hjelper deg å fordøye mat, og vi bruker bakterier til ost, yoghurt og medisinproduksjon. Bare et mindretall er sykdomsfremkallende, som de som gir halsbetennelse, urinveisinfeksjon, tuberkulose eller matforgiftning.
 Antibiotika angriper strukturer bakterien trenger, som celleveggen, uten å skade våre egne celler. Problemet er antibiotikaresistens – bakterier som muterer og overlever behandlingen, noe som er et av vår tids største helseproblem.

Forkjølelse skyldes virus som angriper de øvre luftveiene I omtrent halvparten av tilfellene rhinovirus, som alene har mange varianter. Det er derfor du kan bli forkjølet gang på gang.  Paracetamol (Paracet, Panodil, Pinex) er førstevalget mot sår hals, hodepine, muskelverk og feber. Ibuprofen kan legges til hvis paracetamol ikke gir god nok effekt.  Nesespray (Otrivin, Zymelin, Rhinox) åpner en tett nese i noen timer og kan bedre nattesøvnen. Den forkorter ikke sykdommen, og bør ikke brukes sammenhengende mer enn 10 dager for voksne (5 dager for barn).  En ukomplisert forkjølelse går over av seg selv i løpet av omtrent en uke. Oppsøk lege hvis den varer vesentlig lenger, ved høy feber over flere dager, eller ved tungpust — da er det andre ting enn en vanlig forkjølelse som må vurderes.

Befolkningen øker med omtrent 0,84 % i året — rundt 69 millioner nye mennesker per år. Men veksten bremser, så kurven flater gradvis ut.
&&&&&&&&&&&&&&&&&&&
I vårt neste kapittel, 25.10.2026, ser vi på hvordan vi formerer oss og hvor mange vi blir til slutt.  Er det en grense for menneskehetens vekst?  Hvis ikke hvordan kan vi takle det, eller kansje ikke takle i det hele tatt.  Har du noen ideer å komme med?
Celledeling - Kjønnet og ukjønnet former... 

lørdag 10. oktober 2026

Del 9. DU er jo NATUR! – Ønsk velkommen til naturfaget!

Naturen er mangfoldig og vi har bare gjort oss kjent med litt av den. Forskning pågår for fullt som vil avdekke stadig nye «hemmeligheter» på vår vakre planet. Vi skal bruke samme lærebok som vi brukte i ungdomsskolen og på videregående. Mange vil sikkert huske fra skoletidens naturfag, mens andre vil få nye aha-opplevelser. Lykke til!

Is, vann og vanndamp - Kondensering og ...

De fleste stoffer kan forekomme i tre forskjellige faser. Vi sier at is, vann og vanndamp er tre forskjellige faser av samme stoff. Is er vann i faststoff-fasen. Vann er vann i væskefasen. Vanndamp er vann i gassfasen. Når et stoff går over fra en fase til en annen, kaller vi det en faseovergang. En faseovergang kan ikke skje uten videre. For at et stoff skal gå over fra fast stoff til væske, må det tilføres energi. Det kan skje ved oppvarming.

Vi er på Galdhøpiggen, 2468 moh, og skal koke oss kaffe.  Vi lurer på om det er noen forskjell på koketiden i forhold til på havoverflata?  Hvordan da?










Fordamping, Koking og Kondensering. Når vi koker vann, stiger det varm damp opp. Når en væske går over til gassform, sier vi at den fordamper. Når vi varmer opp en væske, blir fordampingen fra overflata stadig sterkere. Ved en bestemt temperatur vil væsken koke. Da skjer fordampingen også inne i væsken. Det danner seg dampbobler.  
Kondensering.  Du har sikkert sett dogg på iskalde brusflasker eller på et kaldt vindu. Dersom du puster på vinduet eller på et brilleglass, vil du også se at det dogger. Det er vanndampen i lufta som kondenserer og danner dogg (vanndråper).

Joda, vi er vant til å bruke SmeltePUNKTET som i is er 0 grader, i bly er den 327 °C, i gull er den 1064 grader og i diamant ca. 3550 grader Celsius - hva er tempen  i  Verdensrommet?

Smeltevarme. For at et fast stoff skal smelte, må det tilføres energi. Når et stoff blir varmet opp til smeltepunktet, øker ikke temperaturen videre før alt har smeltet, selv om vi varmer opp aldri så mye, fordi varmeenergien går med til å bryte stoffets krystallmønster. Hvert stoff har sin spesifikke smeltevarme som angir hvor stor energi som må tilføres for at 1 kg av stoffet skal smelte. Noen eksempler på smeltevarme i kJ/kg: Is til vann: 335 kJ/kg – Etanol: - 108 kJ/kg – Bly: 26,5 kJ/kg – Gull: 67,6 kJ/kg – Kopper: 212,5 kJ/kg – Sølv: 88 kJ/kg – Jern: 247 kJ/kg.

Temperatur og energi.
Temperatur er egentlig et mål på atomene og molekylenes bevegelse.  Når vi tilfører et stoff energi ved oppvarming, lagrer stoffet denne energien som en indre bevegelsesenergi.  Partiklene vibrerer og stanger borti hverandre med stadig større hastighet.  Avstanden mellom dem blir da større. Ved avkjøling blir denne bevegelsen langsommere. 

Sju år gammel var jeg på ferie hos onkel og tante.  Der traff jeg en gravemaskinkjører som het Arnfinn.  Han tok meg på fanget og sammen styrte vi gravemaskinen med alle sine spaker og vaiere rundt store hjul.  Vi var to arbeidskamerater...

Trykk i væsker har mange og allsidige bruksområder, som for eksempel i en gravemaskin.  Grunnprinsippet er at trykk forplanter seg.  Dette er selve poenget med væsketrykk, Pascals lov: Trykk i en lukket væske er like stort overalt og forplanter seg uendret i alle retninger.  Gravemaskinen er i praksis et hydraulisk system bygget rundt en dieselmotor.  Motoren driver ikke selve gravemaskinen direkte - den driver ei pumpe, og pumpa presser olje ut i sylindrene som løfter bommen, stikka og skuffa.

Dieselmotoren og hydraulikken sørger for at jobben blir gjort både med gravemaskin og lastebil.








Hevert – prinsippet og bruken.  En hevert er et av de enkleste og mest geniale verktøyene vi har. Den bruker bare tyngdekraft og lufttrykk til å flytte væske fra et høyere nivå til et lavere, uten pumpe, uten strøm, uten bevegelige deler. Du fyller et rør (eller en slange) helt med vann, tetter begge ender, stikker den ene enden ned i det fulle karet og slipper opp den andre enden som ligger lavere. Så lenge åpningen i den lave enden er lavere enn vannflaten i det fulle karet, renner vannet av seg selv – helt til nivåene utjevnes, eller karet er tomt.  Det er altså trykkforskjellen som driver dette systemet. 

På skolen er den et klassisk eksperiment for å vise lufttrykk, trykkforskjell og tyngdekraft – og for å forklare hvorfor vannet fortsetter å renne selv når det ikke er noen pumpe
Oppdrift er den oppadrettede kraften en væske (eller gass) utøver på et legeme som er helt eller delvis nedsenket i den. Den oppstår fordi trykket i en væske øker med dypet!  Vi måler oppdriften ved å måle det volumet som er fortrengt: Senk legemet ned i en overløpsbeholder og samle opp væsken som renner over.  Vei den, og oppdriften er lik vekten av denne væsken.  En god huskeregel: Oppdriften er lik vekten av den fortrengte væsken.

Arkimedes (ca. 287–212 f.Kr.) var en gresk matematiker, fysiker, ingeniør og oppfinner fra Siracusa på Sicilia. Da han oppdaget loven om oppdrift, ropte han henrykt ut av badekaret «Heureka!» («Jeg har funnet det!»)








Arkimedes regnes som en av de største vitenskapsmennene. "Arkimedes lov" er loven om oppdrift: Et legeme nedsenket i en væske blir løftet opp av en kraft lik vekten av den fortrengte væsken.
Arkimedes ble drept av en romersk soldat mens han var fordypet i et geometrisk diagram i sanden, der han ba soldaten om ikke ødelegge sirklene hans.  Månekrateret Arkimedes og asteroiden 3600 Arkimedes er oppkalt etter ham.

Som lærer i ungdomsskolen "truet" jeg elevene med at den som ikke lærer seg Fotosyntesen må gå et år ekstra...
&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&
I vårt neste kapittel,18.10.2026, vender vi tilbake til grunnlaget for alt liv, hvordan livet oppsto og hvordan den kan ødelegges.  Har du noen tanker om det?
Cellen, grunnlaget for alt liv - Proteinsyn...

lørdag 3. oktober 2026

Del 8. DU er jo NATUR! – Ønsk velkommen til naturfaget!

 

Naturen er mangfoldig og vi har bare gjort oss kjent med litt av den. Forskning pågår for fullt som vil avdekke stadig nye «hemmeligheter» på vår vakre planet. Vi skal bruke samme lærebok som vi brukte i ungdomsskolen og på videregående. Mange vil sikkert huske fra skoletidens naturfag, mens andre vil få nye aha-opplevelser. Lykke til!
 
Adhesjon – Blandinger og løsninger

Duggdråper kleber seg til et edderkoppnett
Adhesjon er tiltrekninger mellom ulike stoffer som gjør at de henger sammen. Det er kreftene mellom molekylene i to forskjellige materialer – for eksempel vann som fester seg til et glass, lim som sitter på tre, eller tape mot papir. Jo sterkere adhesjonen er, desto bedre «klistres» overflatene til hverandre.  Hvis du setter et talglys ned i et  glass med vann, kan du observere både frastøting og tiltrekning mellom vann og andre stoffer.  

Når du skal lese av volumet i et måleglass, må du passe på at vannet trekker seg oppover i en bue.  Mål derfor nivået langs underkanten av overflata.













Hårrør og adhesjon.  Når vi trekker ut et smeltet glassrør, får vi en tynn, hul glasstråd som vi kaller hårrør.  Stikker vi slike hårrør ned i farget vann, ser vi at vannet i hårrørene stiger høyere jo tynnere rørene er.  Vannet blir trukket oppover i røret helt til det blir likevekt mellom tyngden av vannsøylen inne i røret og tiltrekningskreftene mellom glasset og vannet.  

Stoffer er forskjellige fordi de har forskjellige egenskaper.  Når vi blander to eller flere stoffer, får blandingen nye egenskaper.  Disse egenskapene er ofte mer enn summen av egenskapene til de enkelte bestanddelene.  I blandingen blir noen egenskaper forsterket og andre blir svekket.

Jeg skal bli kjemiker når jeg blir stor
Maling er en blanding av et fargestoff og linolje eller white-spirit brukt som oljemaling, eller vann og akrylplast, kalt latexmaling.  Fargestoffet er svært fint fordelt. Vi kan ikke se de enkelte fargekornene i et vanlig mikroskop. Vi må bruke et elektronmikroskop.  Slike blandinger av et fast stoff i en væske blir kalt suspensjoner.

Louis Pasteur (1822-1895) var en fransk kjemiker og
fysiker som knyttet mikrober til sykdom, mat og industri, og særlig kjent som pasteurisering.
Pasteurisering er en prosess der vi kan hindre bakteriesmitte ved å varme opp matvarene.  Når melken blir pasteurisert, blir den varmet opp til 72 grader i 15 sekunder.  Oppvarmingern dreper ikke bakteriene, men ødelegger dem så mye at de får vansker med å formere seg. 

Under homogenisering blir melk utsatt for svært høyt trykk og presset gjennom trange dyser, noe som fører til at de store fettkulene splintres til mindre deler. Fettkulene vil da være finfordelt i melka, og man kan si at den er blitt homogen.
Homogenisering når melka inneholder mer fett enn vi ønsker.  Hvis fettet får være i fred, legger det seg som et lag oppå melka.  Dette er fløte, og den skummer vi av.  Likevel blir det noe fett igjen som vil danne seg som klumper i melka.  Ved homogenisering blir en del av fettet fjernet under separering.  Deretter blir resten av fettet ristet og blandet med resten av melka.  Homogeniseringen skjer mens melka fremdeles er varm etter pasteuriseringen. 

Vann er spesielt godt egnet til å løse opp stoffer som er satt sammen av ioner, dvs. salter.  Årsaken er at vannmolekylet selv har en liten positiv ladning i den enden av molekylet, og en negativ ladning i den andre.  Vi sier at molekylet er en dipol.  Salter er satt sammen av positive og negative ioner.  Derfor blir vannmolekylene lett trukket til ladde stoffer - både positive og negative - og samler seg om dem.

Nitroglyserin med kjemisk formel C3H5N3O9 ble utvklet av svensken Alfred Nobel, mer kjent som dynamitt.







&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&
I vårt neste kapittel, 11.10.2026, skal vi undersøke  forskjellige stoffer og hvilke egenskaper de gjemmer på, slike som stein, vann og luft.  Joda, vi vet jo om dem, men tydeligvis ikke godt nok...
Is, vann og vanndamp - Kondensering og ...