Del 10. DU er jo NATUR! – Ønsk velkommen til naturfaget!

 Naturen er mangfoldig og vi har bare gjort oss kjent med litt av den. Forskning pågår for fullt som vil avdekke stadig nye «hemmeligheter» på vår vakre planet. Vi skal bruke samme lærebok som vi brukte i ungdomsskolen og på videregående. Mange vil sikkert huske fra skoletidens naturfag, mens andre vil få nye aha-opplevelser. Lykke til!

Cellen, grunnlaget for alt liv - Proteinsyn...

Det er gjort utallige forklaringer på hvordan den levende cellen oppsto, men ingen har hittil vært tilfredsstillende.

Alle levende organismer består av celler.  De enkleste og minste består av bare en celle. Større planter og dyr består av mange celler som samarbeider.  Menneskekroppen består av flere billioner celler. Inne i cellen finner vi cytoplasma som er en litt seig væske.  I cellen finnes det arvestoff.  Hos planter og dyr er arvestoffet samlet i en kjerne.  Hos bakteriene svever arvestoffet fritt i cytoplasma.

Vi har to typer celler.  Eukaryote har celler med membraner rundt det meste, dyr, planter, sopp.  Prokaryote med celler som bakterier og arkebakterier har membran, men ingen membran rundt kjernen, arvstoffet ligger fritt i cytoplasmaet

Membranen består av en kombinasjon av proteiner og fett.  Membranen er uhyre viktig for cellen.  Det er slett ikke utenkelig at det var dannelsen av en primitiv membran rundt en liten ansamling av organisk stoff i urhavet som ga støtet til at livet utviklet seg.  Uten en membran renner bostavelig talt livsprosessene ut av cellen.

Det er ingen målt «tid til proteinsyntese». Vi kan datere at det fantes for ca. 3,5–4 milliarder år siden, men hvor lang tid selve oppbyggingen tok, er et åpent forskningsspørsmål.  Dessuten måtte ribosomene komme først, de som skulle lage proteinene

Proteinsyntese.  Når informasjonen i arvestoffet "leses av", åpner DNA molekylet seg, og det blir laget et avtrykk av den ene halvden.  Dette avtrykket kalles mRNA - messenger ribonucleic acid.  mRNA molekylene driver ut av kjernen og treffer et ribosom.  Ribosomet "leser" mRNA fra den ene enden til den andre og setter aminosyrer, som finnes oppløst i cytoplasmaet, sammen etter oppskriften. 

Når oppsto DNA-molekylet?  Svar: Det rådende bildet er at RNA kom først. RNA kan både lagre informasjon og katalysere reaksjoner, så et «RNA-verden»-stadium antas å ha gått forut for dagens DNA/protein-verden - anslått til ca. 4,33 milliarder år siden

 DNA - Den genetiske koden -   Arvstoffet er egentlig et langt molekyl.  Det har fått navnet deoksyribonukleinsyre, forkortet DNA.  DNA-molekylet ser ut som en lang spiralformet taustige.  Dette molekylet er et lager for informasjon om hvordan alle proteinene i organismen skal bygges opp.  Det er en dobbelkjede satt sammen av fire forskjellige byggesteiner kalt nukleotider , som passer sammen parvis.  Slik blir den ene halvdelen av stigen et avtrykk av den andre.

Vi er tydeligvis en mangfoldig art, kan du kjenne deg igjen?

Tre og tre trinn i stigen utgjør en bokstav i den genetiske koden.  En bokstav bestemmer en aminosyre i et protein.  Det kan være fra noen få til flere hundre aminosyrer i et proteinmolekyl.  Den delen av et DNA-molekyl som bestemmer koden for et bestemt proteinmolekyl kaller vi et GEN.

Fotosyntesen er grunnlaget for alt liv

Sukker er drivstoffet for alt liv, det som fotosyntesen produserer, C₆H₁₂O_{6, også kalt glukose. Karbondioksid, 6} CO_{2 sammen med vann, 6} H₂O, og lysenergi, driver glukosen med oksygen som "avfall", 6 O₂.  Sola er den viktigste energikilden vi har.  Og det er klorofyllmolekylene som absorberer lyset.

Bakterier og virus. Bakterier er encellede organismer som er levende – de har eget stoffskifte, kan formere seg selv og trenger næring. De er typisk 0,5–5 mikrometer store, altså hundre ganger større enn virus.  

De finnes overalt: i jord, vann, på huden vår og i tarmen. De aller fleste er ufarlige eller nyttige – tarmbakterier hjelper deg å fordøye mat, og vi bruker bakterier til ost, yoghurt og medisinproduksjon. Bare et mindretall er sykdomsfremkallende, som de som gir halsbetennelse, urinveisinfeksjon, tuberkulose eller matforgiftning.
 Antibiotika angriper strukturer bakterien trenger, som celleveggen, uten å skade våre egne celler. Problemet er antibiotikaresistens – bakterier som muterer og overlever behandlingen, noe som er et av vår tids største helseproblem.

Forkjølelse skyldes virus som angriper de øvre luftveiene I omtrent halvparten av tilfellene rhinovirus, som alene har mange varianter. Det er derfor du kan bli forkjølet gang på gang.  Paracetamol (Paracet, Panodil, Pinex) er førstevalget mot sår hals, hodepine, muskelverk og feber. Ibuprofen kan legges til hvis paracetamol ikke gir god nok effekt.  Nesespray (Otrivin, Zymelin, Rhinox) åpner en tett nese i noen timer og kan bedre nattesøvnen. Den forkorter ikke sykdommen, og bør ikke brukes sammenhengende mer enn 10 dager for voksne (5 dager for barn).  En ukomplisert forkjølelse går over av seg selv i løpet av omtrent en uke. Oppsøk lege hvis den varer vesentlig lenger, ved høy feber over flere dager, eller ved tungpust — da er det andre ting enn en vanlig forkjølelse som må vurderes.

Befolkningen øker med omtrent 0,84 % i året — rundt 69 millioner nye mennesker per år. Men veksten bremser, så kurven flater gradvis ut.

&&&&&&&&&&&&&&&&&&&

I vårt neste kapittel, 25.10.2026, ser vi på hvordan vi formerer oss og hvor mange vi blir til slutt.  Er det en grense for menneskehetens vekst?  Hvis ikke hvordan kan vi takle det, eller kansje ikke takle i det hele tatt.  Har du noen ideer å komme med?

Celledeling - Kjønnet og ukjønnet former...