Del 12. DU er jo NATUR! – Ønsk velkommen til naturfaget!

 

Naturen er mangfoldig og vi har bare gjort oss kjent med litt av den. Forskning pågår for fullt som vil avdekke stadig nye «hemmeligheter» på vår vakre planet. Vi skal bruke samme lærebok som vi brukte i ungdomsskolen og på videregående. Mange vil sikkert huske fra skoletidens naturfag, mens andre vil få nye aha-opplevelser. Lykke til!

Et menneskeliv tar til - Organsystemene - 

Rundt 300 millioner sædceller i en utløsning kappes om å komme først til egget.  Den som vinner vil smelte sammen med egget, og et nytt menneskeliv tar til.

 Et menneskeliv starter ved at en sædcelle borer seg inn i en eggcelle.  Når sædcellen tømmer sitt innhold av avestoffet inn i eggcellen kalles det en befruktning, og vi har fått en zygote.  Zygoten inneholder den nedarvede oppskriften på et helt menneske.  Ganske snart begynner zygoten å dele seg, først i to, så i fire, så i åtte, osv.  Etter ca. en uke har det utviklet seg en hul celleklump som fester seg i moras livmor.  Celleklumpen mottar nå næring fra mora og utvikler seg videre til en væskefylt hinne med et embryo inni.

I starten er embryoet ganske likt en fisk, med gjellespalter og hale.  Etter seks uker har det knoppformede anlegget til lemmer og et hjerte som har begynt å slå.  Etter 12 uker er alle organene, til og med kjønnsorganene, dannet.  Resten av fosterperioden går med til vekst og modning av kroppen.

Det fødes rundt 132 millioner barn i året.  Globalt ligger snittet på 105 gutter per 100 jenter, altså omtrent 51,2 % gutter og 48,8 % jenter.

Kjønnsbestemmelse.  Eggcellen inneholder 22 vanlige kromosomer og ett kjønnskromosom, nemlig et X-kromosom.  Sædcellen inneholder 22 vanlige kromosomer og ett kjønnskromosom, X eller Y.  På denne måten får zygoten 46 kromosomer, som er det normale hos et menneske.  Hvis sædcellen inneholder et kjønnskromosom av typen X, får zygoten kjønnskromosomene XX, og blir ei jente.  Hvis sædcellen inneholder et kjønnskromosom av typen Y, får zygoten kjønnskomosomene XY, og blir en gutt.

Reguleringen av genaktiviteten mens fosteret utvikler seg, er et av naturens aller største undere.  Det er utrolig mange ting som skal stemme for at resultatet skal bli bra.  Prøv bare å forestille deg hva som skal til for at mylderet av blodårer skal møtes og lage et fullstendig lukket blodkarsystem.

Organsystemene.  Huden, Bevegelse, Fordøyelse, Nerve...

Kroppen består av mange deler som virker sammen.  Disse delene kaller vi organer.  Noen organer er så viktige at vi ikke kan leve uten dem.  De viktigste organene i kroppen vår er hud, skjelett og muskler, hjerte og blodomløp, pusteorganer, nervesystemer og fordøyelse - og kjønnsorganer.  Når vi skal lære om kroppen, må vi lære noe om disse organene og hvordan de virker.

Huden dekker nesten hele kroppen vår.  Vi deler huden inn i tre lag.  Overhuden blir stadig slitt av og må fornyes.  I vekstlaget, som består av levende celler, foregår det en intens celledeling.  Lærhuden består av levende celler og inneholder blodårer, hårsekker, svettekjertler og nerveender.  Underhuden består vesentlig av fettceller.  Fettet er opplagsnæring for resten av kroppen.  Fettet virker varmeisolerende.

Mennesket har, som andre varmblodige dyr, konstant kroppstemperatur.  Temperaturen er 37 grader Celsius hos mennesket og pattedyr, mens den er opptil 42 grader C hos fugler.  Alle systemene i kroppen er innstilt på å arbeide ved vanlig kroppstemperatur.  Derfor er det viktig at den ikke endrer seg.  Det er huden som står for reguleringen av kroppstemperaturen.

Sanseorganene.  Kroppen har en del sanseorganer som er plassert i hodet, og er i direkte kontakt med hjernen.  Vi har øynene som reagerer på lys - vi har høre-og balanseorganene som reagerer på svingninger i luftmolekylene, og på endringer i hodets stilling - lukteorganene som reagerer på innholdet av sporstoffer i lufta - smaksløkene på tunga, som reagerer på den kjemiske sammensetningen av det vi putter i munnen.

Moskvas berømte Metro er bygget som "folkets palasser" utsmykket med marmor, mosaikk, lysekroner og relieffer.  I dag omfatter metroen 309 stasjoner og ca. 540 km spor fordelt på 17 linjer, størst i verden etter Kina.

&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&

I vårt neste kapittel, 15.11.2026, skal vi ta for oss nervene og fordøyelsessystemet med de folkelige uttrykkene "Jeg blir dårlig i nervene" og "ha is i magen".  

Nervene - Fordøyelsessystemet - Magese...