Grønt skifte i det blå?

Det er ikke bestandig like greit å «ha utseendet med seg». Spesielt ikke hvis det brutalt avslører «varig svekkede sjelsevner», slik det het i gamle dager. I dag vil vi vel heller bruke uttrykket «mindre begavet».

Jeg har to slike personer i tankene som bærer den sjeldne egenskapen der utseendet røper vettet, eller rettere sagt mangel på sådant.

Den ene er Nord Koreas diktator, Kim Jong Un. Han som titt og ofte truer med å smelle av noen atombomber. Den andre personen er vår egen klima- og miljøminister, Tine Sundtoft. Hun som ikke truer med noe som helst.

 

Joda, jeg vet at det ikke er pent å snakke om folk på den måten. Men ærlig talt, når en minister for miljø- og klima kommer hjem fra klimatoppmøtet i Lima og sier seg svært fornøyd, da er det lov å lure.

Hun er altså fornøyd med at de 193 land som var samlet der ikke ble enige om noe som helst. Det vil si akkurat det ble de enige om. Og uenigheten ble nedskrevet i et dokument på 4 A4 sider! Dokumentet ble enstemmig vedtatt!

Okai, kanskje jeg skal unnskylde ho Tine med at ho bare følger tradisjonen tro. For de norske regjeringer, uansett politisk farge, har bare kommet med svulmende svada i forhold til miljø- og klima trusselen!

 

I 1988 ble FNs klimapanel etablert, Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC). To år senere mottok verdens regjeringer en bekymringsmelding om at mengden av drivhusgassen CO₂ i atmosfæren økte faretruende, noe som kunne føre til klimaendringer. 1990 ble således referanseåret for de globale utslipp av klimagasser.

 

I Kyoto ble det i 1997 inngått en internasjonal avtale om å redusere utslippene av klimagasser. Hva med oss?

Jo, fra 1990 til 2010 økte Norges utslipp drastisk. Veitrafikken alene økte med 30 prosent! Det er interessant å merke seg at i 2009 stagnerte verdens utslipp av klimagasser. Årsaken var finanskrisen som særlig rammet vest Europa og USA. Krisen i kapitalismen tvang forbruket ned. Det er et direkte bevis for at det er vårt skyhøye materielle forbruk som er årsak til klimatrusselen.

 

Så hvordan skal Norge få til «Det grønne skifte» når vi har ei blåblå regjering som stimulerer til økt forbruk gjennom skattelettelser? Ei regjering som vil åpne over 60 nye blokker for olje- og gassvirksomhet i Barentshavet? Ei regjering som senker prisen på bensin og diesel og samtidig bevilger mer penger til motorveier enn til jernbane? Dette gjør ei regjering samtidig som fjoråret var det varmeste siden målingene startet for over hundre år siden, 2,23 grader over normalen.

 

Det er lov å mistenke klima- og miljøministeren, sammen med resten av regjeringa, for å klamre seg til Matteus 5:5; «Salige er de saktmodige, for de skal arve jorden».

Det grønne skifte er nok dessverre i det blå, helt i det mørkeblå...