«Det grønne skifte» er som et FATA MORGANA – som et globalt BEDRAGERI!

 
Fordi det finnes ingen kalkyler som kan fortelle at vindturbiner og solceller gir en positiv klimaeffekt i forhold til de ressursene som går med til å produsere disse. De er i så fall godt gjemt.  

Ressurser som trengs til all plasten, til mineralene, til energien og transporten, til fundamentene, til destruksjonen og avfallshåndteringen, til all rasert natur m.m.

Vindkraftindustrien er fulle av løgner, slike som at «turbinen opererer ved maksimal effekt hele tiden, dvs 3500 timer i året = 145 dager».
Maksimal effekt tilsvarer 15 m/s = stiv kuling. Ved høyere vindhastigheter blir turbinen stengt ned for å hindre havari.
Men hvor i verden blåser det stiv kuling kontinuerlig i 145 dager på jorda vår?
For øvrig krever turbinen 5 m/s = frisk bris, for å starte rotasjonen, den avskyr blank stilla...

Betz lov begrenser også turbinens rotasjon. 
Loven er en fysisk naturlov som angir hvor stor del av vindens effekt som maksimalt kan utnyttes i en vindturbin.  Betz lov setter en koeffisient lik 0,593 ≈ 59 km/h.

Det er vanlig å anslå kapasitetsfaktoren/virkningsgraden til en vindturbin på 28 prosent, tilsvarende 104 dager i året, og levetiden er maksimalt 20 år. 

Men sammenlignet med Tyskland der 20 prosent er effektiv vindkraft, så ligger vi godt an i Norge...

Solceller som energikilde må kalles en dårlig spøk, med sin kapasitetsfaktor/virkningsgrad på 15 prosent! Produsert strøm i løpet av 1 times solskinn blir da 150 wattimer, det vil si 0,15 kWh per kvadratmeter solcellepanel!

1 kWh vil da kreve 7 kvm solcellepaneler, eller 1000 kWh trenger 7000 kvm paneler, det vil si det samme som å dekke en fotballbane på størrelse med Ullevål stadion!

Skjematisk fremstilling av hvordan energien fra Solen fordeles på Jorden. Alle tall er i W/m2 og er omtrentlige.

Hva har avansert våpenindustri til felles med vindturbiner og solceller?

Begge krever mineraler som det er kritisk mangel på, og i tillegg finnes de nesten kun konsentrert på ett spesielt område. 

Kina produserer 85 prosent av de sjeldne jordartene, som sammen med foredlingen eksporterer Kina 98 prosent av Europas behov.

Men siden forekomstene er sjeldne og spredt, må det graves desto mer og dypere!!

SAMMENBRUDDET ER KOMPLETT, det kalles ANTROPOCEN.

Antropocen er foreslått som det nye navnet på jordas geologiske tidsalder, også kalt «Menneskets tidsalder».  Hvorfor? Fordi kloden vår har blitt nærmest ugjenkjennelig i løpet av noen få generasjoner.

«Det grønne skifte» er en del av årsaken siden fjell flyttes på jakt etter mineraler og egnede vindarealer, enorme konstruksjoner sprenges ned i fjellet med betong og armeringsjern, de som avgir mest klimagasser. Hele landskap blir endevendt med maskiner drevet av fossilt brensel, med klimagasser som «avfall» til atmosfæren.

Men de viktigste og største miljøendringene som får konsekvenser for jordas geologi er utryddelsen av biologisk mangfold, klimaendringer, surhetsnivået i havet, det geokjemiske kretsløpet til fosfor og nitrogen, samt en drastisk nedbygging av jordas produktive arealer.

Hvor vil vi ende til slutt? - når drivkraften er fortsatt ekspansjon og berikelse?

Planeten vår har jo en begrensning for fortsatt «å kunne gi oss vårt daglige brød».  Det mangler jo ikke advarsler på at menneskeheten er i ferd med å bygge ned sin egen sivilisasjon.  

Earth Overshoot Day er dagen da vi har brukt opp jordas ressurser for i år, den landet på 1. august 2024.

Bør vi velge Antropocen som det riktige navnet på planeten vår?

Hva mener du?

Grønt skifte i det blå?

Det er ikke bestandig like greit å «ha utseendet med seg». Spesielt ikke hvis det brutalt avslører «varig svekkede sjelsevner», slik det het i gamle dager. I dag vil vi vel heller bruke uttrykket «mindre begavet».

Jeg har to slike personer i tankene som bærer den sjeldne egenskapen der utseendet røper vettet, eller rettere sagt mangel på sådant.

Den ene er Nord Koreas diktator, Kim Jong Un. Han som titt og ofte truer med å smelle av noen atombomber. Den andre personen er vår egen klima- og miljøminister, Tine Sundtoft. Hun som ikke truer med noe som helst.

 

Joda, jeg vet at det ikke er pent å snakke om folk på den måten. Men ærlig talt, når en minister for miljø- og klima kommer hjem fra klimatoppmøtet i Lima og sier seg svært fornøyd, da er det lov å lure.

Hun er altså fornøyd med at de 193 land som var samlet der ikke ble enige om noe som helst. Det vil si akkurat det ble de enige om. Og uenigheten ble nedskrevet i et dokument på 4 A4 sider! Dokumentet ble enstemmig vedtatt!

Okai, kanskje jeg skal unnskylde ho Tine med at ho bare følger tradisjonen tro. For de norske regjeringer, uansett politisk farge, har bare kommet med svulmende svada i forhold til miljø- og klima trusselen!

 

I 1988 ble FNs klimapanel etablert, Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC). To år senere mottok verdens regjeringer en bekymringsmelding om at mengden av drivhusgassen CO₂ i atmosfæren økte faretruende, noe som kunne føre til klimaendringer. 1990 ble således referanseåret for de globale utslipp av klimagasser.

 

I Kyoto ble det i 1997 inngått en internasjonal avtale om å redusere utslippene av klimagasser. Hva med oss?

Jo, fra 1990 til 2010 økte Norges utslipp drastisk. Veitrafikken alene økte med 30 prosent! Det er interessant å merke seg at i 2009 stagnerte verdens utslipp av klimagasser. Årsaken var finanskrisen som særlig rammet vest Europa og USA. Krisen i kapitalismen tvang forbruket ned. Det er et direkte bevis for at det er vårt skyhøye materielle forbruk som er årsak til klimatrusselen.

 

Så hvordan skal Norge få til «Det grønne skifte» når vi har ei blåblå regjering som stimulerer til økt forbruk gjennom skattelettelser? Ei regjering som vil åpne over 60 nye blokker for olje- og gassvirksomhet i Barentshavet? Ei regjering som senker prisen på bensin og diesel og samtidig bevilger mer penger til motorveier enn til jernbane? Dette gjør ei regjering samtidig som fjoråret var det varmeste siden målingene startet for over hundre år siden, 2,23 grader over normalen.

 

Det er lov å mistenke klima- og miljøministeren, sammen med resten av regjeringa, for å klamre seg til Matteus 5:5; «Salige er de saktmodige, for de skal arve jorden».

Det grønne skifte er nok dessverre i det blå, helt i det mørkeblå...