Er borgerlønn løsningen?

Ja, det mener verdens fremste økonomer. To av dem, amerikanske Milton Friedman og James Tobin, også nobelprisvinnere, utarbeidet fullstendige modeller for hvordan et samfunn kan innføre og finansiere basic income, såkalt borgerlønn.

Alaska har hatt en form for borgerlønn siden 1977, og Sveits skal innføre ordningen fra 2017. Borgerlønn for alle landets innbyggere over 18 år vil erstatte omtrent alle trygdeordninger, sykepenger, ledighetstrygd og øvrige sosiale ordninger. Hele det enorme byråkratiet som forvalter alle disse statlige overføringer vil dermed bli redusert til bortimot null.

 

Men hva skal egentlig borgerlønn være løsningen på? Har vi problemer? Svaret må dessverre bli et JA! Aldri før i menneskehetens historie har vi brukt så store ressurser på kartlegging av såvel planetens som menneskehetens tilstand. En hel vitenskap er engasjert i utforskning av jordas ressurser være seg matjord, fiskeressurser, mineraler og energibærere. Konklusjonen har lenge vært klar og alarmerende, planeten tappes for ressurser i et tempo som ikke er bærekraftig. Sagt med andre ord, mennesket er i ferd med å bygge ned sin egen planet. 

Erkjennelsen av at vi lever i et romskip, kalt «den blå planeten», som har en begrenset mengde ressurser til rådighet, sprer seg til stadig flere mennesker, som igjen danner et potensiale for politisk handling.

 

Vi vet også med vitenskapelig nøyaktighet hvordan fordelingen av jordas ressurser forholder seg i dag. Og vi vet at den er blodig urettferdig. Vi vet at 20 prosent av verdens befolkning beslaglegger 80 prosent av jordas ressurser. Vi vet at tusenvis dør av sult og underernæring hver dag, vi vet at tusenvis dør daglig av sykdommer relatert til forurensing og klimatiske endringer.

Skal vi ha det sånn? Svarer vi ja, svarer vi også ja til fortsatt å stagnere på dyrestadiet hvor «alles kamp mot alle» er selve kampen for tilværelsen. Svarer vi nei, må vi ta i bruk det spesifikt menneskelige, nemlig idealer som rettferdighet og solidaritet.

Da er det enkelt å forstå at løsningen er en omfordeling til en global og rettferdig fordeling av jordas ressurser. Solidaritet er naturlig når vi innser at alle mennesker på jorda er likeverdige. Men dersom du mener at du og ditt liv er mer verd enn Angelicas i Colombia eller Mumberes i Uganda, ja da har du en forklarings utfordring!

 

Høyresiden i det politiske landskap har også så smått begynt å vurdere borgerlønn som en løsning på menneskehetens fastlåste tilstand. Kommunistspøkelset blir noe fortrengt til fordel for eliten av økonomer som fremholder at markedsmekanismene, «den usynlige hånd», fungerer best på lokalt nivå, men uegnet på nasjonalt og globalt plan.

 

Så hvorfor ikke satse på en menneskehetens borgerlønn, en garantert minsteinntekt det går an å leve et anstendig liv på? Vi besitter alle midler som kreves for å kunne organisere en slik løsning. Men det kreves nytenkning og mot. Det kreves visjoner og dristighet. Akkurat det er mangelvare i det politiske landskap. Våre fossile regjeringer evner ikke å tenke i nye baner med nye løsninger. Dessverre!