Ja, det mener verdens fremste økonomer. To av dem,
amerikanske Milton Friedman og James Tobin, også nobelprisvinnere,
utarbeidet fullstendige modeller for hvordan et samfunn kan innføre
og finansiere basic income,
såkalt borgerlønn.
Alaska har hatt en form for borgerlønn siden 1977, og
Sveits skal innføre ordningen fra 2017. Borgerlønn for alle
landets innbyggere over 18 år vil erstatte omtrent alle
trygdeordninger, sykepenger, ledighetstrygd og øvrige sosiale
ordninger. Hele det enorme byråkratiet som forvalter alle disse
statlige overføringer vil dermed bli redusert til bortimot null.
Men hva skal egentlig borgerlønn være løsningen på?
Har vi problemer? Svaret må dessverre bli et JA! Aldri før i
menneskehetens historie har vi brukt så store ressurser på
kartlegging av såvel planetens som menneskehetens tilstand. En hel
vitenskap er engasjert i utforskning av jordas ressurser være seg
matjord, fiskeressurser, mineraler og energibærere. Konklusjonen
har lenge vært klar og alarmerende, planeten tappes for ressurser i
et tempo som ikke er bærekraftig. Sagt med andre ord, mennesket er
i ferd med å bygge ned sin egen planet.
Erkjennelsen av at vi lever
i et romskip, kalt «den blå planeten», som har en begrenset mengde
ressurser til rådighet, sprer seg til stadig flere mennesker, som
igjen danner et potensiale for politisk handling.
Vi vet også med vitenskapelig nøyaktighet hvordan
fordelingen av jordas ressurser forholder seg i dag. Og vi vet at
den er blodig urettferdig. Vi vet at 20 prosent av verdens
befolkning beslaglegger 80 prosent av jordas ressurser. Vi vet at
tusenvis dør av sult og underernæring hver dag, vi vet at tusenvis
dør daglig av sykdommer relatert til forurensing og klimatiske
endringer.
Skal
vi ha det sånn? Svarer vi ja, svarer vi også ja til fortsatt å
stagnere på dyrestadiet hvor «alles kamp mot alle» er selve kampen
for tilværelsen. Svarer vi nei, må vi ta i bruk det spesifikt
menneskelige, nemlig idealer som rettferdighet
og solidaritet.
Da er det enkelt å forstå at løsningen er en omfordeling til en
global og rettferdig fordeling av jordas ressurser. Solidaritet er
naturlig når vi innser at alle mennesker på jorda er likeverdige.
Men dersom du mener at du og ditt liv er mer verd enn Angelicas i
Colombia eller Mumberes i Uganda, ja da har du en forklarings
utfordring!
Høyresiden i det politiske landskap har også så smått
begynt å vurdere borgerlønn som en løsning på menneskehetens
fastlåste tilstand. Kommunistspøkelset blir noe fortrengt til
fordel for eliten av økonomer som fremholder at markedsmekanismene,
«den usynlige hånd», fungerer best på lokalt nivå, men uegnet på
nasjonalt og globalt plan.
Så
hvorfor ikke satse på en menneskehetens borgerlønn, en garantert
minsteinntekt det går an å leve et anstendig liv på? Vi besitter
alle midler som kreves for å kunne organisere
en slik løsning. Men det kreves nytenkning og mot. Det kreves
visjoner og dristighet. Akkurat det er mangelvare i det politiske
landskap. Våre fossile regjeringer evner ikke å tenke i nye baner
med nye løsninger. Dessverre!
2 kommentarer:
Som jeg skulle sagt det selv, Kjell, bare det at du gjorde det mye bedre! Dette er jo så innlysende riktig.
Som jeg skulle sagt det selv, Kjell, bare det at du gjorde det mye bedre! Dette er jo så innlysende riktig.
Legg inn en kommentar