Del 3. Kan FILOSOFIEN gjøre oss KLOKERE? – og mer lykkelig?

 

Filosofi handler om å stille de store spørsmålene i livet, som "Hva er meningen med livet?", "Hva er sannhet?", og "Hva er rett og galt?" Ordet "filosofi" betyr "kjærlighet til visdom" og stammer fra de greske ordene "filos" (kjærlighet) og "sophia" (visdom). Filosofi er ikke bare en akademisk disiplin, men også en livsfilosofi som påvirker hvordan vi tenker og handler i hverdagen.

Platon gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr., var en innflytelsesrik gresk filosof og matematike, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialologer. Han var elev av Sokrates og grunnleggeren av Akademiet i Athen, den første institusjon for høyere læring i den vestlige  verden. Sammen med sin mentor Sokrates og sin student Aristoteles bidro Platon til å legge fundamentet for den vestlige verdens filosofi og vitenskap.

https://no.wikipedia.org/wiki/Platon

Platons litterære talent er de berømte trettiseks dialogene og tretten brev som er ført gjennom samtaler med Sokrates. Alle disse samtalene er skrevet ned av Platon, ikke av Sokrates.  Den lengste og mest innflytelse er kalt "Staten" på gresk Πολιτεία, Politeia; eller på latin Res Publica som til vanlig oversettes til «offentlig sak». Sannsynligvis forelå verket som en helhet mellom 377 og 386 f.Kr. "Staten" er obligatorisk pensum på de fleste universiteter i hele verden der filosofi skal studeres.

I Athens storhetstid, viser Platon hvordan filosofi, ideer og kritisk tenkning kan forme både samfunnet og virkelighetsforståelsen.

"Staten" var  gjenstand for diskusjoner gjennom flere år der handlingen er lagt til Kefalos hus i Pireus, Athens havneby omkring 410 f.Kr.  Det var rundt 10 filosofer som deltok i diskusjonen om "Staten", der Platon, sammen med sin mentor Sokrates, var den selvfølgelige lederen av de kloke filosofene som også gjenforteller samtalene til blant andre Timaios.  Og hva var de viktigste temaene?  Rettferdighet og moral, selvsagt!

I Platons idealstat utfordres demokratiet på det sterkeste. Platonas idealstat styres ovenfra og ned.  Platon foreslår at staten bør deles hierarkisk inn i tre samfunnsklasser.  Den øverste klassen utgjør lederne av staten, filosofikongene.  Dernest følger vokterklassen, som består av statens voktere.  Den tredje og lavest klassen er bøndene, produsentene.  I følge Platon bør filosofer styre staten fordi filosofer er styrt av fornuften - dermed har de kontroll over sine følelser og drifter - og er mer rasjonelle i sine avgjørelser.

Hva skal vi med Platons Staten i dag? - Er vårt demokrati uangripelig? - Eller kanskje vi har noe å lære av filosofene?

Platon ville også rådet Grunnlovsforsamlingen til å innføre noen kommunistiske regler, særlig for Forsvaret av staten. De skal for eksempel ikke kunne eie privat eiendom – til forskjell fra produsentene, som vil få eie så mye privat eiendom som er nødvendig for deres produksjon. Betegnelsen «privat eiendom» sikter ikke bare til hus og hytte – på Platons tid falt hustruer og barn inn under betegnelsen «eiendom».  Forsvarerne av Staten skal aldri vende hjem, men alltid være i Statens tjeneste. 

Symposier ble ofte brukt blant filosofene, et faglig møte eller konferanse over et vitenskapelig tema, der deltagerne taler over ulike emner.  Ofte drikkes det  vin i lystig lag med diskusjoner som eksempelvis kjærlighet.  Aristofanes mener at kjærlighet handler om å lete etter sin «andre halvdel».  Platon har en annen definisjon; «Kjærlighet er en stige til det vakre og det gode».

Feminisme. Enkelte feminister har hatt like radikale forslag som Platons fellesskapsfølelse.  Feminister argumenterer for en kommunistisk-feministisk statsideologi, hvor blant annet emosjoner som ellers forbeholdes kjernefamilien spres utover i samfunnet. Ifølge feministen Firestone må dette gjøres for å frigjøre kvinner. Det at kvinner må være gravide, føde og være omsorgspersoner for barn medfører fysiske, sosiale og psykiske ulemper som bygger opp og forsterker at kvinner diskrimineres. Derfor bør reproduseringen skje i kontrollerte former i laboratorier. På dette punktet er hun og Platon enige: Ingen bør ha eksklusive rettigheter til barn.

Platons filosofi: Idèlæren og Hulelignelsen

Platons idélære kan kort oppsummeres som teorien om at det finnes en verden av evige og uforanderlige ideer eller former som eksisterer uavhengig av den fysiske verden vi opplever gjennom våre sanser. Hulelignelsen finnes i Platons verk "Staten" og beskriver en gruppe mennesker som har vært lenket i en hule hele livet. De kan bare se skygger av objekter som passerer foran dem, kastet av en flamme bak dem. For fangene er disse skyggene den eneste virkeligheten de kjenner, og de tror at skygger er alt som eksisterer.

Hulelignelsen illustrer Platons idélære ved å vise at det som menneskene oppfatter som virkeligheten, bare er et vagt gjenskinn av den egentlige virkeligheten – ideenes verden. Den er kanskje enklest å forstå slik Platon selv gjorde det, ved å fortelle den som en historie og deretter forklare den.

https://no.wikipedia.org/wiki/Platons_hulelignelse#:~:text=Hulen%3B%20man%20skal%20forestille%20seg%20at%20fangene%20sitter,finnes%20i%20bok%20VII%20av%20Platons%20Staten.%20%5B1%5D

Platons hule i en algoritme-tidsalder: Er våre skjermer den nye skyggen på veggen?

Hva om Platon hadde levd i dag? Ville han pekt på smarttelefonen i hånden vår og sagt: «Der har dere hulen»? I en tid der algoritmer kuraterer nyhetsstrømmer, anbefaler videoer og former våre digitale relasjoner, kan det være verdt å stille spørsmålet: Er skjermene våre den moderne versjonen av skyggene på huleveggen?
Platons hulelignelse har fascinert filosofer, lærere og tenkere i over 2400 år. Den beskriver ikke bare uvitenhet, men også hvordan mennesker kan bli fanget i et begrenset virkelighetsbilde uten å være klar over det. I dag lever vi i en algoritme-tidsalder, der digitale systemer filtrerer og tilpasser informasjonen vi mottar. Det gjør parallellen til hulen mer aktuell enn noen gang.
https://runslett.com/platons-hule-i-en-algoritme-tidsalder-er-skjermene-vare-nye-skygger/