2015 – uten bekymringer?

 Det startet for alvor da jeg som nybakt ingeniør, ansatt i Noratom Norcontrol, besøkte gruve- og papirindustrien i Norge, Sverige og Finland. Det var en sjokkartet opplevelse å bli konfrontert med de enorme inngrep i naturen som disse industribedriftene var ansvarlige for, med tilhørende forurensing.

For meg ble det naturlig å slutte seg til de mange demonstrasjoner mot pesticider, sur nedbør, miljøforringelse og rovdrift på naturen.

 

Seksti- og syttitallet ble demonstrasjonstogenes tiår, først i hovedstaden, senere i Tromsø som student. Å ha ei mor, ei kone og to døtre kvalifiserte til demonstrasjoner mot synet på kvinner som annenrangs mennesker. Parolene «Ja til likestilling» og «Ja til selvbestemt abort» fikk min tilslutning i de mange 8. mars tog.

Bekymringsfull var også den kalde krigen med et arsenal av atomvåpen som kunne utslette alt liv på planeten, flere ganger. I dag er det «bare» 17000 atomstridshoder igjen i hele verden. Sånn sett trenger vi fortsatt «Nei til atomvåpen».

 

Mine demonstrasjoner var av den fredelige sorten, unntatt en. Jeg kan stolt fortelle at jeg var en av de få som kastet stein på den amerikanske ambassaden i protest mot USAs nedslakting av et lite folk i sørøst Asia. USA brukte nemlig Vietnam som et laboratorium for utprøving av nye og grufulle drapsmetoder. Steinkastinga ble straffet med noen timer på ei glattcelle sammen med ei klekkelig bot - og det var det ærlig verdt!

 

I 1972 fulgte jeg ei forelesningsrekke på Blindern. Filosofen Arne Næss underviste i økosofi og Sigmund Kvaløy i økologi. Økologen fikk meg til å innse at jeg er et individ tilhørende en art som er helt avhengig av alle de andre livsformene på denne planeten, underlagt våre naturlover. Han fikk meg også til å forstå at et økonomisk system som bare kan opprettholde seg sjøl gjennom vekst, både i forhold til kapital og forbruk, må nødvendigvis føre til en trussel mot selve planetens tålegrense. Der er vi i dag!  

 

Arne Næss filosoferte over løsninger. Vi må endre vår mentalitet i forhold til naturen. Vi må gå fra å betrakte naturen som et objekt for vår grådighet til å betrakte oss sjøl som en del av den. Denne mentale dreiningen er en forutsetning for å kunne tilpasse det økonomiske system til planetens naturlover. Først da er det mulig å bygge bærekraftige samfunn! Disse to kjemper har skylda for mitt bekymringsfulle hode i forhold til samfunn og natur, den dag i dag... (Arne Næss sine bøker er gratis tilgjengelig på bokhylla.no.)

Hvorfor jeg forteller dette? Fordi å være bekymringsløs i forhold til planetens framtid med tanke på dagens klimakrise, det er bekymringsfullt!
 

Makthaverne i det gamle Romerriket ga «Brød og sirkus til folket» for å sløve ned sine undersåtter og forhindre opprør. Den samme metoden brukes i vår tid. Men for hvor lenge? 

La meg få takke mine blogglesere for året som gikk og ønske dere et Godt Nytt År!