Den lille, senesterke, flintskalla mannen med det runde ansiktet stirret forskende på meg. Nei, måtte jeg innrømme, men jeg har en sjark som jeg driver litt fiske med, sa jeg nølende, og visste at det var et dårlig svar i forhold til virkelig å ha rodd feske...
Et nytt spørsmål fra skipper Rolf Andersen som sto ombord i «Eggholm», en gammel forvokst sjark på 63 fot, en såkalt kutter, ferdig utstyrt og klar for avgang.
- Kan du se deg arbé?, spurte Rolf, med en dialekt som bekreftet hans samiske opprinnelse. Ja, svarte jeg og mente det, at jeg ikke bare står og glor og venter på ordre, men ser hva som trenger å bli gjort. Jeg ble godkjent, under tvil.
Men samtidig ble nok skipper'n noe lettet. Det skulle nemlig være fire mann ombord, men det var vanskelig å få mannskap til den gamle trebåten med 75 hester Wickmann diesel. Sjøl ble jeg tilbudt jobben av en studiekamerat som trakk seg nettopp av den grunn. Han turte rett og slett ikke å dra på snurrevadfiske på vest Finnmarka med den gamle trebåten. Av mangel på bedre vett turte jeg, og stilte ombord neste morra klokka fem sammen med skipper, maskinist, styrmann og kokk i en og samme person. Kort sagt, feskar Rolf Andersen ombord i «Eggholm» satte kursen mot Sørøya, vest Finnmark, og det med en søring som mannskap...
Men samtidig ble nok skipper'n noe lettet. Det skulle nemlig være fire mann ombord, men det var vanskelig å få mannskap til den gamle trebåten med 75 hester Wickmann diesel. Sjøl ble jeg tilbudt jobben av en studiekamerat som trakk seg nettopp av den grunn. Han turte rett og slett ikke å dra på snurrevadfiske på vest Finnmarka med den gamle trebåten. Av mangel på bedre vett turte jeg, og stilte ombord neste morra klokka fem sammen med skipper, maskinist, styrmann og kokk i en og samme person. Kort sagt, feskar Rolf Andersen ombord i «Eggholm» satte kursen mot Sørøya, vest Finnmark, og det med en søring som mannskap...
Året var 1976, det året da Jimmy Carter ble valgt til USAs president, da fire tusen mistet livet i jordskjelvet i Tyrkia og Kinas formann Mao døde. Det året da en kilo poteter kostet to kroner og en kilo torsk rundt elleve...At Rolf Andersen var noe spesiell, for å si det forsiktig, fikk jeg allerede mistanke om da jeg overvar starten av den store Wickmann diesel motoren. Han stakk nemlig et spett inn i det store svinghjulet, sveivet litt fram og tilbake for så å gi det ekstra fart. Heldigvis fikk han spettet ut samtidig som motoren startet, og den startet med et kanonsmell. Svart røyk veltet ut av skorsteinen.
Etter å ha sagt noen beroligende ord til kona i sin walkie talkie, forsvant Rolf fra styrhuset og satte meg til rors. Sjøen lå blankstille, Tromsdalen gled sakte forbi, det kriblet i magen av spenning og forventning. Jeg skulle endelig få ro feske på ordentlig!
Rolf kom opp i styrhuset med et blått krus i handa. Han drakk og grein på nesa. Surka, satsen til hjemmebrent, smakte tydeligvis ikke godt. Men virkningen var helt klar. Etter flere krus, på høyde med Skjervøy, begynte Rolf å synge og fortelle fiskehistorier. Da vi begynte på Lopphavet var Rolf full og havet i opprør.
Rolf kom opp i styrhuset med et blått krus i handa. Han drakk og grein på nesa. Surka, satsen til hjemmebrent, smakte tydeligvis ikke godt. Men virkningen var helt klar. Etter flere krus, på høyde med Skjervøy, begynte Rolf å synge og fortelle fiskehistorier. Da vi begynte på Lopphavet var Rolf full og havet i opprør.
Jeg klamret meg til roret, baugen slo ned i bølgedalene og sjøen fosset inn over dekk og opp mot styrhuset. Rolf lo og pekte mot fyret på Sørøya. Dit skal vi, sa han, og tok enda en slurk av det blå kruset. Det er alltid tung sjø over Lopphavet, snøvlet Rolf, som mager trøst til en livredd skårunge...
(fortsettelse med "Søring og feskar" og "Hopp, hopp, din sørakuk")
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar