Ordet Sørakuk er et sammensatt ord, av søring og kuk. Begge ord er velkjente og flittig brukt i det nordnorske vokabular. Sammensetningen var ikke bare ny for meg, men også myntet på meg. Forfatteren var skipper Rolf Andersen ombord i «Eggholm». Ordren kom fra styrhuset der Rolf satte full fart forover og tauene føyk ut av rommet. Vi satte snurrevad nota, og tauene buktet seg over dekk. En fot i ei slik bukt ville hurtig forvandle meg til fiskemat, derfor ordren om å hoppe. Og sørakuken hoppet...
Vi hadde base i Børfjorden på Sørøya. Vi drev snurrevadfiske og satte laksenot, ni uker sommeren 1976. Vest Finnmarka i regn og storm, i midnattsol på blankstille hav, måker og havørn, vilt og vakkert. For en sommerjobb, for en opplevelse!
Alle hus og uthus på Sørøya ble stukket i brann av tyskerne våren 1945. Rolf var da tjue år gammel og fortalte om grusomme sener der folk ble sendt i fangeleirer, buskapen brant inne i låver og fjøs eller ble skutt ute på jordene. Rolf sjøl var blant de fem hundre som gjemte seg i fjellhuler. Etter krigen vendte noen tilbake og bygde seg nye hus. I Børfjorden var det bare fire. Rolf hadde et lite hus uten strøm.
Så når vi skulle stime hjemmebrent hadde vi satsen i et melkespann som hang i et tau festet i taket. Tre primuser under spannet sørget for at satsen nådde riktig temperatur. Vi lå på kne og pumpet primus på harde livet inntil de edle dråper endelig dryppet ned i norgesglasset.
Rolf var en tøffing. En gang vi var på tur hjem etter å ha levert ei fiskelast i Skarvfjorden, blåste det opp til full storm. Rolf var tydelig bekymret for sin gamle trebåt som nå knaket i sammenføyningene. Vi måtte søke nødhavn i Galten. Galten er av naturen formet som en lagune med høye fjell rundt og med en smal passasje inn fra storhavet. Der inne var det stilt, og vi var i sikkerhet. Trodde jeg.
Vi hadde bare fått oss en røyk og en kopp svart kaffe da Rolf finner ut at vi må gå og sjekke laksenota på andre siden av fjorden.
Jamen, protesterte jeg, vi har jo nettopp søkt nødhavn for stormen der ute.
Rolf bare gliser bredt og firer ned lettbåten, en tretten fot plastbåt med en sju hesters påhengsmotor. Jeg ble beordret til å sitte fremme i baugen med ei bøtte i fanget.
Og ut bar det. Rolf klatrer på skrått opp bølgeryggen og vrir lettbåten så vidt unna den hvite skavlen på toppen. Allikevel slår det mye vann inn i den lille balja av en båt. Jeg har full hyre med å lense, mens jeg forbereder meg mentalt på å forlate denne verden for godt.
Etter å ha kjørt berg og dalbane med lettbåten i nesten en time fant vi laksenota. Der nede glitret det i sølv, nota var full av laks.
Dagen etter kunne vi gå over fjorden med «Eggholm» og tømme laksenota. Jeg hadde allerede vært langt oppe i fjellsida i Galten og fylt to striesekker med is som jeg hakket løs fra breen. Laksen ble iset i kasser, og kursen ble satt mot Hammerfest. Der ble laksen solgt ved kai i løpet av noen få timer.
Med lommene stinn av penger, satte vi kursen mot Ernst hotell. Et varmt bad, rene klær og en god middag var bare begynnelsen på en velfortjent frilørdag for to glade laks, en feskar og en sørakuk...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar