Syttitallet kan med rette betegnes som Kvinnefrigjøringas tiår, og som student ved «det røde universitet i Europa» var det naturlig å være politisk aktiv. Således kan jeg i dag se unge damer i øynene og sverge på at jeg har gått i flere 8. mars tog enn dem.
Kvinner over hele den vestlige verden, som et resultat av 68-opprøret, organiserte seg og forlangte å bestemme over egen kropp, inkludert svangerskap og fødsel. Diskusjonen om abort gikk høylydt over det ganske land, og endte opp med lov om selvbestemt abort i 1978. Kvinner forlangte også flere barnehager og lik lønn for likt arbeid. Det siste er dessverre et rettmessig krav også i dag.
Jeg hadde sjark i Tromsø. En ordentlig sjark med styrhuset bak, med mesanseil, med lasterom og kahytt. Sjarken på 21 fot var gammel, men god. Den hadde ovn i lugaren som brant diesel (solarovn) med den svarte skorsteinen stikkende opp over kahytt taket.
Motoren, en ensylindret Saab diesel, startet ved å dreie på svinghjulet. Og når den først hadde startet var det nesten umulig å få den stoppet... dunk, dunk, dunk, dunk. Jeg er sikker på at den gjorde nærmere seks knop, i alle fall når den gikk «på spissen», det vil si når hendelen på toppen av motoren ble dreid en halv omdreining. Da ble dieselen sprøytet direkte inn på toppen av stempelet, og motoren økte turtallet. «Heidi» og jeg satte kursen i morgengryet mot fiskeplassen i Kvalsundet, dunkedunk, dunkedunk, dunke...
Jo, jeg drev fiske på fritida, og ikke bare som sommerjobb. Fisken ble solgt fra flytebrygga, i alle fall hver lørdag formiddag. Søringen hadde blitt hobbyfisker og tjente seg noen kroner på det. Da ser jeg bort fra sommeren 76, da jeg dro på snurrevadfiske med «Eggholm» og skipper Rolf Andersen. Der ble jeg ganske snart lært opp som yrkesfisker! Forresten et guds under at jeg overlevde de ni ukene på Sørøya, men det får jeg fortelle om en annen gang...
En lørdagsmorra, jeg tror det var i mai måned, kokte seien i Kvalsundet. Jeg hadde lasterommet nesten fullt av fisk da det skjedde. Jeg kastet ut dorgesnøret, litt for ivrig og uforsiktig, med det resultat at en krok gikk inn i venstre langfinger. Det var bare å kutte sena og komme seg til sykehuset. Kroken fikk jeg ikke ut, det er jo mothake på den! Ja, det gjorde vondt, veldig vondt, og verre skulle det bli. Etter å ha ventet i lang kø på legevakta, kom jeg inn til legen som uten forvarsel kjørte kroken videre inn i fingeren og ut under neglen. Ekkoet av mitt smerteskrik runger fortsatt i veggene på sykehuset i Tromsø...
Sjarken hadde jeg fortøyd stramt på flo sjø i kaia under Domusbygget, og glemte i farta at jeg var i Tromsø med nesten to meter i forskjell på flo og fjære...
Jeg returnerte i drosje fra sykehuset ned til kaia med bandasjert langfinger. Sjarken er flyttet og ligger ved flytebrygga. Det ryker av skorsteinen. Fisken er borte. Den er solgt, og pengene ligger på bordet i en varm lugar. Da tramper det på dekk, og inn kommer fire yrkesfiskere fra de andre båtene. Fisken var solgt, og det var lov å ta seg en dram. Det gjorde vi, og jeg fikk gjennomgå. Det duret i solarovnen, koppene ble fylt med kaffe og hjemmebrent, praten gikk høylydt, særlig med tanke på hvordan jeg skulle bli betegnet.
Takknemlig som jeg var for at de hadde berget sjarken og solgt fisken, fant jeg meg gladelig i å bli titulert som Søringen som trer finger'n på kroken og heng sjarken opp etter Domuskaia!
Vel, ellers er det ikke så mye mer jeg husker fra den lørdagen...:).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar