Nå er det på tide å stake ut en ny religion. Vi trenger reformatorer innen kristendom og islam som henter det beste fra de to religionene og smir en ny. Guden er jo den samme, så det kan ikke skape noe problem. Islam og kristendom er begge forankret i det gamle testamente. De kristne anerkjenner Mohammed som en stor profet, det samme gjør muslimene i forhold til Jesus. Forskjellen er imidlertid at i den kristne lære er Jesus mer enn en stor profet, han er en gud. Menneskesønnen er Guds sønn. Men er det problematisk?
De som tror at Jesus er Guds sønn kan vel fortsatt tro det innenfor en felles religion. Vi har jo allerede et mylder av ulike trosretninger både innenfor kristendom og islam. Den nye religionen kan for eksempel hete Kristlam med guden Jahvalla. Vi ber til Jahvalla og avslutter bønnen med amen som betyr «la det bli slik» og salaam aleikum, «fred være med deg». Begge uttrykkene er i bruk i dag og anvendes av både arabiske muslimer og arabiske kristne. Begge er gode ord på veien etter en gudstjeneste i et felles gudshus utsmykket tilfredsstillende for alle parter...
Men hva med alle de ulike sekter med sine forskjellige ritualer? Tja, innen kristendommen i dag lever de jo i beste velgående med sine menigheter og bedehus. Vi har kristne miljøer som ikke tillater inntak av alkohol, miljøer som ikke tillater at kvinner går i bukser, miljøer hvor det er forbudt å danse eller å ha gardiner for vinduene og mange andre rare forordninger. Det er sikkert mulig å finne rom til alle disse også innenfor en ny religiøs trosretning.
Vi opplever nå den «arabiske våren», folkeopprøret i de mange muslimske land. Opprøret er ikke minst rettet mot den ufrihet som religionen representerer i det daglige liv. Rettere sagt mot den makt som de religiøse lederne har over folkets hverdag. En makt som begrunnes med en islamisme basert på at islam ikke bare er en religiøs tro, men også et politisk system. Denne konservative gammeldagse klanen av imamer og ayatollaher med sine tilhengere fortolker Koranen på en måte som gjør den til mønster for landets lovverk. Denne fortolkningen, kjent som Sharialovene, møter i dag stor motstand hos befolkningen i mange muslimske land. Alternativet er ytringsfrihet, trosfrihet, politiske partier, stemmerett og demokrati. Disse revolusjonære opprør er viktig og bør selvsagt ha vår fulle støtte. Men den må utkjempes av folket sjøl, slik at revolusjonens seier blir i folkets eget eie.
Men nå er det kanskje slik at noen mennesker vil leve under religiøse tvangslover, som for eksempel under Taliban regimet som regjerte landet fra 1996 frem til oktober 2001 da USA og Storbritannia invaderte Afghanistan. Men hvem, og hvor mange, vil leve under Talibans tolkning av Koranen? Hvem ønsker en religiøs politistyrke med rett til å amputere en eller begge hender for tyveri, med rett til å steine mennesker til døde? Hvem ønsker et regime der kvinner skal tildekkes, og jenter skal nektes skolegang. Hvem?
