Studentheimen i Tromsø ligger på Prestvann, på toppen av øya. Hvert år ble den gjort om til sommerhotell. Studentene reiste hjem om våren, og etterlot tomme hybler og leiligheter for utleie. Jeg fikk jobben som resepsjonssjef. Året var 1973. Samme året som USA trakk seg ut av Vietnam etter at en hel verden protesterte mot den makabre og meningsløse krigen. Tilsammen hadde tre millioner amerikanere tjenestegjort i Vietnam, 58.000 av dem ble drept sammen med ca. 600.000 vietnamesiske soldater.
Antall drepte og sårede sivile dreier seg om nær fem millioner. USA oppnådde ingenting bortsett fra å sette historisk rekord i bombeslipp over nord Vietnam. Antallet bomber overskred det som ble sluppet gjennom hele andre verdenskrig. De store B52 bombefly og napalm var også nyvinninger innen krigskunsten takket være USAs krigføring på den andre siden av planeten.
USA er som kjent utrettelig i sin iver etter å hjelpe land og folk. Ikke rart da at samme året bidro CIA til å styrte sosialistregjeringa i Chile og myrde president Salvador Allende. I stedet overtok general Augosto Pinochet og hans militærdiktatur makta i Chile. USA var tilfreds.
Det var også samme året jeg ble var noen klynkelyder fra rommet der et tysk par bodde. Ikke bare klynking, men i blant også rene smerteskrik. Stuepiken, som det het dengang, hun som gjorde rent på rommene, kunne bekrefte at det lå en pisk av lær på senga. Saken var klar, han pisket henne, og politiet burde varsles. Det hadde vel også blitt gjort dersom ikke paret om morgenen kom hand i hand, smilende og lykkelig, klare for en god frokost. Så det så. Sånt er lærerikt, og ordet sadomasochisme ble et nytt begrep i mitt vokabular.Det er rart hva man minnes, hvilke bilder og situasjoner som nekter å forlate hukommelsen. Slik som en dag i månedskiftet mai, juni. Bjerkeskogen var nyutsprunget og lysegrønn.
På morningen falt det kritthvit nysnø, men skylaget sprakk opp og slapp sola gjennom akkurat i det en buss med danske turister kjørte opp til sommerhotellet. Jeg tok høflig i mot dem, som seg hør og bør, men syntes de virket noe åndsfraværende...
Da forsto jeg årsaken. Danskene bare måpte og glodde, de beundret det vakreste skue. Fra Prestvann Sommerhotell kunne de nyte synet av den lysegrønne bjerkeskogen på snøhvit grunn som bekledde fjellsiden i Tromsdalen, innrammet i blått, blått hav og blå himmel.
Jeg så det også, og forsto. Med klump i halsen forsto jeg at dette er mitt land, mitt vakre land...
