Min lille mimreserie om sommerjobber ble avbrutt med terroren 22. juli. Da fikk vi andre ting å tenke på. Som tidligere sagt så er sommerjobben viktig for å få kjennskap og kunnskap om samfunnet vi lever i, om produksjonen av varer og tjenester. Så viktig at det er grunn til å etterlyse et nærmere samarbeid mellom skole og næringsliv, privat og offentlig, i den hensikt å få flest mulig skoleungdommer ut i arbeidslivet i løpet av den lange skoleferien. Ferdig med Gøteborgs Tekniska Institut og ferdig med militærtjenesten, ventet seks lærerike år som elektroingeniør ved NEBB AS og Noratom Norcontrol AS. Jeg glemmer aldri personalsjefen på NEBB (Norsk Elektrisk, Brown&Boveri) som ønsket meg velkommen med disse ord; Vi har egentlig ikke bruk for deg, det er du som har bruk for oss, i alle fall det første året. Men etter det kan du bli verdifull for oss! På den tiden var utviklingen av elektronisk teknologi nærmest eksplosiv, så grønne, nyutdannede ingeniører hadde nok ikke lært alt på skolen.
Det som skulle føre meg tilbake til skolebenken var kombinasjonen av jobb og forelesninger på Blindern. I jobben som salgsingeniør i Noratom reiste jeg rundt i Norge, Sverige og Finland for å rasjonalisere papir- og gruveindustrien. Målinger av tetthet, fuktighet og nivå kunne nå enkelt gjøres ved hjelp av instrumenter drevet med radioaktive kilder, fortrinnsvis gammastråling fra Cobolt 60 og Cesium 137. Målingene ble elektronisk overført til styremekanismer for prosessen. Den manuelle styringa av prosessen ble erstattet av automatikken. Bedriften kunne si opp flere ansatte, profitten økte og det samme med lønninga mi som takk for godt salgsarbeid.
Men, jeg fikk mange steder en sjokkartet opplevelse over hvordan natur og miljø ble fullstendig ødelagt og ofret på profittens alter. Som for eksempel innsjøen med tilhørende elv i Sulitjelma. Gruvene der brukte vassdraget som avfallskloakk. I Gällivare, i nord Sverige, kunne landskapet minne om månens. Slagghaugene lå milesvis rundt som små fjell, det var ikke et tre å se, det var tørt og goldt. Kort sagt et totalt økologisk sammenbrudd. På denne tiden, i begynnelsen av syttiåra, begynte flere å våkne. På Blindern holdt filosofen Arne Næss og biologen Sigmund Kvaløy kveldskurs over temaet økologi og økonomi. Forelesningene deres ga meg en rekke «åpenbaringer» med det resultat at jeg hoppet av en lovende karriere, og søkte meg plass som student ved Universitetet i Tromsø.
Unnskyld, nå har jeg pratet meg helt bort. Jeg skulle jo fortelle om mine sommerjobber som student i Tromsø, om sommerhotellet og de danske turistene, om sadomasochisme, om søringen som hengte sjarken opp etter Domuskaia, og om han som fikk ordren fra en illsint skipper: Hopp! Hopp din sørakuk!
Okay, jeg får fortsette i neste nummer...:).
